Marianne Eek

• Benediktsson, Artem Ingmar & Eek, Marianne (2025). Fra teori til praksis: Lærerstudenters møte med språklig mangfold i norsk grunnskole. Acta Didactica Norden (ADNO). 19(3). doi: 10.5617/adno.11877. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Previous research has highlighted the need for a more in-depth implementation of multicultural education within the Norwegian education system. To contribute to the growing knowledge base in this field, this article explores Norwegian student teachers’ perspectives on and experiences with the pedagogical strategies they employ when working with plurilingual pupils during their on-site training. The term plurilingual pupils here refers to children who have moved to Norway from their home countries during their schooling. This qualitative study uses individual interviews as the primary data collection method. In the interpretation of the interviews, we use multicultural education theory and critical multiculturalism as an analytical lens. During the interviews, the student teachers self-reported having some knowledge of pedagogical strategies suitable for plurilingual pupils, such as content integration and the importance of adopting a resource-oriented perspective on pupils’ languages and cultures. However, the findings also reveal that student teachers often lack relevant support during on-site training and perceive the Norwegian education system as still being shaped by monocultural ideologies. This may be due, among other factors, to the limited attention during practice training paid to multicultural education and to instructional strategies suited for plurilingual pupils. The study highlights the need for teacher education programmes that better equip future teachers to become critical agents of change in schools characterised by cultural and linguistic diversity.

• Eek, Marianne (2025). Ressursmodellen for numerasitet. I Rosén, Jenny; Egeland, Birgitta Ljung; Shaswar, Annika Norlund & Wedin, Åsa (Red.), Litteracitet i andraspråksundervisning för vuxna. Studentlitteratur AB. ISSN 9789144166094. s. 325–353. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet videreutvikles ressursmodellen for litterasitet (Freebody & Luke, 1990; Franker, 2017) for å kunne tilby et analytisk og pedagogisk rammeverk for numerasitetsundervisning for voksne nyankomne med kort skolebakgrunn. Voksnes numerasitet kan relateres til hvordan voksne håndterer matematiske utfordringer i dagliglivet (Gal m.fl., 2020). Numerasitet er ifølge Skovsmose (2011) nødvendig for et funksjonelt medborgerskap (s. 88), at en er i stand til å delta og handle i aktuelle situasjoner der matematikk spiller en rolle. Slike situasjoner kan dreie seg om å gjøre innkjøp, lese oppskrifter, planlegge reiser og å håndtere helseinformasjon. Voksnes numerasitet kan også ses som avgjørende for et demokratisk og kritisk med borgerskap (Skovsmose, 2014, s. 137), at en er i stand til å vurdere matematisk informasjon kritisk og å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål, valgmuligheter og rettigheter. I teori og forskning eksisterer det imidlertid ulike perspektiver på numerasitet. I en autonom tilnærming oppfattes numerasitet som et sett med ferdigheter som er relativt uavhengig av sosial kontekst, i en sosiokulturell tilnærming framheves betydningen av de aktuelle kulturelle og sosiale kontekstene, mens en sosiopolitisk eller kritisk tilnærming også retter oppmerksomhet mot betydningen av ideologi og makt (Jurdak, 2020). Når jeg i dette kapittelet utforsker hva numerasitetsundervisning for voksne nyankomne med kort skolebakgrunn fra hjemlandet kan innebære, er det en sosiokulturell og kritisk tilnærming til numerasitet som legges til grunn. Der begrepet ferdigheter brukes, for eksempel om visse grunnleggende regneferdigheter som kan få oppmerksomhet i undervisningen, ses derfor ikke dette som ferdigheter som automatisk kan overføres mellom ulike kontekster. Ferdighetene det er snakk om må ses i sammenheng med tidligere erfaringer med matematikk og de aktuelle kontekstene mennesker er en del av. I kapittelet stiller jeg følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan en ressursmodell for numerasitetsundervisning (basert på Freebody & Luke, 1990) se ut i den aktuelle konteksten? 2. På hvilke måter og i hvilken grad aktualiseres de ulike numerasitetspraksisene fra ressursmodellen i det empiriske materialet? Det første forskningsspørsmålet besvares i den teoretiske diskusjonen som følger. Her diskuterer jeg Luke og Freebodys ressursmodell for litterasitet (1999), der de fire praksisene avkodingspraksiser, meningsskapende praksiser, tekstanvendelsespraksiser og kritiske praksiser er sentrale. Modellen videreutvikles til en modell for numerasitetsundervisning for voksne nynakomne med liten eller ingen skolebakgrunn som kan tilby et analytisk og pedagogisk rammeverk og verktøy for lærere i vurdering og planlegging av undervisningen. Forskningsspørsmål to besvares i analysen og diskusjonen av det empiriske datamaterialet, som omfatter to pedagogiske utviklingsprosjekter og to forskningsprosjekter. Hensikten med kapittelet er å bidra til teoriutvikling og å gi lærere og forskere et verktøy som kan stimulere til refleksjon omkring ulike numerasitetspraksiser i undervisningen. En overordnet hensikt er å bidra til inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for voksne nyankomne med liten eller ingen skolebakgrunn.

• Eek, Marianne (2023). Multilingual language assistants, investment and social justice in second language learning for adult newcomers. Studies in the Education of Adults. ISSN 0266-0830. s. 1–19. doi: 10.1080/02660830.2023.2276583. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article investigates the significance of the use of multilingual language assistants (MLAs) in second language teaching for adult migrants with limited formal schooling. Norton’s theories of investment and critical pedagogy serve as an analytical backdrop. An emic perspective is adopted, with interviews with nine adult learners taking centre stage. The data also includes interviews with three teachers, as well as classroom observations. Analysis of the learner interviews points to the importance of the MLAs when it comes to meeting the adult newcomers’ basic needs for security, understanding and recognition. The data as a whole suggests that MLAs contribute to the language learners participating more actively in the learning process. The analysis provides insight into possibilities and limitations for second language learning, related to the subject positions available in the classroom, whether or not their linguistic capital is recognised and their access to new linguistic capital, and the different language ideologies at play. The purpose of the article is to encourage reflections on learning conditions for adult newcomers with limited formal schooling.

• Eek, Marianne (2023). Tilnærminger til numerasitetsundervisning for voksne nyankomne uten skolebakgrunn. I Bugge, Edit & Carlsen, Cecilie Hamnes (Red.), Norsk som andrespråk - voksne innvandrere som utvikler skriftkyndighet på et andrespråk. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202725310. s. 186–208. Fulltekst i vitenarkiv
• Monsen, Marte & Eek, Marianne (2022). ‘Because I Was the Only One Who Dared’: Approaches to Multilingual Repertoires in Adult Language Training. I Monsen, Marte & Steien, Guri Bordal (Red.), Language Learning and Forced Migration. Multilingual Matters. ISSN 9781800412255. s. 77–90. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne & Monsen, Marte (2021). Numerasitet og voksne nyankomne med liten skolebakgrunn - En utprøving av intervju med tolk som kartleggingsmetode. I Monsen, Marte & Pájaro, Verónica (Red.), Andrespråkslæring hos voksne : Vitenskapelige innsikter og didaktiske refleksjoner. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202687373. s. 146–167. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan lærer voksne norsk som andrespråk? Hvordan bør språkopplæringen være? De fleste utgivelsene innen norsk som andrespråk handler om barns læring av norsk i skolen og i barnehagen. Voksne innlærere har ikke fått like stor oppmerksomhet i forskningen. Voksne lærer imidlertid ikke språk helt på samme måte som barn, og voksnes språklæring skjer i andre kontekster og under andre betingelser. Derfor er det viktig med en oppdatert bok om andrespråkslæring hos voksne spesielt, både for forskningens del og for didaktisk refleksjon. Denne boka presenterer ny kunnskap om andrespråkslæring og andrespråksdidaktikk for voksne. Sentrale temaer er morsmålsbegrepet, språklige repertoar, investering, identitet, ordforråd, syntaks, numerasitet, lese- og skriveutvikling, Norskprøven, språkkrav og jobbintervjuer. Forfatterne er forskere innen flerspråklighet og språklæring, og de undersøker temaene fra ulike perspektiver; kritiske, sosiolingvistiske, sosiokulturelle og kognitive. De drøfter også hvilke konsekvenser de nye innsiktene bør få for norskopplæringen. Boka er aktuell for alle som er involvert i andrespråksfeltet og språkopplæringen i norsk, som politikere, forskere, studenter og skolefolk. Den er særlig nyttig for lærere som underviser voksne i norsk som andrespråk.

Se alle arbeider i NVA

• Eek, Marianne (2026). Grunnleggende lese- og skriveopplæring for voksne med norsk som andrespråk. Cappelen Damm Akademisk. 152 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Noen voksne kommer til Norge med lite skolegang, og skal utvikle lese- og skriveferdigheter samtidig som de skal lære et nytt språk. Denne boka gir oppdatert fagkunnskap og didaktisk inspirasjon til lærere og veiledere som underviser denne gruppa. Boka tar opp sentrale temaer som lese- og skriveopplæring, muntlig språkopplæring, numerasitet, voksenpedagogikk og arbeidsrettet opplæring. Forfatteren presenterer forskningsbasert kunnskap, og legger vekt på hvordan deltakernes erfaringer og behov kan brukes aktivt som ressurser for undervisning og læring.

• Eek, Marianne (2026). Pedagogical Translanguaging in Second Language Teaching for Adult Newcomers: Stance, Design and Shifts. Springer. 15 s. doi: https:/link.springer.com/book/10.1007/978-3-032-16947-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  “How can we communicate if we don’t understand each other’s language?” Semira asks. Semira arrived in Norway as a refugee a few years ago. As part of the Introduction Program for newly arrived adults, she is now learning Norwegian as a second language orally while also learning to read and write for the first time in the second language. The language learning opportunities provided to participants like Semira vary, highlighting issues of social justice in education for adult newcomers. In this article, I will explore the education of adult newcomers in two classrooms at a learning center in a Norwegian municipality. Theories of pedagogical translanguaging serve as the theoretical backdrop, with stance, design, and shifts —the three strands of languaging pedagogy—as key analytical concepts. This study is part of a larger research project investigating the use of multilingual language assistants in second language learning where participant perspectives are the primary data sources. However, in this article, the primary data sources are interviews with three teachers, as well as observations of teaching.

• Eek, Marianne (2024). Andrespråkslæring, språkhjelpere og sosial rettferdighet. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202855406. 264 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  UNESCOs bærekraftsmål for utdanning vektlegger menneskers rett til en utdanning som er inkluderende og rettferdig, og som bidrar til å sette mennesker i stand til å bli aktive samfunnsborgere. Andrespråksundervisning for voksne kan ses i lys av denne globale målsettingen, og her rettes oppmerksomheten mot nettopp dette området av utdanning. For voksne flyktninger med liten skolebakgrunn kan det være en krevende affære å lære et andrespråk, og særlig hvis man samtidig skal lære å lese og skrive for første gang. I boka utforskes betydningen av flerspråklige assistenter eller språkhjelpere i andrespråksundervisning for voksne nyankomne som har hatt begrensede muligheter til utdanning tidligere. Intervjuer med voksne nyankomne, lærere og språkhjelpere, samt observasjon av klasseromsundervisning, er utgangspunktet for å diskutere deltakernes investering i andrespråket, samt prosesser av marginalisering og myndiggjøring som kan knyttes til andrespråkslæringen. Teoretiske innganger er kritisk pedagogikk, flerspråklighetsteori, sosiokulturell læringsteori og Bonny Nortons teorier om språklæring, identitet og investering. Målgruppa for boka er forskere på feltene andrespråkslæring og flerspråklighet, lærere som jobber med andrespråksundervisning for unge og voksne og beslutningstakere på utdanningsfeltet.

Se alle arbeider i NVA

• Eek, Marianne (2026). Kritiske praksiser i litterasitets- og numerasitetsundervisning på andrespråket for voksne nyankomne. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ressursmodellen for litterasitet (Franker, 2017; Freebody & Luke, 1990) understreker betydningen av fire ulike, men sammenvevde praksiser i litterasitetsundervisning, og der elevenes erfaringer og bakgrunnskunnskaper er utgangspunktet for undervisningen: meningsskapende praksiser, det å få eller skape mening fra tekster, avkodingspraksiser, grunnleggende ferdigheter i å avkode tekst, anvendelsespraksiser, å delta i sosiale praksiser der lesing spiller en sentral rolle, og kritiske praksiser, å bli oppmerksom på språket som bærer av makt. Luke & Freebody (1999) understreker dessuten at ingen av praksisene bør anses som for vanskelige i visse faser, men at det bør legges eksplisitt og systematisk vekt på alle praksisene (s. 15). I en tidligere studie ble ressursmodellen for litterasitet videreutviklet til en ressurs modell for numerasitet (Eek, 2025), og numerasitetsundervisning for voksne nyankomne som utvikler litterasitet på andrespråket ble analysert på bakgrunn av denne modellen. 17 Studien peker mot en manglende oppmerksomhet mot kritiske praksiser i numerasitets- undervisningen, noe som kan ha sin årsak i manglende flerspråklig støtte, men også at en anser slike praksiser som for krevende på grunnleggende nivåer. Denne presentasjonen tar utgangspunkt i et aksjonsforskningsprosjekt der hensikten er å utforske nærmere hva kritiske praksiser i numerasitetsundervisning kan handle om for voksne flyktninger som utvikler litterasitet på andrespråket, hvordan det kan legges til rette for slike praksiser og erfaringer med dette. Datamaterialet omfatter refleksjonssamtaler med en lærer gjennom et halvt år, samt observasjoner på læringssenteret og intervjuer med lærere og flerspråklige assistenter. I presentasjonen presenterer jeg foreløpige resultater fra studien.

• Lexander, Kristin Vold; Eek, Marianne & Thyness, Hilde (2026). Lingvagram – en visualisering av ulike språklæringsressurser knyttet til repertoar, bakgrunnserfaringer, steder og personer . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskning viser at voksne flyktninger møter utfordringer med å få tilgang til språklæringskontekster og å bli en del av praksisfellesskap, enten det gjelder på arbeidsplassen (f.eks. Bramm & Kirilova, 2018), i klasserommet eller i dagliglivet (f.eks. Eek, 2024). Hvordan kan vi forstå og bidra til å overvinne slike utfordringer? For å forstå flyktningenes erfaringer med språklæring i ulike kontekster, fører vi sammen resonansteori (Rosa, 2019), det kollektive subjektet (Krenak, 2018), romlige repertoar (Canagarajah, 2018) og medialiseringsrepertoar (Lexander & Androutsopoulos, 2021). Resonansteori fortolker menneskers forhold til verden, blant annet i læringskontekster, i lys av begreper som fremmedgjøring og resonans, mens det kollektive subjektet viser til hvordan fellesskapet og det fysiske miljøet er fundamentalt for individets utvikling. Repertoarteori handler om hvordan ulike typer ressurser tas i bruk på for å kommunisere og lære. Med bakgrunn i dette har vi utviklet lingvagram som et verktøy for både forskere og praktikere for å visualisere ressurser for språklæring fra den enkelte språkinnlærers perspektiv. Lingvagrammet representerer språkinnlærerens litterasitetspraksiser, flerspråklige repertoar og andre ressurser for språklæring i de ulike læringsrommene de deltar i, både digitale og ikke-digitale. I presentasjonen analyserer vi utvalgte lingvagram, intervju- og observasjonsdata for å forstå hvilke aspekter av fremmedgjøring og resonans, fellesskap og utenforskap, språkinnlærere opplever knyttet til språklæring i de ulike læringsrommene og hvordan lingvagram kan brukes som et verktøy i forskning på språklæring og som et verktøy for individuell oppfølging av voksne flyktningers språklæring. Datamaterialet er samlet inn i 2024-25 ved et språkpraksistiltak og omfatter både språkinnlærere og ansattes perspektiver.

• Mølstad, Christina Niemi; Løfblad, Åse Wedø; Brønstad, Odin Thune; Sønsthagen, Sigrun; Laski, Alona & Bergseth, Kristin Kathinka Due [Vis alle 50 forfattere av denne artikkelen] (2026). Skroting av lærernormen – basert på forskning? doi: https:/www.utdanningsnytt.no/barnehage-klasseledelse-laerernorm/skroting-av-laerernormen-basert-pa-forskning/469012?fbclid=IwY2xjawQ54sJleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEe5-ESejbAANeW9iL_Yi5PFe-M92Cok76QgWJztVKEVMpy9_jpymhzgRro7ls_aem_NkB3gbl0zcVLQ8D6kE2ejQ. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forslagene om å skrote lærernormen og fjerne øremerkede midler til toppbemanning i barnehage er på kollisjonskurs med profesjonsutøvernes fortellinger om knappe ressurser, og med forskningsbidrag i feltet.

• Eek, Marianne (2025). Språklæring (i klasserommet og) utenfor klasserommet for voksne nyankomne. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2025). Tankens glans. s. 12–13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jeg er urolig for hva det signaliserer og skaper i ungdommer som er midt i sine studier, eller som snart skal begynne å studere, hvis vi roper «ulv, ulv» om alt som kan smake av for eksempel «kritisk teori». En står i fare for å gå glipp av mye rikdom.

• Eek, Marianne (2024). Investering i norskopplæring og bruk av flerspråklige assistenter i klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2024). Språkhjelperes stillasbygging i klasserommet – arbeid med språkets mening, språkets form og språket i bruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2024). "Stance", "design", "shifts": Pedagogisk transspråking i voksenopplæringen. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2024). Voksnes andrespråkslæring sett i lys av FNs bærekraftsmål for utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne; Thyness, Hilde & Lexander, Kristin Vold (2024). Språklæring og språkpraksiser utenfor klasserommet for voksne nyankomne - Språklig integrasjon og medborgerskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2024). Language learning and language practices outside the classroom for adult newcomers. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2024). Ressursmodellen for numerasitetsundervisning som analytisk verktøy og pedagogisk rammeverk. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2024). Forestilte identiteter og investering i andrespråket. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2023). Språkhjelperes stillasbygging i klasserommet – arbeid med språkets mening, språkets form og språket i bruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2023). Andrespråkslæring, motivasjon og investering. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2023). FN´s bærekraftsmål – tilgang til rettferdig og inkluderende kvalitetsutdanning for alle innen 2030. Hvor er vi? Fulltekst i vitenarkiv
• Kulbrandstad, Lise Iversen; Alstad, Gunhild Tomter & Eek, Marianne (2023). Barnehage og voksenopplæring, uformelle og formelle læringsarenaer, språkvitenskap og utdanningsvitenskap: spenn i norsk andrespråksdidaktisk forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2023). Å nærme seg arbeidsrettet norskopplæring fra ulike vinkler - et aksjonsforskningsprosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2023). En ressursmodell for numerasitetsundervisning – analytisk verktøy og pedagogisk rammeverk. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2023). Numerasitetsundervisning for voksne nyankomne med liten skolebakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2022). 10-årsjubileum PROFF - «Hvis ingen kan hverandres språk, hvordan kan vi da kommunisere?». Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne; Tkachenko, Elena & Fondevik, Birgitte (2022). Språkhjelpere og pedagogisk transspråking i norskopplæring for voksne andrespråksinnlærere i Norge (panel). Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2022). Motivasjon og investering som forskningstilnærminger i forskning på andrespråkslæring: Teoretiske og analytiske utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2022). Flerspråklige praksiser i andrespråkslæring for voksne nyankomne med liten skolebakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2022). En kommunikativ, en sosiokulturell og en biografisk tilnærming til arbeidsrettet norskopplæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2022). Flerspråklige assistenter i andrespråksundervisning for voksne nyankomne med liten skolebakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2022). Numerasitet, ressursperspektiv og flerspråklig støtte. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2022). Numerasitet, ressursperspektiv og flerspråklig støtte. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2022). Flerspråklighet og ressursperspektiv i fagplaner - Presentasjon av ph.d.-prosjektet Språkhjelpere, investering og sosial rettferdighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2022). Stadig vanskeligere å få familiegjenforening. Avisa Vårt land. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2021). Språkhjelpere, investering og sosial rettferdighet – En undersøkelse av bruk av språkhjelpere i norskopplæringen for voksne nyankomne med liten skolebakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2021). Motivasjon og/eller investering som forskningstilnærming i andrespråksforskningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2021). «Hvis ingen kan hverandres språk, hvordan kan vi da kommunisere?» - Språkhjelpere kan gi bedre utbytte av norskkurset, men ikke alle kommuner tilbyr slik støtte. Fulltekst i vitenarkiv
• Monsen, Marte & Eek, Marianne (2021). Multilingual repertoires in the classroom. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2021). Hverdagsmatematikk og bruk av språkhjelpere i voksenopplæringen. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2021). «Hvis ingen kan hverandres språk, hvordan kan vi da kommunisere?». Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2021). Multilingual language assistants, investment and social justice in second language learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2021). Språkstøtte i norskopplæringen for voksne nyankomne. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2021). Et ressursperspektiv i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2021). Språkhjelpere kan gi bedre utbytte av norskkurset, men ikke alle kommuner tilbyr slik støtte. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2020). Hverdagsmatematikk og bruk av språkhjelpere. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2019). Identity, investment and the use of language sponsors in literacy training for adult minority students with limited formal schooling - participants´voices. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2019). "Vi kan ikke kommunisere hvis ikke språkhjelperen er der". Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvilke erfaringer har voksne innvandrere med liten skolebakgrunn med bruk av tospråklige assistenter i norskopplæringen?

• Eek, Marianne (2019). Muligheter og utfordringer i flerspråklige og flerkulturelle forskningsintervjuer. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2019). Numeracy, voksne minoritetsspråklige og bruk av språkhjelpere. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2018). Kartleggingsintervjuer med bruk av tolk for voksne minoritetsspråklige med liten skolebakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2018). Hverdagsmatematikk og bruk av språkhjelpere. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2018). Bruk av morsmålet i kartlegging av numeracy-ressurser hos voksne minoritetsspråklige med liten skolebakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2018). Numeracy og voksne minoritetsspråklige med liten skolebakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Eek, Marianne (2021). Språkhjelpere, investering og sosial rettferdighet: En undersøkelse av bruk av språkhjelpere i norskopplæringen for voksne nyankomne med liten skolebakgrunn. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283802580. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: UNESCO's Sustainability Goals for Education relate social justice to the opportunities for people to receive an education that is inclusive and equitable, and that contributes to people acquiring basic skills and being able to become active citizens. Second-language teaching for adult newcomers can be viewed in light of this global goal, and in this dissertation attention is drawn to this area of education. The dissertation explores the significance of the use of bilingual assistants in second-language teaching for adult newcomers with limited formal schooling. The data material obtained to shed light on this issue includes interviews with language learners, teachers and bilingual assistants, as well as observation of lessons where bilingual assistants are present. Different and complementary theoretical perspectives serve as the analytical backdrop for the study. These perspectives include critical pedagogy, multilingualism, sociocultural learning theory and theory of language learning, identity and investment. The study shows that bilingual assistants' mediation in the classroom contributes to language learners being able to participate actively in the negotiation of meaning, and that it is possible to work contrastively in language learning. Interviews with participants highlight that the presence of bilingual assistants is important for the newcomers basic needs for security, understanding and recognition. The study provides insight into a number of factors linked to identity, capital and ideology that are important for second language learning for adult newcomers with limited formal schooling. These concerns, among other things, the subject positions that participants are given or take in the classroom, whether linguistic capital is recognized and whether it is possible to acquire new linguistic capital, and which language ideologies are at stake. Although the study sheds light on the fact that bilingual assistants and teachers contribute to the participants becoming part of the community of practice in the classroom, it also points to challenges related to their becoming part of the community of practice outside the classroom. The study thus provides insight into processes of iv subjectification and marginalization that can be linked to second-language learning both in the classroom and in everyday life in general.

• Eek, Marianne (2017). Numeracy og voksne minoritetsspråklige med liten skolebakgrunn. Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk: Numeracy, eller grunnleggende ferdigheter i regning, kan anses som en tilgangskompetanse i samfunnet, og en nøkkel til deltagelse på mange samfunnsarenaer. Alle mennesker, uansett kulturbakgrunn, har med seg en numeracitetshistorie. Numeracy-ressurser som voksne minoritetsspråklige med liten skolebakgrunn sitter inne med kan imidlertid være tilpasset behovene i andre kontekster, og ikke nødvendigvis kravene til deltakelse i det norske samfunnet. Dette prosjektet undersøker hva et intervju med tolk kan avdekke av numeracy-ressurser hos tre voksne minoritetspråklige med liten skolebakgrunn. Analysen viser at intervjupersonenes numeracy-erfaringer og -kunnskaper har sammenheng med forhold, behov og aktiviteter i hjemmekulturen, om det gjelder tid, måling, penger eller lokalisering. De har behov for en ytterligere tilegnelse av numeracy-ferdigheter på disse områdene som er tilpasset en norsk kontekst, men som bygger på de ressursene intervjupersonene allerede har. Resultatene peker også mot at intervjupersonene har behov for en styrking av grunnleggende tallforståelse og regnestrategier for å få et godt grunnlag for den videre numeracy-undervisningen. Det er imidlertid begrenset hvor mye en rekker i løpet av et totimers intervju, og undersøkelsen viser at det er behov for flere samtaler med intervjupersonene om hverdagserfaringer og arbeidserfaringer som kan relateres til numeracy. I et intervju med tolk kan den voksne minoritetsspråklige med liten skolebakgrunn få ytre seg på sitt eget morsmål, eller på et av sine sterkeste språk, om forhold som kan knyttes til numeracy. Dette kan gjøre det mulig å overføre kunnskaper, begreper og strategier på tvers av språk. Å få fortelle på morsmålet om erfaringer og kunnskaper fra hjemmekulturen kan også gi en erfaring av identitetsbekreftelse. Som undersøkelsen viser, er det imidlertid mange forhold som virker inn på et intervju, for eksempel intervjupersonens tidligere erfaringer og relasjonen og interaksjonen mellom deltakerne i intervjuet. Hvilken språklig varietet tolkingen foregår på har også betydning. Gjennomført og fortolket på en refleksiv måte har imidlertid metoden potensiale til å gi et innblikk i numeracy-ressurser hos den aktuelle målgruppen som den videre undervisningen kan bygge på.

Se alle arbeider i NVA