Trine Løvold Syversen

• Bakken, Bjørn Tallak; Syversen, Trine Lövold & Boe, Ole (2026). The 2022 FIFA World Cup in Qatar - Article - CGScholar. The International Journal of Sport and Society. ISSN 2152-7857. doi: 10.18848/2152-7857/CGP/A409. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article takes Weick and Sutcliffe’s five principles for “mindful management” and applies them to the phenomenon of sportswashing in the Fédération Internationale de Football Association (FIFA) World Cup in Qatar in 2022. The five principles, known by the acronym FSORE, are Preoccupation with Failure (F), Reluctance to Simplify (S), Sensitivity to Operations (O), Commitment to Resilience (R), and Deference to Experts (E). Our research problem was: To what extent can Weick and Sutcliffe’s five principles of mindful management explain the dynamics of sportswashing in relation to the 2022 FIFA World Cup in Qatar? Through document analysis and the application of the five principles to the preparedness and crisis management of the football organizations FIFA and the Norwegian Football Association, we found that (1) the various stakeholders must have competence and preparedness so that they can detect unacceptable deficiencies on the part of championship organizers at an early stage, (2) it is still uncertain whether human rights and the implementation of new regulations for migrant workers will continue to be football’s focus, (3) past corruption and crime in FIFA and human rights abuses in the host country Qatar have diverted attention away from football’s “raison d’être,” (4) it may be possible to prevent and deal with unfortunate events and crises if one develops a more “resilient” or resistant organization, and (5) utilizing the football expertise of multiple sporting nations and democratizing decision-making processes has the potential to reduce corruption.

• Syversen, Trine Lovold; Wedum, Gunhild; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen; Hermanrud, Inge & Madsbu, Jens Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Hvordan designe gode læringsprosesser for heltidsstudenter og deltidsstudenter? Erfaringer fra Covid-19-pandemien. Högre utbildning. 16(1), s. 1–18. doi: https:/hogreutbildning.se/index.php/hu/article/view/6381/12078. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen utforsker opplevd læringsutbytte blant heltidsstudenter og deltidsstudenter ved organisasjons- og ledelsesstudier ved en norsk høgskole under Covid-19-pandemien. Et formål med studien er å lære av erfaringene til fordel for fremtidig undervisningspraksis. Artikkelens empiri er basert på to spørreundersøkelser som ble gjennomført våren 2020 og våren 2021. Funnene viser et skille mellom heltidsstudenters og deltidsstudenters vurderinger av læringsutbyttet under pandemien. Heltidsstudentene, som i hovedsak er yngre og mindre etablerte enn deltidsstudentene, opplevde læringsutbyttet som dårligere enn før pandemien, og savnet et sosialt læringsmiljø og fysiske møter med medstudenter og undervisere. Deltidsstudentene erfarte at digital undervisning ga fleksibilitet og autonomi, at digitale undervisningsrom åpnet for læringsfremmende dialog, og at læringsutbyttet i liten grad ble endret. Samtidig ser vi at læring i fellesskap er viktig for alle studenter, enten det er på campus eller i digitale rom. Praktiske implikasjoner av studien er at undervisningen i større grad bør tilpasses de differensierte målgruppene heltids- og deltidsstudenter. Studien avdekker store forskjeller med hensyn til hvordan de voksne og de helt unge studentene lærer og hvordan de ønsker å bruke studietiden. Imidlertid er utvikling av studentaktive læringsmetoder nødvendig for å skape et aktivt læringsmiljø, både innen fysisk og digital undervisning.

• Bakken, Bjørn Tallak; Syversen, Trine Lovold & Boe, Ole (2023). VM i Qatar 2022: sportsvasking og eventberedskap. I Dille, Therese; Kristiansen, Elsa & Boe, Ole (Red.), Eventer i en beredskapskontekst. Universitetsforlaget. ISSN 9788215054636. s. 97–113. doi: 10.18261/9788215054599-23-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet benytter Weick og Sutcliffes fem prinsipper for «mindful management» på sportsvasking og fotball-VM i Qatar i 2022. Prinsippenes anvendelse på fotballorganisasjonene FIFA og NFF viser at interessenter må øke sin kompetanse, at menneskerettigheter kan fortsette å ha fokus, at korrupsjon i FIFA tar bort oppmerksomheten fra fotballen, at en mer «resilient» organisasjon forhindrer uheldige hendelser samt at inkluderingen av fotballekspertise i beslutninger kan redusere korrupsjon.

• Hermanrud, Inge; Wedum, Gunhild; Syversen, Trine Lovold; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen & Madsbu, Jens Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Black Screens From problem to something useful? Seminar.net - Media, technology and lifelong learning. Vol 20(No 2). doi: 10.7577/seminar.5494. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we ask the question: Why do students choose to turn their cameras off during online teaching? We discuss this issue from the perspective of adaptive structuration theory and media richness theory. We use qualitative data from 169 free text answers from two surveys conducted during the pandemic: in May/June 2020 and May/June 2021. In our analysis, we have developed three categories – “the social context”, “window mirror” and the “noisy classroom” – to better understand why students turn off their cameras. Based on these categories, we describe problems that turning off the camera is a response to. These problems are: too many cues, attributes of the home that might promote negative feelings, disclosure of home and personal activities, and online self-image. Our findings are in line with other research that contends that turning off the camera helps to reduce problems, such as an invasion of privacy that could be distracting and uncomfortable, and “digital fatigue”. We contribute to the research field by describing that some students turn off their camera for another reason: to maintain their self-image. However, although turning off cameras solves problems, the resulting “black screens” create new problems, in the form of less engagement for collaborative learning activities and an increased feeling of isolation among students.

• Strittmatter, Anna-Maria; Syversen, Trine Lovold & Nordhagen, Svein Erik (2023). Sport Event Policy. I Girginov, Vassil & Parent, Milena (Red.), Routledge Sport Studies. Routledge. ISSN 9780367766924. doi: 10.4324/9780367766924-RESS3-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sport event policy refers to a) the public policy on hosting sporting events and b) the policies and strategies of sport governing bodies connected to sporting events. Sport event policies represent the formalisation of administrative procedures involving using public funding as annual budgets for sport events. The importance of governmental authorities and their policies play a major role for winning the bid of major sporting events with close relations with local authorities and sport organisations. The phase with the greatest policy focus in events is the bidding process, where the main goal is to win the bid and obtain rights from an event owner for hosting the event. State sport policy goals connected to hosting events are defined in such a way that the hosting of sport events creates benefits and thus serves broader sport-directed goals in the host city, region, and country. The content of the sport event hosting policies is tightly connected to and/or formulated within the state sport policy and to the concept of legacy. Not all countries have dedicated or formal sport event hosting policies. Sport event hosting policy content is often included in elite sport policies and in the elite sport strategies of national sport governing bodies. The event policies and strategies that national and local sport organisations formulate are also concerned with competency building in hosting sport events as well as the recruitment of volunteers and members and to increase sport participation. As policy goals are formulated to be fulfilled, sport events are politically required to deliver policy outcomes. However, the actions of event organisers and sport organisations often do not comply with their goals and the sport event hosting policies that the government has formulated.

• Billbo, Tina; Syversen, Trine Løvold & Solheim, Liv Johanne (2020). Saksbehandling av sosialhjelpssaker ved Nav-kontor: På sporet av kvalitet. Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 13(1), s. 72–85. Fulltekst i vitenarkiv
• Skille, Eivind Åsrum; Syversen, Trine Løvold & Hanstad, Dag Vidar (2019). A one-off event and the construction of organisational identity: the case of the 2016 Lillehammer Youth Olympic Games Committee. European Journal for Sport and Society (EJSS). ISSN 1613-8171. 17(1), s. 11–25. doi: 10.1080/16138171.2019.1706238. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we investigate the organisational identity (OI) of the 2016 Lillehammer Youth Olympic Games Organising Committee (LYOGOC). Using OI theory, we scrutinised how the youth focus of the winter edition of the Youth Olympic Games (YOG) and the institutional environment of the International Olympic Committee (IOC) shaped LYOGOC’s identity. We conducted an interview with five leaders in a focus group after the games, as well as observations and interviews before, during, and after the games. We identified four core values in LOYGOC’s identity, which pair and balance each other: raw/awesome versus humble, and playful versus determined. These values were lived by internally and expressed externally to make the LYOGOC work within the institutional environment of the IOC and ‘the Olympic family’, local sport organisations, and communities, and to get the work done within LYOGOC. Moreover, doing things ‘the Norwegian way’ combined with the ‘local Olympic identity’ was important for LYOGOC’s leaders, for their work, and for the organisation’s identity.

• Amundsen, Stein; Bredvold, Randi & Syversen, Trine Løvold (2018). Den midlertidige læringsorganisasjonen - et forskerblikk på et lederutviklingsprogram. I Ballo, Øystein & Dahl, Kjell (Red.), Broen mellom ledelse og læring. Fagbokforlaget. ISSN 9788245021257. s. 131–157. Fulltekst i vitenarkiv
• Jørgensen, Sveinung; Skyttermoen, Torgeir & Syversen, Trine Løvold (2013). I pose og sekk? Mot en prakademisk utdanning i organisasjons- og ledelsesfag : et studieutviklingsprosjekt som ble "kronet med gull". I Bjørke, Gerd; Jarning, Harald & Eikeland, Olav (Red.), Ny praksis - ny kunnskap: om utviklingsarbeid som sjanger. ABM-media AS. ISSN 9788293298069. s. 211–226. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Tor Helge & Syversen, Trine Løvold (2012). Utformingen av det ministerielle systemet i de skandinaviske landene. I Higdem, Ulla; Selstad, Tor; Teigen, Håvard; Lesjø, Jon Helge & Pedersen, Tor Helge (Red.), Plan, region & politikk : festskrift til Noralv Veggeland (e-bok). Forlag1. ISSN 9788282850063. s. 311–355. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Tor Helge & Syversen, Trine Løvold (2011). Utformingen av det ministerielle systemet i de skandinaviske landene. I Higdem, Ulla; Lesjø, Jon Helge; Pedersen, Tor Helge; Selstad, Tor & Teigen, Håvard (Red.), Plan, region & politikk : festskrift til Noralv Veggeland. Forlag1. ISSN 9788292735695. s. 311–353. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2011). Det lokale Nav-kontor : partnerskap i velferd. I Andreassen, Tone Alm & Fossestøl, Knut (Red.), NAV ved et veiskille: organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205398801. s. 209–239. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Boe, Ole; Bakken, Bjørn Tallak & Syversen, Trine Løvold (2023). The football world cup in Qatar 2022: sportswashing and event preparedness. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article starts from Weick and Sutcliffe's five principles for "mindful management" and uses these on the phenomenon of sportswashing and on the football World Cup in Qatar in 2022. The application of the principles to the preparedness and crisis management of the football organizations FIFA and the Norwegian Football Association (NFF) shows that 1) the various stakeholders must have a competence and preparedness so that they can detect unacceptable deficiencies and errors on the part of the organizers of championships at an early stage, 2) that it is still uncertain whether human rights and the implementation of new regulations for migrant workers will continue to be football's focus, 3) that past corruption and crime in FIFA and human rights abuses in the host country Qatar have so far grabbed the attention away from football's "raison d'etre", 4) that it may be possible to prevent and deal with unfortunate events and crises if one develops a more "resilient" or resistant organisation, and 5) that including the football expertise of the various nations and democratizing decision-making processes has the potential to reduce corruption.

• Syversen, Trine Løvold; Hole, Åse Storhaug & Wedum, Gunhild (2021). Studentene mener kohortene har kommet for å bli. Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Lovold (2021). Forskningsformidling: Verst for de yngste studentene. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Bredvold, Randi; Syversen, Trine Løvold & Amundsen, Stein (2017). Den midlertidige læringsorganisasjon - et forskerblikk på et lederutviklingsprogram. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2016). Mulighetene for samarbeid mellom næringslivet og studenter og studium ved Høgskolen i Lillehammer. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2015). Student mobilization - examples of a pracademic sport management program. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold & Lindstad, Anders (2015). Student mobilization – examples from a pracademic Sport Management program. Fulltekst i vitenarkiv
• Skyttermoen, Torgeir; Syversen, Trine Løvold & Jørgensen, Sveinung (2012). I pose og sekk? Mot en prakademisk utdanning i organisasjons- og ledelsesfag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Alle tre er tilsatt ved BOL-studiet og paperet tar for seg BOL-studiets prakademiske tilnærming, basert på de momenter som ble utformet i forbindelse med at prosjektet "BOL-studiet - en prakademisk utdanning for unge studenter innen HR", som vant 1.prisen i Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris for 2012.

• Syversen, Trine Løvold (2012). Frivillige organisasjoner som arbeidsplass : Tent eller utbrent? Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2011). Partnerskap i velferd - utfordringer og muligheter i samarbeidet mellom stat og kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2010). NAV reformens kompetanseutfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2009). Er NAV-reformen i havn? Signaler. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2009). Likheter og forskjeller i organiseringen av NAV-kontor - finnes det en "best practice? Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold & Roland, Liv Randi (2008). NAV "gir mennesker muligheter" - men hva vil brukerne? : resultater fra et brukermedvirkningsprosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2008). Erfaringer fra NAV-piloter. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2008). Nyttig å vite om omstillinger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Konferansen var i regi av prosjektet "Nettverk for samarbeidskompetanse og medbestemmelse i Innlandet"

• Syversen, Trine Løvold (2005). Omstilling på norsk : new public management i norsk offentlig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2005). Myndiggjørende ledelse : et ledelsesverktøy, en ideologi og en kultur. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2005). New public management : omstilling på norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2000). Foredrag om spesielle utfordringer ved EVU: OF-studiet som eksempel. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2000). Endringsarbeid i kommunesektoren. Modul 7/nr.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2000). Foredrag om EVU ved Høgskolen i Lillehammer-OF-studiet som eksempel. Fulltekst i vitenarkiv
• Lesjø, Jon Helge & Syversen, Trine Løvold (2021). OL-94 og etterbruken. Lillehammer olympiske og paralympiske studiesenter. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høgskolen i Innlandet fikk i 2019 tilskudd fra Regionalt forskningsfond Innlandet til et kvalifiseringsprosjekt om olympiske ettervirkninger. Formålet var at høgskolen, i samarbeid med partnere i OL-relaterte selskaper og i forskningen, gjennom et forprosjekt skulle utrede mulighetene for en studie av virkninger av større idrettsarrangementer. Som en del av prosjektet har det blitt etablert samarbeid og kontakter med internasjonale forskningsmiljøer og praksisfeltet. En del av forprosjektet har vært å bidra til kunnskapsgrunnlaget for større studier gjennom en kartlegging av etterbruken etter OL-94. På grunn av unntakssituasjonen knyttet til covid-19 og en del utskiftinger i forskningsgruppa knyttet til prosjektet, har denne kartleggingen blitt noe forsinket. Mye av kartleggingsarbeidet som rapporteres her bygger på datainnsamling gjennomført i 2019/ første halvdel av 2020, supplert med noe informasjonsinnhenting høsten 2021. Intensjonen er at dette notatet, som gir en første oversikt over etterbrukssituasjonen på tvers av anlegg og arenakommuner, kan være til nytte for oppfølgende forskning på området. Vi takker alle samarbeidspartnere i prosjektet, og særlig ansatte ved lokale arrangørselskaper, kommuner, fylkeskommune og fylkesarkivet som alle har bidratt med nyttig informasjon. Takk også til to studentgrupper ved høgskolen som bidro til datainnsamlingen gjennom arbeidet med sine studentoppgaver. Forsker Eivind Meråk var med i prosjektgruppen mens han var ansatt ved ØF/høgskolen, og deler av kapittel 7 bygger på hans arbeid. Tor Arnesen ved ØF har bidratt med supplerende data og tilhørende kartillustrasjoner.

• Madsbu, Jens Petter; Hole, Åse Storhaug; Myklebø, Sigrid; Syversen, Trine Løvold; Wedum, Gunhild & Hermanrud, Inge [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Digital undervisning og annen digital samhandling under covid-19. Hva er lært og hva bør utvikles videre? Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803143. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med studien er å kartlegge studentenes opplevelse av egen studiesituasjon og læringsutbytte under nedstengningen på grunn av covid-19 i perioden medio mars til medio juni 2020. Mer presist er hensikten med studien å kartlegge hvordan studentene på ulike nivåer og studieprogram har opplevd studiesituasjonen sin med henblikk på informasjon og kontakt med høgskolen, samarbeid og sosial kontakt med medstudenter og hvordan de har opplevd læringsutbyttet av den digitale undervisningen. Målgruppen for studien er studenter på årsstudier, bachelorstudier og masterstudier ved Institutt for Organisasjon, Ledelse og Styring (OLS) ved Handelshøgskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS). Spørreskjema ble sendt ut til 605 heltidsstudenter og 639 deltidsstudenter. Vi fikk inn 118 svar fra heltidsstudentene, og 131 svar fra deltidsstudentene, noe som gir en svarprosent på henholdsvis 19%. og 20%. Det er flere kvinner enn menn som har svart på undersøkelsen, og dette gjelder for begge kategorier studentgrupper. Tall fra DBH våren 2020 viser at det er tatt opp flere kvinner enn menn på studier ved fakultetet. Resultatene viser at 50 % av heltidsstudentene og 33 % av deltidsstudentene vurderer læringsutbyttet til å være dårligere etter overgangen til digital undervisning, uavhengig av hvilke digitale undervisningsmetoder som er anvendt. Læringsutbyttet av seminarundervisning på zoom og opptak av forelesninger i Canvas vurderes ganske likt av 35% av deltidsstudentene, og 50% av heltidsstudentene vurderer de to metodene til å gi likt læringsutbytte. Læringsutbyttet av individuelt studentarbeid vurderes dårligere av nærmere halvparten av heltidsstudentene, mens noe over 30% mener det er uendret. Noe over halvparten av heltidsstudentene mener at digitalt gruppearbeid har gitt dårligere læringsutbytte enn tidligere. Læringsutbyttet av individuelt studiearbeid vurderes som uendret av ca. 40% av deltidsstudentene, mens 30% av dem vurderer læringsutbyttet av individuelt studiearbeid å være dårligere. Nærmere 50% av deltidsstudentene har opplevd økt læringsutbytte av digitalt samarbeid. 27 % av deltidsstudentene opplever økt læringsutbytte i perioden, og 37% svarer at det er uendret. Studenter både på heltid og deltid skrur ofte av kameraet i undervisningen. I overkant av 70 % av studentene (gjelder både heltidsstudenter og deltidsstudenter) har kameraet helt eller delvis avslått under forelesning. Et flertall av studentene som rapporterer å ha kamera slått av rapporterer redusert læringsutbytte. Av andre faktorer som synes å ha stor betydning for opplevelse av redusert læringsutbytte under nedstengningen er manglende sosial kontakt og manglende samarbeid med medstudenter. Dette har særlig fått negative konsekvenser for opplevelse av læringsutbytte for heltidsstudentene. Om lag 70% av heltidsstudentene som svarer at de har hatt mindre kontakt med medstudenter rapporterer også redusert læringsutbytte. Heltidsstudentenes opplevelse av redusert læringsbytte har videre sammenheng med manglende kontakt med faglærere og høgskolen. Den samme tendensen finner vi også hos deltidsstudentene. Opplevelse av manglende kontakt med faglærere og høgskolen synes å gi dårligere læringsutbytte. Nedstegningen våren 2020 og overgang til digitale undervisningsmetoder har ført til redusert læringsutbytte for mange av studentene både på heltid og deltid. Læringsutbyttet reduseres for mange når kameraene skrus av i den digitale undervisningen. Andre faktorer som synes å redusere læringsutbyttet særlig for heltidsstudentene er sosial isolasjon, manglende sosial kontakt og samarbeid med medstudenter. Redusert kontakt med faglærere og høgskolen er andre faktorer som har ført til redusert læringsutbytte. De yngste studentene rapporterer dårligst læringsutbytte. For deltidsstudentene synes ikke nedstegningen å ha hatt like store negative konsekvenser. Flere av disse studentene rapporterer faktisk økt læringsutbytte. Noen begrunnelser for dette synes å være fordeler med å spare tid og reiser til studiestedene og at digitale undervisningsmetoder har effektivisert studiehverdagen. Digital undervisning er enklere å kombinere med jobb. Andre peker på ulempen ved å ikke treffe medstudenter, men et hovedinntrykk er at deltidsstudenter ikke har opplevd like mange negative konsekvenser av nedstegningen som heltidsstudentene. Overgang til digitale undervisningsformer krever tett kommunikasjonen mellom faglærere og studenter. Det er stort behov for informasjon både fra faglærere og høgskolen. Det må legges bedre til rette for samarbeid og dialog i grupper, og tas flere initiativer til å skape sosiale arenaer for studentene. Dette gjelder særlig for heltidsstudentene. Som ved vanlige undervisningssituasjoner er det viktig med variasjon i metoder på digitale plattformer. Hvordan faglærere og studenter bør møte utfordringene med hensyn til svarte skjermer i undervisningssituasjonen må vurderes nærmere. Her vil rammefaktorer som gruppestørrelse spille en viktig rolle, samt faglige vurderinger av når synkron versus asynkron kommunikasjon er relevant. Forventningsavklaring og presisering av normer for atferd i undervisningssituasjoner på digitale plattformer vil kunne bidra til økt forståelse for denne utfordringen.

• Andersen, Torhild; Syversen, Trine Lövold & Lauritzen, Tonje (2019). Økonomisk sosialhjelp er mer enn stønadsutbetaling. Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høgskolen i Innlandet har gjennomført en følgeevaluering av «Prosjekt forsvarlige tjenester Hedmarken» (PROFH) gjennom hele 2019. I denne rapporten dokumenterer vi prosessen og erfaringer i prosjektet. PROFH er fase tre av samarbeidsprosjektet «Økte sosialhjelpsutgifter» som Nav Ringsaker, Nav Hamar, Nav Stange og Nav Løten har hatt siden 2014. Prosjektet er initiert av Ringsaker kommune og finansiert av Fylkesmannen i Hedmark. Hovedfunnene fra følgeevalueringen er at det var en entydig positiv innstilling til prosjektet fra både kommuneledelse, Nav-ledere og veiledere i de fire deltakende kommunene. Andre funn er: • Det er utviklet felles rutiner og systematikk som har bidratt til bredere, bedre og mer effektive kartlegginger og treffsikre tiltak for den enkelte bruker. • Rutinene omfatter økt grad av brukermedvirkning, og dokumentasjon som gir bedre rettsikkerhet for brukerne • Veilederne erfarer selv at systematikken gir en bedre tidsbruk og letter samarbeid internt og eksternt • Erfaringsdeling mellom kontorene har skapt økt bevissthet og tilført kunnskap • Systematikken har vist seg å kunne ha overføringsverdi også til andre brukergrupper enn unge under 30 år. En av utfordringene som er avdekket i prosjektet er at arbeidet dokumenteres i flere fagsystemer – det statlige og det kommunale. Det er fortsatt en vei fram til «ett NAV».

• Andersen, Torhild; Lauritzen, Tonje & Syversen, Trine Løvold (2019). Sosiale tjenester er mer enn økonomisk stønad - Følgeevaluering av prosjekt forsvarlige tjenester Hedmarken (PROFH). Høgskolen i Innlandet. ISSN 9788283801552. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold; Andersen, Torhild & Lauritzen, Tonje (2019). Økonomisk sosialhjelp er mer enn stønadsutbetaling. Følgeevaluering av Prosjekt forsvarlige tjenester Hedmarken (PROFH). Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801552. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høgskolen i Innlandet har gjennomført en følgeevaluering av «Prosjekt forsvarlige tjenester Hedmarken» (PROFH) gjennom hele 2019. I denne rapporten dokumenterer vi prosessen og erfaringer i prosjektet. PROFH er fase tre av samarbeidsprosjektet «Økte sosialhjelpsutgifter» som Nav Ringsaker, Nav Hamar, Nav Stange og Nav Løten har hatt siden 2014. Prosjektet er initiert av Ringsaker kommune og finansiert av Fylkesmannen i Hedmark. Hovedfunnene fra følgeevalueringen er at det var en entydig positiv innstilling til prosjektet fra både kommuneledelse, Nav-ledere og veiledere i de fire deltakende kommunene. Fra alle var det en forventning om at prosjektet kunne bidra til likere praksis og mer likeverdige tjenester både internt ved kontorene og i regionen, samt en effektivisering i form av tidsbruk totalt og iverksetting av egnende og målrettede aktiviteter og tiltak for brukere. Med andre ord var det en forventing om at prosjektet kan føre med seg positive effekter for både den ansatte, kontoret, regionen og brukerne. Forventningene til prosjektet erfares å være imøtekommet. Alle planlagte aktiviteter har vært gjennomført, og dette har bidratt til en praksisendring ved alle kontorene. Disse endringene har vist seg størst i siste halvdel av prosjektperioden.

• Billbo, Tina; Mydland, Ørjan; Syversen, Trine Løvold; Glemmestad, Hanne & Solheim, Liv Johanne (2014). Kommunale forskjeller i økonomisk sosialhjelp : en studie av forskjeller i organisering og praktisering i seks kommuner. Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en sluttrapport fra et forskningsprosjekt som har som målsetting å identifisere mulige årsaker til forskjeller i utbetaling av økonomisk sosialhjelp mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal, og hva som kan forklare disse forskjellene. Prosjektet er delt inn i tre delprosjekter som tar opp ulike faktorer som kan bidra til å forklare forskjellene: (1) organisasjonsmessige forhold ved NAV kontorene (2) saksbehandlerpraksis (lovanvendelse og skjønnsutøvelse på sosialtjenesteområdet) og (3) mønstre i utbetalinger, og tilgrensende ytelser, samt forhold ved arbeidsmarkedet. Sluttrapporten gir først en kort presentasjon av de tre delprosjektene. Deretter sammenstilles funnene fra delundersøkelsene, for å drøfte hovedproblemstillingen ut fra dette. Den metodiske tilnærmingen i forskningsprosjektet er sammensatt og består av kvalitative intervjuer, dokumentstudier og statistiske analyser. Funnene fra forskningsprosjektet viser forskjeller mellom NAV-kontorene både når det gjelder organisering og saksbehandlerpraksis i forbindelse med sosialtjenesten. Det har utviklet seg både særegne individuelle praksiser og kontorspesifikke praksiser når det gjelder lovanvendelse og skjønn. Forskningsprosjektet viser videre at enkelte kommuner har høyere utbetalinger enn det man kan forvente ut fra innbyggertall, mens andre har lavere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp enn det man kan forvente ut fra innbyggertall. Noen har et nivå på utbetalinger av økonomisk sosialhjelp som tilsvarer innbyggertallet. Det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner om sammenhenger mellom organisering og saksbehandlerpraksis og nivået på utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. På bakgrunn av data kan imidlertid enkelte sammenhenger sannsynliggjøres. - Kommunenes ressursinnsats og oppmerksomhet i forhold til sosiale tjenester påvirker utøvelsen av de sosiale tjenester ved NAV kontor i Nord-Gudbrandsdal, og har sannsynligvis en betydning for størrelsen på utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. - Kompetansen på sosiale tjenester påvirker utøvelsen av de sosiale tjenester og kan ha en viss påvirkning på størrelsen av utbetaling av økonomisk sosialhjelp - Arbeidsdelingen ved NAV kontorene påvirker utøvelsen av de sosiale tjenester, og den påvirker den tid og kompetanse hver saksbehandler har til rådighet. Avslutningsvis i rapporten foreslås det noen tiltak for å heve kvaliteten på arbeidet med økonomisk sosialhjelp.

• Syversen, Trine Løvold (2014). NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal : Organisatoriske rammer for sosialtjenesten. Høgskolen i Lillehammer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette notatet kartlegges organiseringen av de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal, med et særlig fokus på rammer og praksis på sosialtjenesteområdet. Problemstillingen som notatet belyser er følgende: Hva kjennetegner organiseringen av sosialtjenesten ved de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal, og hvilke forskjeller og likheter kan identifiseres? Empirien for denne undersøkelsen er hovedsakelig intervjuer av ansatte og ledere ved de seks NAV kontorene; Dovre, Lesja, Sel, Vågå, Skjåk og Lom. I tillegg anvendes ulike dokumenter som kan understøtte og supplere intervjudata. Funnene i undersøkelsen indikerer at NAV kontorenes sosialtjeneste organiseres forskjellig på tross av at kommunene på mange områder likner hverandre, og på tross av at NAV kontorene har hatt den samme overordnede ledelse fram til vår 2013. Kontorene skiller seg fra hverandre langs dimensjoner som oppgaveportefølje, ressurser, kompetanse, arbeidsdeling, koordinering, sosialfaglig kompetanse og i hvordan kontorene samhandler med kommunene. Informanter rapporterer om forskjellig praksis og tenkemåter i saksbehandlingen på sosialtjenesteområdet mellom NAV kontorene. Kontorene har til felles at de har ambisjoner om å endre organisering og arbeidsmåte. Informantene uttrykker et ønske om en større grad av integrert samhandling mellom de ulike oppgaveområdene. Det viser seg imidlertid at det er utfordringer knyttet til å få gjennomført en slik organisering. Medarbeideres kompetanseprofiler, manglende mestringsfølelse, og fravær oppleves som hindringer for å få realisert den ønskede modellen. De fleste kontorene arbeider i henhold til en pragmatisk arbeidsdeling, som bestemmes av den situasjonen kontoret til enhver tid er i.

• Syversen, Trine Løvold & Roland, Liv Randi (2008). NAV "gir mennesker muligheter" - men hva vil brukerne? : resultater fra et brukermedvirkningsprosjekt. ØstreToten kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold (2008). NAV-piloten i Nord-Gudbrandsdal : en statusrapport. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788271843274. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold & Roland, Liv Randi (2007). Utforming av NAV-kontoret i Vestre Toten : hva mener brukerne? Vestre Toten kommune. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA