Mona Bakke Myrvang

• Sharma, Shailja; Bolan, Shiv; Mukherjee, Santanu; Guilherme, Luiz Roberto Guimarães; Viana, Douglas Gomes & Ferreira, Amanda Duim [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2025). Barium distribution, dynamics and fate in terrestrial and aquatic environments. Environmental Research. ISSN 0013-9351. 287. doi: 10.1016/j.envres.2025.123059. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barium (Ba) can be found in nature as Ba minerals, such as barite (BaSO4), hollandite (Ba2Mn8O16), and witherite (BaCO3), and is primarily located in rock-forming minerals, such as potassium-feldspars, micas, apatite, and calcite. Commercial applications for Ba include the production of pesticides, explosives, drilling fluids, and detergents. In addition, Ba is utilized as a pigment in paints, filler in rubber and paper, and as a contrast material for gastrointestinal tract X-ray inspection. In saline soils with high chloride concentrations, Ba forms soluble barium chloride (BaCl2) and becomes more mobile. However, Ba ions are not highly adsorbed in acidic environments, and Ba precipitates become more soluble in acidic soils. Barium is recognized to negatively affect most organisms when it is present in large concentrations. By consuming drinking water and food sources that contain Ba, such as fish and marine life, the general population gets exposed to Ba. Humans with high levels of Ba may experience cardiac arrhythmia, vomiting, diarrhea, hypokalemia, severe hypertension, and even death. While reverse osmosis filtering systems can be used to remove Ba from aqueous media, including drinking water sources, immobilization and phytoremediation methods can help to reduce Ba contamination in soil. The present review provides an insight into the origin, geochemistry, health risks, remediation techniques, and risk management of Ba in complex environmental matrices, such as soil and aquatic ecosystems.

• Myrvang, Mona Bakke; Heim, Michael; Krogstad, Tore; Almås, Åsgeir R. & Gjengedal, Elin Lovise Folven (2017). The use of carbonatite rock powder as a liming agent. Zeitschrift für Pflanzenernahrung und Bodenkunde. ISSN 1436-8730. 180(3), s. 326–335. doi: 10.1002/jpln.201600455. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Carbonatite rock powder, originating from the Lillebukt Alkaline Complex at StjernOy in northern Norway, can potentially be used as a slow-releasing lime and potassium (K) and magnesium (Mg) fertilizer due to a high concentration of the easily weathered minerals calcite (42%) and biotite (30%). However, the enrichment of barium (Ba) and strontium (Sr) may cause an undesired uptake to plants when carbonatite is applied to agroecosystems. A pot experiment was designed to investigate the liming and fertilization effects of carbonatite and the potential mobilization of Ba and Sr compared to a dolomite lime commonly used in Norwegian agriculture. These liming agents were mixed with a sandy soil applied to different amounts of peat, and the uptake of Ba, Sr, calcium (Ca), Mg, and K by Festuca arundinacea Schreb. Kora (tall fescue) and Trifolium repens L. Milkanova (white clover) was evaluated. The liming agents were generally incapable of buffering the acidifying effect from increased applications of peat, while the plant dry mass was unaffected. Compared to pots given dolomite and soluble K, the availability of K from carbonatite to plants was equally high or higher, and no difference in the K:(Ca + Mg) ratio in plants was observed. Carbonatite was a significant source to plant Ba and Sr, and the uptake seemed to follow the Ca uptake. Addition of peat amplified the uptake of Ba, Sr, Ca, Mg, and K to plants, probably an effect of organic acid-induced weathering of carbonatite. White clover took up Ba, Sr, and Ca more effectively than tall fescue, but the Ba and Sr concentrations in plants were relatively moderate compared to concentrations reported from field investigations.

• Myrvang, Mona Bakke; Bleken, Marina Azzaroli; Krogstad, Tore; Heim, Michael & Gjengedal, Elin Lovise Folven (2016). Can liming reduce barium uptake by agricultural plants grown on sandy soil? Zeitschrift für Pflanzenernahrung und Bodenkunde. ISSN 1436-8730. 179(4), s. 557–565. doi: 10.1002/jpln.201600104. Fulltekst i vitenarkiv
• Myrvang, Mona Bakke; Hillersøy, Maria Hestholm; Heim, Michael; Bleken, Marina Azzaroli & Gjengedal, Elin Lovise Folven (2016). Uptake of macro nutrients, barium, and strontium by vegetation from mineral soils on carbonatite and pyroxenite bedrock at the Lillebukt Alkaline Complex on Stjernøy, Northern Norway. Zeitschrift für Pflanzenernahrung und Bodenkunde. ISSN 1436-8730. 179(6), s. 705–716. doi: 10.1002/jpln.201600328. Fulltekst i vitenarkiv
• Myrvang, Mona Bakke; Gjengedal, Elin Lovise Folven; Heim, Michael; Krogstad, Tore & Almås, Åsgeir R. (2016). Geochemistry of barium in soils supplied with carbonatite rock powder and barium uptake to plants. Applied Geochemistry. ISSN 0883-2927. 75, s. 1–8. doi: 10.1016/j.apgeochem.2016.10.013. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Cottis, Thomas; Solberg, Svein Øivind; Myrvang, Mona Bakke & Mousavi, Hesam (2022). Regionale gjødselressurser: avlingseffekt av biokull i blanding med biorest. Resultater fra Høgskolen i Innlandet sitt arbeid i 2021. Skriftserien Høgskolen i Innlandet. ISSN 2535-5678. doi: 10.13140/RG.2.2.34562.15046. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakke, Mona; Bleken, Marina Azzaroli; Heim, Michael; Krogstad, Tore & Gjengedal, Elin Lovise (2013). ARE LEGUMES ACCUMULATORS OF BARIUM IN SANDY MINERAL SOIL? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Plant uptake of barium (Ba) in natural vegetation has shown large variation among plant species and plant parts. In spite of the toxicity of soluble Ba compounds to animals and humans, the mechanisms controlling Ba-availability and -uptake in plants are scarcely investigated. The aim of this study was to investigate interspecies differences, and treatment effect of lime and nitrogen (N-) fixation on Ba-uptake in agricultural plants. Representatives from grass, corn, vegetables, and herbs were grown in a greenhouse experiment. Plants were grown in a fixed, pH regulated, sandy growth medium. Hydrofluoric acid soluble content of Ba in the sand was 350 ± 12 mg kg-1. Each species was fertilized for optimal growth conditions and harvested at a mature or flowering state. Plant samples were divided into respective plant parts, dried, ground and acid digested using microwave technique prior to analysis by means of ICP-MS. Content of Ba in the different plant species ranged from 60 (grass) to 700 (legumes) mg kg-1 dry matter. Regarding plant parts Daucus carota L. spp (carrot) had lowest Ba content in roots, while Spinacia oleracea (spinach) and Pisum sativum (peas) showed tendency of highest content in roots. Statistical interpretations regarding liming effect, N-fixation and Ba uptake versus nutrients will be presented.

• Myrvang, Mona Bakke; Lombnæs, Peder; Arnesen, Elise; Boye, Johanne; Graff, Siri & Schrijvers-Gonlag, Marcel (2025). Kartlegging av myr og karbonrike arealer i Hamar, Løten og Stange kommune. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805826. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk: Universitetet i Innlandet har kartlagt utvalgte myrområder med ukjent dybde på oppdrag fra Hamar, Stange og Løten kommune sommeren 2025. Formålet med feltarbeidet har vært å innhente data om myrtype, myrdybder og torvegenskaper på myrene, for å beregne myrenes volum og innhold av karbon. Informasjonen kan benyttes i kommunenes arbeid med arealplaner til å ta informerte beslutninger når det planlegges arealbruksendringer i områder som påvirker karbonrike arealer. I alt 9 myrområder ble besøkt, hvorav 6 myrer ble utførlig kartlagt. På tre andre myrområdene ble det foretatt enkelte registreringer. På hver av de 6 kartlagte myrene ble det satt opp et georeferert rutenett. På hvert punkt ble det gjort en vegetasjonskartlegging, i tillegg til myrdybdemåling ved bruk av georadar og torvsonder. For hver myr ble det samlet inn 3 representative torvprøver fra 1 meters dybde ved bruk av et Russerbor. Torvprøvene ble brukt til å bestemme omdanningsgrad, torvtetthet og innhold av organisk materiale gjennom glødetapsanalyser. Data om myrdybder, myrtype, torvtetthet og karboninnhold ble videre implementert i karbonkalkulatoren CarbonViewer, sammen med shapefiler over myrene. Myrenes areal, dybde, volum og totale karboninnhold ble beregnet og fremstilt i kart. Arealet av de undersøkte myrene varierte fra 15 670 m2 til 393 907 m2. Gjennomsnittlige dybde for hver av myrene varierte fra 53 cm til 455 cm. Den dypeste myra som ble kartlagt, Skallbergkjølen i Stange kommune, hadde en gjennomsnittlig myrdybde på 455 cm, og stedvis myrdybde ned mot 10 meter. Myra i Stenfjellia var ikke tidligere kartlagt, og viste seg å være en grunn myr, med gjennomsnittlig dybde på 53 cm. For de andre myrene var de gjennomsnittlige myrdybdene 211 cm for «Haremyra», 407 cm på Nordre Brubakken, 321 cm ved Gjetholmsjøen og 280 cm på Ekromstormyra. Karbonlagrene i myrene varierte fra det minste på 696 tonn i Stenfjellia, til 91 801 tonn på Ekromstormyra. Både myrdybde, areal, omdanningsgrad og torvtetthet hadde betydning for mengden karbon som ble beregnet i myrene. Kartfiler med interpolerte myrdybder, volum og karboninnhold ble så videresendt til GIS-rådgiverne i Hamar kommune, for videre implementering i kartlaget Myrdata Innlandet.

• Myrvang, Mona Bakke; Lombnæs, Peder; Brenni, Sondre Englund; Eilertsen, Martin Figge; Jacobsen, Anne Petra Øyen & Graff, Siri [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2024). Potensiell karbonmengde i myrer i Kongsvinger kommune. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805147. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kongsvinger kommune fikk i 2022 klimasatsmidler fra Miljødirektoratet for å kartlegge karbonrike arealer i kommunen. Høgskolen i Innlandet bisto i den forbindelse med feltstudier og torvanalyser av til sammen 11 strategisk utvalgte myrer, med formål å frembringe ny kunnskap om myrdybde og karboninnhold som videre kan benyttes i myrforvaltningen. Det finnes i dag ikke noe etablert nasjonalt kartsystem som viser faktisk dybde, volum og karbonlager i norske myrer. Arealressurskartet AR5 er et heldekkende nasjonalt kartsystem som beskriver arealressursene i Norge. Man skiller her mellom grunn myr og dyp myr (mindre enn eller mer enn 1 meters dybde). Myrer i Norge kan være mange meter dype og det vil i de fleste tilfeller være behov for lokale myrdybdeundersøkelser for beregning av totalt karboninnhold. Feltarbeid av myrene ble utført i juni og juli 2023. Kartleggingen foregikk hovedsakelig ved bruk av georadar, samt tradisjonelle metoder som bruk av myrsonder, torvprøveuttak med russerbor og sjiktklassifisering (von Post). Befaring av myrene ble utført fra luften med drone. Torvprøver ble tatt for hver halvmeter ned til 3 meters dybde, og ble videre analysert på Høgskolens jordlaboratorium for bestemmelse av karboninnhold (glødetap), tørrvekt og torvtetthet. Kartdata og data fra felt- og laboratorieundersøkelser ble implementert i applikasjonen «CarbonViewer» der programmets leveranse er den totale massen av torvvolum og et beregnet karboninnhold for det geografisk avgrensede området. Resultatene fra de 11 undersøkte myrene viste en gjennomsnittlig dybde på mellom 2-4 meter, med store dybdevariasjoner innad i de enkelte myrene. På flere myrer ble det stedvis registrert dybder på mer enn 6 meter. Det dypeste målte punktet ble registrert til mer enn 9 meters dybde på Motjennsmyra. Vegetasjonskartleggingen viste at myrene i hovedsak var næringsfattige, sure nedbørsmyrer. Både torvtetthet, karboninnhold og omdanningsgrad varierte sterkt både geografisk innad i myrene, og nedover i torvsjiktene. Bruk av georadar og applikasjonen CarbonViewer var effektive verktøy i kartleggingsarbeidet. Nøyaktighet og presisjon i målingene varierte noe mellom torvsondemålinger og georadar, men ble vurdert å være gode nok til å gi et godt bilde av myrbunnstopografien og grunnlag for videre volumberegninger. Manuelle utregninger av gjennomsnittlig karboninnhold sammenliknet med Miljødirektoratets nye M-1941 6.6.2 tiltaksberegningsmal og CarbonViewer viste seg å samsvare overraskende bra, da de alle tar høyde for myrdybde. Nøyaktigheten i beregningene antas å være høyest ved bruk av CarbonViewer, der applikasjonen bruker mange flere og presise myrdybder i utregningene. I forhold til vurderinger om arealbruksendringer på karbonrike arealer som myr, anbefales det å gjøre fysiske feltundersøkelser av myrdybde, da myrdybde var den viktigste faktoren for nøyaktigheten av karbonberegninger. Kongsvinger kommune har allerede tatt i bruk kunnskapen fra prosjektet inn i sitt arbeid med arealplanlegging, og en målsetning videre er å oppdatere de undersøkte myrenes faktiske dybder. Som følge av kartleggingsarbeidet på Motjennsmyra fikk kommunen midler fra Statsforvalteren til restaurering, et restaureringsarbeid som ble gjennomført sommeren 2024. Dette viser den praktiske nytteverdien som dette prosjektet har hatt for kommunen. Det bør undersøkes nærmere i hvilken grad myrtype, torvtettheten og omdanningsgraden i myra påvirker karboninnholdet og stabiliteten av karbonlageret. Videre vil det være interessant å se nærmere på i hvilken grad bruk av gjennomsnittsverdier av torvparametre påvirker usikkerheten i karbonberegningene i en geografisk avgrenset myr.

Se alle arbeider i NVA