Roald Undlien

• Pedersen, Catharina; Skogli, Erik Winther & Undlien, Roald (2025). Selvopplevd livskvalitet hos voksne med Downs syndrom, fortalt med fotostemme. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research. 10(1), s. 1–18. doi: 10.18261/nwr.10.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne studien ønsket vi å undersøke hva voksne med Downs syndrom opplever som viktig for god livskvalitet,gjennom bruk av foto. 4 deltakere i alderen 20–39 år deltok. Deltakerne rapporterte om egen livskvalitet vedhjelp av metoden photovoice/fotostemme samt samtaler om bildene de hadde tatt. Data er analysert ved bruk avinnholdsanalyse av bildene til deltakerne samt tematisk analyse av deltakernes beskrivelse av fotografiene. I studienidentifiserer vi fire tema som er viktige for deltakernes livskvalitet: 1) å være delaktig i egen fritid, både alene ogsammen med andre, 2) nære relasjoner, både i form av å være noe for noen og i form av å ha noen rundt seg, 3) etselvstendig voksenliv preget av jobb og mestring i hverdagen og 4) en meningsfull hverdag fylt av minner, gleder oggode rutiner. Resultatene viser hvordan voksne med Downs syndrom bruker fotostemme til å formidle faktorer somer viktige for god livskvalitet i egen hverdag. Deltakerne beskriver livskvalitet innenfor de fleste sentrale domenerbenyttet for å vurdere livskvalitet i forskning, og funnene støtter fotostemme som metode for å utforske livskvalitethos voksne med Downs syndrom.

• Nærø, Pernille & Undlien, Roald (2024). Identitetsstøttende arbeid med barn og unge med utviklingshemming – forståelse og praksis blant miljøpersonale. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research. 9(4), s. 345–359. doi: 10.18261/nwr.9.4.6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barn og unge med dyp- og alvorlig grad av utviklingshemming trenger støtte på alle livets områder, inkludert til å fortelle om sin identitet til seg selv og andre. Miljøpersonale som arbeider med disse barna, spiller en viktig rolle når det gjelder å tilrettelegge og støtte den enkeltes individualitet. Følgende problemstilling ble formulert: På hvilken måte har relasjonen mellom miljøpersonale og barn/ungdom med alvorlig og dyp grad av utviklingshemming betydning for praktisering av identitetsstøttende samhandling? Det har blitt gjennomført individuelle semistrukturerte kvalitative intervjuer med syv informanter. Empirien ble bearbeidet ved hjelp av tematisk analyse. Funnene viser at miljøpersonalet ikke hadde et bevisst forhold til identitetsstøtte i sitt arbeid med barna. Videre var betydningen av relasjonen mellom miljøpersonalet og barna avgjørende for miljøpersonalets praktisering av identitetsstøtte. Studien viser at miljøpersonalets praktisering av identitetsstøtte kan fungere som et kompenserende tiltak for barn og ungdom med dyp- og alvorlig grad av utviklingshemming. Dette kan bidra til at barna får støtte på sin egen identitet, og identitetsstøttende samhandling kan samtidig bidra til deltakelse og aktørskap i eget liv når barna blir sett som seg selv og ikke som en representant for kategorien «utviklingshemmet». Identitetsstøttende samhandling oppstår i relasjonen mellom miljøpersonalet og barna de jobber med, i dagligdagse situasjoner de opplever sammen.

• Dolva, Anne-Stine; Kollstad, Marit; Undlien, Roald & Jevne, Kjersti Wessel (2024). The Norwegian Folk High School – A Springboard to Adult Life for Students with Downs Syndrome. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research. 9(3), s. 252–265. doi: 10.18261/nwr.9.3.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The number of students with intellectual disabilities attending folk high schools has increased over the past few decades, but their participation and experiences remain understudied. The present study explored the experiences of six former folk high school students with Downs syndrome who were part of a Norwegian age cohort in a longitudinal study. The data was collected through individual interviews, and the findings were analysed through the lens of Etienne Wengerʼs social learning theory. The participants described the folk high school as a social, dynamic, safe, and inclusive community. They were expected to engage in both formal and informal activities, including taking on responsibilities while living at a boarding school. Social participation could be challenging, but it simultaneously motivated them to learn and practise new skills to better fit in. The learning experiences at the folk high school were deemed meaningful, particularly in terms of fostering independence and preparing for adulthood. The learning and formation processes at the folk high school closely align with the characteristics and domains of a community of practice as outlined in Wengerʼs social learning theory. When considering the folk high schoolʼs vision to be a «a school for life» in conjunction with the theory of community of practice and considering the experiences of former folk high school students, it suggests that the folk high school could be a viable post-secondary education option. For the students with Downs syndrome in this study, the folk high school served as a meaningful springboard into adult life.

• Undlien, Roald; Kollstad, Marit & Dolva, Anne-Stine (2023). Folkehøgskolen som danningsarena for elever med Downs syndrom i overgangsfasen til voksenliv. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research. 8(3), s. 205–218. doi: 10.18261/nwr.8.3.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Folkehøgskolen har som formål å være en læringsarena for danning og personlig utvikling. Videre skal den i henhold til norsk folkehøgskolelov, så langt det er mulig og rimelig, legge læringsmiljøet til rette for elever med særskilte behov. Det er lite kunnskap om hvilket utbytte elever med utviklingshemming har av å gå på folkehøgskole. Denne studien utforsker foreldres erfaringer knyttet til åtte elever med Downs syndrom og bygger på kvalitative intervjuer. Prosjektets teoretiske ramme er danning. Studien viser at foreldrene ser folkehøgskolen som en mulighet til å løse på bindingen til hjemmet og en forberedelse til det kommende voksenlivet, med blant annet økt selvstendighet. Betydningen av at elevene med utviklingshemming blir stilt krav til også fra jevnaldrende, framheves. Studien bekrefter tidligere forskning som beskriver utbytte som personlig utvikling, selvstendighet og mestring av hverdagslivsferdigheter med tanke på det framtidige voksenlivet for folkehøgskoleelever. Dette gjelder også elever med Downs syndrom. I tillegg viser denne studien beskrivelser av «et mulighetenes år» for folkehøgskoleelever med Downs syndrom med dets krav og utfordringer og en opplevelse av ungdomstid med jevnaldrende i et inkluderende fellesskap.

• Undlien, Roald (2019). Lasting social value or a one-off? People with intellectual disabilities’ experiences with volunteering for the Youth Olympic Games. Journal of Sport for Development. 7(13), s. 33–45. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article serves as a follow-up on a previous study and looks at how volunteering at a major sporting event has affected the lives of a group of volunteers with intellectual disabilities two years after volunteering. The aim is to examine how volunteering at an Olympic event may be a source for lasting social value, operationalized as an increase in social capital and quality of life. Qualitative interviews were conducted on a selection of former volunteers with intellectual disabilities (n=8). In five of the interviews, parents of the interviewees also functioned as facilitators for the interviews. The same five parents were also interviewed in brief, semistructured interviews. This study shows that the event had a limited effect on bridging social capital, while having a stronger impact on the group`s bonding social capital. Moreover, the event has affected the quality of life for the participants to various degrees by being a source for positive memories, enforced by visual reminders such as the volunteer uniform frequently worn by the former volunteers. The volunteer experience also serves as a bridging element, bringing together groups of people with little in common. In some cases, volunteering also led to employment in regular occupations.

• Undlien, Roald (2019). Being a part of it: People with intellectual disabilities as volunteers in the Youth Olympic Games. Journal of Sport for Development. 7(12), s. 33–45. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2019). Being a part of it: People with Intellectual Disabillities as volunteers in the Youth Olympic Games. Journal of Sport for Development. 7(12), s. 33–45. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During the Youth Olympic Winter Games event in Lillehammer, Norway, a group of students with intellectual disabilities worked as volunteers. The teachers of the class functioned in a social entrepreneurial manner, using the event to create social value for this particular group. Qualitative interviews were conducted with the group of students (n=12), and observations were made during the event. The students’ teachers (n=3) and the head of volunteers (n=1) from the organizing committee were also interviewed for triangulation, thus verifying the interpretation of the data. This study demonstrated that social value was created through the practical tasks the students with intellectual disabilities were given, especially in relation to the Olympic context of the event, and the job itself was more important than those for whom they were doing it or why. Other important sources of social value were for the students to be outside of the classroom and to be cooperating and learning from each other within the group. Last, the students had the opportunity to aid and assist, instead of being aided and assisted, and to give something back to the local community.

• Undlien, Roald (2017). The Youth Olympic Games as an opportunity for sports entrepreneurship. International Journal of Sport Management and Marketing. ISSN 1475-8962. 17(4-6), s. 283–307. doi: 10.1504/IJSMM.2017.087438. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this article is to examine the possibilities that social entrepreneurs have for using a major sports event as an arena for their work. A case study using five different project leaders of social entrepreneurial projects were undertaken and qualitative interviews about their experiences and perceptions related to using the Youth Olympic Games in Lillehammer (LYOG) as an advantage for their cause, were conducted. The LYOG was considered a big entrepreneurial opportunity by the project leaders, especially for networking and improving bonding social capital and with several possibilities for creating social value for different groups, especially due to the Culture and Education Program (CEP). Theoretically, this article seeks to contribute to the field of sports entrepreneurship, social entrepreneurship and social capital in a sports context.

• Undlien, Roald (2017). Sosialt entreprenørskap og utradisjonell frivillighet i Ungdoms-OL. I Hanstad, Dag Vidar & Lesjø, Jon Helge (Red.), Ungdoms-OL på Lillehammer: Barneskirenn eller olympisk innovasjon?. Akilles forlag. ISSN 9788272862564. s. 137–155. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Undlien, Roald (2025). Identity-Supportive Work with Children and Youth with Intellectual Disabilities: Understanding and Practice Among Milieu Staff. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2025). Team Pølsa og A-laget - Så modige, sårbare og utrygge. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2025). «Pølsa» bør bli vernepleier – det hadde kledd´n! [Internet]. https://www.inn.no/studier/studenthistorier/helse-sosialfag-. Fulltekst i vitenarkiv
• Dolva, Anne-Stine; Kollstad, Marit; Undlien, Roald & Jevne, Kjersti Wessel (2024). The Norwegian Folk High School – A Springboard to Adult Life for Students with Downs Syndrome. Fulltekst i vitenarkiv
• Nygård, Håvard; Undlien, Roald & Kielland, Torhild (2024). En uerstattelig samarbeidspartner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det nære samarbeidet mellom Tyrilistiftelsen og Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet er et eksempel på hvordan tverrfaglig samarbeid kan gi stor verdi både for brukere, utdanningsinstitusjoner og dermed for samfunnet som helhet. Tyrili, som i flere tiår har tilbudt behandling til personer med alvorlig rusavhengighet, har i lang tid vært og er en helt sentral samarbeidspartner for vårt fakultet. Nå står dette unike samarbeidet i fare. En nedleggelse av Tyrili vil ikke bare være et stort tap for rusbehandling og deres pasienter, men også for studenter-, fag- og forskningsmiljøer ved fakultetet. https://www.gd.no/en-uerstattelig-samarbeidspartner/o/5-18-2138043

• Follestad, Pernille & Undlien, Roald (2023). From category to individual -Identity-support for children and youth with severe and profound intellectual disabillities. Fulltekst i vitenarkiv
• Dolva, Anne-Stine; Undlien, Roald; Giltvedt, Kaja & Sanfossen, Andreas T. (2023). Intellectual disabillity. I Maltais, Désirée & Jahnsen, Reidun Birgitta (Red.), Promoting Physical Activity and Fitness: Supporting Individuals with Childhood-Onset Disabilities. Mac Keith Press. ISSN 9781911612124. s. ?–?. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2023). Sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap. I Hauge, Atle Jensen; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (Red.), Innovasjon: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202733599. s. 265–277. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er innovasjon? Hvordan kan vi forstå og studere dette fenomenet? Boka viser hvordan innovasjon kan beskrives og forstås fra ulike perspektiver. Boka har tre deler som tar for seg hvordan innovasjon kan forstås på systemnivå organisasjonsnivå praktisk nivå Kapitlene formidler kunnskap om innovasjon på en lettfattelig måte og bruker rikelig med eksempler fra ulike bransjer og sektorer. Forfatterne viser at innovasjon kan studeres i ulike settinger, i ulike faser og på ulike nivåer, og leseren får innblikk i innovasjon som et stort og sammensatt fagområde. Mens innovasjon gjerne forbindes med verdiskaping og fremskritt, er det i dag økende oppmerksomhet om problematiske aspekter, særlig i forbindelse med bærekraft. Dette tematiseres i mange av bokas kapitler, og gir et mer nyansert bilde enn det som har dominert litteraturen hittil. Boka er ment som en innføring i innovasjon til bruk på bachelor- og masterkurs. Målgruppen for boka er studenter innen økonomi-, organisasjon- og ledelsesfag, aktører innen nærings- og samfunnsliv, og andre lesere med interesse for innovasjon.

• Dolva, Anne-Stine; Kollstad, Marit & Undlien, Roald (2022). En norsk studie över tid från barn til vuxen med Downs syndrom. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2021). Dagens Kaffeprat - Milla Says. [Internet]. https://www.facebook.com/millasays/videos/2936511796670375/. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2021). «Når jeg får sjansen til å score – så scorer jeg» Mennesker med utviklingshemming om mestring, sosial identitet og idrett. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2020). Tok doktorgrad i utviklingshemmedes frivillighet. [Radio]. NRK . Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2020). Forskning på frivillige. [TV]. NRK . Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2020). Simen (23) var frivillig: – Jeg følte meg nyttig. [Internet]. NRK . Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2019). Vegar (23) kunne vært en av dem som havner utenfor arbeidslivet – i dag blomstrer han i full jobb på Kiwi. [Journal]. Gudbrandsdølen Dagningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2018). Presentasjon av doktorgradsprosjektet «Ungdoms-OL som en katalysator for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon». Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2018). “All we need to do is make sure we keep talking” – Qualitative methods and people with Intellectual Disabilities. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2018). Idrett, fysisk aktivitet og fritid for mennesker med utviklingshemning. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2017). Sports Entrepreneurship and Non-Traditional Volunteerism in the Youth Olympic Games. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2017). Ungdoms-OL og utradisjonelle frivillige. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2017). Lag og foreninger : en uunnværlig kraft i dagens samfunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2017). Sosialt entreprenørskap og utradisjonell frivillighet i Ungdoms-OL. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2017). Utradisjonell frivillighet i Ungdoms-OL. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2016). Ungdoms-OL, frivillighet og sosialt entreprenørskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2016). Funksjonshemmede bidrar under ungdoms-OL. [TV]. NRK Østnytt. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2016). Psykisk Utviklingshemmede og spill, Spillavhengighet : gaming og gambling. Hertervig Akademisk. ISSN 9788282172219. s. 329–331. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2016). Ungdoms-OL og frivillighet til frokost torsdag. [Journal]. https://www.gd.no/ungdoms-ol/lillehammer/hil/ungdoms-ol-og-f. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2015). Social Entrepreneurship and the Youth Olympic Games. Fulltekst i vitenarkiv
• Undlien, Roald (2020). “We just knew that we had to be a part of it” ‒ The Youth Olympic Games as a catalyst for social innovation. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801750. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT This thesis explores how volunteering at an Olympic event can function as a catalyst for social innovation for people with intellectual disabilities (ID). People with ID are not usually a part of the sports-event volunteer context; thus, little is known about potential benefits they can access by doing so. This thesis contributes to filling this gap in the literature. The thesis is a qualitative single-case study, using the 2016 Lillehammer Youth Olympic Games (LYOG) as its main case. The event organizers demonstrated social responsibility by displaying a willingness to include all kinds of people as volunteer participants in the LYOG, including a group of high school students with ID. This study follows, in particular, this group of volunteers with ID who were assigned to pick up garbage on two of the main venues of the LYOG. Furthermore, several other actors seeking to address social change for specific target groups perceived the event as an entrepreneurial opportunity and used it to highlight their projects through volunteer activities. Thus, four other projects that involved other marginalized groups are also partially studied. Empirically, the thesis contributes to the field of sports event volunteering by studying a group of volunteers with intellectual disabilities through the theoretical framework of social leveraging, social innovation, and social entrepreneurship. Furthermore, through the empirical studies, appended in three articles, links to other theoretical concepts are made, including social capital and quality of life. In addition, one paper related to facilitating qualitative interviews with people with ID is included in the thesis. Some of the main findings are that volunteering at Olympic events holds a potential for cooperation between persons or organizations that do not normally cooperate, where a win–win effect can be created. Organizations addressing social issues on behalf of vulnerable groups experienced the LYOG as a suitable arena for entrepreneurial social projects, with a potential for creating social value for specific groups

Se alle arbeider i NVA