English version of this page
Cato Tandberg
Dosent
- E-post
-
cato.tandberg@inn.no
- Telefonnummer
-
+47 62 51 76 56
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk
Institutt for matematikk, naturfag og kroppsøving
Studiested Hamar,
Rom 2N2206
Kort om
Jeg er dosent i biologi- og naturfagdidaktikk med lang erfaring fra både UH-sektoren, barneskole og videregående skole. Mine forskningsinteresser er representasjoner i naturfag. Jeg er særlig opptatt av hvordan språk og naturfag er tett forbundet, og hvordan språk og andre representasjoner ofte står i veien for en dyp forståelse av naturfaglige fenomener og hendelser. Det praktiske naturfaget er veien inn til bred og dyp forståelse av sammenhenger og egen meningsdannelse for mange barn og unge, og vi må ruste lærerne til å våge å ha slike tilnærminger. Slike tilnærminger bygger på kunnskaper om varierte arbeidsmåter, integrering av språk i læringssituasjoner, vurderingspraksiser og mulighet for kreativitet og lekbaserte tilnærminger for både yngre og eldre elever. Min forskning fra barnehageverden har tatt utgangspunkt i det samme, men didaktikken og fagdidaktikken fra skolen kan ikke overføres til barnehagen, så nye tilnærminger til gryende naturfagkunnskap, kompetente voksne og utforskende, snakkende og resonerende barn er målet.
Publikasjoner
-
Lunde, Lisa Kristina & Tandberg, Cato
(2026).
Hva er en «modell» i naturfag? Elever, lærere og lærerstudenters vurderinger.
I Book, Pauline & Tandberg, Cato (Red.),
Representasjoner i naturfag.
Scandinavian University Press (SCUP).
ISSN 9788294167463.
s. 151–176.
doi:
https:/www.scup.com/doi/10.18261/9788294167463-26-07.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Studien omhandler elever, lærere og lærerstudenters ytringer om naturfaglige modeller. Elever i 4., 7. og 10. trinn, lærere på de samme trinnene samt lærerstudenter i naturfag ble spurt om å vurdere hvorvidt ulike «gjenstander», eksempelvis bilder, fysiske modeller, animasjoner og filmer, var naturfaglige modeller. Intervjuede elever, lærere og lærerstudenter har ulik oppfatning av hva en naturfaglig modell er. Noen mente også at hvorvidt det kan være en modell kan være avhengig av kontekst og hvordan «gjenstanden» blir brukt. En naturfaglig modell har ikke en klar entydig definisjon i litteraturen, men målet med en slik modell er å bygge bro mellom vår opplevelse av den virkelige verden og den naturvitenskapelige teorien om den. Denne store bredden i ulike oppfatninger av modeller blant deltakerne kan svekke læringsutbytte og metakunnskap om modeller hos eleven. Det er behov for klare definisjoner, eksplisitt undervisning, diskusjon og endring i læreplaner og lærerutdanningen om presis bruk av modeller og modellert undervisning. Vi anser at det er behov for bevisst vektlegging av modeller og representasjoner i lærerutdanningen samt bevisst bearbeiding av modeller på et metanivå med elever i hele grunnskoleløpet.
-
-
Book, Pauline; Tandberg, Cato & Haug, Berit S
(2026).
Representasjoner og modeller i naturfag: teorier og undervisningsmuligheter.
I Book, Pauline & Tandberg, Cato (Red.),
Representasjoner i naturfag.
Scandinavian University Press (SCUP).
ISSN 9788294167463.
s. 19–42.
doi:
https:/www.scup.com/doi/10.18261/9788294167463-26-01.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Kapittelet omhandler representasjoner og modeller og sammenhengene mellom dem. Vi redegjør for sentrale begreper knyttet til representasjoner og sosialsemiotikk, og vi gir et overblikk over arbeid med modeller i naturfag og hvordan dette har utviklet seg de senere årene. På bakgrunn av en narrativ litteraturstudie undersøker kapittelet spesielt tre tema som er sentrale i praksisorientert naturfagdidaktisk forskning: multimodalt arbeid med representasjoner, lærerinitiativ og aktiv deltakelse. For å synliggjøre hvordan disse temaene kan komme til uttrykk i ulike undervisningspraksiser, viser vi til eksempler fra fem utvalgte studier som omhandler representasjoner og modeller i naturfag. Sosialsemiotisk teori står frem som sentral, og multimodalitet og affordans peker seg ut som viktige begreper i elevers prosess med å skape mening om naturfaglige fenomener og prosesser. Kapittelet løfter frem meningsskaping som en kreativ prosess forankret i elevenes tidligere erfaringer. Forskningsfeltene innenfor modellering og representasjoner ser ut til å nærme seg hverandre gjennom delt oppmerksomhet overfor heterogenitet og ressursorientert undervisning, åpne oppgaver og bevisst vektlegging av elevers aktørskap.
-
Book, Pauline & Tandberg, Cato
(2026).
Identity Texts in Meaning-Making and Assessment in Science.
I Kilbrink, Nina; Stolare, Martin; Brennan, Aimie & Scott, Ann (Red.),
Teacher Education and Knowledge Transformation in Times of Change.
De Gruyter Brill.
ISSN 9789004731547.
s. 193–213.
doi:
10.1163/9789004731554_011.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Constructing new knowledge in science is associated with transformations of prior experiences involving language, relationships, nature, hands-on activities, materials, and action. This chapter provides insight into how multilingual students (10–11 years old) solve an open-ended task by encouraging them to negotiate identities and utilise various experiences in meaning-making processes in science. Intertwined with the student’s expression of emerging concepts, we analyse and reflect upon how dynamic assessment can be a valuable approach to intertwining meaning-making and formative assessment of student texts and oral interactions. One implication highlighted is the need for tasks that enable students to express their identities as part of developing a science identity. Facilitating an emerging identity in a subject-specific context is associated with students’ willingness to invest in learning science. We emphasise the importance of consciousness in relation to students’ diverse uses of semiotic resources when solving a given task, and we connect this to various expressions of identity. Another implication is that teachers are provided with important knowledge about how multilingual students create meaning about scientific phenomena when they use and discuss their multimodal texts and share their ideas.
Se alle arbeider i NVA
-
-
Tandberg, Cato
(2026).
Mapping Early Childhood Education and Plurilingual Pedagogies in Norway.
I Berna, Aslan; Aslan, Cengiz; Kanat, Özlem; Soğuksu, Asuman Fulya; Akdoğan, Kader Karadeniz & Adıbelli, Gökçe (Red.),
Plurilingual and inclusive early childhood education in Europe: Insights from nine European Countries.
Ankara University Press Publication.
ISSN 9786258814378.
s. 99–112.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Græsli, Jon Anders & Tandberg, Cato
(2026).
Doing practical science activities as a tool for developing cognitive and language skills.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Tandberg, Cato & Book, Pauline
(2026).
Experience on using different types of talk and activities that enhance language development.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Tandberg, Cato
(2026).
58. Kjerneelementet Kropp og helse, med førstelektor Cato Tandberg - Naturfagpodden | Podcast on Spotify.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Naturfagpodden · Episode
-
-
-
-
Tandberg, Cato
(2026).
Dynamisk vurdering.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Del 2 i en serie av foredrag og workshops jeg holder knyttet til å introdusere, prøve ut og videreutvikle bruken av dynamisk vurdering i klasserommet,
-
Abdelrahman, Hanan Mohamed Farouk & Tandberg, Cato
(2025).
Case-arbeid i lærerutdanning i matematikk for å koble teori og praksis.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Tandberg, Cato
(2025).
52. Hverdagsforestillinger i biologi med Cato Tandberg by Naturfagpodden.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I denne episoden får vi besøk av førstelektor Cato Tandberg som skal snakke om hverdagsforestillinger i biologi. Ressurser: Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåterKjerneelement: Jorda og livet på jordaFra foton til karbonEr det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.noOppsummering av episoden. Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Begrepet "hverdagsforestillinger" i undervisningen: Cato Tandberg diskuterer forskjellen mellom "misoppfatninger" og "hverdagsforestillinger" i undervisningen. Begrepet "misoppfatninger" kan være mer entydig og implisere feil, mens "hverdagsforestillinger" gir rom for å forstå hvordan disse oppstår, og hva lærere kan gjøre for å endre dem. Det gir også mulighet for å respektere elevenes ulike utgangspunkt og kulturelle perspektiver. Disputten om begrepsbruken illustrerer et teoretisk skifte der hverdagsforestillinger anses som et redskap for tilnærming til naturfag.Kulturelle og didaktiske utfordringer i biologifagetTandberg påpeker at biologifaget kan være spesielt utfordrende å undervise på grunn av det store fagfeltet og kulturelle forskjeller. Klasserommet i dag er kulturelt mer sammensatt, med elever som har ulike religiøse og kulturelle tilnærminger til temaer som evolusjon og livets opprinnelse. Dette kan føre til dilemmaer for lærere som må navigere mellom vitenskapelige standpunkter og elevenes personlige tro og tradisjoner, uten å overskygge viktige diskusjoner.Hverdagsforestillinger knyttet til energi og plantebiologi:Felles utfordringer med begreper som energi og energioverganger finnes både i fysikk og biologi. Tandberg nevner at mange elever har misoppfatninger om planter, spesielt rundt fotosyntese og celleånding. Det er viktig å organisere og presentere undervisningsstoffet slik at det stimulerer nysgjerrighet og respekt for forskjellige biologiske prosesser, samt å bruke praktiske eksempler, som algeballereksperimenter, for å gi visuell forståelse.Praktiske tilnærminger og representasjoner: Tandberg fremhever viktigheten av praktiske aktiviteter for å engasjere elevene og gi dem kroppslige erfaringer med naturfaglige prinsipper. Ved å bruke representasjoner som modeller, flytskjemaer og visuelle eksperimenter, kan lærere hjelpe elevene med å utvikle forståelse for komplekse emner. Tandberg argumenterer for at denne tilnærmingen muliggjør refleksjon, dialog og læring i klasserommet. Han nevner også arbeidet med en antologi om representasjoner i naturfaglærerutdannelse og etiske diskusjoner i biologifaget.
-
Lunde, Lisa Kristina; Græsli, Jon Anders; Seehuus, Siri-Christine & Tandberg, Cato
(2025).
Problem-solving.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The study examines problem-solving skills in early childhood education, highlighting how kindergarten teachers can
nurture creativity and divergent thinking. The research emphasizes early childhood development, the role of play in
learning, and the importance of problem-solving skills (Salmon 2016; Salmon and Barrera 2021; Stavholm et al.,
2022; Immordino-Yang et al., 2019; Yogman et a.,l 2018; Lunde and Brodal 2022; Sirois et al. 2008; Christie 2022).
The study explores creative problem-solving, divergent thinking, and the balance of play and learning in
kindergarten, referencing research by Evans et al. (2021), Liljedahl and Cai (2021), Schulz and Bonawitz (2007), and
Hammer (2012), among others. Kindergarten teacher education students completed practical tasks during their
internships, including reflective notes from themselves and supervising teachers, group reflections, and semistructured interviews. Data was collected from 32 students working with children aged 0-5 years, focusing on object
boxes and knot-tying activities. The study received approval from SIKT (no. 474916), the Norwegian Agency for Shared Services in Education and Research. Students provided both written and verbal consent for use of texts and
interviews. The kindergartens and children involved were anonymized in the students' texts, making them
untraceable. Students and practice teachers were surprised by young children's problem-solving skills, particularly
toddlers.Younger children demonstrated more patience and a greater willingness to explore various strategies than
older ones, challenging preconceived notions about their capabilities and offering insights into different problemsolving approaches across ages. Reevaluating young children’s problem-solving abilities and adapting teaching strategies to foster curiosity and divergent thinking, while improving teacher education to support these skills.
-
Nordseth, Knut Olav Biller & Tandberg, Cato
(2025).
Analysekompetanse i lærerutdanningen – betydningsfullt også for skoleledere?
Skolelederen.
ISSN 0802-2062.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Seehuus, Birgitte & Tandberg, Cato
(2025).
Plant Awareness Disparity, Biodiversity and "Nature Diaries" in Sustainable Development in Pre-school and Primary School.
Fulltekst i vitenarkiv
Se alle arbeider i NVA
Adresser
Besøksadresse
Biohuset
Holsetgata 22, N-2317 Hamar
Rom 2N2206
Vis i kart
Postadresse
Universitetet i Innlandet
Postboks 400 Vestad
2418 Elverum