Jim Broch Skarli

• Rossi, Paula & Skarli, Jim Broch (2026). Conflicts in Social Policy Implementation. I Klenk, Tanja & Lahat, Lihi (Red.), Handbook of Social Policy Implementation. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781035331161. doi: 10.4337/9781035331178.00040. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter focuses on conflicts in social policy implementation aimed at enhancing youth's mental health in education and workplaces. We argue that addressing conflicts increases systemic understanding of social policy implementation. Two projects in Finland and Norway are utilized as examples where conflicts reveal the need to recognize the multiplicity of actors, foreground the phenomenon and shared goals, and foster the engagement of actors. Lastly, the implications these have on social policy implementation are discussed.

• Skarli, Jim Broch (2025). An active and equal partner? Developing the understanding of the public service user as an actor in value co-creation, Public Service Logic and Public Service Reform: State of the Art, New Perspectives, and Future Directions. Routledge. ISSN 9781032633671. s. 213–226. doi: 10.4324/9781032633671-15. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The concept of value co-creation (VCC) originated in the private sector (Lusch and Vargo 2006). However, VCC is also relevant for the public sector, which is reflected in the development of a Public Service Logic (PSL) (Osborne 2021). PSL was originally introduced as a paradigm shift in public administration by placing the service user at the centre of attention (Osborne, Radnor, and Nasi 2013). Hence, PSL posits the service user as the basic unit of analysis, where VCC assumes an interactive and dynamic relationship and an alliance between service providers and service users (Osborne 2021). This shifts the role of the service users from the periphery to the heart of public service delivery (Osborne and Strokosch 2022), where they assume the role of active and equal partners, with a somewhat clear perception of their own goals (Skarli 2022). This understanding of the users’ role has certain implications. First, it constructs the users as experts in their own welfare and equal partners regarding their own services. Second, it reflects an understanding of users as competent citizens who have a right to influence services that concern themselves and with resources and expertise that can improve these services and their outcome (Askheim et al. 2016; Askheim 2017). Further, an active and equal provider-user partnership requires that users must contribute cognitively or behaviourally. This presupposes informed, active users. Therefore, it is imperative that the users have sufficient skills, knowledge, and motivation to actually contribute (Kaartemo and Känsäkoski 2018). This is an important recognition because it underlines that the understanding of user-provider collaboration and an active and equal user role concerns the participants’ ability and willingness to collaborate, share ideas and exchange important resources (Bekkers, Tummers, and Voorberg 2013; Skarli 2022).

• Skarli, Jim Broch & Stokke, Mona Helene (2025). Fostering value facilitation through situated learning in communities of practice. Public Management Review. ISSN 1471-9037. 2027, s. 1–27. doi: 10.1080/14719037.2025.2534721. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Based on public service logic, this study empirically investigates how situated learning can develop professionals’ competence on value cocreation methods and skills in communities of practice and thereby foster value facilitation. The paper contributes by demonstrating how situated learning can be an effective tool in professionals’ systematic training on such skills and methods in a public service context and thereby can foster value facilitation by improving professionals’ ability to create and deliver service offerings with potential value.

• Skarli, Jim Broch (2021). Responsibilization and value conflicts in healthcare co-creation: a public service logic perspective. Public Management Review. ISSN 1471-9037. doi: 10.1080/14719037.2021.2013070. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2021). Creating or Destructing Value in Use? Handling Cognitive Impairments in Co-Creation with Serious and Chronically Ill Users. Administrative Sciences. 11(1). doi: 10.3390/admsci11010016. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Theoretically based on public service logic (PSL), this article addresses how users’ cognitive impairments can affect co-creation processes and value outcomes in a public sector environment, and how the service providers can handle this issue. It directs attention to value creation in the context of vulnerable and unwilling service users and contributes to understanding how cognitive gaps between public health care services and users inhibit value co-creation. Based on qualitative interview data, findings substantiate that cognitive impairments reduce the users’ health literacy and therefore affect both their ability and willingness to participate in co-creation. The study recognizes that there is a built-in asymmetry between the involved actors and that failing to reduce this asymmetry through adequate facilitation by the service providers, can result in co-destruction of value in use. It is acknowledged that the users might not be cognitively able to determine whether they actually come better or worse off in the end. Therefore, it is suggested that the service provider might need to play a larger role in determining what is positive or negative value in use. Hence, this article adds to PSL by clearly emphasizing the key role played by public service organizations (PSOs) in facilitating the value creation process, which takes place during service delivery.

• Skarli, Jim Broch (2020). Sammensatte behov og store variasjoner.En studie av brukerorientering i kommunale tjenester til personer med nevrologiske tilstander. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 6(3), s. 1–17. doi: 10.18261/issn.2387-5984-2020-03-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Kommunene har ansvaret for tjenestetilbudet til mange brukere med nevrologiske tilstander, med store variasjoner i funksjonsnivå. Myndighetene har en målsetting om brukerorienterte tjenester, samtidig som de erkjenner at det mangler kunnskap om hvor godt tjenestene legger til rette for mestring og egenverdi for disse brukerne. Artikkelen retter søkelys på hvordan kommuner gjennom en brukerorientering i offentlige tjenesteinnovasjoner tilrettelegger for brukernes mestring og verdiskaping. Dette gjøres ved å kombinere en tradisjonell forståelse av brukerorientering i omsorgstjenestene med verdibegrep fra tjenesteforskning, hvor verdi forstås som bruksverdi for brukeren. Metode: Artikkelen bygger på en dokumentstudie av rapporter fra 19 kommunale prosjekter som mottok tilskudd fra Helsedirektoratet for å utvikle tilbud til målgruppen. Datamaterialet er analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. Resultat og konklusjon: Studien illustrerer at brukerorientering i form av tilgjengelighet, individuell tilpasning, samordnende og helhetlige tjenester og brukermedvirkning kommer til uttrykk i kommunenes beskrivelser. I prosjektenes utviklingsfase fremkommer dette først og fremst på gruppenivå, mens det i større grad er knyttet til den enkelte bruker i gjennomføringsfasen. Samtidig gir brukernes sammensatte behov og variasjoner i funksjonsnivå kommunene utfordringer knyttet til å etablere og tilby tjenester som fanger opp bredden av målgruppen, og samtidig ivaretar den enkelte brukerens behov. Studien synliggjør et behov for ytterligere kunnskap om bruksverdi for brukerne, samt forholdet mellom kommunenes tilrettelegging av tjenestene og slik bruksverdi.

• Isaksen, Jørn; Paulsen, Kaia; Skarli, Jim; Stokke, Randi & Melby, Line (2017). Hvilke nytte har hjemmeboende med hjelpebehov for velferdsteknologi? Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 3(2), s. 117–127. doi: 10.18261/ISSN.2387-5984-2017-02-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensikten med studien var å undersøke hvilke erfaringer utprøving av velferdsteknologi kan gi hjemmeboende brukere av omsorgstjenester. Studien ble gjennomført i to kommuner i Oppland som deltok i Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet (DNV) med fellesprosjektet «Trygg Hjemme». Kommunene har prøvd ut ulike velferdsteknologiske løsninger for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse som bor hjemme. Semi-strukturerte intervjuer med brukere er gjennomført, og resultatene viser at de fleste deltakerne var fornøyde med teknologien, fikk økt mobilitet, følte seg tryggere og mer selvstendige.

Se alle arbeider i NVA

• Skarli, Jim (2014). Hov 50 år med rusbehandling. Jubileumsskrift. Sykehuset Innlandet HF. ISBN 9788293076087. 166 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Standal, Martin Inge; Gjøsund, Gudveig; Plasil, Tanja & Skarli, Jim Broch (2026). Hva er hensiktsmessig behandling og tiltak i uføretrygdsaker? En studie av hvordan dette forstås og praktiseres i Nav. Fulltekst i vitenarkiv
• Rossi, Paula & Skarli, Jim Broch (2026). Turning the Focus on Conflicts in PAM Research and Practice: Conceptual Explorations and Future Research Directions. Fulltekst i vitenarkiv
• Rossi, Paula & Skarli, Jim Broch (2026). Turning the Focus on Conflicts in PAM Research and Practice: Conceptual Explorations and Future Research Directions. Fulltekst i vitenarkiv
• Standal, Martin Inge; Gjøsund, Gudveig & Skarli, Jim Broch (2025). Hvordan forstås hensiktsmessighet i folketrygdloven §12-5 i Nav? Fulltekst i vitenarkiv
• Standal, Martin Inge; Gjøsund, Gudveig & Skarli, Jim Broch (2025). Skjønner ikke hensikten – når veiledning møter forvaltning i uføretrygdsaker. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innledning: Gjennomføring av hensiktsmessig behandling og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak som kan bedre inntektsevnen er krav for innvilgelse av uføretrygd beskrevet i folketrygdlovens §12-5. Denne studien undersøker hvordan ansatte i Nav på kontornivå og i forvaltningen forstår og praktiserer kravet til hensiktsmessighet, og hvordan dette påvirker saksbehandlingen. Metode: Intervjuer med 34 personer på kontornivået og i forvaltningen i Nav i to fylker. Data ble analysert med tematisk analyse. Resultater: Gjennom analysen fant vi tre temaer som omhandler: (1) ulik forståelse av hva som er hensiktsmessig, (2) variasjon i rommet for skjønnsutøvelse, (3) ulik vektlegging av aktørenes vurderinger i saksbehandlingen. Disse temaene synliggjør noen dilemmaer som oppstår i praksis når kontornivået og forvaltningen forstår hensiktsmessighetskravet ulikt. Konklusjon: Ulik forståelse av hensiktsmessighet mellom kontornivået og forvaltningen fører til gjennomføring av oppfølging som oppleves lite meningsfull for kontornivået. Studien viser behovet for juridisk kompetanse hos veiledere, og forventningsavklaringer mot bruker med tanke på at hensiktsmessig oppfølging skal bidra til økt inntektsevne og til å få belyst saken godt nok. Økt vektlegging av veilederes vurderinger bidra til en mer målrettet bruk av ressurser, men krever strukturer og kompetanse som sikrer likebehandling og objektivitet.

• Rossi, Paula & Skarli, Jim Broch (2024). Mental Health Crisis of the Youth is Everyone’s Responsibility: Conflicts in Creation of Value and Innovative Public Services. Fulltekst i vitenarkiv
• Rossi, Paula & Skarli, Jim Broch (2024). Mental health crisis of youth is everyone's responsibility: Conflicts in creation of value and innovative public service. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2024). Mellom mestring og avmakt- betraktninger rundt brukermedvirkning og tjenesteutvikling i NAV. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2024). The tale of the mysterious “Kappe”. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch & Schulstok, Torild (2023). Å forske på og med NAV. Fulltekst i vitenarkiv
• Wold, Lisa Knatterud; Skarli, Jim Broch & Akin, Deniz (2023). Skeive flyktninger føler seg utrygge. [Internet]. KILDEN Kjønnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch & Wold, Lisa Knatterud (2023). På trygg grunn? Å være skeiv flyktning i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2023). PSL: the public service user as an actor in value co-creation and the implications for user orientation. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2023). Refleksjoner rundt brukermedvirkning i konteksten av sårbare brukere. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2023). "Du må faktisk jobbe på NAV, for å skjønne hvordan du skal gå på NAV". Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2022). Aktive og likeverdige brukere? Brukermedvirkning i konteksten av brukere med kognitiv svikt. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2022). Aktiv og likeverdig? Brukermedvirkning i konteksten av sårbare brukere. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2022). Collaborative or conflictual? ​Broadening the understanding of public innovation in the context of vulnerable users​. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2021). Samskaping av helse- og omsorgstjenester til kronisk og alvorlig syke brukere. Et offentlig tjenestelogikk- perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch (2021). Creating or Destructing Value in Use? Handling Cognitive Impairments in Co-Creation with Serious and Chronically Ill Users”. Artikkelpresentasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim (2020). Creating or destructing value? The neglected burden of user involvement in healthcare service innovation and development. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim (2019). Value Creation or Destruction? The neglected burden of user involvement among people with serious and chronic illnesses. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim (2018). User Orientation in Health and Care Services. Fulltekst i vitenarkiv
• Sangvik, Morten & Skarli, Jim (2018). Nevronett. [Internet]. https://www.facebook.com/omsorgsforskning/. Fulltekst i vitenarkiv
• Sangvik, Morten; Haug, Helga Katharina & Skarli, Jim (2018). Nevrologisk «leksikon» for kommuner og pasienter. [Internet]. https://gemini.no/kortnytt/nevrologisk-leksikon-kommuner-pas. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim (2018). Brukerorientering i helse- og omsorgstjenester. Samproduksjon og samarbeidsdrevet innovasjon i utviklingen av kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med nevrologiske skader og sykdommer. Fulltekst i vitenarkiv
• Sangvik, Morten; Haug, Helga Katharina & Skarli, Jim (2018). Nevronett. [Internet]. www.omsorgsforskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sangvik, Morten & Skarli, Jim (2018). Ny oppsummering om aktivitetstilbud. [Internet]. www.omsorgsforskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim (2017). Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Paulsen, Kaia; Isaksen, Jørn; Vekve, Inger Ann & Skarli, Jim (2017). TRYGG HJEMME: TO KOMMUNERS ERFARINGER MED DELTAKELSE I VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 2(9). doi: 10.18261/ISSN.2387-5984-2017-02-11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen beskriver erfaringene til ansatte i to kommuner som deltok i Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet (DNV) med et felles prosjekt. Formålet er å undersøke erfaringene til de ansatte i et prosjekt der tjenesteinnovasjon, gevinstrealisering og prosessveiledning var sentralt. Artikkelen bygger på datamateriale fra fokusgruppeintervjuer med ansatte på ulike nivå. Skriftlige dokumenter som prosjektplan og møtereferater har vært brukt som bakgrunnsmateriale. I prosjektperioden ble nye systemer og rutiner innført. Man utviklet kunnskap, rutiner og verktøy for kartlegging og tildeling av tjenester der en tok utgangspunkt i brukers behov. Men nye systemer, rutiner og metodikk ble ikke etablert i alle ledd i organisasjonene. De praktiske erfaringene vil bli diskutert med utgangspunkt i en modell fra organisasjonsteori og begrepet «motstand». En helhetlig tilnærming er nyttig ved innføring av velferdsteknologi for å planlegge og dimensjonere ressurser slik at en når målene for et prosjekt. Begrepet motstand kan være et utgangspunkt for å forstå og reflektere over negativitet hos ansatte, og for å kunne håndtere denne.

• Skarli, Jim (2017). Velferdsteknologi og innovasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim (2017). En må jo ha ei hånd. Om hvordan pårørende opplever sin hverdag, hvilke behov og ønsker de har. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvaal, Bjørn; Sørhus, Vidar & Skarli, Jim (2016). Verd å vite når du søker midler til forskning. [Internet]. www.omsorgsforskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim & Askheim, Ole Petter (2016). Med blanke ark og fargestifter tel. En evaluering av BPA- ordningen i Ringsaker kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvaal, Bjørn & Skarli, Jim Åke (2015). Pårørende trenger ulike tiltak. [Internet]. www.omsorgsforskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim (2014). Hov- 50 år med rusbehandling. Foredrag i forbindelse med boklansering. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvaal, Bjørn & Skarli, Jim (2011). Bygget opp de ansattes tenkning på nytt. [Internet]. http://rop.no/. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvaal, Bjørn & Skarli, Jim (2011). Ble avkledd foran kollegaene. [Internet]. http://rop.no/. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim & Søfferud, Monica (2011). Evaluering av jakten på den trygge base. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim & Kvaal, Bjørn (2011). "Jakten på den trygge base". Evaluering av innføring av mentaliseringsbasert behandling ved familieenheten ved Hov i Land. [Internet]. www.youtube.com. Fulltekst i vitenarkiv
• Standal, Martin Inge; Billbo, Tina; Skarli, Jim Broch; Gjøsund, Gudveig & Plasil, Tanja (2026). Hensiktsmessighet i folketrygdloven § 12-5 i et Nav-perspektiv. NTNU Samfunnsforskning. ISSN 9788275708159. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Innledning Uføretrygd er en sentral ytelse i den norske velferdsstaten som skal sikre inntekt til de som av helsemessige årsaker ikke har mulighet til å forsørge seg selv. For å kvalifisere til uføretrygd kreves det i folketrygdloven § 12-5 at vedkommende har gjennomført hensiktsmessig behandling og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen. Vurderingen av hensiktsmessighetsvilkåret gjøres av ansatte i Nav, som er vedtaksinstans, og åpner derfor for skjønnsvurderinger om hva som anses som hensiktsmessig. HENSIKT-prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan hensiktsmessighet forstås juridisk, hvordan paragrafen forstås hos ansatte i Nav på ulike nivåer, og hvordan vurderinger om hensiktsmessighet praktiseres i saksbehandlingen. Juridisk analyse av hensiktsmessighet Gjeldende rett for folketrygdloven § 12-5 ble beskrevet ved å analysere forarbeider, rettspraksis og juridisk teori. I tillegg ble kjennelser fra Trygderetten analysert etter juridisk metode for å belyse Trygderettens praksis knyttet til hensiktsmessighetsvilkårene. Analysen viser at § 12-5 i all hovedsak praktiseres strengt, og i tråd med gjeldende rett. Analysen viste likevel at Trygderetten i liten grad trakk frem juridiske, helhetlige skjønnsmessige vurderinger som beskrives i paragrafens andre ledd. Vilkårene tolkes også i flere tilfeller strengere enn gjeldende rett. Eksempelvis formuleres vilkåret om behandling som at «all tilgjengelig» eller «uttømmende» behandling må være forsøkt, til tross for at slike formuleringer ikke har støtte i lovens ordlyd, forarbeider og rettspraksis. Tilsvarende ser vi at vilkåret om arbeidsrettede tiltak i noen tilfeller snevres inn til et spørsmål om man kan «utelukke» at tiltak kan gi bedring. Det å ikke trekke inn de helhetlige vurderingene i hensiktsmessighetsvurderingen, og for strenge tolkninger av gjeldende rett kan bidra til at handlingsrommet for det juridiske skjønnet snevres inn. Nav-ansattes forståelse av hensiktsmessighet Hvordan hensiktsmessighet forstås i Nav ble undersøkt gjennom individuelle intervjuer med 39 Nav-ansatte på ulike nivåer. Resultatene viser at forståelsen av hensiktsmessighet er relativt lik mellom enheter på samme nivå, og gjennomgående streng på tvers av fylker og organisatoriske nivåer. Likevel finner vi ulik forståelse mellom veiledere på kontornivået og saksbehandlere i forvaltningen i komplekse saker. Kontornivået har en veiledningsrolle der de skal hjelpe bruker inn i arbeid, og kontornivåets tolkning er derfor at det som er fornuftig for å øke brukerens muligheter til arbeid vil være hensiktsmessig. Forvaltningens rolle er å vurdere sakens opplysninger mot de juridiske kravene i loven, og vil ha saksopplysning som et viktig forvaltningsprinsipp. Forvaltningens fokus blir derfor å redusere usikkerhet i saken og det som er hensiktsmessig vil derfor bidra til at saken er tilstrekkelig belyst. Ulikheten i forståelse skaper friksjon mellom nivåene i en uføretrygdsak. Eksempelvis når kontornivået vurderer videre tiltak som lite hensiktsmessig, mens forvaltningen etterspør mer utprøving. Resultatet av ulik forståelse er ofte forlenget saksgang, økt ressursbruk og frustrasjon hos både Nav-ansatte og brukere. Hensiktsmessighetsvurderinger i praksis Hensiktsmessighetsvurderinger i praksis ble undersøkt ved at ni saksbehandlere i Nav Arbeid og ytelser (NAY) vurderte vilkårene for hensiktsmessig behandling og tiltak i fiktive uføretrygdsaker. Når vi sammenlignet hvordan ulike saksbehandlerne vurderte de samme sakene, fant vi at vurderingene varierte i komplekse saker hvor dokumentasjonen var usikker, helseutfordringene var sammensatte, og arbeidsutsiktene var uklare selv ved helsemessig bedring. Resultatene synliggjør at saksbehandleres skjønnsvurderinger i praksis påvirkes av hvor komfortable de er med å ta beslutninger på ufullstendig informasjon, hvor mye de vektlegger andres vurderinger, og hvordan de vektlegger pragmatiske kost-nytte hensyn sett opp mot de strenge føringene i regelverket. Når vi undersøkte hvordan mindre endringer i sakene påvirket skjønnsutøvelsen, ser vi at de helhetlige vurderingene trekkes frem, og at enkeltfaktorer i mindre grad er direkte utslagsgivende. Eksempelvis at ved flere sammensatte lidelser vil behandlingsvilkåret vurderes helhetlig, og ikke for hver lidelse isolert. Konklusjon Samlet viser HENSIKT-prosjektet at hensiktsmessighetsvilkårene i folketrygdloven § 12-5 forstås og praktiseres strengt i etaten. En streng og relativt standardisert forventning til vilkårene kan bidra til forutsigbarhet og konsistens, og er i tråd med føringer fra rundskriv og Trygderetten, selv om disse rettskildene har begrenset juridisk vekt. Likevel viser prosjektet at en for streng tolkning kan bidra til at rommet for det juridiske skjønnet lukkes og at juridiske helhetsvurderinger viker for en begrenset, og ofte medisinsk, forståelse av hva som anses som hensiktsmessig. Prosjektet viser også at ulik forståelse mellom nivåene innebærer at oppfølging i noen tilfeller oppleves primært for å oppfylle formelle krav til sakens opplysning, selv når en har lave forventninger til at videre oppfølging vil føre til bedring. Kravene til dokumentasjon og saksopplysning er strenge, og medisinskfaglige vurderinger og spesialistuttalelser gis ofte avgjørende vekt, mens veilederes kontekstuelle kunnskap i blir liten grad benyttet. Forskjellen i forståelse av hensiktsmessighet mellom nivåene bidrar til friksjon, gjentatte avklaringsrunder og forlengede saksbehandlingsløp, og kan samtidig være vanskelig å kommunisere til brukerne. Prosjektet viser også variasjon i skjønnsutøvelsen i de komplekse sakene. Variasjonen synliggjør spenningen mellom individuelle hensyn og likebehandling, blant annet knyttet til pragmatiske kost-nytte vurderinger kontra strenge tolkninger av vilkårene. Resultatene viser derfor den uunngåelige variasjonen som vil finnes i skjønnsutøvelsen i komplekse saker, og synliggjør behovet for videre arbeid med strukturer som kan bidra til faglig utvikling, konsensus i de vanskelige sakene, og kvalitetssikring i saksbehandlingen. Overordnet synliggjør HENSIKT-prosjektet spenningsforholdet mellom juridiske, medisinske og sosialfaglige vurderingslogikker. Resultatene viser både graden av enhetlighet og hvordan ulike faktorer bidrar til variasjon skjønnsutøvelsen. Prosjektet bidrar med ny kunnskap om hvordan skjønnsutøvelse knyttet til hensiktsmessighetsvilkåret i uføretrygdsaker foregår.

• Standal, Martin Inge; Gjøsund, Gudveig & Skarli, Jim Broch (2025). Hvordan forstås hensiktsmessighet i folketrygdloven § 12-5 i Nav? En intervjustudie fra HENSIKT-prosjektet. NTNU Samfunnsforskning. ISSN 9788275707923. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I HENSIKT-prosjektet har NTNU Samfunnsforskning sammen med Universitetet i Innlandet undersøkt hvordan hensiktsmessighet i folketrygdloven §12-5 forstås i Nav. For å ha rett til uføretrygd må blant annet søker ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen, som beskrevet i folketrygdloven §12-5. Manglende oppfyllelse av vilkårene i ftrl §12-5 er den vanligste årsaken til avslag på uføretrygd, og har historisk vært en av paragrafene Nav behandler flest klager på. Siden Nav er vedtaksinstans i uføretrygdsaker, og også følger opp sine brukere i prosessen mot en uføretrygdsøknad har vurderinger av hva som anses som hensiktsmessig derfor stor betydning for utfallet av uføretrygdsaker. Denne rapporten viser resultatene av en intervjustudie der forståelsen av hensiktsmessighet blant ansatte i Nav i ulike roller og på ulike enheter ble undersøkt. Forskningsspørsmålene for studien var: - Hvordan forstås hensiktsmessighet i folketrygdloven §12-5 i de ulike enhetene og rollene i Nav? - Finnes det forskjeller i forståelse på tvers av geografiske enheter? Datamaterialet i studien er basert på intervjuer av 39 Nav-ansatte i ulike enheter i to fylker. Intervjuene ble gjennomført med Nav-ansatte på kontornivå og i forvaltningen, samt ansatte som jobber med uføretrygd ved fylkesnivået og direktoratet. Resultatene viser at kravene til hensiktsmessig behandling og tiltak blir tolket strengt på tvers av enheter i Nav. Funnene viser ingen systematisk ulik forståelse på tvers av geografiske enheter. Likevel synliggjør studien at forståelsen av hensiktsmessighet er noe ulik avhengig av hvilken rolle den ansatte har i organisasjonen, der det primært er to forskjellige måter å forstå hensiktsmessighet på: 1) På kontornivå vurderes hensiktsmessig behandling og tiltak i en sosialfaglig kontekst, der det hensiktsmessige vil kunne bidra til bedring for bruker og øke mulighetene for arbeid. 2) I forvaltningen vurderes hensiktsmessig behandling og tiltak i en juridisk kontekst, der en søker å redusere usikkerhet i saken og det hensiktsmessige vil kunne tilføre ny informasjon og sikre at saken er tilstrekkelig belyst. Denne ulike forståelsen kan føre til ulike forventninger til hvorvidt videre oppfølging er hensiktsmessig, og kan gi ekstra runder i saksgangen mellom nivåer (kontor og forvaltning) og potensielle avslag på grunnlag av at saken er utilstrekkelig belyst. Dette kan også medføre frustrasjon for ansatte i Nav, og ha store konsekvenser for Nav sine brukere. Funnene i studien synliggjør behovet for juridisk kompetanse i Nav, og en tydelig forventningsavklaring ovenfor deres brukere om hva som inngår i både en sosialfaglig og juridisk forståelse av hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak.

• Stokke, Mona Helene & Skarli, Jim Broch (2024). «Det blir en rød tråd gjennom hele arbeidet» Følgeforskning av kompetansetiltaket «Den myndiggjorte bruker» ved NAV Lillehammer-Gausdal. Empirinotat. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283804997. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det eksisterer lite forskning som samtidig ser på veiledning og tjenesteinnovasjon. Formålet med prosjektet har derfor vært å bli kjent med myndiggjørende veiledning som perspektiv og praksis ved NAV Lillehammer-Gausdal. Prosjektet har undersøkt hvordan myndiggjøringsmodellen omsettes til praksis og hvilke resultater en kan se av kompetansetiltaket. De viktigste aspekter ved tiltaket som synes å ha hatt betydning for omsetting av myndiggjøringsmodellen til praksis er en sterk forankring og et felles fokus hos både ledere og ansatte, tett integrering med praksis og gruppebasert deling og refleksjon. Når det kommer til resultater, ser det ut til at tiltaket særlig har ført til økt bevissthet og systematikk i møte med brukeren. Man har også utviklet et felles språk og en kultur rundt myndiggjøring av brukere, samt fått økt kjennskap til og ydmykhet for hverandres oppgaver. Studien konkluderer med at kompetansetiltaket har resultert i svært positive resultater, i tråd med tiltakets intensjoner.

• Paulsen, Mårten Kae; Habberstad, Julianne Meling; Skarli, Jim Broch; Stokke, Mona Helene & Bakke, Ingrid Bårdsdatter (2023). Evaluering av kompetanseaktiviteter i NAV Innlandets prosjekt «Arbeid først - understøttet av pålitelig forvaltning». Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283804133. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: The project "Work first - supported by reliable management" had the intention of strengthening NAV supervisors' competence in reliable management in the follow-up and guidance of applicants and recipients of work assessment allowance (WAA) by carrying out several competence activities. The purpose of the evaluation was to explain the effect of competence activities on the NAV supervisors' experience of their competence and empowerment in managing WAA. The aim was to contribute with knowledge that can guide the design of competence activities that can support reliable management of the scheme with work clarification money. The evaluation was carried out in two phases. In Phase 1, the aim was to gain knowledge about the connections between topics that were taken up in the competence activities and how users, NAV supervisors, and managers experienced the quality of administration of the scheme with WAA. Supervisors at 10 NAV offices in Inland County participated. Reflexive thematic analysis was used for exploration of observations of competence activities and follow-up interviews with users. Participants in these were interviewed about their experiences. The analysis resulted in a deepening of the themes 1) language, use and attitudes, 2) case investigations, assessments, and decisions, 3) work orientation and guidance, 4) the activity plan, 5) communication and interaction, and 6) competence activities as the learning arena. In Phase 2, the aim was to explore whether there were systematic differences between NAV supervisors' subjective experience of the relevance of the competence activities for reliable management in the follow-up and guidance of applicants and recipients of AAP. Q-method was used to find patterns in variations between NAV supervisors' subjective experience of their own competence and authority in follow-up and guidance of applicants and recipients of WAA. 25 NAV supervisors contributed to the Q methodological survey. The data basis for this survey was statements from the thematic analysis in Phase 1 that were relevant to experiences with managing the WAA scheme. The researchers constructed 36 statements that were representative of NAV supervisors' way of talking about their experiences. Each participant sorted the statements compared to each other in a matrix based on the meaning the statement had for them. Factor analysis was carried out on the relative importance of each statement for each sorting and between all sortings. The calculations resulted in four factors. These show a pattern in variation of NAV supervisors' subjective experience of their own competence and authority. Factor 1 is called "Personal responsibility for the user". A prominent feature is that the supervisor's sense of personal responsibility for the user is a framework for the guidance. Factor 2 is called "User contact and working conditions". The supervisors feel a personal responsibility for the user, while at the same time they have users who need outreach follow-up. Users have a mental health condition that means they rarely follow up with an activity plan for active treatment and/or work-oriented measures. The supervisors feel that they have working conditions that make this follow-up difficult. Factor 3 is called "Number of users limits time for follow-up". This factor highlights that the number of users that each supervisor follows up can affect the follow-up that the users receive and thus the management of the scheme with AAP. Factor 4 is called "Alternative future prospects for being able to work". Here, a way of thinking and a procedure for work-oriented guidance come to the fore. The analysis of subjective experience of own competence and empowerment varies between four patterns that alternate in the foreground and background, influenced by the supervisor's conceptions of themselves, the other person, and their working conditions. Therefore, the effects of competence activities on the reliability of the supervisor's management of the scheme with WAA are conditioned by the activity's relevance to the supervisor's experience of their work situation. The report elaborates on the relevance of competence activities for the psychosocial work environment (personal responsibility for the user), work organization (user contact and working conditions), efficient work methods (following up many users) and ways of thinking and working in supervision (alternative prospects).

• Stokke, Mona Helene; Skarli, Jim Broch & Hagaseth, Ingjerd Thon (2023). -Du må faktisk jobbe på NAV, for å skjønne hvordan du skal gå på NAV. En følgeforskning av prosjektet «Best på aktivitetsplikt» i Gjøvikregionen. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283804379. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten bringer resultatene fra følgeforskningen av prosjektet «Best på aktivitetsplikt i Gjøvikregionen». Prosjektet handler om utprøving av en modell for brukermedvirkning, hvor formålet er å utvikle et godt tilbud til unge sosialhjelpsmottakere som er omfattet av aktivitetsplikten i Gjøvikregionen. Det er funnet tre hovedtyper av effekter som er oppnådd med brukermedvirkning og sam-skaping i dette prosjektet. Den første kan knyttes til å skape kanaler som legger til rette for medvirkning fra sårbare brukergrupper. Etableringen av ressursgruppa i dette prosjektet kan forstås som en slik supplerende kanal, som har gitt brukere som ellers ikke blir hørt, en tilpasset kanal for å fremme deres brukerstemmer inn mot tjenesteapparatet i NAV. Den andre hovedtypen av positive effekter er knyttet til betydningen av brukernes stemme for utvikling av tjenestene. Her viser resultatene seg gjennom en ny modell for brukermedvirkning som gir anledning til å fokusere på spesifikke utfordringer og konkrete tjenesteområder, slik som aktivitetsplikten i dette prosjektet. Et viktig resultat er en ny forståelse av aktivitetsplikten. Et annet resultat er knyttet til samarbeid på tvers av kommunegrensene som gjør det mulig å benytte aktivitetstilbud i andre kommuner enn den brukeren er bosatt i. Den tredje hovedtypen av effekter er knyttet til den positive påvirkningen medvirkning og deltagelse har hatt for den enkelte brukeren. Ved å skape trygghet og mestring gjennom relasjonsbygging over tid, har en evnet å skape en likeverdig arena og et fellesskap. Bruker-medvirkerne opplever stolthet, økt selvtillit, mestringsfølelse, personlig trygghet og følelsen av å ha verdi. Følgeforskningen av prosjektet kom i stand gjennom den strategiske samarbeidsavtalen mellom NAV og HINN. Avtalen ble inngått i 2017 og varer til 2026, og målet med avtalen er å bidra til innovasjon av tjenestene i NAV. HINN ble forespurt om å følge prosjektets utvikling og samle erfaringer underveis. Det er Kommunesektorens organisasjon (KS) som har finansiert forskningen gjennom en avtale med Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) ved HINN.

• Bråtå, Hans Olav; Skarli, Jim Broch; Tholstrup, Line Marie & Wold, Lisa Knatterud (2022). Evaluering av Ny velferd 2040. Strategisk plan for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene i Østre Toten kommune. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803402. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Ny velferd 2040 har man et strategisk og langsiktig blikk på hvordan de kommunale helse- og omsorgstjenester skal bli og forbli bærekraftige når etterspørselen etter tjenester forventes å øke, samtidig med at tilgangen til kvalifisert arbeidskraft blir mindre og kommuneøkonomien blir trangere. En ønsket overordnet effekt av planarbeidet er å redusere og utsette innbyggernes behov for kommunale helse- og omsorgstjenester og styrke innbyggernes involvering og opplevelse av mestring i eget liv. Evalueringens datamateriale indikerer at arbeidet med og implementeringen av Ny velferd 2040 har bidratt til at sammensetningen av tjenestetilbudet innenfor helse-, omsorgs- og velferdssektoren har utviklet seg i ønsket retning, og at man ser ønskede effekter av flere av tiltakene som er igangsatt. I evalueringen konkluderes det med at implementeringen av Ny velferd 2040 er godt i gang. Innenfor områder som organisasjonsutvikling, digitalisering og frivillighet har Østre Toten kommune iverksatt flere tiltak, mens kommunen vurderes å ha kommet kortere innenfor de definerte satsingsområdene knyttet til brukermedvirkning og pårørendestøtte. Datamaterialet viser at administrasjon og det politiske nivået har vært noe i utakt i forbindelse med implementeringen av Ny velferd 2040 spesielt i forbindelsemed nedleggelse av Kapp og Balke bo- og servicesentre før nye alternative tilbud var klare

• Akin, Deniz; Wold, Lisa Knatterud; Stokke, Mona Helene & Skarli, Jim Broch (2022). På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803785. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra et forskningsprosjekt etter initativ fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Prosjektets hensikt har vært å fremskaffe forskningsbasert og oppdatert kunnskap, som kan bidra til trygg integrering av LHBTIQ+ personer med fluktbakgrunn i Norge. Oppdraget er løst som en kvalitativ studie hvor det er gjennomført femten dybdeintervjuer med flyktninger som identifiserer seg som LHBTIQ+ med landbakgrunn fra Afghanistan, De forente arabiske emirater, Egypt, Iran, Kongo, Palestina, Syria og Tsjetsjenia. Det er også gjennomført gruppeintervjuer med aktører i seks kommuner som jobber med integrering av flyktninger, slik som voksenopplæringen, helsetjenesten, frivillig sektor og interesseorganisasjoner. Prosjektet har pågått i perioden desember 2021 – oktober 2022.

• Skarli, Jim Broch (2022). «Det hender det er noen konflikter». Et offentlig tjenestelogikkperspektiv på sårbare brukere og deres pårørende som aktører i samskaping. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803495. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne avhandlingen er å bidra med kunnskap om hvordan verdi kan skapes, men også ødelegges for sårbare brukere og deres pårørende i offentlige helse- og omsorgstjenester, gjennom en økt forståelse av deres roller som aktører i samskaping. Med empirisk utgangspunkt i tjenesteinnovasjoner rettet mot sårbare brukere, studerer avhandlingen samskapingsprosesser som involverer brukere, pårørende og tjenestetilbydere. Avhandlingen er teoretisk forankret i offentlig tjenestelogikk (OTL) og tar utgangspunkt i perspektivets forståelse av brukeren som den grunnleggende analyseenheten, hvor brukerne oppfattes som aktive og likeverdige partnere i samskaping. Det argumenteres for at fremstillingen av brukeren som aktør i OTL, bygger på fire forutsetninger om brukernes ressurser og egenskaper. Gjennom de empiriske studiene problematiserer avhandlingen disse forutsetningene, og utforsker sammenhenger mellom brukernes og pårørendes ressurser og egenskaper og harmoniperspektivet i samskaping. Avhandlingen synliggjør at sårbare brukere ofte mangler ressurser og egenskaper som gjør de i stand til å delta som aktive og likeverdige partnere i samskaping og at pårørendes viktige rolle som aktør i denne konteksten, nettopp må forstås med bakgrunn i brukernes manglende ressurser og egenskaper. Samtidig underbygges det at pårørendes evne til å fylle denne rollen også må sees i sammenheng med deres egne ressurser og egenskaper, samt den konteksten de befinner seg i. Avhandlingen knytter svak helsekompetanse hos brukerne og ansvarliggjøring av pårørende til samødeleggelse og konflikt, og etablerer slik en sammenheng mellom brukere og pårørende sine ressurser og egenskaper og harmoniperspektivet i samskaping. Videre tas implikasjoner for tjenestetilbydernes rolle i OTL opp. Det synliggjøres blant annet at det kan være nødvendig med en større grad av paternalisme knyttet til vurdering av verdi i konteksten av sårbare brukere. Avhandlingen bidrar til å utvikle forståelsen av brukere og pårørende som aktører, samt til å øke kunnskapen om verdiskaping, verdiødeleggelse og konflikt, i samskapingsprosesser og tjenesteinnovasjoner rettet mot sårbare brukere. Arbeidet er artikkelbasert og består av tre artikler og denne kappa. Avhandlingen er kvalitativ og bygger på en dokumentstudie av kommunale rapporter (artikkel 1) og en intervjuundersøkelse av brukere, pårørende, kommunale ledere og ansatte (artikkel 2 og 3).

• Skarli, Jim (2018). Etablering og gjennomføring av dag-, aktivitets- og treningstilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer. En oppsummering av kunnskap. Senter for omsorgsforskning. ISSN 9788283400830. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KOMMUNALE ERFARINGER OG VARIERENDE FORSKNINGSEVIDENS Oppsummeringen illustrerer at det er gjennomført relativt mange studier som omhandler effekter av trening og aktivitet for brukergruppen. Noen nevrologiske tilstander er særlig representert i denne sammenheng, spesielt Parkinsons sykdom og hjerneslag. Positive effekter av trening og aktivitetstilbud for disse gruppene synes godt dokumentert. Forskningen viser også at personer i denne målgruppen ofte har sammensatte behov, noe som kan inkludere kognitive og emosjonelle utfall, samt psykiatriske symptomer som angst og depresjon. Dette styrker forståelsen av at personer med nevrologiske tilstander har behov for tverrfaglig tilnærming og individuelle tilpasninger i tjenestene. Det er også funnet forskning som omhandler etablering, organisering og gjennomføring av slike tilbud som er gjenstand for denne oppsummeringen, men det er få resultater på dette området. Kommunale utviklingsprosjekter illustrerer at det er mange aktuelle problemstillinger det må tas stilling til ved etablering av tilbud til målgruppen. Disse erfaringene representerer nyttig kunnskap for andre kommuner som ønsker å etablere denne typen tilbud. Mange av problemstillingene som erfaringsmessig dukker opp er av praktisk art og relatert til tematikk som logistikk, transport og lokaler. Samtidig tydeliggjør utviklingsprosjektene også heterogeniteten innad i denne brukergruppen og hvordan dette blant annet har følger for behovet for tilføring av (spesialisert) kompetanse ved etablering av tilbud til brukergruppen. BEHOV FOR TILFØRING AV KUNNSKAP På bakgrunn av denne oppsummeringen synliggjøres det flere områder hvor det er behov for ytterligere kunnskapstilføring: Utviklingsprosjektene i kommunene rapporterer ofte positive resultater relatert til for eksempel bedret funksjonsnivå og brukertilfredshet. Samtidig mangler det større og mer systematiske undersøkelser av denne type data. Det underbygges av at det er funnet få forskningsstudier som omhandler etablering, organisering og gjennomføring av slike tilbud som er gjenstand for denne oppsummeringen. Det er behov for forskning på brukergruppen over tid. Hvordan utvikler brukerbehovene seg med og uten tilbud? Hvilken effekt har senrehabilitering og lærings- og mestringstilbud på gruppen over tid? I hvilken grad klarer kommunene som har igangsatt tilbud å videreføre disse? Det synes å være et behov for tilføring av kunnskap om brukermedvirkning i tjenesteutformingen. Dette kanskje spesielt på individnivå, i tråd med det identifiserte behovet for individuelt tilpassede tjenester. Tilbudenes betydning for pårørende er et annet område som forstås som lite dokumentert. Kunnskapsoppsummeringen synliggjør at kommunene ofte har behov for tverrfaglig kompetanse relatert til brukergruppen. Bruken av tverrfaglige team og samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten på dette feltet er en annen tematikk hvor økt kunnskap hadde vært ønskelig.

• Skarli, Jim & Askheim, Ole Petter (2016). Med blanke ark og fargestifter tel. En evaluering av BPA- ordningen i Ringsaker kommune. Senter for omsorgsforskning. ISSN 9788283400472. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ringsakers vedtak om kommunal overtakelse av BPA følger en mer generell trend, som vist til tidligere. Flere kommuner har de seinere årene valgt en kommunal overtakelse av arbeidsgiveransvaret for BPA. Begrunnelsene som kommer fram er også de samme som begrunnelsene fra kommunalt hold i Ringsaker. Det handler om forventninger om økonomiske besparelser, bedre kontroll og innsyn med ordningen og et mer likeverdig tilbud mellom BPA-brukerne og andre personer med bistandsbehov, men som ikke får BPA (Askheim m.fl. 2014) Det har også vært uro rundt overtakelsen i andre kommuner, men sjelden så sterk som i Ringsaker. Debatten har fulgt ulike konfliktlinjer og foregått på ulike nivåer. Diskusjonen rundt BPA-ordningen har både foregått på overordnet politisk/ideologisk nivå og på et mer grunnleggende praksisnært nivå relatert til den enkelte brukers behov der også faglige argumenter fra kommuneansatte har spilt inn. Den overordnede, ideologiske debatten har som tidligere nevnt dreid seg rundt selve valget av tjenesteleverandør og i hvilken grad den enkelte bruker bør ha mulighet til selv å velge denne. Et annet element i denne sammenhengen var hva BPA-ordningen egentlig er og skal være. Brukerne som engasjerte seg mest la til grunn en forståelse av BPA som et assistanse- og frigjøringsverktøy som er grunnleggende i Ulobas forståelse av hva BPA skal innebære, og de fryktet at det fra kommunalt hold ville ligge til grunn en oppfatning om BPA-ordningen som nærmere beslektet med tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester. Aktører i debatten var først og fremst tidligere Uloba brukere og kommunepolitikere, først og fremst fra Høyre. Assistentene involverte seg i liten grad i debatten. De opplevde at de i liten grad ble påvirket av den kommunale overtakelsen. På mange måter ble også overtakelsen først og fremst opplevd som positivt ved at de fikk tryggere ansettelsesvilkår. Når konflikten ble så vidt sterk i Ringsaker, må det ses i sammenheng med at den kommunale BPA-ordningen framsto som uferdig ved overtagelsen. Kommunen var ikke tilstrekkelig forberedt på hva overtagelsen av BPA- rdningen innebar. Dette framheves både av brukere, assistenter og til dels også kommunale ledere. Brukerne som hadde BPA gjennom Uloba var tilfredse med denne ordningen og så liten eller ingen grunn til at kommunen skulle overta. Kommunen på den annen side argumenterte for at en kommunal BPA-ordning fra et faglig perspektiv ville bety både høynet kvalitet på tjenestene og riktige tjenester individuelt tilpasset hver enkelt bruker. Gjennomgangen av overtagelsesprosessen illustrerer likevel at kommunen ikke var tilstrekkelig tydelig på hva dette skulle innebære i praksis. Debatten rundt driftskontoen, som av brukerne beskrives som helt grunnleggende for en velfungerende BPA- ordning, illustrerer poenget. Usikkerheten som heftet rundt hvordan ordningen ville se ut i kommunal regi, resulterte dermed i en omfattende mobilisering blant brukerne, selv om det var noen av brukerne som var særlig toneangivende i debatten. Som nevnt kom også debatten i Ringsaker til å gå langs en høyre-venstredimensjon i kommunepolitikken. Dette handlet særlig om retten til å kunne velge tjenesteleverandør, men også uenighet om kommunens praksis med å ta egenandel for deler av tjenestene som gikk under BPA. Denne debatten ble ført av noen av brukerne, men fikk etter hvert også en partipolitisk dimensjon. Her framstår imidlertid også politikerne med manglende kjennskap til forskrifter og retningslinjer som regulerer ordningen. Som tidligere nevnt ble ikke kommunens rett til å velge arbeidsgiver endret da Høyre-Frp-regjeringen la fram sitt forslag til rettighetsfesting av BPA. Og forskriften om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester som gir kommunene anledning til å ta egenandel for BPA-bistand som ikke er til for personlig stell og egenomsorg har heller ikke blitt endret selv om det ble gjort endringer i forskriften så seint som i desember 2015. Politikerne var utvilsomt opptatt av hva de mente var brukernes demokratiske rett til å velge tjenesteleverandør, men samtidig ble BPA her også brukt i en ideologisk argumentasjon av Høyre og Fremskrittspartiet mot hva de oppfattet som et arrogant og autoritært Arbeiderparti. To hovedkonklusjoner kan trekkes når den kommunale overtakelsen av BPA skal oppsummeres: For det første at bedre forberedelser og lydhørhet fra kommunens side iovertakelsesprosessen kunne gjort at konfliktnivået hadde blitt lavere. I dag synes situasjonen i stor grad å ha roet seg. Ordningen har «gått seg til», og de fleste av brukerne er fornøyde. Det samme gjelder for assistentene. Også de opplevde oppstartsproblemer, men er nå gjennom gjennomgående tilfredse og opplever som nevnt heller ikke at overtakelsen har hatt så store konsekvenser for dem. Trolig ville konfliktnivået i forbindelse med overtagelsen vært vesentlig redusert hvis kommunen hadde vært bedre forberedt og flere ting hadde vært avklart og på plass før overtagelsen. For det andre må en konklusjon bli at protestene sett fra et brukerståsted var viktige for at ordningen har blitt seende ut slik den er i dag. Det framstår som svært usikkert om de gjennomførte endringene ville funnet sted, uten dette presset utenfra. Vedtaket om innføring av driftskonto, framstår som det mest fremtredende eksempelet på dette, men engasjementet fra brukerne synes også generelt å ha ført til en dypere forståelse i kommunen om hva BPA-ordningen skal innebære. Et grunnleggende tema som likevel gjenstår og som antagelig vil representere en kontinuerlig kritikk fra de mest ideologisk orienterte brukerne, er retten til å velge leverandør av BPA. Dette er et overordnet prinsipielt spørsmål som ikke kan løses innenfor en modell med bare kommunen som leverandør. Uansett hvor bra det kommunale tilbudet blir.

• Skarli, Jim Åke; Tingvold, Laila & Sogstad, Maren (2015). En må jo ha ei hånd: en kvalitativ undersøkelse av hvordan pårørende til personer med nevrologiske lidelser opplever sin hverdag, hvilke behov og ønsker de har. Senter for omsorgsforskning. ISSN 9788283400113. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pårørende utfører viktige omsorgsoppgaver og er en verdifull ressurs i omsorgsfelleskapet. Mange pårørende har store og tyngende omsorgsoppgaver. Det er derfor viktig at pårørende verdsettes for innsatsen de gjør, mottar veiledning og støtte når det er behov for det. Et godt samspill mellom pårørende og tjenesteyter, hvor de kjenner hverandres roller, behov og innsats, vil bidra til forutsigbarhet og trygghet i omsorgssituasjonen.

• Skarli, Jim & Sogstad, Maren (2015). Informasjon virker.Tilskudd til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer.En evalueringsrapport. Senter for omsorgsforskning, øst. ISSN 9788283400250. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim & Sogstad, Maren (2015). Lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase. Oppsummering og sammenstilling av skriftlig materiell. Senter for omsorgsforskning, øst. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim (2010). Evaluering av Jakten på den trygge base. Mentaliseringsbasert familiebehandling. Kunnskapsutvikling ved SIHF Familieenheten Hov. Prosjektrapport. Sykehuset Innlandet HF. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim (2003). Statsaktivisme i norsk petroleumspolitikk : ytre påvirkning - indre endring. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppgaven tar for seg den statlige styringen av den norske petroleumssektoren i perioden 1984- 2001. Den tar utgangspunkt i det ved begynnelsen av 1980- tallet varbygget opp og etablert en statsaktivistisk styringsmodell i den norske sektoren. Det beskrives hvordan den statlige styringen ble redusert i den behandlede perioden. Denne reduksjonen blir først analysert i forhold til i en bivariat modell, med EUs indre energimarked som uavhengig variabel. Analysen blir så utvidet med enda en uavhengig variabel, oljepris, i en trivariat modell. Inkluderingen av den tredje variabelen bidrar til å kontrollere for spuriøs effekt. Oppgavens problemstillinger er som følger. 1.Har graden av statsaktivisme i den norske petroleumspolitikken blitt redusert i perioden 1984- 2001? 2.I hvilken grad kan observerte endringer i statsaktivisme forstås som tilpasning til endringer i EUs energipolitikk ? 3.Kan slike endringer eventuelt forstås som reaksjoner på endringer i oljeprisen ? Under spørsmål 1 blir de norske policyendringer som er observert presentert og beskrevet. Besvarelsen av dette spørsmålet tilsvarer altså en beskrivelse av endringene på den avhengige variabelen. Med statsaktivisme forstås den norske statspolitikk for styring, kontroll-og regulering av petroleumssektoren på norsk sokkel. Petroleumsbeskatningen, konsesjonspolitikken, statlig eierskap og systemet for gassalg blir benyttet som indikatorer på dimensjonen grad av statsaktivisme. Under spørsmål 2 og 3 blir så disse endringene analysert ut i fra de to uavhengige variablene. På bakgrunn av det metodologiske prinsippet om enkelhet har studiet i tillegg til den empiriske undersøkelsen et teoretisk siktemål. Peter Katzensteins (1983, 1984,1985 ) demokratisk- korporative teori tar utgangspunkt i at små stater med eksportrettet økonomi blir sterkt påvirket av endringer i omgivelsene. Det vurderes hvorvidt Katzensteins modell tilstrekkelig til å forklare de forhold som undersøkes her, eller er det nødvendig å inkludere nasjonale variabler i studiet, slik som Helge Hveem (1994) gjør i sin Dynamiske samspillsmodell .

Se alle arbeider i NVA