Lisa Knatterud Wold

• Wold, Lisa Knatterud; Skarli, Jim Broch & Akin, Deniz (2023). Skeive flyktninger føler seg utrygge. [Internet]. KILDEN Kjønnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarli, Jim Broch & Wold, Lisa Knatterud (2023). På trygg grunn? Å være skeiv flyktning i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Gísladóttir, Sæunn; Einarsdóttir, Marta; Hansson, Ulf; Akin, Deniz & Wold, Lisa Knatterud (2026). Enhancing Labour Opportunities for Ukrainian Women in Rural Nordic Communities - Case studies from Nordic regions. University of Akureyri. doi: https:/www.inn.no/ostforsk/nyheter/ukrainske-kvinner-pa-arbeidsmarkedet/enhancing-labour-opportunities-for-ukrainian-women-in-rural-nordic-communities.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ukrainian refugee women generally enter remote Nordic labour markets quickly, but mainly through low skilled jobs, despite often holding high levels of education. A significant occupational mismatch is observed in all three countries: the vast majority of the women interviewed in Norway and Sweden were not employed in positions matching their qualifications. None of the women interviewed in Iceland were employed in positions matching their qualifications. The women demonstrate strong motivation, independence, and a desire to become self-sufficient soon after arriving. Language barriers are the single most significant obstacle to labour market integration. Recognition of qualifications is challenging across countries, especially in regulated professions (e.g., healthcare, psychology, education). Lack of local social networks limits access to job opportunities, especially in smaller or remote communities where informal recruitment is common. Women frequently depend on pragmatic strategies, accepting any available job as an entry point, and viewing these early roles as stepping stones toward future opportunities. Despite challenges, many women report high quality of life, appreciation of safety, and intentions to stay long term—although uncertainty about temporary protection status creates stress. Civil society actors (especially in Sweden) and municipal learning centres (especially in Norway) are key to overcoming gaps left by formal state institutions. Structured internships and subsidised placements are among the most effective enablers of labour market entry. High motivation and adaptability suggest strong potential for upward mobility if structural barriers are reduced.

• Kårstein, Asbjørn; Lundhaug, Kristine; Bern, Aleksander & Wold, Lisa Knatterud (2025). Tilstandsrapport for operasjonalisering og implementering av regionale planer innen folkehelse og universell utforming i Rogaland. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805307. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er resultatet av en evaluering av hvordan Rogaland fylkeskommune operasjonaliserer og implementerer sine regionale planer innen folkehelse og universell utforming. Formålet har vært å vurdere fylkeskommunens innsats på disse områdene, både som offentlig myndighet, pådriver, samfunnsutvikler og tjenesteleverandør. Evalueringen bygger på dokumentgjennomgang, intervjuer og analyse av arbeidsmetoder, måloppnåelse og organisatoriske forutsetninger. Arbeidet med rapporten har vært et samarbeid mellom forskere ved Østlandsforskning og en rekke informanter fra fylkeskommunen, kommuner, regionale og statlige aktører, kunnskaps- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører. Rapporten gir en helhetlig oversikt over status for universell utforming og folkehelse i Rogaland og peker på områder der det er behov for styrket innsats. Den inneholder også anbefalinger for hvordan fylkeskommunen kan videreutvikle sitt arbeid, blant annet gjennom bedre politisk forankring, tverrsektoriell samordning og tydeligere mål og oppfølgingsrutiner. Konklusjonen er at Rogaland fylkeskommune har spilt en viktig rolle i å fremme folkehelse og universell utforming gjennom sine hovedroller, og evalueringen viser at det er gjort mange positive tiltak som har bidratt til økt bevissthet, bedre samordning og konkrete forbedringer innen tilgjengelighet og folkehelse. Samtidig gjenstår utfordringer knyttet til koordinering, politisk forankring og implementering av tiltak på lokalt nivå.

• Eide, Trude Hella; Tholstrup, Line Marie; Samuelsen, Nora Warhuus; Wold, Lisa Knatterud & Bern, Aleksander (2024). Unge stemmer fra Innlandet - en perspektivmelding. Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De unges perspektivmelding er et samarbeid mellom Agenda Innlandet*, Høgskolen i Innlandet, NTNU Gjøvik og Sparebankstiftelsen Hedmark. De unges perspektivmelding har som formål å: • involvere unge voksne i samfunnsutviklingsdebatten ved å bringe inn deres stemmer i arbeidet med å forme Innlandet. • få økt kunnskap om hva som har betydning for unge voksne med tilknytning til Innlandet når det gjelder valg av bosted, utdanning, jobb, fritid og livsstil. Prosjektets resultater skal blant annet danne grunnlag for anbefalinger til politikere, kunnskaps- institusjoner og næringsliv om de unges løsninger for å skape attraktive og inkluderende samfunn. Perspektivmeldingen består av en kunnskapsoppsummering av statistikk og tidligere forskning på unge voksnes bostedsvalg, samt resultater fra workshops og intervjuer med unge voksne med tilknytning til Innlandet. De unges perspektiver er ikke nødvendigvis representative for alle unge voksne med tilknytning til Innlandet, og bør tolkes med dette som forbehold. Likevel kan perspektivmeldingen gi nyttig innsikt i faktorer som et bredt utvalg av unge voksne vektlegger i en fase av livet med høy grad av mobilitet og refleksjoner rundt fremtidige bostedsvalg.

• Akin, Deniz; Wold, Lisa Knatterud & Lauritzen, Tonje (2022). “Så da laga vi oss rett og slett en turnus”. Arbeidsdeling i hjemmet under koronapandemien. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervjustudien er gjort på oppdrag fra Likestillingssenteret. Likestillingssenteret gjennomførte i første del av koronapandemien to kvantitative undersøkelser om arbeidsdelingen i hjemmet. Disse ønsket de å utdype med en kvalitativ studie, som gir et unikt innblikk i barnefamiliers hverdag under en spesiell og krevende periode i vår tid. Denne studien er basert på 15 informanter, derav sju par, og konkluderer med at norske barnefamilier har en kjønnet arbeidsdeling. Samtidig viser studien at koronapandemien med nedstengning og lange perioder med hjemmekontor, både har tvunget frem en forsterket eller endret arbeidsdeling og åpnet opp for refleksjon rundt den etablerte arbeidsdelingen.

• Bråtå, Hans Olav; Skarli, Jim Broch; Tholstrup, Line Marie & Wold, Lisa Knatterud (2022). Evaluering av Ny velferd 2040. Strategisk plan for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene i Østre Toten kommune. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803402. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Ny velferd 2040 har man et strategisk og langsiktig blikk på hvordan de kommunale helse- og omsorgstjenester skal bli og forbli bærekraftige når etterspørselen etter tjenester forventes å øke, samtidig med at tilgangen til kvalifisert arbeidskraft blir mindre og kommuneøkonomien blir trangere. En ønsket overordnet effekt av planarbeidet er å redusere og utsette innbyggernes behov for kommunale helse- og omsorgstjenester og styrke innbyggernes involvering og opplevelse av mestring i eget liv. Evalueringens datamateriale indikerer at arbeidet med og implementeringen av Ny velferd 2040 har bidratt til at sammensetningen av tjenestetilbudet innenfor helse-, omsorgs- og velferdssektoren har utviklet seg i ønsket retning, og at man ser ønskede effekter av flere av tiltakene som er igangsatt. I evalueringen konkluderes det med at implementeringen av Ny velferd 2040 er godt i gang. Innenfor områder som organisasjonsutvikling, digitalisering og frivillighet har Østre Toten kommune iverksatt flere tiltak, mens kommunen vurderes å ha kommet kortere innenfor de definerte satsingsområdene knyttet til brukermedvirkning og pårørendestøtte. Datamaterialet viser at administrasjon og det politiske nivået har vært noe i utakt i forbindelse med implementeringen av Ny velferd 2040 spesielt i forbindelsemed nedleggelse av Kapp og Balke bo- og servicesentre før nye alternative tilbud var klare

• Akin, Deniz; Wold, Lisa Knatterud; Stokke, Mona Helene & Skarli, Jim Broch (2022). På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803785. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra et forskningsprosjekt etter initativ fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Prosjektets hensikt har vært å fremskaffe forskningsbasert og oppdatert kunnskap, som kan bidra til trygg integrering av LHBTIQ+ personer med fluktbakgrunn i Norge. Oppdraget er løst som en kvalitativ studie hvor det er gjennomført femten dybdeintervjuer med flyktninger som identifiserer seg som LHBTIQ+ med landbakgrunn fra Afghanistan, De forente arabiske emirater, Egypt, Iran, Kongo, Palestina, Syria og Tsjetsjenia. Det er også gjennomført gruppeintervjuer med aktører i seks kommuner som jobber med integrering av flyktninger, slik som voksenopplæringen, helsetjenesten, frivillig sektor og interesseorganisasjoner. Prosjektet har pågått i perioden desember 2021 – oktober 2022.

• Wold, Lisa Knatterud; Akin, Deniz; Bern, Aleksander; Lauritzen, Tonje & Tholstrup, Line Marie (2022). Likestilling og mangfold i maritim næring og utdanning - en kartlegging. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803365. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Maritim næring, som omfatter rederier, verft og utstyrs- og tjenesteleverandører, er tradisjonelt mannsdominert i Norge. I perioden 2016-2020 var andelen kvinner blant norske ansatte til sjøs kun 12 prosent. I forbindelse med utarbeidelse av en ny maritim likestillingsstrategi ønsker departementet nå å få mer kunnskap om situasjonen. Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har i samarbeid med Stiftelsen Maritime Bergen, som representerer havbaserte næringer, kartlagt mangfoldet i næringen. Hvilke forhold hindrer kjønnslikestilling og hvilke tiltak bidrar til mer likestilling? I tillegg belyses mulige samfunnsøkonomiske gevinster ved økt likestilling og mangfold. Det er gjort blant annet statistiske analyser, dybdeintervjuer med kvinner og menn i næringen og fokusgruppeintervjuer med interesseorganisasjoner, bedrifter, de maritime utdanningene, studenter og unge arbeidstakere.

• Wold, Lisa Knatterud (2021). Et løft for maritim profesjonsutdanning. Evaluering av MARKOM2020. ideas2evidence. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordhagen, Inger; Hanna, Jones; Wold, Lisa Knatterud; Dahle, Malin & Tostensen, Arne (2020). Strengthening partnerships with HEIs in the Global South. An evaluation of the NORPART programme 2015/16-2020. ideas2evidence. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overall, the evaluation finds that the NORPART programme shows promising results with respect to some of its objectives. However, we argue that achievement of the overall goal of the programme would be enhanced if the goal structure focused less on the quantity of student mobilities, allowing for more resources to be spent towards activities that may have a larger effect on the quality of education at an institutional level. Programme design Overall, we find that NORPART is well-designed, considering the multiple, partially conflicting political aims that the programme is expected to achieve. The evaluation does, however, uncover some features of the programme’s goal structure that could be changed in order to strengthen the programme’s achievements. We argue that focusing on the quantity of student mobilities draws resources away from other activities, which ultimately may have a larger effect on the quality of education. A desk study of similar programmes internationally, shows that these programmes treat mobility as a means, rather than a goal in itself. Further, we find the overall goal formulation, which implies improved quality of higher education nationally in the involved countries, to be too ambitious, as the programme does not have the necessary resources, nor expedient activities, for achieving quality enhancement at a national level. Lastly, the goal of producing ripple effects to wider society should be more clearly communicated in the calls, and further operationalised. The evaluation argues that the environmental impact of the programme could be reduced by replacing shorter with longer mobility stays. However, such a change is at odds with the current goal structure of the programme. This dilemma should be addressed at a political level. Administration and selection process We find that the administration of the programme to a large degree works well. Our findings indicate that project coordinators are satisfied with the application process, the required reporting and the follow-up they receive from Diku. Achievement of objectives As the programme’s achievements depend on the projects’ achievements, and none of the projects have yet finished their funding period, it is premature to conclude regarding the programme’s achievements. Our assessments of goal achievement are therefore based on whether the results so far seem promising. We find that the objective of increased incoming student mobility from the NORPART countries to Norway will not be achieved, as the planned number of mobilities for the current project portfolio is not sufficient for achieving an increase compared to the Quota Scheme. Due to lack of baseline data, it has not been possible to ascertain whether there will be an increase in the outgoing mobility from Norway to NORPART countries, but we find that the planned numbers probably will not be achieved. This may be due to difficulties with recruiting Norwegian students, especially for long-term mobilities. We find that the objectives of strengthening partnerships for education and research and enhancing quality and internationalisation of the involved academic programmes, probably will be achieved. So far, there are more indications of quality enhancement at involved academic programmes in the South than in Norway. Although the overall goal of the programme is quite ambitious, it seems that the NORPART programme has some potential for contributing towards enhanced quality of higher education at an institutional level. The programme also seems to have a potential for achieving ripple effects to wider society, through including non-academic network partners.

• Nordhagen, Inger C. & Wold, Lisa Knatterud (2018). Muligheter og hindringer for økt studentmobilitet til Kina. ideas2evidence. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten presenterer resultatene fra en studie som ideas2evidence har gjennomført av et utvalg norske utdanningsinstitusjoners samarbeid og aktivitet med kinesiske utdanningsinstitusjoner.

• Lerfaldet, Hilde; Wold, Lisa Knatterud & Høgestøl, Asle (2017). Flere i arbeid med Jobbsjansen. En kunnskapsoppsummering av Jobbsjansen i perioden 2005-2016. ideas2evidence. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  deas2evidence har som ledd i en pågående evaluering av Jobbsjansen, utarbeidet en kunnskapsoppsummering om Jobbsjansen. Evalueringen gjennomføres på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som forvalter Jobbsjansen. Jobbsjansen er en tilskuddsordning og et kvalifiseringsprogram med mål om å få innvandrere i arbeid og utdanning. Rapporten oppsummerer allerede foreliggende kunnskap om ordningen fra oppstarten i 2005 og fram til og med 2016. I rapporten har vi analysert allerede foreliggende litteratur og forskning om Jobbsjansen som sier noe om hvordan ordningen har blitt gjennomført og hvordan den har fungert. Vi har også hentet inn og sammenstilt kvantitative data fra ulike kilder, med vekt på årlige individrapporteringer. I tillegg har vi gjort deskstudier av relevante styrings- og prosjektdokumenter, gjennomført intervjuer med nøkkelinformanter og hentet inn erfaringer fra vellykkede Jobbsjanseprosjekter. Kunnskapsoppsummeringen viser at resultatene i Jobbsjansen har variert betydelig over tid. De siste årene har imidlertid prosjektene hatt god måloppnåelse: i perioden 2013 til 2016 gikk mellom 55 og 68 prosent av deltakerne over til arbeid eller utdanning ved avsluttet program.

• Wold, Lisa Knatterud (2007). Gender relations and household livelihood security in Lake Kariba fishing communities, Zambia. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The focus of this study is the livelihoods of men and women involved in fishery relatedactivities in the Lake Kariba and in the Zambezi River, Southern Province of Zambia.The main questions concerns how norms and rules for gender roles and relations affectlivelihood strategies and to which extent occupational diversification and geographicalmobility is important as mechanisms to achieve livelihood security.It was found that the majority of the households both apply occupational diversification andgeographical mobility as important strategies to reduce risks and achieve livelihood security.The way men and women delegate responsibilities based on gender roles, seasonallivelihoods, strategies for occupational diversification and mobility throughout the year,emphasises the importance of looking at all activities derived from all members within ahousehold when assessing livelihood security. The study also shows that the gender divisionof labour is important for the households viability as many husbands and wives work inpartnership as fishermen and fish traders. Because both are involved in the same activities,the inequalities regarding control over income and resources within the household are lessthan in households where only the husband has an income-generating occupation.

Se alle arbeider i NVA