Mette Sønderskov

• Sønderskov, Mette; Eide, Trude Hella; Wedum, Gunhild & Magnussen, Siv Fladsrud (2026). Å lære å innovere: veien til økt innovasjonskompetanse i norske kommuner. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 49(3), s. 174–186. doi: 10.18261/uniped.49.3.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Engan, Tina; Sønderskov, Mette; Hovik, Kjell Tore & Boson, Karin (2026). Fra lavterskeltilbud til helsefremmende tiltak i skolehverdagen: En studie av udekkede psykiske helsebehov blant ungdom og unge voksne. Psykologi i kommunen (PIK). ISSN 1892-3364. 2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Psykiske helseutfordringer blant barn og unge er økende, og eksisterende lavterskeltilbud oppleves som utilstrekkelige. Denne studien undersøker udekkede behov og mulige løsninger basert på vurderinger fra fagpersoner i praksisfeltet, gjennom et flermetodedesign bestående av en spørreundersøkelse og tre fokusgruppeintervjuer. Spørreundersøkelsen bekreftet et betydelig behov for tilgjengelige lavterskeltilbud, men over 85 prosent av respondentene oppga at dagens tjenester ikke dekker behovene. Fokusgruppeintervjuene utvidet forståelsen ved å fremheve behovet for å styrke helsefremmende og forebyggende tiltak i ungdommers hverdagsarenaer. Respondentene og informantene beskrev ungdom og unge voksne mellom 12 og 29 år som en særlig utsatt gruppe, preget av forventningspress, selvdiagnostisering, ensomhet og manglende mestring. Resultatene fremhever betydningen av universelle tiltak som fremmer fellesskap, mestring, robusthet og tidlig forebygging, samtidig som de balanserer omsorg og krav for den enkelte. Informantene problematiserte også hvordan overdreven tilrettelegging og byråkratiske barrierer kan øke sårbarheten. Skolen fremstår som en nøkkelarena for universelle tiltak som kan styrke alle unge, supplert av målrettede innsatser for de mest utsatte. Studien konkluderer med at psykisk helsearbeid for unge bør bevege seg fra et ensidig fokus på behandlingsorienterte lavterskeltilbud til en helhetlig modell som prioriterer helsefremming og forebygging i skolehverdagen.

• Molvig, Helene & Sønderskov, Mette (2026). The Social Practices of Mattering: A Qualitative and Observational Study of Clubhouses. Nordisk tidsskrift for livskvalitet og bærekraftig velferdsutvikling. 5(1), s. 27–43. doi: 10.18261/njwel.5.1.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Tortzen, Anne (2026). Ungdomsrådene som aktive samskapere: Muligheter og barrierer hos politikerne. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 42(1), s. 1–17. doi: 10.18261/nst.42.1.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker potensialer og barrierer hos lokalpolitikere når det gjelder muligheten for å utvikle ungdomsrådene til å bli en mer innovativ og aktiv medvirkningsform, hvor de unge inngår som aktive samskapere i kommuners møte med komplekse samfunnsutfordringer, såkalte «samfunnsfloker». Artikkelen tar utgangspunkt i en teoretisk ramme om demokratisk innovasjon og samskaping, og analyserer politikeres holdninger til ungdomsrådets potensielle rolle. Empirisk materiale er hentet fra S4U-prosjektet (Samskaping gjennom simulering, scenarier, samtaler og spill for og med ungdom), der 12 politikere fra Drammen og Lillestrøm kommune er intervjuet om deres holdninger til og erfaringer med ungdomsmedvirkning. Resultatene viser at det i praksis er tale om at de unges innflytelse er begrenset, og at deres medvirkning ofte er symbolsk snarere enn reell. Politikerne beskriver ungdomsråd som viktige, men peker på utfordringer knyttet til uklare kriterier for hvilke saker som behandles, spørsmål om representativitet, og begrenset mulighet for å påvirke beslutninger. Samtidig anerkjenner noen politikere ungdom som innovative aktører med potensial til å bidra med nye perspektiver. For å realisere dette potensialet, foreslås det en mer direkte dialog og en «tykkere» medvirkningspraksis, der ungdom trekkes inn tidlig i beslutningsprosessene, og der ungdomsrådenes arbeidsbetingelser endres. Artikkelen konkluderer med at en dreining mot samskaping krever både institusjonelle endringer og en endring i politisk kultur, der ungdommenes stemmer verdsettes på en reell måte.

• Sønderskov, Mette; Hagaseth, Ingjerd Thon & Singhal, Arvind (2026). Enabling interactive knowledge mobilisation through the positive deviance (PD) approach for youth inclusion in Norway. Evidence & Policy. ISSN 1744-2648. Early View, s. 1–19. doi: 10.1332/17442648Y2026D000000086. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Knowledge mobilisation concerns translating knowledge into action and bridging the gap between knowledge production and its apt utilisation in practice. Scholars have called for more interactive models that integrate different forms of knowledge through iterative collaboration among diverse actors. However, insights on how such interactive models function in practice are scarce. This article addresses this gap by examining how knowledge is mobilised during implementation of the positive deviance (PD) approach, a problem-solving approach involving diverse actors. Methods: The article draws on an in-depth qualitative case study of a cross-sectoral project in six Norwegian municipalities, where PD was applied to address youth marginalisation. Data were generated through iterative PD processes involving practitioners, managers and stakeholders across sectors. Insights were gleaned on PD as an interactive strategy for knowledge mobilisation. Findings: The findings show that PD enabled the identification and amplification of locally embedded practices, facilitated cross-sector collaboration, and contributed to shifts in participants’ understandings of problems and solutions. Rather than relying on external expert knowledge, PD supported practice-driven learning and adaptive responses, resulting in interventions being perceived as more context-sensitive and sustainable. Discussion and conclusions: The article argues that PD represents a promising strategy for interactive knowledge mobilisation by reconfiguring the relationship between evidence, policy and practice. It contributes to debates on co-creation and knowledge use by demonstrating how practice-based knowledge can act as a driver of change. Certain limitations related to institutional scalability are discussed. The findings have implications for research, policy and practice addressing complex social challenges.

• Sønderskov, Mette & Myklebø, Sigrid (2025). Radikal samskaping som nøkkel til mer inkluderende velferdstjenester? I Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (Red.), Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202895006. s. 157–175. doi: 10.23865/cdf.266.ch8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter explores how radical co-creation can be facilitated in practice and what opportunities and challenges such processes entail. While traditional co-creation often focuses on collaboration between service providers and users within predefined frameworks, radical co-creation involves a more fundamental redistribution of power, where citizens and organizations jointly define problems and develop new solutions. Through a case study of an initiative aimed at reducing youth exclusion in Norwegian municipalities, we analyze how cross-sectoral resource groups worked together to identify local challenges and co-develop innovative approaches. Our findings highlight key mechanisms for fostering radical co-creation, including establishing shared problem definitions, strengthening interdisciplinary collaboration, and creating arenas for mutual learning. However, the study also reveals significant barriers, such as ensuring sustained commitment from key actors, addressing power imbalances, and embedding co-creation within institutional structures. While radical co-creation has the potential to generate more inclusive and adaptive welfare services, we argue that long-term impact requires structural changes that enable sustained collaboration and shared decision-making. This chapter contributes to the growing body of research on co-creation by providing empirical insights into how such processes can unfold in practice and by critically examining the conditions necessary for their success.

• Kommisrud, Kristin; Eriksen, Håkon Glommen; Hovik, Kjell Tore; Hovland, Jan Erik & Sønderskov, Mette (2025). Ressurser, ubehag og motvilje – om løpende skikkethetsarbeid i et spenningsfelt. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 19(3), s. 5–22. doi: 10.23865/up.v19.6181. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter utfordringer knyttet til løpende skikkethetsarbeid, basert på en undersøkelse blant ansatte ved profesjonsstudiene på Universitetet i Innlandet. Studien anvender både en kvantitativ spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer for å kartlegge praksiser og forbedringspotensialer. Et hovedfunn er at nærmere 90 % svarte at de var bevisste på ansvaret de hadde for løpende skikkethetsvurdering, samtidig som nesten 40 % sier at de aldri har tatt opp med en student bekymring knyttet til skikkethet. Funn angående forbedringstiltak viste at de ansatte ønsket økt felles bevissthet og økt kompetanse. Samtidig ba de om forbedringer av ressurser og rammer. Gjennom lærernes beskrivelser synliggjøres utfordringer både på organisasjons- og individnivå som forhindrer god praksis. Artikkelen drøfter hvordan sammenhenger mellom utfordrende rammer og ulike faglige og personlige normer og verdier kan forklare hvorfor løpende skikkethetsarbeid i for liten grad skjer. Artikkelen viser at rekken av mulige forbedringstiltak må sees i sammenheng, og at flere underliggende forhold bør adresseres hvis slike tiltak skal få effekt. English abstract Resources, Discomfort and Reluctance – On Continuous Suitability Assesment in a Field of Tension The article investigates challenges relating to continuous suitability assessment (CSA) based on a survey sent to employees at the professional-studies departments at University of Inland Norway. The study has used a mixed-methods approach featuring both surveys and focus-group interviews to map current practices and to explore potential areas of improvement. A key finding is that nearly 90% of respondents reported awareness of their responsibility for CSA, yet almost 40% responded that they had never raised a concern with a student about their suitability. Among the findings relating to possible improvements, the employees pointed to the need for increased collective awareness about the importance of this work and enhanced expertise in dealing with cases. They also expressed the need for more time and resources. By analyzing various themes relating to their experiences, constraints preventing good practice both on individual and organizational levels become evident. The article discusses how the relationship between limited resources and varying professional and personal norms and values can explain how work with CSA is neglected. The general picture is that potential improvements must be viewed collectively and that several underlying factors should be addressed for improvements to be effective.

• Stray, Karianne Nyheim; Sadeghi, Talieh & Sønderskov, Mette (2025). Metodeveilederen i Nav: støttespiller, kunnskapsmegler og fanebærer. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 27(4), s. 1–16. doi: 10.18261/tfv.27.4.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Metodeveilederen i Nav-tiltaket Arbeid med støtte er lite forsket på. Vi utforsker hva som kjennetegner rollen, og hvilke dilemmaer metodeveilederne opplever. Studien benytter en sekvensiell mixed methods-tilnærming med datainnsamling i tre informantgrupper: metodeveiledere, ressurspersoner rundt tiltaket og jobbspesialister. Resultatene viser at metodeveilederne spiller en avgjørende rolle i å støtte jobbspesialister, men at rollen kjennetegnes av tre dilemmaer: 1) faglig ledelse uten personalansvar, 2) utfordringer med å forsvare Supported Employment (SE)-metodikken i møte med tradisjonelle Nav-praksiser, og 3) behov for kontinuerlig forankring. Vi diskuterer dilemmaene i lys av translasjonsteori og finner at metodeveilederne fungerer som translatører, kunnskapsmeglere og fanebærere i en hybrid organisatorisk kontekst. De kvantitative dataene ble samlet inn ved hjelp av Mentimeter, som er lite brukt i forskningsøyemed

• Røgeberg, Ole Jørgen; Hernæs, Øystein Marianssønn; Sønderskov, Mette & Ødegaard, Terje (2025). Variation in Outcomes of Mandated Child Welfare Referrals in Norway. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. doi: 10.1111/cfs.13308. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We use administrative register data from the Norwegian child welfare service (CWS) to analyse the outcomes of 252 144 CWS referrals received between 2014 and 2020. Using a Bayesian hierarchical model, we document extensive and systematic variation across time, across referral sources and across referral concerns. Defining high severity cases as cases in which the CWS seeks mandatory interventions, mandated and nonmandated reporters have similar substantiation rates, but this shared probability declines by half across our data period. The differences in substantiation rates across reporting sources persist when comparing referrals with identical referral concerns. Drawing on the extant literature, we suggest that occupational groups may have evolved diverging reporting practices as a consequence of vague official guidelines combined with a lack of systematic training in identifying relevant cues of maltreatment. We also highlight a possible tension in the Norwegian system: while the family-oriented Norwegian CWS largely opens cases based on referrals, its aim is to work preventively and voluntarily with families before issues reach the severity covered by existing reporting mandates.

• Rønshaugen, Marie; Magnussen, Siv Fladsrud & Sønderskov, Mette (2025). Unveiling how power manifests in street-level interactions: implications for value co-creation. Public Management Review. ISSN 1471-9037. doi: 10.1080/14719037.2025.2536155. Fulltekst i vitenarkiv
• Rønshaugen, Marie; Sønderskov, Mette & Magnussen, Siv Fladsrud (2024). Bureaucracies’ Extended Arm in Co-creation: A Study of Institutional Complexity in the Context of Public Services. Scandinavian Journal of Public Administration (SPJA). ISSN 2001-7405. 28(3), s. 65–79. doi: 10.58235/sjpa.2024.23233. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Co-creation, as a central strategy of the New Public Governance (NPG) paradigm, is deemed essential to address complex societal challenges. A qualitative, in-depth study was conducted to explore collaborative processes between the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) and three external organizations. The aim of co-creation among these actors was to limit/prevent outsiderness by providing more individualized work inclusion services to young adults facing vulnerabilities. Our study examines collaborative processes between NAV and external actors in work inclusion efforts and explores how institutional complexity within NAV influences the potential for co-creation among these actors. We found that the bureaucratic logic of the Traditional Public Administration (TPA) within NAV forces external actors to engage in challenging, time-consuming procedures, turning them into bureaucracies’ extended arms rather than independent contributors of resources. Additionally, core principles of New Public Management (NPM), such as resource control and optimization, overshadow the importance of shared responsibility, equality, and knowledge sharing (NPG). With NAV as an example, the article demonstrates the importance of effectively managing institutional complexity in public organizations to succeed in co-creation. It contributes empirical and contextual examples of co-creation processes in the public sector, as the co-creation literature is still very theoretical, descriptive, and conceptual.

• Gofen, Anat; Rønning, Rolf & Sønderskov, Mette (2024). Street-level Bureaucracy and Co-creation: Towards Theory Synthesis and Cross-Fertilization. Public Management Review. ISSN 1471-9037. 27(8), s. 1912–1937. doi: 10.1080/14719037.2024.2429013. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Jarmann, Anne Veslemøy (2024). Fra utenforskap til innenforskap med Skole på Byggeplass. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling - SJVD. 9(1), s. 200–219. doi: 10.7577/sjvd.5776. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Kirah, Anna (2024). Positive Deviance: An innovative approach to sustainable welfare service design and development? Nordisk tidsskrift for livskvalitet og bærekraftig velferdsutvikling. 3(3), s. 133–148. doi: 10.18261/njwel.3.3.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset; Jarmann, Anne Veslemøy & Sønderskov, Mette (2024). Positive avvik i videregående opplæring: Hvor finnes de og hva kan vi lære av dem? Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 18(3), s. 19–39. doi: 10.23865/up.v18.6076. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det eksisterer omfattende kunnskap om behovet for tidlig innsats, samt om ulike risikofaktorer og kjennetegn ved ungdommer som står i fare for å falle utenfor utdanning og/eller arbeidsliv. Vi vet at gjennomføring av videregående skole er særskilt viktig i innsatsen for å redusere ungt utenforskap. Det finnes imidlertid mindre kunnskap om hva som gjør at noen unge ikke faller fra, til tross for sårbare livssituasjoner. I denne artikkelen utforskes slike «positive avvik» gjennom en kvalitativ studie basert på intervjuer med seks elever og fire ansatte (to fagarbeidere og to ledere) på en videregående skole. Vi har gjennomført en tematisk analyse der vi har identifisert positivt avvikende praksiser som har bidratt til deltakelse i videregående opplæring for ungdommer i risiko for utenforskap. Resultatene viser at det spesielt dreier seg om måten fagarbeidere utfører jobben sin på, som gjennom dynamiske prosesser bidrar til å øke elevenes deltakelse. Det er også funn som tyder på at fagarbeidernes praksis kan bidra til å transformere skolens kapasitetsbygging.

• Sønderskov, Mette; Connolley, Steven Patrick; Hagaseth, Ingjerd Thon; Myklebø, Sigrid; Nyhus, Lene & Mælan, Ellen Nesset (2024). Kjennetegn ved positivt avvikende samarbeidsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 27(1), s. 1–14. doi: 10.18261/tfv.27.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Youth outsiderness is a complex social challenge for which there is a need to find new solutions. Therefore, the Kongsvinger region established a project which used the ‘positive deviance’ (PD) approach. The project explored positive deviant practices among actors involved in cases where young people have succeeded in getting into education or work despite various risk factors or vulnerable life situations. The PD approach is based on a ‘bottom-up’ perspective, where young people themselves, and relevant actors around them, identify positive deviant practices. On the basis of two cases and a total of seven interviews, an interdisciplinary research team has looked at what characterizes positively deviant collaboration processes. We have carried out a thematic content analysis, inspired by critical realist theory, to shed light on the issue: what characterizes positive deviant collaborative processes in the follow-up of young individuals at risk of outsiderness with these two cases? The results show a clear connection between central dispositional themes across the two cases. Utilization of structural room for action, overall interpersonal competence, and the ability to create a context for trust seem to be decisive characteristics of the collaborative processes.

• Sønderskov, Mette; Higdem, Ulla & Johannessen, Marius Rohde (2024). Spenningsfelt i et innovasjonssamarbeid mellom forskere og gründere. Nordic Journal of Innovation in the Public Sector (NJIPS). 3(1). doi: 10.18261/njips.3.1.5. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette; Jarmann, Anne Veslemøy & Stavå, Martine (2024). «Jeg følte meg spesiell – jeg følte meg ikke alene»: Positivt avvikende praksiser som styrker unges opplevelse av å være betydningsfull. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 216–242. doi: 10.60725/zv0p-pb06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

• Sønderskov, Mette; Tortzen, Anne & Higdem, Ulla (2023). A Rapid Feedback App: Possibilities and Pitfalls for Extended Democracy. Scandinavian Journal of Public Administration (SPJA). ISSN 2001-7405. 27(2), s. 39–56. doi: 10.58235/sjpa.v27i2.11368. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recently, a democratic deficit has called for new forms of e-participation to increase or deepen citizens’ political participation. A new solution for rapid feedback, GiMening, is undergoing development and implementation in Norway. This article contributes to the understanding of the implementation of quick-response tools by suggesting which key points of awareness must be considered to enhance associated possibilities and avoid pitfalls. The research questions under examination are: How do municipal political leadership, school leadership and youth perceive the need for extended digital citizen participation? What are their thoughts on the possibilities and pitfalls that GiMening may trigger during its implementation and use in different contexts? Research on digital engagement and political participation among Scandinavian youth is used to theorise about the concept of democratic innovation. The data material consists of semi-structured interviews with actors from five Norwegian municipalities. The main findings of the analysis show that the use of GiMening could lower the threshold for participation, lead to better-informed decisions, increase citizens’ level of trust and improve awareness of people’s opinions; however, there are pitfalls related to the risk that GiMening might be used only as a one-way information sharing tool or that decision-makers will not apply input data.

• Sønderskov, Mette (2023). Multisyke eldre pasienters erfaringer med brukermedvirkning ved utskrivning fra sykehus. Er samproduksjon et uoppnåelig ideal? Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 19. doi: 10.7557/14.6582. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Temaet for denne artikkelen er multisyke eldre pasienters erfaringer og opplevelser med mulighetene for gode medvirkningsprosesser ved utskrivning fra sykehus. Bakteppet er de politiske føringene om at brukermedvirkning i dag skal foregå som samproduksjon, der helsepersonell og pasienter aktivt anvender hverandres ressurser. Flere studier viser utfordringer i praksis, og at det er behov for mer kunnskap om pasientperspektivet i overganger mellom helsetjenester for å kunne finne effektive tilnærminger. Basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse med femten eldre pasienter, som har hatt bruk for akutt helsehjelp på sykehus, undersøkes hvordan de erfarer betingelsene for samproduksjon. Resultatene viser flere spenninger mellom pasientsentrerte mål og organisatoriske rammer. Funnene viser blant annet at sentrale forutsetninger for brukermedvirkning ikke er til stede, og at pasientene i svært liten grad gis muligheter til å delta aktivt. Pasientene gis mangelfull informasjon, tidligere erfaringer og pasientkompetanse skaper ulikheter, og de pårørende blir i liten grad ivaretatt som ressurs.

• Haug, Erik Hagaseth; Nylund, Inger Beate; Samuelsen, Nora Warhuus; Stokke, Mona Helene & Sønderskov, Mette (2023). Service Innovations Targeting NEETs: A Systematic Review. Nordic Journal of Transitions, Careers and Guidance. doi: 10.16993/njtcg.49. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Exclusion from education, employment or training is a complex global challenge with major negative consequences for society and the individuals affected. Extant research on the services and interventions for helping individuals belonging to the not in education, employment or training (NEET) target group suggests that there is little evidence to support the efficacy of such services. Therefore, service innovation is needed to find new and better solutions. However, there has been little research on the extent to which service innovation is represented in the NEET literature. This article presents a systematic literature review based on the following question: What are the scope and characteristics of service innovations targeting NEETs in the research literature? The results show that the scope of research-based knowledge about service innovations is limited. Only 27 research articles and chapters matched the basic inclusion criteria of our literature review. The included articles revealed the following three main thematic areas related to the characteristics of service innovations: (1) cocreation in service development and service delivery, (2) new pedagogical approaches and (3) stimulating entrepreneurship activities. The results also show that there is an increasing focus on new forms of cross-sectoral collaboration to find novel ways of helping young people return to education and work. However, despite the importance of focusing on structural causes, most studies emphasise individual-oriented and relationship-building efforts. This article contributes to the literature by providing an overview and description of existing studies that deal with service innovation to meet the NEET challenge.

• Sønderskov, Mette; Saltkjel, Therese & Rønningstad, Chris Andre (2022). Antologiens bidrag: kunnskapsutvikling om inkludering i arbeidslivet gjennom samhandling. I Saltkjel, Therese; Rønningstad, Chris Andre & Sønderskov, Mette (Red.), Samhandling og inkludering i arbeidslivet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202740528. s. 308–331. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsson, Martin; Johannessen, Marius Rohde & Sønderskov, Mette (2022). A survey of young people's sentiment towards local democratic innovation. CEUR Workshop Proceedings. s. 65–74. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Concerns about the state of democracy and participation date back several decades. In the 1990's, there were concerns about declining political party membership and voter turnout, and a general political fragmentation. This trend has been strengthened and made visible throughout the 2010's, with increased polarization and populism, and countries moving away from democratic ideals. Democratic innovations, including digital democracy initiatives, are introduced to "fix" democracies and renew interest, but is the public, especially the younger generation, interested? In this paper, we present the findings of a Swedish survey of youth sentiment towards innovations in local democracy. Our findings indicate that young people generally are supportive of local democratic innovations, but that levels of support vary across age groups as well as between different types of democratic innovations. Surprisingly we find that the youngest cohort in our study (16-19) is less supportive of online democratic innovations compared to other groups

• Sønderskov, Mette & Rønning, Rolf (2022). Bruken av sosiale entreprenører: Kommunen vil, men det er ikke lett å få til. I Saltkjel, Therese; Rønningstad, Chris Andre & Sønderskov, Mette (Red.), Samhandling og inkludering i arbeidslivet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202740528. s. 289–307. Fulltekst i vitenarkiv
• Ohnstad, Bente Marie; Sønderskov, Mette & Ødegaard, Terje (2021). Urettmessige meldinger til barnevernet: En utilstrekkelig påaktet rettssikkerhetsproblematikk. Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 14(1), s. 32–44. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Rønning, Rolf (2021). Public Service Logic: An Appropriate Recipe for Improving Serviceness in the Public Sector? Administrative Sciences. 11(3). doi: 10.3390/admsci11030064. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Researchers have made efforts to combine service management theory with public administration theory to develop an enhanced model of public service logic and help the public sector to develop services through co-creation with service users. This study considered the appropriateness of public service logic for improving serviceness in the public sector, examining the question through a literature review regarding the main elements of service management in which public service logic is anchored. We found no correspondences between this approach and theories on street-level bureaucracy, despite both perspectives aiming to understand the interactions between users and public service providers, and we wanted to explore this gap. We argue that public sector logic neglects important contextual factors, such as the role of public value and politics. Moreover, street-level bureaucrats have a legitimate responsibility not only to provide user-friendly services (creating value for users) but also, occasionally, to overrule citizens’ wishes and needs (following political decisions). We conclude that public service logic does not support the development of more serviceness in the public sector context, because it needs to consider the justification for having a public sector. Further research should consider users as collective citizens rather than individuals.

• Sønderskov, Mette; Rønning, Rolf & Magnussen, Siv Fladsrud (2021). Hybrid stimulations and perversions in public service innovation. Public Policy and Administration. ISSN 0952-0767. doi: 10.1177/09520767211015015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innovation has been highlighted as a magic formula that can solve deep-seated, emerging complex social and economic problems in the public service sector. However, public innovation efforts face both drivers and barriers. Innovation depends on context, and currently different competing governance paradigms’ influence has attracted growing academic and political interest regarding the potential of public service innovation. Today, new public governance (NPG) has been suggested as an alternative paradigm to classic public administration (CPA) and new public management (NPM), as the focus of attention has shifted from traditional hierarchical forms of government and market-based competition strategies to interactive- and collaborative-based governance. In this paper, we discuss how elements from different governance paradigms interact, support and undermine one another in terms of innovation in hybrid organisations. Although hybridisation has been described in extant studies on administrative welfare reforms, it barely has been examined in the public innovation literature. This is a theoretical paper based on a scoping review; however, we use the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) as an illustrative case to explain how hybridisation may lead to both stimulations and perversions regarding the development, implementation and spread of public service innovation. Finally, the paper reflects on how public leaders can handle hybridity within their organisational units.

• Sønderskov, Mette (2020). Councillors’ attitude to citizen participation in policymaking as a driver of, and barrier to, democratic innovation. The Innovation Journal - Public Sector Innovation Journal. ISSN 1715-3816. 25(3), s. 1–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2019). Do local politicians really want collaborative governance? International Journal of Public Sector Management. ISSN 0951-3558. 32(3), s. 320–330. doi: 10.1108/IJPSM-10-2017-0271. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this paper is to assess, empirically, the opinions of local politicians concerning citizen participation in collaborative governance processes. Elected politicians play a key role as gatekeepers when it comes to the political impact of participatory initiatives, and by examining their attitudes, it is possible to get an understanding of perceived challenges from the perspective of elected representatives.

• Sønderskov, Mette (2019). «Innovasjonspolitikeren»: Betingelser for en interaktiv politikerrolle. I Holmen, Ann-Karin Tennås & Ringholm, Toril Merete (Red.), Innovasjon møter kommune. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202615567. s. 49–66. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Saltkjel, Therese; Rønningstad, Chris Andre & Sønderskov, Mette (2022). Samhandling og inkludering i arbeidslivet. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202740528. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Ohnstad, Bente Marie & Sønderskov, Mette (2026). Riktig og viktig å følge meldepliktreglene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er viktig at barn i fare fanges opp. Det er også viktig å ikke svekke den tilliten som taushetsplikten skal gi.

• Sønderskov, Mette (2026). Mangler ungdomsråd: – Risikerer feilslått politikk – NRK Troms og Finnmark. [Journal]. NRK Troms og Finnmark. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For få år siden ble det bestemt at alle kommuner og fylkeskommuner skulle ha ungdomsråd. Det er langt fra fasiten.

• Sønderskov, Mette (2026). Ungdomsråd til pynt? [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2026). Samarbeid om offentlig innovasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2026). Ulike typer brukermedvirkning: Muligheter og fallgruver. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette; Hagaseth, Ingjerd Thon & Singhal, Arvind (2026). The crematorium of knowledge: reimagining how we change – Evidence & Policy Blog. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  About fifty years ago, the epidemiologist Archibald Cochrane recounted a conversation with a crematorium worker that feels hauntingly relevant today. When asked what fascinated him most about his p…

• Sønderskov, Mette (2026). Forsker om kommune-Norge. [TV]. NRK Innlandet . Fulltekst i vitenarkiv
• Ringlund, Ole Martin & Sønderskov, Mette (2026). Ungdomsråd i kommunene: – De unge blir ikke tatt på alvor. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mye tyder på at ungdommene som er med i de lovpålagte rådene har liten reell medvirkning.

• Magnussen, Siv Fladsrud & Sønderskov, Mette (2026). Når ble omsorg avvik? Fulltekst i vitenarkiv
• Fagernes, Hanne & Sønderskov, Mette (2026). Forsker om bekymringsmeldinger til barnevernet: – Skolen bruker meldeplikten helt feil. [Journal]. Tønsberg Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Brodtkorb, Elisabeth (2026). The use of Positive Deviance in social work. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Tortzen, Anne (2026). Hva vil vi egentlig med ungdomsrådene? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ungdomsrådene får tunge sakspapirer, korte frister og liten mulighet til å påvirke utfallet.

• Magnussen, Siv Fladsrud & Sønderskov, Mette (2026). Når ble omsorg avvik? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En lærer gir en elev en klem. En sykepleier setter seg ned og lytter litt ekstra. En helsefagarbeider tilbyr dusj på en søndag, selv om vedtaket sier mandag.

• Magnussen, Siv Fladsrud & Sønderskov, Mette (2026). Når ble omsorg avvik? | Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En lærer gir en elev en klem. En sykepleier setter seg ned og lytter litt ekstra. En helsefagarbeider tilbyr dusj på en søndag, selv om vedtaket sier ...

• Ohnstad, Bente Marie; Sønderskov, Mette & Ødegaard, Terje (2026). Vi trenger ikke ny lov, men bedre bruk av lovverket. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2026). Meldepliktens dilemma: Beskyttelse eller belastning? Fokus på familien/ Nordisk tidsskrift for familie- og relasjonsarbeid. ISSN 0332-5415. 54(1), s. 83–91. doi: 10.18261/fokus.54.1.6. Fulltekst i vitenarkiv
• Stray, Karianne Nyheim; Sadeghi, Talieh & Sønderskov, Mette (2025). Metodeveilederen i Nav - støttespiller, kunnskapsmegler og fanebærer. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2025). Når systemene står i veien for løsningene. doi: https:/statogstyring.no/debatt. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2025). Ser de ikke skogen for bare hytter? Fulltekst i vitenarkiv
• Stray, Karianne Nyheim; Sadeghi, Talieh & Sønderskov, Mette (2025). Navs metodeveiledere må få en tydeligere rolle. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2025). Ta innbyggernes frustrasjon på alvor. Gudbrandsdølen Dagningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Veskje, Kristin & Sønderskov, Mette (2025). Vær uenig med oss, men skjerp dere. [Journal]. Gudbrandsdalen Dagningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2025). Unge både kan og vil, men de må slippes til. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2024). Erfaringer fra følgeforskning i prosjektet Ung inkludering i Kongsvingerregionen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2024). Kan vi styrke fremtidstroen på velferdssamfunnet? Gudbrandsdølen Dagningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Hagaseth, Ingjerd Thon (2024). Positive avvik som strategi for interaktiv kunnskapsmobilisering. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette; Kirah, Anna & Gofen, Anat (2024). Leading-by-example at the street-level: Organizational and cultural enablers for facilitating bottom-up innovation through positive deviance. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2024). Det snakkes altfor lite om positive avvik. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette; Higdem, Ulla & Johannessen, Marius Rohde (2024). Når forskning møter forretning. Fulltekst i vitenarkiv
• Ohnstad, Bente Marie & Sønderskov, Mette (2024). På tide å endre selve inntaks­sys­temet til barnevernet? Klassekampen. ISSN 0805-3839. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2023). Hvordan rigge kommunene for innovasjon? Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (2023). Tjenesteinnovasjon i offentlig sektor. I Hauge, Atle Jensen; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (Red.), Innovasjon: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202733599. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er innovasjon? Hvordan kan vi forstå og studere dette fenomenet? Boka viser hvordan innovasjon kan beskrives og forstås fra ulike perspektiver. Boka har tre deler som tar for seg hvordan innovasjon kan forstås på systemnivå organisasjonsnivå praktisk nivå Kapitlene formidler kunnskap om innovasjon på en lettfattelig måte og bruker rikelig med eksempler fra ulike bransjer og sektorer. Forfatterne viser at innovasjon kan studeres i ulike settinger, i ulike faser og på ulike nivåer, og leseren får innblikk i innovasjon som et stort og sammensatt fagområde. Mens innovasjon gjerne forbindes med verdiskaping og fremskritt, er det i dag økende oppmerksomhet om problematiske aspekter, særlig i forbindelse med bærekraft. Dette tematiseres i mange av bokas kapitler, og gir et mer nyansert bilde enn det som har dominert litteraturen hittil. Boka er ment som en innføring i innovasjon til bruk på bachelor- og masterkurs. Målgruppen for boka er studenter innen økonomi-, organisasjon- og ledelsesfag, aktører innen nærings- og samfunnsliv, og andre lesere med interesse for innovasjon.

• Stray, Karianne Nyheim & Sønderskov, Mette (2023). Metodeveilederrollen i tiltaket Arbeid med støtte i NAV. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2023). Folkets elite, folkets like eller folkets stemme. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Mælan, Ellen Nesset (2023). Positivt avvikende samarbeidsprosesser i oppfølging av unge med risiko for utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2023). Erfaringer med innovasjonsarbeid i kommunene. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2023). Positive avvik– en nedenfra-opp tilnærming til spredning. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2023). På tide å fornye lokaldemokratiets spilleregler? Fulltekst i vitenarkiv
• Hanslien, Asmund & Sønderskov, Mette (2023). Derfor er det så vanskelig å ta en avgjørelse: – En blir «halshogd» med en gang en ytrer seg. [Journal]. Gudbrandsdølen Dagningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2023). Det snakkes altfor lite om positive avvik. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2023). Nasjonal portal har vesentlig svakhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagaseth, Ingjerd Thon & Sønderskov, Mette (2023). Vi må legge til rette for at de unge kan delta. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltkjel, Therese; Sønderskov, Mette & Rønningstad, Chris Andre (2023). Samhandling: En konfliktfull, men nødvendig øvelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltkjel, Therese; Rønningstad, Chris Andre & Sønderskov, Mette (2023). Samhandling og inkludering i arbeidslivet. Boklansering. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltkjel, Therese; Rønningstad, Chris Andre & Sønderskov, Mette (2023). Samhandling og inkludering i arbeidslivet. Presentasjon av antologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltkjel, Therese; Rønningstad, Chris Andre & Sønderskov, Mette (2023). Samhandling og inkludering i arbeidslivet. Presentasjon av antologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2023). Det snakkes altfor lite om positive avvik. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Higdem, Ulla (2023). Dilemmaer og spenningsfelt i kontaktflaten mellom gründere og forskere i et innovasjonssamarbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Veskje, Kristin (2023). Kvinner er stemt ut av listene: Her er bare seks av 25 kvinner. [Journal]. Gudbrandsdølen Dagningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Rønningstad, Chris Andre; Sønderskov, Mette & Saltkjel, Therese (2022). Samhandling som forutsetning: sammensatte utfordringer, fragmenterte velferdstjenester og inkludering i arbeidslivet. I Saltkjel, Therese; Rønningstad, Chris Andre & Sønderskov, Mette (Red.), Samhandling og inkludering i arbeidslivet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202740528. s. 17–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2022). Samhandling med sosiale entreprenører – muligheter og utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2022). Villedning om meldeplikten i Nordre Follo. Østlandets Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Jarmann, Anne Veslemøy & Sønderskov, Mette (2022). Flere skoler på byggeplasser! Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnaas, Kari; Ødegaard, Terje & Sønderskov, Mette (2022). Epidemi av omsorgssvikt? Fulltekst i vitenarkiv
• Ohnstad, Bente Marie & Sønderskov, Mette (2022). Bekymringer for bekymringsmeldinger i Nord-Gudbrandsdalen. Gudbrandsdølen Dagningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2022). Når omtanke blir lovbrudd. Dagsavisen. ISSN 1503-2892. Fulltekst i vitenarkiv
• Jordal, Maiken Marie & Sønderskov, Mette (2022). I krig og samarbeid om "skolevegringsmysteriet". Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2021). Bufdirs motstand mot faglige korrektiver er nedslående. Fulltekst i vitenarkiv
• Odland, Anne Myklebust & Sønderskov, Mette (2021). Sosionomer skrev fagartikkel, ble stoppet av lederne som mente den var «systemkritisk». [Journal]. Fontene. Fulltekst i vitenarkiv
• Odland, Anne Myklebust & Sønderskov, Mette (2021). De mener myndighetene gir misvisende informasjon om meldeplikten til barnevernet. I en intern epost blir de kalt «bande». [Journal]. Fontene. Fulltekst i vitenarkiv
• Ohnstad, Bente Marie & Sønderskov, Mette (2021). En bekymring er ikke alltid nok for å melde til barnevernet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ohnstad, Bente Marie; Ødegaard, Terje & Sønderskov, Mette (2021). Grunnløse bekymringsmeldinger til barnevernet er et problem for rettssikkerheten. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette; Johannessen, Marius Rohde & Higdem, Ulla (2021). Trenger vi innovasjon i lokaldemokratiet? Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2021). Om boken: Innovasjon møter kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Magnussen, Siv (2021). Hybride muligheter og utfordringer. Stat & Styring. ISSN 0803-0103. 31(3). Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2021). Sosiale entreprenører som en trussel for det etablerte hjelpeapparatet. Fulltekst i vitenarkiv
• Vollan, Mette & Sønderskov, Mette (2021). Skjermer over hele landet dekket med «hold kjeft din kjerring». [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Djup, Heidi Wittrup; Melø, Andrea & Sønderskov, Mette (2021). En sjekkliste til barns beste? Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2021). Om boken: Innovasjon møter kommune. [Internet]. YouTube. Fulltekst i vitenarkiv
• Ohnstad, Bente Marie; Sønderskov, Mette & Ødegaard, Terje (2021). Manglende interesse for egne feilgrep. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Thompson, Tommy (2021). Skal lokalpolitikere hindre barnevernshets? Fulltekst i vitenarkiv
• Ohnstad, Bente Marie & Sønderskov, Mette (2020). Hvem skal gripe inn når tilsynsmyndighetene ikke gjør det? Fulltekst i vitenarkiv
• Ohnstad, Bente Marie & Sønderskov, Mette (2020). Et tveegget sverd. Klassekampen. ISSN 0805-3839. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2020). Lokalpolitikere hindrer demokratisk fornyelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Almendingen, Berit & Sønderskov, Mette (2019). Lokalpolitikere er skeptiske til mer borgerdeltagelse. [Journal]. Kommunal Rapport. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergum, Håkon Boye & Sønderskov, Mette (2019). Lokalpolitikere er skeptiske til mer borgerdeltagelse. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2019). Hybrid advantages and perversions in public service innovation. Fulltekst i vitenarkiv
• Tortzen, Anne & Sønderskov, Mette (2019). Politikerne blokerer selv for demokratisk fornyelse. [Internet]. Center for Borgerdialog. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Rønning, Rolf (2017). Attitudes of local politicians in Norway towards democratic innovations. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2017). Krav til refleksivitet og fleksibilitet i følgeforskning: Hvordan påvirkes forskerrollen? Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette (2024). Positive avvik som innovasjonstilnærming i innsatsen mot ungt utenforskap. Erfaringer fra prosjektet Ung inkludering i Kongsvingerregionen. Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kårstein, Asbjørn; Sønderskov, Mette; Olsvik, Vigdis Mathisen & Lauritzen, Tonje (2020). Menn i helse. En statusoppdatering. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801903. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten omhandler statusen på det nasjonale prosjektet «Menn i helse». Menn i helse er et komprimert utdanningsløp for menn mellom 25-55 år på egnet NAV-ytelse, med mål om å få fagbrev som helsefagarbeider. Statusrapporten bygger videre på anbefalingene fra følgeevalueringen Østlandsforskning gjennomførte i perioden 2016-2018 på oppdrag fra KS. Hensikten med denne rapporten er å vurdere hvordan Menn i helse har jobbet med å videreutvikle prosjektet i tråd med anbefalingene. I tillegg ønsker KS svar på ulike problemstillinger knyttet til utdanningsmodellen, måloppnåelse og effekter. Datainnsamlingen ble gjennomført våren 2020. Totalt 21 informanter fordelt på tre fylker ble intervjuet.

• Sønderskov, Mette (2019). Lokalpolitikernes holdninger til borgerdeltakelse: En propp for demokratisk innovasjon? Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801217. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det jobbes i dag målrettet med innovasjon i norske kommuner, men det er først de senere år man i forskningen er begynt å se nærmere på hvordan dette arbeidet treffer sentrale demokratiske prinsipper. Denne avhandlingen er rettet mot å undersøke nettopp dette ved å sette lys på de folkevalgte – og behovet for fornyelse av det lokalpolitiske arbeidet og/eller politikerrollen. Derfor undersøker denne avhandlingen problemstillingen: Gir norske lokalpolitikeres holdninger til borgerdeltakelse grobunn for demokratisk innovasjon? Det grunnleggende teoretiske rammeverket bygger på innsikter fra både innovasjons og demokratiforskning. Innovasjon skjer i møtet mellom forskjelligartede aktører som kan utvikle nye, innovative løsninger sammen. Når det gjelder politisk innovasjon er samarbeid også en nøkkel. Dette underbygges i nyere teoretiske idéstrømninger om interaktiv styring, der det argumenteres for å utvide demokratiet ved å supplere eller komplementere eksisterende representative institusjoner med mer direkte eller deltakende demokratiformer underveis i en valgperiode, f.eks. ved å legge til rette for mer kontinuerlig dialog og samarbeid mellom de folkevalgte og borgerne. Fra et demokratiteoretisk perspektiv kan det å styrke eller utdype borgernes deltakelse i offentlig styring og politikkutvikling også gjøre de politiske prosessene mer tillitsskapende, legitime og rettferdige. I og med at det er politikerne som skal bestemme om og hvordan lokaldemokratiet skal fornyes, er det viktig å tilføye deres perspektiv til diskusjonen. Avhandlingen har både en teoretisk og en empirisk ambisjon. Avhandlingens teoretiske bidrag består i å kople litteraturen om offentlig innovasjon og demokratiteori tydeligere sammen ved hjelp av «public value»-konseptet, og vise hvordan et slikt perspektiv fordrer en demokratiforståelse som har ambisjoner om å forene eller overskride etablerte demokratimodeller. Det empiriske bidraget består i et case-studie av et forsøk på å få til konkrete endringer i fire norske kommuner gjennom å tilføre kunnskap til praksisfeltet. Studien viser at til tross for stor begeistring for innovasjonstankegodset på avholdte opplæringsdager og seminarer, kan man identifisere en sterk motstand i politikernes institusjonaliserte holdninger og rolleoppfatninger når det gjelder idéen om å interagere mer direkte i samarbeidsrelasjoner med borgerne. Innovasjonstankegodset bygger på en horisontal logikk: en idé om samstyring og maktdeling. Når disse idéene møter etablerte institusjoner i et representativt, liberalt demokrati tas de ned og forstås i den konteksten de folkevalgte er en del av. De nye teoretiske idéstrømningene strider mot det politikerne oppfatter er passende eller legitim atferd i rollen som folkevalgt. Tanken om å dele beslutningsautoritet med ikke-politisk-valgte aktører er radikal, ettersom det utfordrer sentrale demokratiske verdier. I tillegg har tidligere erfarings og kunnskapsgrunnlag, f.eks. fra tradisjonelle former for medvirkning i planprosesser bidratt til å skape en inkluderingsvegring, som gjør det vanskelig for lokalpolitikerne å redefinere borgernes rolle i politiske prosesser. De folkevalgte er portvoktere for graden av innflytelse som gis til borgerne, og en utbredt skepsis til styrket borgerdeltakelse kan på denne måten gjøre dem til «propper» for demokratisk innovasjon.

• Sønderskov, Mette (2014). SKAL VI BEHANDLE SAMFUND ELLER INDIVID? En drøftelse af den øgende brug af psykofarmaka i behandlingen af p-diagnoser. Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA