Ole Kolbjørn Kjørven

• Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn; Kleive, Hildegunn Valen & Markeng, Synnøve (2026). Islam lernen in norwegischen Moscheen und Schulen. Zeitschrift für Pädagogik und Theologie (ZPT). ISSN 1437-7160. 78(3), s. 227–238. doi: 10.1515/zpt-2026-3015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Zusammenfassung Viele Kinder und Jugendliche aus muslimischen Familien in Norwegen lernen den Islam in zwei unterschiedlichen Bildungskontexten kennen: im formalen, verpflichtenden und nicht-konfessionellen Religionsunterricht an öffentlichen Schulen sowie in außerschulischen Bildungsangeboten in Moscheegemeinden oder islamischen Kulturzentren. Dieser Artikel untersucht, wie sie diesen doppelten Bildungskontext erleben. Die Studie basiert auf qualitativen Methoden, vor allem auf Unterrichtsbeobachtungen in Moscheeschulen sowie auf Interviews mit Schüler:innen, Lehrer:innen und Eltern. Das Konzept des Perspektivenwechsels steht im Mittelpunkt der aktuellen norwegischen religionsdidaktischen Diskussion und wird hier als analytisches Instrument verwendet. Die Ergebnisse zeigen, dass muslimische Schüler:innen, die in beiden Kontexten aktiv sind, sowohl Innen- als auch Außenperspektiven auf ihre eigene Religion sowie auf die Weltanschauungen anderer erleben und verarbeiten. Gleichzeitig deutet die Analyse darauf hin, dass der Religionsunterricht an öffentlichen Schulen von einem besseren Verständnis der außerschulischen religiösen Lernaktivitäten dieser Schüler:innen profitieren könnte.

• Kjørven, Ole Kolbjørn (2026). Compulsory Religious Education in Norwegian Public School. Religious Minority Experiences. I Aschim, Anders; Berglund, Jenny; Erdal, Marta Bivand & Schweitzer, Friedrich (Red.), Minorities, Migration, and Religion: New Perspectives on Religious Education in Faith Communities and Schools in Europe. Waxmann Verlag. ISSN 9783818851392. s. 273–292. doi: 10.31244/9783818851392. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines how Catholics and Muslims, the two largest religious minorities in Norway, experience the compulsory non-confessional Religious Ed‍ ucation (RE) subject in Norwegian public schools. Given the subject’s turbulent history and the ongoing debates about public RE across many European countries, the perspectives of Muslim and Catholic religious minorities offer valuable insights into the current discussions in Norway and beyond. The empirical study is based on semi-structured interviews with 104 youth, parents, teachers, and leaders involved in faith-based education in four Muslim and four Catholic communities in different parts of southern Norway. The concept of lived religion and the insider perspective are applied to explore how religious minorities’ everyday experiences and prac‍ tices shape their views on RE. Additionally, theories of secularism, including open secularism, are used to analyze informants’ perceptions of RE as an objective, plu‍ ralistic, and critical subject. Informants across both groups express appreciation for RE as a space for encountering people of other beliefs and learning about cultural and religious diversity. However, they also highlight concerns about superficial teaching and emphasize the need for more in-depth exploration of religious life and practice. More critically, while Muslims report on Christian bias and Catholics refer to a more specific Protestant or Lutheran bias, both point to an increasingly dominant secular hegemony in RE. Despite these challenges, the study finds that Muslim and Catholic informants generally are in favor of compulsory non-confes‍ sional public RE, arguing that its shortcomings can be effectively addressed within the current RE framework grounded in open secularism.

• Kjørven, Ole Kolbjørn; Hustvedt, Marianne & Skrefsrud, Thor Andre (2026). Experiences of religious diversity in Norwegian public schools: Insights from school leaders, RE teachers, and students. I Aschim, Anders; Berglund, Jenny; Erdal, Marta Bivand & Schweitzer, Friedrich (Red.), Minorities, Migration, and Religion: New Perspectives on Religious Education in Faith Communities and Schools in Europe. Waxmann Verlag. ISSN 9783818851392. s. 187–201. doi: 10.31244/9783818851392. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter is based on three studies about Norwegian public schools and religious diversity, investigating how school leaders, Religious Education (RE) teachers, and lower secondary students approach religious diversity (Kjørven et al., 2023; Hustvedt & Skrefsrud, 2025; Kjørven & Hurtic, 2025). Following a re‍view of the key findings from these individual studies, this chapter discusses the similarities and differences in how school leaders, RE teachers, and students reflect upon and experience religious diversity. The chapter ends with a discussion on the implications of the findings in relation to the Norwegian public school’s aim and vision of inclusion, highlighting the significance and the potential of recognizing students’ normalized interactions across boundaries of faith.

• Erdal, Marta Bivand; Kjørven, Ole Kolbjørn; Markeng, Synnøve; Aschim, Anders & Brottveit, Ånund (2026). Navigating superdiversity in Catholic and Muslim religious education in Norway. British Journal of Religious Education. ISSN 0141-6200. s. 1–16. doi: 10.1080/01416200.2026.2648575. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores how superdiversity is navigated in non-formal religious education in minority religious settings in Norway, focusing on Catholic and Muslim contexts, both shaped by immigration. First, drawing on survey data on Muslims and existing data on Catholics in Norway, we delineate and explore what superdiversity among Catholics and Muslims in this context entails. We then turn to our qualitative data based on fieldwork in eight Catholic and Muslim religious education settings. We find that linguistic, cultural, national and generational superdiversity is navigated in often pragmatic ways, while teaching methods and languages used are mobilised to address participants’ needs, within limited available resources. Thus, everyday pragmatism – anchored in shared faith and collective purpose – can enable participants to navigate difference without erasing it and may foster cohesion through practice rather than prescription. The insights from Catholic and Muslim experiences discussed in this article, we suggest, can contribute to contemporary debates in religious education research, highlighting how cooperation, flexibility, and shared meaning can sustain community and learning in superdiverse societies.

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn & Vijayavarathan-R, Kalpana (2026). ‘Art is everything, it’s like a safe space’: Minority artists’ negotiation of identity and heritage across two Nordic contexts. Journal of Intercultural Studies. ISSN 0725-6868. doi: 10.1080/07256868.2026.2636891. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Art has long served as a form of social critique, yet the perspectives of minority artists often remain on the margins of public discourse. This article investigates how minority artists in increasingly diverse Nordic contexts – The Faroe Islands and Norway – use art to negotiate identity, claim heritage, and engage majority audiences. We present two telling cases: (1) a Faroese case involving two second-generation artists – a musician and a visual artist – who reflect on growing up visibly different in a culturally homogeneous society; and (2) a Norwegian case featuring three Latin American artists – a dancer, a guitarist, and a storyteller – whose performances challenge stereotypical notions of ‘Latino culture’. Based on interviews and ethnographic observation, the analysis traces how these artists transform personal and collective experiences into public engagement. Drawing on theories of identity and heritage, the article highlights how art functions as a safe space for existential grounding, articulating minority experiences, and acts of cultural engagement. By centring minority voices within contexts often perceived as culturally homogeneous and egalitarian, this study sheds light on the transformative potential of art, with relevance beyond the Nordic region.

• Kjørven, Ole Kolbjørn & Larssen, Marianne Friisberg (2025). «Det er her jeg vil være»: Katekesens betydning for katolsk ungdom. I Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn & Kleive, Hildegunn Valen (Red.), Hvor skal du i helga? En bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202882259. s. 97–112. doi: 10.23865/cdf.248.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ja, rundt omkring i Norge arrangerer ulike trossamfunn religionsundervisning for barn og unge i helger og på ettermiddagstid. Denne boka er en døråpner inn til flere av disse stedene gjennom kapitler som beskriver undervisningen i moskéer og katolske kirker i Norge. Boka gir innsikt i hvordan slik undervisning oppleves av barn, ungdommer, foreldre, undervisere og ledere. I tillegg belyses forholdet mellom religionsundervisningen i trossamfunnene og KRLE-undervisningen i grunnskolen, samt hvordan religions- og livssynsmangfold kommer til uttrykk i grunnskolen. Elevene, men også KRLE-lærere og skoleledere kommer til orde når disse sammenhengene diskuteres. Boka formidler kunnskap fra forskningsprosjektet «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» (FAITHED). I dette prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, har et team av utdanningsforskere, samfunnsforskere og religionsforskere gått sammen for å synliggjøre og forstå mangfold i skolen og i samfunnet med særlig blikk for religiøst mangfold. Denne kunnskapen er relevant for lærere og skoleledere, utdanningsforskere og studenter i lærerutdanningene. Ledere, lærere og medlemmer i trossamfunnene vil også ha nytte av å kjenne til hvordan barn og unge selv opplever rollen trossamfunnene og skolen spiller i livet deres. Håpet er at boka kan bidra til refleksjon og diskusjon i utdanningsfeltet, i trossamfunnene, men også i den offentlige samtalen om det mangfoldige norske samfunnet.

• Kjørven, Ole Kolbjørn & Hurtic, Mirnes Amor (2025). «Jeg tror ikke det er så mye stress så lenge alle respekterer deg»: Ungdomsskoleelever om 'den religiøse andre'. I Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn & Kleive, Hildegunn Valen (Red.), Hvor skal du i helga? En bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202882259. s. 43–60. doi: 10.23865/cdf.248.ch2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ja, rundt omkring i Norge arrangerer ulike trossamfunn religionsundervisning for barn og unge i helger og på ettermiddagstid. Denne boka er en døråpner inn til flere av disse stedene gjennom kapitler som beskriver undervisningen i moskéer og katolske kirker i Norge. Boka gir innsikt i hvordan slik undervisning oppleves av barn, ungdommer, foreldre, undervisere og ledere. I tillegg belyses forholdet mellom religionsundervisningen i trossamfunnene og KRLE-undervisningen i grunnskolen, samt hvordan religions- og livssynsmangfold kommer til uttrykk i grunnskolen. Elevene, men også KRLE-lærere og skoleledere kommer til orde når disse sammenhengene diskuteres. Boka formidler kunnskap fra forskningsprosjektet «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» (FAITHED). I dette prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, har et team av utdanningsforskere, samfunnsforskere og religionsforskere gått sammen for å synliggjøre og forstå mangfold i skolen og i samfunnet med særlig blikk for religiøst mangfold. Denne kunnskapen er relevant for lærere og skoleledere, utdanningsforskere og studenter i lærerutdanningene. Ledere, lærere og medlemmer i trossamfunnene vil også ha nytte av å kjenne til hvordan barn og unge selv opplever rollen trossamfunnene og skolen spiller i livet deres. Håpet er at boka kan bidra til refleksjon og diskusjon i utdanningsfeltet, i trossamfunnene, men også i den offentlige samtalen om det mangfoldige norske samfunnet.

• Nygård, Martin Snildal & Kjørven, Ole Kolbjørn (2024). Ungdommers møte med Karpe og Omar Sheriff i Oslo Spektrum sommeren 2022. Prismet. ISSN 0032-8847. 75(2-3), s. 157–171. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Karpes utgivelse Omar Sheriff og konsertene SAS Spektrum tok Norge med storm i 2022. I denne artikkelen undersøkes det hvilke tanker ungdommer fikk etter konserten SAS Spektrum. De seks ungdommene som ble intervjuet i studien, viser at Karpe traff en nerve. Tydelig revet med viser de også evne til å reflektere over møtet med et Karpe-univers der kultur, språk og religion fremstår som komplekse, sammenvevde og dynamiske fenomener. Artikkelen avslutter med et utblikk mot skolen og om hvordan ungdommenes erfaringer med Karpe og SAS Spektrum kan anvendes i en KRLE-didaktisk kontekst

• Kjørven, Ole Kolbjørn; Dewilde, Joke & Skrefsrud, Thor Andre (2024). Negotiating Indigenous participation and heritage at a multicultural museum event in Norway. Museum and Society (M&S). 22(2), s. 1–14. doi: 10.29311/mas.v22iAdditional.4401. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article investigates how Indigenous participation and heritage are negotiated at a multicultural festival at the Norwegian Railway Museum. While such events respond to the call for meeting places fostering social inclusion and belonging, researchers within museology and festival research warn against promoting superficial and biased understandings of Indigeneity. Based on fieldwork and semi-structured interviews with festival organizers and Greenlandic contributors, we found that Indigenous participation was negotiated along two lines. First, the organizers and the Greenlanders shared enthusiasm for the festival’s inclusive vision, yet they experienced different levels of ownership. The organizers were in charge; one Greenlandic contributor took on an active role while others became more silent consultants. Second, the negotiations revealed contrasting perceptions of Indigeneity, ranging from the organizers’ traditional understanding to the Greenlanders’ ambivalence toward the term. We argue that for multicultural museum and festival events to succeed in being inclusive, they must adopt critical and reflective approaches to ownership, as well as more complex understandings of Indigenous participation and heritage.

• Sæther, Elin; Kjørven, Ole Kolbjørn; Dewilde, Joke & Skrefsrud, Thor Andre (2024). Listening to young people’s voices: Attempts at developing context- and participant-sensitive approaches. Childhood. ISSN 0907-5682. 31(2), s. 176–191. doi: 10.1177/09075682241246394. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores the methodological impact of sharpening researchers’ listening skills as part of the development of more context- and participant-sensitive approaches to research. The starting point is an analysis of structured app interviews with young people at a multicultural festival. Through the research process, we became increasingly aware of forms of communication we were prone to overlook, such as the here-and-now engagement of the participants, their carnivalesque expressions and associative and fragmented narration. Listening more openly required a reflexive extension of the data analysis and gave us unexpected glimpses into the life world and identity formation of young people.

• Kjørven, Ole Kolbjørn; Hustvedt, Marianne & Skrefsrud, Thor Andre (2023). Skolelederes erfaringer og møte med religiøst mangfold. Prismet. ISSN 0032-8847. 74(4), s. 255–275. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hvordan en gruppe skoleledere i den norske grunnskolen ser på religionsmangfoldet i skole og samfunn. Studien viser at skolelederne har en sterk bevissthet om å synliggjøre elevenes mangfoldserfaringer som en ressurs for skolefellesskapet. Samtidig synes det å være et sprik i synet på om og eventuelt hvordan religiøst mangfold kan inn­lemmes i en inkluderende skole. Skolelederne har begrenset kjennskap til trosopplærings­programmer som elevene deltar i og er usikre på relevansen trosopplæringsarenaen kan ha for skolen. Slik identifiserer artikkelen et paradoks. På den ene siden er skolelederne opptatt av en ressursorientert mangfoldspedagogikk der elevens livsverden speiles i skolens innhold. På den andre siden signaliseres det usikkerhet om og hvordan religion kan anerkjennes som en erfart dimensjon ved mangfoldet

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn & Skrefsrud, Thor Andre (2021). Multicultural school festivals as a creative space for identity construction–the perspective of minority parents. Intercultural Education. ISSN 1467-5986. 32(2), s. 212–229. doi: 10.1080/14675986.2020.1851173. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we explore how minority parents construct and promote cultural identities through a multicultural school event in Norway. Such events respond to the call for diverse and inclusive initiatives to facilitate learning, belonging, and cohesion in schools. Interestingly, while schools see these events as helping further inclusion, prior research on the subject has criticized such events for promoting essentialist understandings of cultural identities, hence regarding them as counterproductive to the aim of promoting inclusion. This research has directed scarce attention to the participant perspective, among them minority parents. Using the stall of the Kurdish parents as an example, we conducted fieldwork applying the method of Linguistic Landscaping. In addition, we conducted semi-structured interviews with the parents asking questions about the festival and the meaning of the displayed representations in their stall. The findings indicate that the Kurdish parents involved view the event as an important space for creative construction of transnational and diasporic identities, as well as an opportunity for a minority group to strive for acceptance for its cause. We end the article by reflecting on the pedagogical potential in multicultural school events as tools for creating inclusive school practices.

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skrefsrud, Thor Andre & Sæther, Elin (2021). Young people’s experiences and meaning-making at a multicultural festival in Norway. Journal of Peace Education. ISSN 1740-0201. s. 1–19. doi: 10.1080/17400201.2021.1911792. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores young people’s experiences and meaning-making at a multicultural festival. Multicultural festivals aim to promote inclusion and challenge problem-oriented discourses in current debates on diversity and migration. Listening to youth voices from such a festival gives a sense of how young participants perceive representations of cultural difference, and how they relate these representations to their own identity and sense of belonging. The participants in our study are 86 young people from diverse cultural and linguistic backgrounds between the ages of 12 and 20. They recorded answers to our questions about what they did at the festival as well as the memories that participation evokes using a specially developed app. Interpreting the broad spectrum of their reflections in the light of theories about intercultural learning and citizenship, we found that the young people were eager to learn about the Other by experiencing cultural differences and engaging with traditions different to their own. In addition, they experienced the festival as an inclusive space, open for transnational identities, and evoking a sense of safety and belonging. We conclude by arguing that the young participants take with them experiences and memories of diversity as the norm rather than the exception.

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skrefsrud, Thor Andre & Sæther, Elin (2020). «Det er så koselig her at jeg tar av meg skoene»: Om betydningen av sted i en flerkulturell barne- og ungdomsfestival. I Sæther, Knut-Willy & Aschim, Anders (Red.), Rom og sted: Religionsfaglige og interdisiplinære bidrag. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202696757. s. 93–110. doi: 10.23865/noasp.110. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we explore how children and youth participating in a multicultural festival in Norway construct space and place. Such events respond to the call to action for reducing prejudice and stereotypes, and they aim to promote inclusion, participation and community. Nonetheless, researchers have criticized such events for instead promoting categorical understandings of cultural identities; as such, some researchers regard multicultural festivals as counterproductive to the aim of promoting inclusion. However, previous research has directed scarce attention to the participants’ perspective, in particular viewpoints of children and youth. Inspired by perspectives on spatial justice (Soja, 1996, 2010), we interpret young people’s experiences and meaning making while attending a multicultural festival. We collected data through an app, which allowed us to conduct structured interviews with children and youths on site. The findings bring out the significance of space and place when interpreting young people’s participation and meaning making at such events. We conclude the article by reflecting on the potential of perspectives on space and place to nuance an often one-sided criticism of multicultural events.

• Bekkevold, Juliane Killerud & Kjørven, Ole Kolbjørn (2020). Om religion, identitet og SKAM. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. 125(2), s. 166–178. doi: 10.18261/issn.1504-3002-2020-02-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Serien SKAM tok Norge med storm og ble også et internasjonalt fenomen. I fjerde og siste sesong møter vi Sana, ei 17 år gammel norsk-marokkansk muslimsk jente, i det som kan karakteriseres som hennes identitetskamp. Sana uttrykker dette slik: «Jeg er sint for at jeg ikke er muslimsk nok. Uansett hva jeg gjør blir jeg aldri norsk nok.»1 Ved å analysere Sana-karakteren settes i denne artikkelen søkelyset på identitet og identitetsdannelse med spesiell vekt på religionens rolle.

• Øverlien, Mina & Kjørven, Ole Kolbjørn (2019). Juleavslutninger i skolen - et inkluderende fellesarrangement? Prismet. ISSN 0032-8847. 70(4), s. 343–360. doi: 10.5617/pri.7515. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen rapporteres det fra en kvalitativ studie om juleavslutninger ved en norsk barneskole. Basert på observasjoner og lærerintervjuer undersøker den hvordan juleavslutninger foregår og hvilke refleksjoner de ansvarlige lærerne har om deres betydning og rolle som fellesarrangement. Observasjonene viser at arrangementet involverer alle elevene, og lærerintervjuene gjenspeiler en utelukkende positiv lærergruppe. Men til tross for full elevdeltakelse og lærernes opplevelse av juleavslutningen som viktig felleskapsarena, viser dataene at det er verdt å rette også et kritisk blikk på arrangementet. I et inkluderingsperspektiv vil vi fremheve to funn: 1. Assimilerende praksis. 2. Humorpreget formidling av religiøst innhold. Artikkelen diskuterer til slutt hvilken betydning disse funnene har for oppfatningen av skolens juleavslutning som inkluderende fellesarrangement.

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-Andre (2018). International week in a Norwegian school. A qualitative study of the participant perspective. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. 62(3), s. 474–486. doi: 10.1080/00313831.2017.1306800. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores an international week in a Norwegian primary school from the perspective of the different participants in the arrangement. International week is typically organized in connection with the United Nation’s day and is to contribute to the school’s aim of inclusion and social justice. Whereas the research literature has been critical towards such weeks, using terms such as ‘exotification’ and ‘hall-way multiculturalism’, there has been scarce research on international weeks from the participants’ perspectives. Our case study of a single international week is based on interviews with the school’s management, and a selection of teachers, parents and students. The study both confirms and challenges the research literature’s critical stance towards international week. Whereas these weeks may appear as ‘happenings’ communicating an essential view on cultures, they also show potential for critical reflection and for leaking into its surroundings, for example connecting school and the local community.

• Basha, Shpresa & Kjørven, Ole Kolbjørn (2018). Mangfold i praksis: En studie av en flerkulturell festival i skolen. I Schjetne, Espen & Skrefsrud, Thor Andre (Red.), Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205512252. s. 147–161. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2018). The Discourse on Religious Literacy and the Implications of Empirical Research. I Kulbrandstad, Lars Anders; Engen, Thor Ola & Lied, Sidsel (Red.), Norwegian perspectives on education and cultural diversity. Cambridge Scholars Publishing. ISSN 9781527505872. s. 264–280. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2016). RLE-lærere som bibellesere. Prismet. ISSN 0032-8847. 67(1), s. 5–17. doi: 10.5617/pri.4518. Fulltekst i vitenarkiv
• Ringen, Bjørg-Karin & Kjørven, Ole Kolbjørn (2009). The design of a teacher education program for bilingual teachers in Norway. I Ringen, Bjørg-Karin (Red.), Teacher diversity in diverse schools - challenges and opportunities for teacher education. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275181709. s. 131–143. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To improve the education offered to linguistic minority pupils and strengthen multicultural perspectives in Norwegian schools, seven university colleges launched an initiative in 2003 to develop a specially designed education program for bilingual teachers. This article outlines the background for this program, gives an account of how the program is designed and discusses achievements and future challenges.

• Kjørven, Ole Kolbjørn (2001). Med fortellingens blikk på konflikt og konflikthåndtering. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. 106(4). Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn & Kleive, Hildegunn Valen (2025). Hvor skal du i helga? En bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202882259. 212 s. doi: 10.23865/cdf.248. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ja, rundt omkring i Norge arrangerer ulike trossamfunn religionsundervisning for barn og unge i helger og på ettermiddagstid. Denne boka er en døråpner inn til flere av disse stedene gjennom kapitler som beskriver undervisningen i moskéer og katolske kirker i Norge. Boka gir innsikt i hvordan slik undervisning oppleves av barn, ungdommer, foreldre, undervisere og ledere. I tillegg belyses forholdet mellom religionsundervisningen i trossamfunnene og KRLE-undervisningen i grunnskolen, samt hvordan religions- og livssynsmangfold kommer til uttrykk i grunnskolen. Elevene, men også KRLE-lærere og skoleledere kommer til orde når disse sammenhengene diskuteres. Boka formidler kunnskap fra forskningsprosjektet «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» (FAITHED). I dette prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, har et team av utdanningsforskere, samfunnsforskere og religionsforskere gått sammen for å synliggjøre og forstå mangfold i skolen og i samfunnet med særlig blikk for religiøst mangfold. Denne kunnskapen er relevant for lærere og skoleledere, utdanningsforskere og studenter i lærerutdanningene. Ledere, lærere og medlemmer i trossamfunnene vil også ha nytte av å kjenne til hvordan barn og unge selv opplever rollen trossamfunnene og skolen spiller i livet deres. Håpet er at boka kan bidra til refleksjon og diskusjon i utdanningsfeltet, i trossamfunnene, men også i den offentlige samtalen om det mangfoldige norske samfunnet.

• Kjørven, Ole Kolbjørn (2016). RE teachers' religious literacy: A qualitative analysis of RE teachers’ interpretations of the biblical narrative The Prodigal Son. Waxmann Verlag. ISBN 9783830934882. 202 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The author conducted an empirical study on RE teachers’ religious literacy, more specifically, on how they interpret a religious narrative. The transactional analysis of the RE teachers’ interpretations of The Prodigal Son brought forth four categories or typologies: the immanent approach, the ethical, the Christian, and the dialogical approach. The typologies reflect that the RE teachers’ interpretations are determined by different factors, more precisely, by the decisions made in the actual text-reader transactions. Kjørven therefore argues that it is important for RE teachers and RE teacher students to develop an awareness of and knowledge about the complexity of what is involved in meaning-making processes. A literacy of this kind, he concludes, will promote critical skills and thinking in school and in education.

• Kjørven, Ole Kolbjørn & Lindboe, Inger Marie (2005). Det nye testamente. En innføring i utvalgte tekster. Fagbokforlaget. ISBN 9788276749854. 216 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boka er beregnet på studenter på allmennlærerstudiet, og tar på alvor den virkeligheten som studenter og praksisutøvere i faget møter. Temavalg, tekstutvalg og fremstillingsmåte er tilpasset denne målgruppen. Bokas to innledende hovedspørsmål er: Hvordan var samtiden i nytestamentlig tid, og hva preger forfatternes budskap? Stor vekt i boka har NT's viktigste tema: Hvem er Jesus? Hva er kjernen i Jesu budskap? Boka tar også for seg den kristne kirkes første historie slik den er beskrevet i Ap. Gj. og i Romerbrevet. For å belyse og levendegjøre stoffet, der det er naturlig, trekkes det inn sider ved vår egen samtid som sammenlignes med datidens kulturelle uttrykk. Boken har også oppgaver som oppsummerer fagstoffet og utfordrer til videre faglig og didaktisk refleksjon.

Se alle arbeider i NVA

• Kjelling, Anne Grethe & Kjørven, Ole Kolbjørn (2026). Katolikker og muslimers erfaringer med trosopplæring og KRLE-faget. Hva kan KRLE-lærere lære av religiøse minoriteters perspektiver? Religion og livssyn : Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge. ISSN 0802-8214. 38(2), s. 8–15. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I norske klasserom møter lærere elever med ulike livssyn og religiøse tilhørigheter. Men hvordan oppleves faget av de elevene som står utenfor majoritetens tradisjonelle religiøse og kulturelle rammer, som katolske og muslimske ungdommer? Hvordan oppleves faget av foreldre og av representanter for muslimsk og katolsk trosopplæring? I denne artikkelen løfter vi fram funn fra en kvalitativ studie av katolske og muslimske miljøer i Sør-Norge. Målet med artikkelen er å gi KRLE-lærere et innblikk i hvordan ungdommene som får trosopplæring i moskéer og katolske menigheter opplever denne undervisninga, og hvordan religionsfaget i skolen erfares fra deres perspektiv – et religiøst minoritetsperspektiv.

• Kjørven, Ole Kolbjørn & Larssen, Marianne Friisberg (2026). “This Is Where I Want to Be”. The Significance of Catechesis for Catholic Youths. I Aschim, Anders; Berglund, Jenny; Erdal, Marta Bivand & Schweitzer, Friedrich (Red.), Minorities, Migration, and Religion: New Perspectives on Religious Education in Faith Communities and Schools in Europe. Waxmann Verlag. ISSN 9783818851392. s. 107–122. doi: https:/www.waxmann.com/en/shop/download?tx_p2waxmann_download%5Baction%5D=download&tx_p2waxmann_download%5Bbuchnr%5D=205139&tx_p2waxmann_download%5Bcontroller%5D=Zeitschrift&cHash=7eca0954363671ec57c92e954e98c3e4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter explores how young persons aged 13–15 years experience Confirmation catechesis in the Catholic Church in Norway. Based on observations of catechesis and interviews with 24 young Catholics from four different parishes in Norway, we find that the majority are either moderately or highly motivated for catechesis. Expectations from family and relatives play a significant role, but the same teenagers also express an internal motivation for and an understanding of the importance of catechesis. Particularly highlighted are new friendships and expe‍ riences related to Catholic fellowship and religious practices, such as prayer and confession. Using theoretical lenses that emphasize personal evaluation, collective belonging, and embodied practices, we argue that catechesis serves as a significant arena for the development of Catholic identity formation, combining personal re‍ flection, peer and communal relationships, and lived religious experience.

• Aschim, Anders; Kleive, Hildegunn Valen; Kjørven, Ole Kolbjørn; Berglund, Jenny & Ubani, Martin (2026). Between faith community and school: Minorities, migration, and religious education. doi: https:/www.helsinki.fi/en/conferences/nordic-conference-religious-education/programme. Fulltekst i vitenarkiv
• Juul, Kjersti; Kjørven, Ole Kolbjørn; Iversen, Lars Åsmund Laird & Jensen, Thomas (2026). Når tro møter skole - Tendens. [Journal]. Tendens. Et magasin for samfunnsviterne. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et magasin fra Samfunnsviterne

• Kinsella, Victoria Åsne & Kjørven, Ole Kolbjørn (2026). Privat religionsundervisning er viktig for integrering av katolsk ungdom - Utrop. [Journal]. Utrop. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Privat religionsundervisning er en viktig arena for sosialisering og integrering av katolsk ungdom. Og norske ungdommer virker mer interessert i religion enn tidligere. Det er noe som kommer frem i ny forskning.

• Hussein, Ali; Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn & Vijayavarathan-R, Kalpana (2026). – Kunsten vår blir politisk idet folk ser den - Utrop. [Journal]. Utrop. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To søstre med minoritetsbakgrunn forteller om erfaringer som sjelden blir snakket om offentlig. Nå vekker kunsten deres oppmerksomhet langt utenfor Færøyene.

• Heie, Magnus; Dewilde, Joke & Kjørven, Ole Kolbjørn (2026). For kunstnere med minoritetsbakgrunn kan kunsten være et frirom - Forskningsnytt. [Internet]. UiO Forskningsnytt. doi: https:/www.uio.no/forskning/forskningsnytt/artikler/2026/kunst-som-frirom.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nordiske kunstnere med minoritetsbakgrunn utforsker identitet, arv og forholdet til majoritetssamfunnet gjennom kunst. – Erfaringene er relevante i klasserommet, sier forsker.

• Aschim, Anders; Markeng, Synnøve; Kjørven, Ole Kolbjørn & Berglund, Jenny (2026). Bokpresentasjon Minorities, Migration, and Religion: New Perspectives on Religious Education in Faith Communities and Schools in Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Mølstad, Christina Niemi; Løfblad, Åse Wedø; Brønstad, Odin Thune; Sønsthagen, Sigrun; Laski, Alona & Bergseth, Kristin Kathinka Due [Vis alle 50 forfattere av denne artikkelen] (2026). Skroting av lærernormen – basert på forskning? doi: https:/www.utdanningsnytt.no/barnehage-klasseledelse-laerernorm/skroting-av-laerernormen-basert-pa-forskning/469012?fbclid=IwY2xjawQ54sJleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEe5-ESejbAANeW9iL_Yi5PFe-M92Cok76QgWJztVKEVMpy9_jpymhzgRro7ls_aem_NkB3gbl0zcVLQ8D6kE2ejQ. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forslagene om å skrote lærernormen og fjerne øremerkede midler til toppbemanning i barnehage er på kollisjonskurs med profesjonsutøvernes fortellinger om knappe ressurser, og med forskningsbidrag i feltet.

• Aukland, Knut; Aschim, Anders; Kleive, Hildegunn Valen; Kjørven, Ole Kolbjørn; Iversen, Lars Åsmund Laird & Selimović, Amina Siječić (2026). FAITHED-prosjektet — KRLEpodden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  FAITHED-prosjektet

• Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn & Kleive, Hildegunn Valen (2026). Religiøst mangfold – en ressurs for skolens inkluderingsarbeid? Refleksjoner etter FAITHED-prosjektet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningsprosjektet «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» (FAITHED, finansiert av Forskningsrådet 2021–2026) har studert barn og unge fra religiøse minoriteter preget av sammensatte migrasjonsbakgrunner. I tillegg til å være elever i norsk offentlig skole deltar de i religionsundervisning på fritiden i moskeer og katolske kirker. Prosjektet har også undersøkt holdninger til religiøst mangfold blant skoleledere, lærere, barn og unge i offentlige grunnskoler. Tretten samfunns-, religions- og utdanningsforskere fra fire institusjoner har deltatt i prosjektet. Underveis har vi presentert funnene våre for både utdanningsfeltet, religiøse aktører og et bredt publikum gjennom vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner, mediebidrag, foredrag og seminarer. Mange av forskerne i FAITHED-prosjektet arbeider med lærerutdanning. Ved avslutningen av prosjektet ønsker vi å reflektere over et tema med betydelig relevans for skolen og lærerutdanningen.

• Kleive, Hildegunn Valen; Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn; Hustvedt, Marianne & Halvorsen, Lars Julius (2026). Religiøse minoriteter, helgeskoler og offentlig skole. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For mange barn og ungdommer er svaret: I kirka, eller i moskéen. Hvorfor? For å delta i religionsundervisning. På ettermiddagstid og i helger foregår det trosopplæring for barn og unge i moskeer og i katolske kirker rundt omkring i Norge. Disse gruppene har to ting felles: I Norge utgjør de en av de største religiøse minoritetene. Og det store flertallet av disse elevene har foreldre eller besteforeldre med migrasjonsbakgrunn. I forskningsprosjektet med den lange tittelen «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» - forkortet FAITHED etter den engelske tittelen – har vi studert denne fritidsundervisninga. Vi ønsker å åpne en dør inn til disse undervisningsrommene. Hva skjer der? Hva lærer de der? Hvordan er det å være der? Hvem går der? Slike spørsmål er vi opptatt av I denne boka, og de som svarer oss er barn, ungdommer, foreldre, undervisere og ledere. I tillegg til å bli kjent med religionen sin i moskeen eller i kirka, deltar elevene vi har møtt også i religions- og livssynsundervisninga i den ordinære skolen. Dette faget er obligatorisk og ikke-konfesjonelt. Vi har spurt hva de unge selv tenker om forholdet mellom undervisningen i moskeen eller kirka og den de møter i KRLE-undervisninga på skolen

• Kjørven, Ole Kolbjørn (2026). Religion i flerkulturelle festivaler i skoler og lokalsamfunn - overalt og ingen steder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flerkulturelle festivaler brer om seg i økende grad både i skoler og i lokalsamfunn med det formål å synliggjøre mangfold og skape inkluderende møteplasser. Siden 2015 har et tverrfaglig forskningsteam fra INN og UiO undersøkt slike festivaler, særlig da hvordan ulike deltakere opplever slike arrangement (barn, elever, foreldre, lærere, festivalledelse, artister). I denne presentasjonen rettes søkelyset mot religion, nærmere bestemt hvordan religion kommer til uttrykk i ulike kulturelle representasjoner, og hvordan festivalledelsen forholder seg til temaet religion. Studien bygger på observasjoner og intervjuer, og viser at religion er en svært synlig del av de mange kulturelle uttrykkene. Dette står i kontrast til hvordan festivalledelsen enten overser tematikken eller omtaler religion som et problematisk tema. For å skape reelle møteplasser for mangfold argumenteres det for økt bevissthet og forståelse for hvilken plass religion har i kulturelle representasjoner, samt at religion må regnes med i samtalen om inkludering i et mangfoldig samfunn.

• Kjørven, Ole Kolbjørn (2026). Religion i flerkulturelle festivaler i skoler og lokalsamfunn - overalt og ingen steder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flerkulturelle festivaler brer om seg i økende grad både i skoler og i lokalsamfunn med det formål å synliggjøre mangfold og skape inkluderende møteplasser. Siden 2015 har et tverrfaglig forskningsteam fra INN og UiO undersøkt slike festivaler, særlig da hvordan ulike deltakere opplever slike arrangement (barn, elever, foreldre, lærere, festivalledelse, artister). I denne presentasjonen rettes søkelyset mot religion, nærmere bestemt hvordan religion kommer til uttrykk i ulike kulturelle representasjoner, og hvordan festivalledelsen forholder seg til temaet religion. Studien bygger på observasjoner og intervjuer, og viser at religion er en svært synlig del av de mange kulturelle uttrykkene. Dette står i kontrast til hvordan festivalledelsen enten overser tematikken eller omtaler religion som et problematisk tema. For å skape reelle møteplasser for mangfold argumenteres det for økt bevissthet og forståelse for hvilken plass religion har i kulturelle representasjoner, samt at religion må regnes med i samtalen om inkludering i et mangfoldig samfunn.

• Kjelling, Anne Grethe & Kjørven, Ole Kolbjørn (2026). Religion i klasserommet. [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/guide/2026-01-22. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det skal handle om livssynsmangfoldet i skulen. Korleis opplever dei unge med ein religiøs overbevisning undervisninga, og hvordan opplever de trosopplæringen i eget trossamfunn?

• Kjelling, Anne Grethe & Kjørven, Ole Kolbjørn (2026). Religion i klasserommet - Kompass - NRK Radio. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det skal handle om livssynsmangfoldet i skulen. Korleis opplever dei unge med ein religiøs overbevisning undervisninga?

• Løfblad, Åse Wedø; Buseth, Jill Tove; Mølstad, Christina Niemi; Vestby, Stian; Kjørven, Ole Kolbjørn & Markeng, Synnøve [Vis alle 38 forfattere av denne artikkelen] (2025). Støtte til lærerne fra lærerutdannere ved Universitetet i Innlandet. doi: https:/www.h-a.no/stotte-til-larerne-fra-larerutdannere-ved-universitetet-i-innlandet/o/5-139-1873013?fbclid=IwY2xjawQ557pleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEeTSA5OfTw61ApyWbm7JXXcExAT-H4uI9U7ndr8v2lF02OUZ0xBQLC61mOAGg_aem_B1VQaG05Q8KC3_Qx3F8fVw. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2025). Religiøst mangfold i skolen: ressurs eller utfordring? doi: https:/www.skolelederforbundet.no/skolelederen/epi-503/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden snakker vi med Ole Kolbjørn Kjørven fra Universitetet i Innlandet, som har forsket på hvordan elever, lærere og ledere forstår og håndterer religiøst mangfold i skolen. Vi diskuterer hvordan tro og livssyn former elevers identitet, hva som skjer når religion blir en «blindsone» i mangfoldsarbeidet, og hvorfor respekt må handle om mer enn toleranse.

• Kjørven, Ole Kolbjørn & Skrefsrud, Thor Andre (2025). Religiøst mangfold og inkludering - erfaringer fra klasserommene. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 69–72. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn; Markeng, Synnøve; Aschim, Anders; Brottveit, Ånund & Erdal, Marta Bivand (2025). Navigating Superdiversity in Muslim and Catholic Religious Education in Norway . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Superdiversity due to international migration is transforming societies, but also religious communities, across Europe. These developments have implications for both formal and non-formal religious education. This article examines how Muslim and Catholic communities in Norway navigate superdiversity within the educational setting of non-formal faith-based education. Drawing on inclusive pedagogy and a resource-oriented perspective on diversity, we integrate Vertovec’s (2007, 2023) concept of ‘superdiversity’ as both a descriptive and conceptual tool to analyse complexity and difference. Our empirical foundation consists of a representative survey of Muslims in Norway (n = 821/1095) and fieldwork in Catholic and Muslim faith education settings across eight rural and urban contexts, including 55 classroom observations and 99 interviews. First, we outline patterns of superdiversity among Muslims in Norway based on survey data. Second, drawing on fieldwork and interviews, we analyse how superdiversity manifests in rural compared to urban Muslim and Catholic faith communities. Third, we examine how faith-based education deals with superdiversity within, including national, ethnic, racial, linguistic, and generational dimensions. Finally, we discuss the extent and nature of the potential for cross-fertilisation between non-formal faith education and religious education in public schools, highlighting how faith communities’ engagement with superdiversity might inform inclusive pedagogical approaches.

• Kjørven, Ole Kolbjørn; Markeng, Synnøve; Erdal, Marta Bivand; Aschim, Anders & Brottveit, Ånund (2025). Navigating Superdiversity in Muslim and Catholic Religious Education in Norway . Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn; Dewilde, Joke & Skrefsrud, Thor Andre (2025). Forhandling om urfolks deltakelse på et flerkulturelt museumsarrangement. Fulltekst i vitenarkiv
• Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn; Kleive, Hildegunn Valen; Skrefsrud, Thor Andre; Hustvedt, Marianne & Erdal, Marta Bivand [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2025). Boklansering: Hvor skal du i helga? En bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2025). Trosopplæring i moskeer og i katolske kirker. Fulltekst i vitenarkiv
• Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn & Kleive, Hildegunn Valen (2025). Innleiing. I Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn & Kleive, Hildegunn Valen (Red.), Hvor skal du i helga? En bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202882259. s. 7–21. doi: 10.23865/cdf.248.ch0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ja, rundt omkring i Norge arrangerer ulike trossamfunn religionsundervisning for barn og unge i helger og på ettermiddagstid. Denne boka er en døråpner inn til flere av disse stedene gjennom kapitler som beskriver undervisningen i moskéer og katolske kirker i Norge. Boka gir innsikt i hvordan slik undervisning oppleves av barn, ungdommer, foreldre, undervisere og ledere. I tillegg belyses forholdet mellom religionsundervisningen i trossamfunnene og KRLE-undervisningen i grunnskolen, samt hvordan religions- og livssynsmangfold kommer til uttrykk i grunnskolen. Elevene, men også KRLE-lærere og skoleledere kommer til orde når disse sammenhengene diskuteres. Boka formidler kunnskap fra forskningsprosjektet «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» (FAITHED). I dette prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, har et team av utdanningsforskere, samfunnsforskere og religionsforskere gått sammen for å synliggjøre og forstå mangfold i skolen og i samfunnet med særlig blikk for religiøst mangfold. Denne kunnskapen er relevant for lærere og skoleledere, utdanningsforskere og studenter i lærerutdanningene. Ledere, lærere og medlemmer i trossamfunnene vil også ha nytte av å kjenne til hvordan barn og unge selv opplever rollen trossamfunnene og skolen spiller i livet deres. Håpet er at boka kan bidra til refleksjon og diskusjon i utdanningsfeltet, i trossamfunnene, men også i den offentlige samtalen om det mangfoldige norske samfunnet.

• Kjørven, Ole Kolbjørn (2025). Kapittel 5: «Det er her jeg vil være»: Katekesens betydning for katolsk ungdom. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Thor Andre & Kjørven, Ole Kolbjørn (2024). RE teachers’ approach to students’ non-formal faith education. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn & Larssen, Marianne Friisberg (2024). Young people’s experiences with Catholic catechesis. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2024). Religion innenfra og utenfra – om katolsk ungdoms erfaringer med trosopplæring og KRLE-faget. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn; Hustvedt, Marianne & Skrefsrud, Thor Andre (2024). Religious Diversity: Perspectives of Norwegian School Leaders, RE Teachers and Students. Fulltekst i vitenarkiv
• Nygård, Martin Snildal & Kjørven, Ole Kolbjørn (2023). Ungdom møter Karpe SAS Spektrum-universet. Fulltekst i vitenarkiv
• Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn; Kjelling, Anne Grethe & Larssen, Marianne Friisberg (2023). Religiøse minoriteter, trosopplæring og skole: Presentasjon av FAITHEDs temanummer i Prismet (4/2023). Fulltekst i vitenarkiv
• Hustvedt, Marianne; Kjørven, Ole Kolbjørn & Skrefsrud, Thor Andre (2023). Religious Education in Diverse Contexts: School Leaders’ Understanding of Religious Diversity and Interconnections between Non-formal and Formal Religious Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Thor Andre & Kjørven, Ole Kolbjørn (2023). Bruk og betydning av mat i flerkulturelle arrangement. Fulltekst i vitenarkiv
• Aschim, Anders & Kjørven, Ole Kolbjørn (2022). The catechetical challenge: Faith education in the multicultural Catholic Church of Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapid growth in recent years, mainly due to immigration, has made the Roman Catholic Church the most numerous Christian minority in Norway. Faced with migration-related diversity, the Church has adopted a multicultural strategy. Migrant chaplains offer Mass and pastoral care in the native languages of the most numerous immigrant groups. Still, the vision of a common Norwegian Catholicism has not been abandoned. Catechetical teaching, the organised faith education programme for children and youth, is in principle offered in Norwegian language for all participants. In practice, however, supplementary or alternative teaching in other languages is sometimes offered. This may be due to differences in language skills, pedagogical and cultural expectations, and/or familiarity with religious practice and belief. In addition to the unity/diversity issue, two further challenges may be mentioned: The rapidly growing number of children and youth creates an increasing need for competent catechists. And Catholic families are settled in almost every corner of Norway, in rural districts often far away from the nearest Catholic church. How do Catholic dioceses and parishes approach these challenges in their catechetical efforts? The paper reports preliminary findings of a pilot study in preparation for a four-year research project Non-formal faith education, the public school, and religious minorities in Norway(FAITHED), funded by the Research Council of Norway.

• Aschim, Anders & Kjørven, Ole Kolbjørn (2022). Statusrapport fra FAITHED-prosjektet. Fulltekst i vitenarkiv
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skrefsrud, Thor Andre & Lien, Silje Josten (2021). Forskerne brukte denne campingvogna ute i felten til sine undersøkelser. [Journal]. Hamar Arbeiderblad. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2021). Om dybdelæring i KRLE. I Fuglseth, Kåre Sigvald & Skrefsrud, Thor Andre (Red.), Innføring i KRLE-didaktikk. Undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn. IKO-forlaget A/S. ISSN 9788282494786. s. 74–82. Fulltekst i vitenarkiv
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skrefsrud, Thor Andre & Lien, Silje Josten (2021). - Skaper tilhørighet: Forskning: Stoppested verden under forskernes lupe fra en gul campingvogn. [Journal]. Hamar arbeiderblad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over flere år fulgte forskerne arrangementer med mangfold i sentrum. En del av motivasjonen var å nyansere bildet som forskningslitteraturen ga.

• Erdal, Marta Bivand; Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn & Skrefsrud, Thor Andre (2020). Facilitating conviviality, managing difference: Corpus Christi processions in Norwegian cities. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn; Skrefsrud, Thor Andre & Dewilde, Joke (2019). Å utforske en urfolksstand på en internasjonal barnefestival. Fulltekst i vitenarkiv
• Aschim, Anders & Kjørven, Ole Kolbjørn (2019). Catholic catechesis in Norway: Core elements and local practices. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn & Sæther, Elin (2019). Holding on to multiculturalism: Exploring young people’s discourses at a multicultural festival. Fulltekst i vitenarkiv
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn & Skrefsrud, Thor Andre (2018). Multicultural school celebrations: Investigating transnational representations in an international school event in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  General description on research questions, objectives and theoretical framework: In the proposed paper, we report on a case study of an international school event in a Norwegian primary school. The event is a two-hour festival that gathers the whole school, parents and also other people affiliated with the school. At the event a number of nations and cultures are represented by posters, traditional foods, costumes and folkdances. Moreover, exhibition stands representing different nations are set up, where traditional food is served by parents or others representing the country. In this paper, we focus on the Kurdish stand, exploring how Kurdish minority identity is constructed in the event. The paper addresses the following research questions: • To what extent and in what way do minority representations feature dynamic, hybrid, interconnected, and spatial signs? • What can these representations tell us about multicultural events? Our study is part of a larger project on multicultural school and community events conducted by a research team from two universities in Norway. The study explores an internationally widespread, yet understudied educational practice of multicultural celebrations in school and communities. Such multicultural events are designed as a response to the call for diverse and inclusive initiatives to facilitate learning, belonging, and cohesion in schools and in local communities. Interestingly, while school and society see these events as helping further inclusion, prior research on the subject has criticized such events for promoting essentialist understandings of cultural identities, and hence functioning counterproductively with regard to the proclaimed aim of inclusion (Øzerk, 2008; Hoffman, 1996). In the project, we argue that this research, which is predominantly theory-driven, brings forward superficial understandings of the events and of multicultural educational practices more in general. In particular, this research has directed scarce attention to the participants’ perspectives and especially to the experiences of the minorities in these events. Theoretically, we draw on Steven Vertovec’s (2009) concept of “transnationalism”. As processes of globalization and changing patterns of migration create complex multicultural communities throughout Norway and the rest of Europe, cultural, linguistic, and religious identities of young people of migrant heritage in Norway are no longer necessarily tied to the nation-state. Rather, cultural traditions travel and transcend traditional borders, allowing individuals and diasporic groups to retain affiliation to national heritage in multiple ways. Hence, multicultural school events can be characterized as “contact zones,” as places where “cultures meet, clash, and grapple with each other” (Pratt, 1991, p. 34), and where the participants’ cultural, linguistic, and religious backgrounds interact in new and unexpected ways (Meissner & Vertovec, 2015; Welsch, 1999). The concept of transnationalism thus refers to the increasing changes in “cross-border relationships, patterns of exchange, affiliations and social formations” (Vertovec, 2009, p. 2) that characterises multicultural communities throughout Norway as well as in the rest of Europe. Applying this trans-lens, helps us see the dynamic, hybrid, interconnected, and spatial features of the representations present in the multicultural school event, thus adding another layer of complexity, which previous research has not addressed.

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skrefsrud, Thor Andre & Sæther, Elin (2018). Researching young people's voices at an international children and youth festival. Developing participant- and context-sensitive methodology through "My Memory App". Fulltekst i vitenarkiv
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor Andre (2017). Internasjonale uker i skolen: Eksotiske happenings eller inkluderende praksiser? Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 30–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn & Skrefsrud, Thor Andre (2017). Markeringsdager i skolen i et flerkulturelt samfunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2016). Doing practical analysis work: Qualitative hermeneutic analysis. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn; Dewilde, Joke; Skrefsrud, Thor André & Skaret, Anne (2016). Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Thor-Andre; Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Engen, Thor Ola; Alstad, Gunhild Tomter & Kulbrandstad, Lars Anders [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2016). Nyankomne elever. s. 18–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2016). Å lese Bibelen. Fulltekst i vitenarkiv
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-André (2016). Internasjonale uker i skolen – inkluderende praksis eller eksotiske happenings? Fulltekst i vitenarkiv
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-Andre (2016). Hvorfor et seminar om internasjonale uker i skolen? Presentasjon av et forskningsprosjekt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange norske grunnskoler arrangerer internasjonale uker i forbindelse med FN-dagen, med det formål å bygge broer mellom elever og foreldre fra ulike kulturer og bekrefte skolens flerkulturelle fellesskap. Forskningslitteraturen har imidlertid stilt seg skeptisk til slike arrangementer fordi de kan bidra til å eksotifisere kulturelt mangfold. Dette seminaret vil utforske hvorvidt internasjonale uker klarer å overskride grenser av ulik art når nettopp fokus settes på forskjellighet. I forbindelse med Forskningsdagene 2016 inviterer Høgskolen i Hedmark til åpent seminar om internasjonale uker i skolen. Årets tema er grenser, og seminaret vil utforske ulike grenser i internasjonale uker. Slike arrangement synes å ha en innebygd paradoks: Målet med internasjonale uker er å overskride grenser av ulik art, men både arbeidsmåter og innhold preges ofte av at fokus settes på nettopp grenser og forskjellighet.

• Kjørven, Ole Kolbjørn (2015). Conceptualizations of religious literacy and the implications of empirical research. Fulltekst i vitenarkiv
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-Andre (2015). Inclusive practices or exotic happenings? A study of a Global Focus Week at a Norwegian primary school. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2014). Hva skjer når RLE-lærere danner seg mening om religion? [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2014). Familiedrama uten religiøs betydning. [Journal]. Dagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2014). Skoler skviser Jesus og Buddha. [Journal]. Dagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2014). RLE-læreres religiøse litterasitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2014). RLE-læreres religiøse kunnskap. Religion og livssyn : Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge. ISSN 0802-8214. s. 68–69. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindekleiv, Heidi Marie & Kjørven, Ole Kolbjørn (2014). Snevert kunnskapssyn styrer skolen. [Journal]. Vårl Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2014). Religious literacy practices in RE: A qualitative analysis of RE Teachers' interpretations of the biblical narrative The Prodigal Son. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Ole Kolbjørn (2011). Skolen i en krisetid. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvalvaag, Robert & Kjørven, Ole Kolbjørn (2002). Lærerutdanningen svekkes. Vårt land. ISSN 0805-5424. s. 2–2. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjelling, Anne Grethe; Kjørven, Ole Kolbjørn & Kleive, Hildegunn Valen (2026). Aktørskap og affektive lag i og utenfor moskéen: En utforskning av muslimske ungdommers erfaringer. Universitet i Innlandet / University of Inland Norway. ISSN 9788283806311. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne avhandlinga er å bidra med innsikt i hvordan det oppleves å delta i moskéundervisning for muslimske ungdommer, og hvordan disse ungdommene opplever skolens religionsundervisning. Gjennom kvalitative intervjuer med 18 ungdommer i alderen 13-24, samt observasjonsnotater fra fire ulike moskéer i Norge, utforsker jeg disse ungdommenes erfaringer fra både moské og klasserom. I empirien finner jeg at aktørskap går igjen i ulike former. Det handler om hvordan ungdommene tar plass i moskéen og klasserommet, og hvordan de noen ganger opplever det som utfordrende å ta plass. De navigerer og forhandler med ulike forventninger de møter både i moskéen og klasserommet. Med et maktkritisk perspektiv ser jeg på disse forventningene som et uttrykk for maktrelasjoner som finnes i begge disse feltene. I tråd med Ahmed (2004) og Fadil (2009) kaller jeg dette for affektive lag, og dette begrepet er med i problemstillinga for avhandlinga som helhet. Den er: Hvordan kan muslimske ungdommers aktørskap tydeliggjøre affektive lag i og utenfor moskéen? Spørsmålet stilles med utgangspunkt i artiklene som avhandlinga er satt sammen av. Disse tre artiklene har følgende forskningsspørsmål: - Hvordan opplever muslimske ungdommer ytringsrommet i moskéundervisninga? - Hvordan opplever muslimske ungdommer overføringsverdien av det de lærer i moskéundervisninga i den offentlige skolen? - Hvilke taktiske grep benytter unge muslimske kvinner seg av i møte med strategiske aktører i og utenfor moskéundervisninga? I den første artikkelen er det selve moskéundervisninga som er i fokus, og her finner jeg at det å ha gode relasjoner i moskéen ser ut til å være et premiss for ungdommenes opplevelse av ytringsrom. De fleste forteller at de setter pris på læreren, og noen forteller også at de diskuterer hvis de er uenige i det læreren formidler. I artikkel 2 utforskes erfaringa ved å anvende kunnskapen fra moskéen i klasserommet. Her blir det tydelig at denne kunnskapen bare i begrensa grad verdsettes faglig, men at ungdommene kan anvende kunnskapen i relasjonelle møter med både muslimske og ikke-muslimske medelever. Artikkel 3 er en nær utforskning av historia til to unge kvinner som har (eller har hatt) en nær relasjon til koranlæreren sin. Her utforsker jeg hvordan de navigerer maktrelasjoner i både moskéen og klasserommet. I avhandlinga diskuterer jeg funnene fra de tre artiklene i et maktkritisk perspektiv. Jeg utforsker hvordan ungdommene anvender aktørskap på ulike måter i både moskéen, i klasserommet og i møte med læreren, og viser også hvordan disse ulike formene for aktørskap tydeliggjør maktrelasjoner, eller affektive lag, som virker både innenfor og utenfor moskéen. Avhandlinga bidrar sånn sett med empirisk kunnskap om muslimske ungdommers opplevelse av moskéundervisninga og klasserommet, men også med et kritisk perspektiv på maktrelasjoner som former disse rommene.

• Kjørven, Ole Kolbjørn (2014). RE Teachers’ Religious Literacy: A qualitative analysis of RE teachers’ interpretations of the biblical narrative The Prodigal Son. MF vitenskapelig høyskole. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA