Per Steineide Refseth

• Refseth, Per (2026). Men hva med Elsevier? doi: https:/www.universitetsavisa.no/elsevier-frontiers-mdpi/men-hva-med-elsevier/452820. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det pågår en debatt om kvaliteten i akademiske tidsskrift og hvilken betydning dette har for hvilke publiseringsavtaler norske institusjoner bør inngå med hvilke forlag.

• Neby, Magne & Refseth, Per (2025). Millionene som gjør norsk forskning og publisering bedre. Fulltekst i vitenarkiv
• Refseth, Per (2024). The dark side of academic publishing: reporting fake science. Fulltekst i vitenarkiv
• Refseth, Per (2023). Ber om at alle tidsskrifter fra forlaget Hindawi svartelistes. [Journal]. Universitetsavisa. Fulltekst i vitenarkiv
• Refseth, Per (2022). Avvikling av publiserings­indikatoren er avbyråkrati­sering på sitt beste. Fulltekst i vitenarkiv
• Refseth, Per (2022). Hva kan man gjøre med forskningstyveri? Fulltekst i vitenarkiv
• Refseth, Per (2014). Ingen kriger om vann. Vårt land. ISSN 0805-5424. s. 22–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Refseth, Per (2013). Fremtidens vannkonflikter. Fortid. ISSN 1504-1913. s. 68–74. doi: https:/foreninger.uio.no/fortid/tidsskrift/fortid_1304.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spådommer om fremtidige vannkriger har vært populære blant forskere, journalister og politikere siden 1980-tallet. Slike scenarier etterhvert har blitt problematisert og avvist i forskningen, men forenklede teorier om en årsakssammenheng mellom vannknapphet og vannkonflikter dukker stadig opp i media. I denne artikkelen presenterer jeg en historisk oversikt over teorier og påstander om fremtidige konflikter, fra 1980-tallet til 2013.

• Refseth, Per (2012). The Politicisation of the Indus Waters and the Environmental Challenges. Fulltekst i vitenarkiv
• Refseth, Per (2013). The Indus River Basin, 1999-2008 : An intellectual history in hydropolitics. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlingen tar for seg Indias vannpolitikk i Indusregionen. Baglihar-konflikten mellom India og Pakistan er et sentralt tema. Baglihar er et elvekraftverk som ble bygget på elva Chenab i tidsrommet 1999 - 2007. Oppgaven analyserer holdninger og meninger blant Indiske forskere i debatter om Indisk vannpolitikk under Baglihar-konflikten. Chenab er en bielv til Indus. Indus og fem av dens bielver renner gjennom India før de når Pakistan. Elvevannet i Indusvassdraget utgjør mesteparten av Pakistans ferskvannsressurser, og det er derfor viktig at Pakistan samarbeider med India for å sikre tilgangen til ferskvann. Pakistan protesterte mot byggingen av Baglihar fordi de mente at elvekraftverket gav India for mye kontroll over vannressursene i Indusvassdraget. Den Indiske regjeringen ble samtidig kraftig kritisert av delstatsregjeringen i Jammu og Kashmir for å investere for lite i vannkraft i regionen. India måtte derfor føre en vannpolitikk i Indusregionen som tok hensyn til Jammu og Kashmirs ønsker og Pakistans protester. Baglihar-konflikten reflekter de store politiske problemene knyttet til vann i Indus regionen: kampen om å dele vann på tvers av politiske grenser, ønsket om å bygge ut vannkraft, og å innføre en bærekraftig vannforvaltning.

Se alle arbeider i NVA