Hvor dype er myrene i Hamar, Stange og Løten?

– På en myr i Stange målte georadaren dybde ned mot 10 meter, noe som satt oss litt ut. Med tanke på at torvmyrene vokser omtrent én millimeter i året på våre breddegrader, så kan karbonet lagret i bunnen av denne myra stamme fra da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden, forteller Mona Bakke Myrvang, førsteamanuensis i jordbruksfag.

Hamar kommune har i samarbeid med Løten og Stange fått Klimasats-midler fra Miljødirektoratet til å kartlegge myrer med ukjent dybde – et oppdrag Universitetet i Innlandet (INN) er involvert i.  Kunnskapen vil gi kommunene et bedre beslutningsgrunnlag ved arealbruksendringer i karbonrike områder.

Hva kan dypet fortelle oss?

– Hvis man for eksempel har to ulike arealer å velge mellom til et boligfelt kan man – hvis man har kunnskap – velge det arealet som har minst negative konsekvenser for klima og/eller natur, sier Lise W.D. Urset, fagleder for klima og miljø i Hamar kommune.

Det er et stort potensial for å redusere klimagassutslipp gjennom kommunal planlegging, blant annet ved å ta vare på karbonrike arealer og legge til rette for klimavennlig utbygging.

INN har fått oppdraget med kartlegging av myrene. Kommunene har valgt ut strategisk viktige myrer, og landmålere i kommunen lager kartfiler som INN bruker i felt. Data som samles inn – som myrtype, myrdybde og karboninnhold – oppdateres så i kart som brukes til arealplanlegging.

– Vi måler myrdybden systematisk over myra. Punktene georefereres med RTK – realtids kinematisk måling, og dybdene måles med myrprøvetakere og Georadar. Georadar bruker elektromagnetiske bølger til å finne ut hvor langt ned det er til bunnen av myra. Det tas også ut torvprøver for å finne innholdet av karbon, forklarer Myrvang.

Sammen med kollega Peder Lombnæs er hun ansvarlig for feltarbeidet i oppdraget. Foreløpige resultater viser at flere myrer i Hamar, Løten og Stange er over fem meter dype.

Viktig sommerjobb for studentene

De viktigste personene i feltarbeidet er likevel studenter fra Evenstad og Blæstad, ansatt som feltteknikere. Studentene utfører det praktiske kartleggingsarbeidet i felt, tett fulgt av fagfolk fra kommunene og INN.

– Å jobbe med slike prosjekter er utrolig givende. Både å få være med i felt, men også å jobbe videre med datamaterialet og se at rapporten tar form. Det å ha spørsmål om hvordan ting er og funker, og å faktisk bidra til å finne et svar på det, er det som gjør slik forskning så utrolig moro og motiverende, forteller Siri Graff.

Graff har mastergrad i anvendt økologi, og hun var med på et tilsvarende prosjekt i Kongsvinger i 2023. Nå er hun ansatt for å kartlegge myrene.

Det blir fortalt at studentene er selvstendige og løsningsorienterte, og glade i å være ute i naturen. Dette er en forutsetning da de jobber lange dager i stekende sol, vind og regn.

– Jeg har et ansvar for sikkerheten deres, så jeg tar kanskje litt mammarollen iblant. Det var en dag det var meldt tordenvær. Da fikk de ikke lov av meg å være i myra med lange torvsonder, så det ble kontordag, sier Myrvang.

Vis bildeoversikt Lukk

1/6

• 
• 
• 
• 
• 
• 

Etter arbeidet ute i felt, jobber studentene med datamaterialet på laboratoriet på Blæstad. Datamaterialet må systematiseres, og torvprøver må analyseres.

– Dybdemålinger, torvprøver og informasjon fra vegetasjonskartleggingen legges inn i karbonkalkulatoren CarbonViewer, en app utviklet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med NTNU. CarbonViewer produserer kart med interpolerte myrdybder, og tall på myrvolum og karboninnhold. Den brukes i dag i flere myrprosjekter i Norge, forklarer Myrvang.

INN skal produsere en teknisk rapport fra feltarbeidet til kommunene.

– Det er motiverende med en sommerjobb som er relevant for både studiet og samfunnet, og det er fint å kunne bidra til kommunenes kunnskapsgrunnlag. Både studiet og sommerjobben handler om kunnskapsbasert forvaltning av utmarka, forteller Johanne Boye, bachelorstudent i utmarksforvaltning.

Boye og medstudent Elise Arnesen er blant annet ansvarlige for oppmålingen av myrene.

– Den viktigste lærdommen fra denne sommerjobben er at det viktig å ta seg tid til å reise ut og undersøke naturen som skal forvaltes. Naturen forandrer seg, og det er ikke alltid den er helt lik det som vises på kartene, sier Arnesen.

Det er også en ekstra student fra Blæstad har tatt mye ansvar for vegetasjonskartlegging, jordprøvetaking og jordanalyser i laboratorium.

Les mer:

• Hamar kommune: Myrer i Hamar – viktig kunnskap for framtidig arealbruk 
• Tilsvarende prosjekt i Kongsvinger i 2023: Hvor dyp er en myr?
• INN-studenter delte kunnskap om myrkartlegging
• INN-studenter karbonkartlegger myr

Kontaktinformasjon:

Mona Bakke Myrvang

Førsteamanuensis

E-post

mona.myrvang@inn.no

Telefon

+47 61 28 74 20