Lilja Palovaara Søberg

• Sagmoen, Ingvild Skirbekk & Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2025). Skogfinsk matkultur- Mottis reise fra Finnskogen til høyere utdanning. I Grande, Grete Modell; Husjord, Line & Ryslett, Kari (Red.), Matkulturer i Norge. Samisk, kvensk/norskfinsk, skogfinsk, jødisk, romsk og romani/tater i fagområdet mat og helse i lærerutdanningene. Fagbokforlaget. ISSN 9788245047943. s. 119–146. doi: 10.55669/oa580404. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara & Müller, Hanne (2021). Teacher educators’ experiences when changing to digital teaching during the COVID-19 pandemic in subject Food and Health. International Journal of Home Economics. 14(1), s. 123–133. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Several Norwegian universities implemented the digitization of all teaching in March 2020 during the COVID-19 pandemic. This study explores teacher educators’ experiences when teaching the subject of Food and Health under the pandemic. The data consisted of eight interviews with teacher educators and was thematically analysed. The pandemic has challenged teachers’ digital competencies and pedagogical practices in different ways and forced them to work hard to maintain quality in their teaching. The findings indicate it could be possible to conduct innovative teaching in digitized learning environments. Teacher educators spent a lot of time rethinking teaching practices pedagogically and professionally in new digital settings. Digital teaching can be challenging in terms of communication and relationships between teacher educator and students, and between students. Accordingly, it would appear that the underlying challenges have presented the most obstacles to personal and institutional innovation, not the coronavirus crisis itself.

• Müller, Hanne & Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2020). Digital diet planning task in a Food and health subject curriculum in teacher education. International Journal of Home Economics. 13(1), s. 72–81. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This practitioners' inquiry focuses on students' and teacher educator's experiences and reflections in implementing a digital diet planning task (DPT) as a learning/teaching method in an academic primary and secondary school teacher education at Oslo Metropolitan University (OsloMet). DPT involved students individually registering of all foods and beverages they ate during a 24- hour period, computing nutrients and energy consumptions by using a digital program and evaluated their diets by comparing these with the Norwegian Health Directorate's nutrients and diet recommendations. They also reflected on what food they could remove or substitute in order to consume a healthier diet. The data was collected by a questionnaire administered to 23 students, interviews of eight students, and teacher educator's observation notes. The findings indicate that the task made the students more aware of healthy food choices based on scientific knowledge and regarded DPT as relevant to their future teacher careers. Most students responded positively to DPT as a teaching/learning method and meant that DPT supported their learning of the subjects' content knowledge but only little new digital skills. The results indicate that several students had propositional content knowledge, teachers' knowledge and professional knowledge.

• Müller, Hanne & Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2017). Student-led lessons as inquiry-based learning in a food and health subject curriculum. International Journal of Home Economics. 10(2), s. 143–152. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2011). Mat og Helse på Terningen Arena - en varm potet. I Berger, Willy Ove; Høye, Sevald & Knudsen, Per Egil (Red.), Elverumsvisjoner. Artikler om folkehelse. WOBerger, SHøye, PEKnudsen. ISSN 9788230316979. s. 119–131. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen kaster lys over Mat og Helse som et fagområde generelt og som et studium i høgskolen. I denne forbindelse er det aktuelt å stille spørsmålet om hva et fag er for noe. Først vil jeg vise hvordan dette faget ble til og vokste fram side om side med folkehelsebevegelsen ved ulike navn. Videre vil jeg vise hvordan dette fagområdet har blitt drevet ved Høgskolen i Hedmark og tidligere ved lærerhøgskoler i Hamar og Elverum. Jeg vil gjøre et forsøk for å finne noen forklaringer for hvordan fagområdets behov har blitt oversett gjennom mange år, og fortsatt er i dag. Til slutt drøfter jeg behovet for matpedagogisk tenkning innen folkehelsearbeid i et framtidsperspektiv. Formålet er å vise at kunnskap om mat alltid har vært og alltid vil være en sentral del av utdanninger som bidrar til kompetanseutvikling innen folkehelse.

• Søberg, Lilja Palovaara (2003). Hanna Winsnes' Lærebok i de forskjellige Grene of Huusholdningen og moderne husholdningsvitenskap, "Det norske Qvindekjøns Pryd" Ei bok om Hanna Winsnes. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275181051. s. 51–67. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Del I i denne boka inneholder artikler om Hanna Winsnes. Hilde Diesen har skrevet om Hanna Winsnes' liv og virke, Ragnar Pedersen har skrevet om Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, Lilja Palovaara har skrevet om Hanna Winsnes' Lærebog i forhold til moderne husholdningsvitenskap, Knut Imerslund har skrevet om dannelsesidealer i Hanna Winsnes' forfatterskap for barn, Marie Kløvstad Øye har skrevet om Hanna Winsnes' (Hugo Schwarz') fortellinger, Knut Imerslund har skrevet om Hanna Winsnessom nasjonal klassiker, Anne Skaret har skrevet om Hanna Winsnes i et kvinnehistorisk perspektiv og Ragnar Ødegaard har skrevet om Vangs-bygda på 1840-tallet. I del II finnes det tekster av Hanna Winsnes, blant annet dikt og gåter, to fortellinger og hennes selvbiografiske opptegnelser.

Se alle arbeider i NVA

• Sagmoen, Ingvild Skirbekk & Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2025). Romanifolket/taternes matkultur. Fra historie - til refleksjon og nyere betraktninger. I Grande, Grete Modell; Husjord, Line & Ryslett, Kari (Red.), Matkulturer i Norge. Samisk, kvensk/norskfinsk, skogfinsk, jødisk, romsk og romani/tater i fagområdet mat og helse i lærerutdanningene. Fagbokforlaget. ISSN 9788245047943. doi: 10.55669/oa580408. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara & Sagmoen, Ingvild Skirbekk (2024). Digitized study program Food, nutrition and health; Is it possible? Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara & Sagmoen, Ingvild Skirbekk (2023). Skogfinsk matkultur. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. s. 15–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Sagmoen, Ingvild Skirbekk & Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2023). Norsk rom og romanifolket/taternes matkultur. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. s. 22–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Cottis, Thomas & Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2022). Mener halvert kjøttforbruk kan øke norsk selvforsyning. [Journal]. Nationen . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mener halvert kjøttforbruk kan øke norsk selvforsyning Landbrukets frykt for kjøttkutt er overdrevet, mener Thomas Cottis, høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap. Thomas Cottis, høyskolelektor i klima og landbruk, og Lilja Sørbøe, høyskolelektor i ernæring, mat og helse, mener det vil være bra for både mennesker og planeten hvis kjøttforbruket i Norge reduseres dramatisk. Foto: Camilla Mellemstrand. Thomas Cottis, høyskolelektor i klima og landbruk, og Lilja Sørbøe, høyskolelektor i ernæring, mat og helse, mener det vil være bra for både mennesker og planeten hvis kjøttforbruket i Norge reduseres dramatisk. Han vet det er et budskap ikke alle i landbruket omfavner, men han mener det ikke finnes noen vei utenom nytenkning. – Matproduksjonen i Norge og verden kommer til å gå ned på grunn av klimaendringene og vi blir stadig flere mennesker. Dette er alvorlig og det er ikke et realistisk alternativ å fortsette som vi gjør i dag. Det er veldig arealkrevende og skadelig både for folkehelsa eller for planeten at hver nordmann spiser over 50 kilo kjøtt i året, sier Cottis. Han mener halvert kjøttforbruk, som erstattes av norske plantebaserte råvarer eller fisk, vil føre til økt selvforsyning, lavere klimagassutslipp, bedre helse og flere gode leveår for folk flest. – Det er jo egentlig en gladmelding. Det er sjelden man kan oppnå så store fordeler på så mange fronter ved å gjøre en endring, sier forskeren. Spent på nordiske kostholdsanbefalinger Nationen møter høyskolelektoren på Høgskolen i Innlandet den dagen midt i november verdens befolkning passerer åtte milliarder. Om et halvt års tid kommer nye, nordiske kostholdsanbefalinger som for første gang skal inkludere bærekraft. Cottis synes det er helt på sin plass at kostholdsanbefalingene ikke bare tar utgangspunkt i menneskenes helse, men også jordas helsetilstand. Han regner med at kostholdsanbefalingene vil innebære halvert kjøttforbruk, i tråd med de danske anbefalingene. – Vi har sett på effekter av halvert kjøttforbruk i Norge og kommer til at norsk selvforsyning kan økes til godt over 60 prosent om vi halverer kjøttforbruket, sier Cottis. Sammen med sin kollega Lilja Palovaara Søberg, som er førstelektor i mat, ernæring og helse på Høgskolen i Innlandet, har han utarbeidet en kortreist norskbasert ukesmeny med halvert kjøttforbruk. – Når vi samler et halvert kjøttforbruk på ukens middager, så blir det én middag med storfe eller småfe, én middag med kylling og én middag med svin i uka. I tillegg foreslår vi én fiskemiddag, to vegetariske middager og én dag med alle barnas favoritt; pannekaker med bær, sier forskerne. Sprer man dagens kjøttforbruk ut på middager, spiser gjennomsnittsnordmannen i dag to middager med storfe/småfe, to middager med gris, to middager med kylling og en dag med fisk. Kjøttet må erstattes av norskprodusert plantemat Bare for å ha det helt klart: Cottis og Søberg mener ikke det er noen god idé å redusere norsk kjøttproduksjon for at det norske folk skal fylle handlekurven med importert og langreist avokado, kikerter, mango, mandler og soyamelk. – Det er ikke gjort over natta å endre folks preferanser og vaner, men som samfunn må vi være i forkant, sier Cottis. Han mener regjeringen bør opprette en kommisjon for kosthold og landbruk, som må være klar til å jobbe når de nye nordiske kostholdsrådene kommer neste år. – Vi får ti ganger så mye mat fra et dekar med plantemat som ved å dyrke fôr til dyra og så spise dem. Når jordas befolkning ser an til å bli 9,7 milliarder i 2050, samtidig som klimaendringer vil føre til reduserte avlinger, må vi ta i bruk denne tigangern og spise mer planter, sier Cottis.

• Vangelsten, Bjørn Vidar; Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara & Cottis, Thomas (2021). Kjøttkutt bidrar til helse, sjølforsyning og klima. Redusert kjøttforbruk kan gi en betraktelig økning av norsk matproduksjon og sjølforsyning. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara; Sagmoen, Ingvild Skirbekk & Stenberg, Trine (2021). Digitalisert studentstyrt undervisning i mat og helse. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. s. 8–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Müller, Hanne & Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2018). Digital dietary calculation tool in a food and health subject curriculum in teacher education. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2017). “The professional practice and its knowledge construction”. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Food and health is a relatively new, practical-aesthetic subject in compulsory schools and in teacher education. It replaced Home Economics, well-known in Nordic countries, in 2006, and little research is done about its’ pedagogical practice. The demands for comprehensive research based knowledge about professional practices within all school subjects are nevertheless increasing. Research in teacher education generally has asked questions such as “What should teachers know and be able to do?” Literature shows a broad consensus of teacher quality being a significant factor in students’ learning. This idea has commonly been challenged by question of what teacher professionalism is, and by questions concerning the relationship between political intentions for education, implemented teaching and learning. This PhD-project might provide arguments for legitimizing, facilitating and developing the professional practice in non-core subjects that are not controlled by public examinations. Since knowledge construction is a central aspect in the professional practice, the research questions are as follows: How do national policy documents for teacher education construct knowledge for subject of Food and health? How do teacher educators construct knowledge for teaching subject of Food and health? How do students construct knowledge in their learning processes in Food and health? This project explores the knowledge construction as a social and pedagogical phenomenon through Luhmanns’ theory of social systems. The subject of Food and health is therefore understood as a social subsystem under the societies’ educational function system. National policy documents are consequently considered an expression of the societies’ expectations for knowledge construction in this case. Teaching is, according to Luhmann, a communicative situation with the particular intention of facilitating learning, where teachers address the attention of their students towards communication of the actual topic, as well as accompany and support the communication. Learning is an ongoing, individual and cognitive process based on the interaction between an individual and its environment. Luhmann notes that there is no causal connection between the teachers’ teaching and the learning of students, and that the communication understood as a link between teaching and learning is the key concept in professional pedagogical practice. Accordingly, educational technologies are a noteworthy resource to improve the quality in communication, ergo teaching and learning. The empirical data consist of political documents and focus group interviews of a total of 10 teachers and 20 students from 2 university colleges. Interviewees are chosen from institutions that offer 60 ECTS credits in the subject of Food and health. The sample is based on voluntary participation and practical considerations. My research focuses on the relations between policy documents, teachers’ teaching and students’ learning in the processes of knowledge construction. The data analysis is a content analysis of policy documents and transcriptions of focus group interviews. The method used is an application of above-mentioned theory; an operative, constructivist, hermeneutical process that results in distinctions between intended and realised knowledge construction.

• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2017). Matpedagogikkens betydning. I Calogiuri, Giovanna; Skille, Eivind & Knudsen, Per Egil (Red.), Institutt for Tannpleie og Folkehelse - Årbok 2016-2017. Høgskolen i Hedmark. s. 20–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara & Thuv, Sølvi (2016). School Subject Food and Health in Light of Luhmanns' Theory of Social Systems. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2016). Smatt og smak. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2015). Mat, et begrep hvert å undersøke. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara & Thuv, Sølvi (2015). Clarification of the Concept of Food. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2015). Smatt og smak. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2014). Brunost og folkehelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Palovaara (2013). Hva som får oss endre spisevaner. [TV]. Elverum. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Palovaara (2012). Smat og smak. Smakskole til barnehagebarn. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Palovaara (2012). Barnas kosthold. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Palovaara (2012). Pultost (a traditional Norwegian cheese)and Children. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pupil’s acceptance–rejection of Pultost is construed as a result of an individual and a collective learning process. Pultost seen as an artifact, a medium in social interaction where cultural symbolic knowledge of food has been learned, opens for a wider pedagogical approach. It presents new tools for understanding how meaning of eating is constructed.

• Søberg, Lilja Palovaara & Yrvin, Ole erik (2011). Nordiske anbefalinger for forbrukerundervisning i ny drakt. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. 1(1), s. 24–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Inger Lise Fevang & Søberg, Lilja Palovaara (2011). Forbrukerkompetanse "Consumers competences of consumer education" i Helsinki Nov. 2010. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. 1(1), s. 22–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2011). Matens vei fra jord, bås og fjord til bord - en studentoppgave. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. 1(1), s. 11–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2011). Metodikk og pedagogikk om måltidet i barnehagen. Hvordan og hvorfor ta barna med i forberedelser og gjennomføring av måltider? Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2010). Food and Consuption - a teachingplan. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2009). ”På sporet av den tapte tid, om kunnskapen ingen lenger trengte”. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2009). Skogfinner - en minoritet i Norge. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. 2, s. 20–21. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skogfinner er en av flere nasjonale minoriteter i det flerkulturell Norge. Artikkelen gir en kort presentasjon hvordan skogfinner kom til Norge, hvordan de har levdt og noe om deres særegne matkultur. Artikkelen foreslår noen matretter til bruk i undervisning av mat og helse i grunnskolen for å arbeide mot læreplanens mål innen hovedområde mat og kultur.

• Søberg, Lilja Palovaara (2009). Å leve med kulturarven. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. 2, s. 14–14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norgers Innlandsregion ved Løten lever mange mennesker tett på pultosten. I september ble mat og kultur i Løten markert med Pultost- og Akevittdagene. Artikkelen viser hvordan skolefag mat og helse kan dra nytte av matfestival som opplæringsarena.

• Søberg, Lilja Palovaara (2009). Livets brød - en artikkel om matens symbolikk. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. 2, s. 7–10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Produkter fra naturen er ikke mat før de har blitt kultur! Mennesker kan bruke nesten alt av naturens produkter som næring helt fysisk sett, men næring blit ikke mat før mennesker har sett mening i det å spise disse produktene. Mat har flere universelle og grunnleggende funksjoner i menneskers liv. Denne artikkelen kaster lys over symbolikken som maten bærer med seg. Eksemplene er hentet hovedsakelig fra religiøse matforskrifter og religiøse fortellinger mest fra bibelen, eller myter hvor maten inngår, og disse er knyttet til viktige milepæler i menneskets utviklingshistorie.

• Søberg, Lilja Palovaara (2009). Mattradisjoner -Julemat. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredraget gir eksempler på hva man forstår med tradisjoner og tradisjonsmat. Det forsøkes å belyse hvordan mattradisjoner dannes og opprettholdes og hvilken rolle kvinner har i slike prosesser. Eksemplene er hentet fra julemat i Innlandsregionen i Norge og Finland. Foredrag er en matpedagogisk bidrag.

• Søberg, Lilja Palovaara & Thuv, Sølvi (2009). Food Pedagogy, Food Symposium - What is food about? A new approach for promoting changes in food related behaviour. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PURPOSE Guidelines suggest food related competency as a measure to develop better and more sustainable eating habits. Norwegian schools have got a new subject, Food and Health. Our purpose is to exemplify coherence in our teaching program and introduce the concept of Food Pedagogy. METHODS Literature research was used to discuss concepts of nutrition, food and "food culture". We arranged a pilot study and wrote a final teaching program for study Food and Health (60ECTS). We are working with evaluative research on this study in pedagogical and action perspectives. Data are collected in students (N=40, so far) papers. We are analyzing students' description of their experience of processes where food pedagogical acting competence is assumed to get developed (content analysis). RESULTS /FINDINGS Our study indicates that an understanding of food rather than emphasizing nutrition in pedagogical sphere of activities makes a difference in learning of the complexity of eating habits. Food is an equivocal concept. The pedagogical consequence to this is food symposium, a situation where students meet - each other and their monitor equally - theoretical knowledge - food as a matter based on bodily sense perception, while working with /preparing, eating and consuming food. - dialog and reflection Students' experiences of food pedagogic seems to support our emphasis on the necessity of new approach, as expressed by a student: "I cannot imagine the subject of Food and Health without the practical part of it". CONCLUSION We are arguing in favor of a interdisciplinary understanding of food as phenomenon, to increase our learning about food-related behavior and eating habits. Food Pedagogy provides some tools to these learningprocesses.

• Palovaara, Lilja Søberg (2007). Finnskogsmat i kulturperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skogfinner er en folkegruppe med offentlig minoritetsstatus. i Norge Finnskogsmat er regional (lokal)matkultur på Innlandsregion. Det å utforske minoritetenes matkultur gir oss en nyttig perspektiv for å forstå majoritetens matkultur, eller matkultur som fenomen generelt. Det må være noe som skiller Finnskogsmat fra ¿Hedmarksmat¿ eller ¿Norsk mat¿, det må være noe som enten mangler der, eller er der i tillegg eller istedenfor. Finnskogsmatkultur blir synlig i sammenligning med andres (Innlandet, Norge, Finland) matkultur. Denne sammenligning gjør det mulig å forstå og belyse matkultur som fenomen og begrep. Minoritetsstatus eller ei, kommer alle innvandrere i alle verdensdeler en dag til en situasjon, hvor refleksjoner over egen identitet blir vikitg. Følgende problemstillinger blir ofte nevnt i forbindelse med dette: Hvem har jeg blitt, egentlig? Hvem er barna mine, hvilke folk hør de til? Da identitet blir rekonstruert, eller satt i prøve får folk et behov for å markere seg gjennom så kalte identitetsmarkører. Språk et er veldig sterk identitetsmarkør, familietilhørighet også, oppfattelse av felles opprinnelighet eller felles historie / fortid, samt religion kan være det. Mat er også et sterk identitetsmarkør, sterkere enn de fleste er bevist på. Foredrag presenterer noen eksempler som viser hvordan mat kan avspeile skogfinnenes identitet, og drøter slike egenskaper i regional matkultur som kan være med å gi innhold til matkultur, i dette tilfellet finnskogsmat.

• Søberg, Lilja Palovaara (2005). Grunnskolen mister faget heimkunnskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2004). Choices in daily life. A case study of a meal (lunch). Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2003). Noen betraktinger om begrepene hverdag og dagligliv i forskningsammenheng og dets forhold til skolefaget heimkunnskap. Heimkunnskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Tobiasson, Mats & Søberg, Lilja Palovaara (2003). Hva dekk treng : foredrag om økologisk landbruk og matsikkerhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2002). Trygg mat: Hva i maten gjør den utrygg? Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2002). Nøkkelkompetanse: Hva er det og hva har det med forbrukerlære å gjøre? Fulltekst i vitenarkiv
• Lindseth, Odd Helge; Brøntveit, Erik & Søberg, Lilja Palovaara (2002). Contribution to mini-seminar 1 from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (2000). Ut og lær. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (1998). Hverdagsmestring i faget heimkunnskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Inger Lise Fevang; Sepp, Hanna; Strøjer, Anna-Lise; Olafsdottir, Anna Sigridur & Søberg, Lilja Palovaara (2011). Ny nordisk mat og Home Economics. Nordisk ministerråd. ISSN 9789289322478. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The national policy documents for Home Economics (HE) in the Nordic countries makes it possible to add themes from New Nordic Food, NNM, in education in primary, secondary and higher education and advanced studies. Finland is in a unique position in the Nordic region when it comes to teacher competence. There all teachers have to be certified to teach different subjects. We clarify that in Denmark, Sweden an Iceland there are about 50 % of the teachers with the subject HE in their education, in Norway only 36 %. This implies a worrying situation in four countries, with weak technical expertise among teachers. There is an academic consencus that the teacher`s expertise is crucial to students` learning benefit. Thus, the students learning benefit become worse than it should be in Denmark, Norway, Sweden and Iceland. This has extended effects in many areas, for future career occupation, for craft practice summaryin various professions and for the food competence in daily life. We point out that there is a need both to collect, systemize and developing teaching materials to the theme of NND. It has been made very much relevant technical topics, which with efficient use will contribute to greater learning benefit for pupils and students. The project group recommends to increase the competence of teachers by developing an online supplementary education courses that can be followed in each country. The course should be closed with a joint conference. The course will be open to teachers with and without Home Economics in its portfolio of subjects. Target groups are teachers who need to raise their skills and get inspiration for incorporating the theme, NND, in their teaching, and new teachers who hunger for more knowledge.

• Søberg, Lilja Palovaara (2007). Mat og forbruk; Trygg mat fra naturen til tallerken Emne 2 Matpedagogikk i Årstudium Mat og helse. Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samling av artikler om bærekraftig matforbruk, matproduksjon, matsikkerhet, matteknologi og forbrukersamfunnet

• Palovaara, Lilja Søberg; Thoresen, Victoria W & Steffens, Heiko (2007). NICE-Mail News and information about Consumer Education. Jublee number, No.25. Novemer 2007. The European network of Consumer Education (ENCE), The Finnish Consumer Agency, The Swedish Consumer Agency, Ministry of Children and Equalitity in Norway, CCN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nice-mail is a source of actual information, new knowledge, new perspectives, new ideas and new tips for teaching consumer issuers. Content: Greeting from NICE-mail coordinator 1. Some new items, study material, new contacts 2. Thematic articals 3. Resource materials /links

• Thuv, Sølvi & Søberg, Lilja Palovaara (2007). Matpedagogikk Nye veier i Mat og Kultur, Mat og forbruk samt Ernæring i høgskoleutdanning. Forfatter. Fulltekst i vitenarkiv
• Elvehøy, Inger Lise; Moljord, Wenke; Knutsen, Per Egil; Kvigne, Kari Johanne & Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara (2005). Campusutvikling Elverum - aktuelle studier med folkehelserelaterte profil. Forprosjektfase 1. Høgskolen i Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara & Harman, Bjørg (2005). Eksamensordning i heimkunnskap ved lærerutdanning i Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Telemark. Sentrale begrep og teoretisk grunnlag for vurderingsarbeid i faget heimkunnskap Examination In Home Economics At Hedmark University College, Faculty Of Education And At Telemark University College, Faculty Of Arts And Teacher Education. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276715149. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er et resultat av forsknings- og utviklingsarbeid fra tidsperioden mellom årene 2000-2004. Målet med rapporten er å dokumentere utviklingsarbeidet som vi har gjort i forbindelse med sluttevalueringen (eksamen) i heimkunnskap og å sette i gang diskusjoner om mer generelle retningslinjer for vurdering i faget. Rapporten viser vår eksamensordning i lys av pedagogisk vurderingstenkning, teorien om hverdagsmestring, sentrale begrep i faget og eksamensresultater. Ved å diskutere eksamensformene og reflektere over disse kan en få nye perspektiver, noe som er nyttige med tanke på videre utvikling. Slike refleksjoner gjør oss mer bevisste på vårt eget syn på læring og på våre sterke og svake sider i vurderingsarbeidet. Reformer både for læreutdanningen og for grunnskolen stiller nye krav om nytenkning i vurderingsarbeidet. Fagspesifikke, kvalitative kriterier bør utarbeides også i faget heimkunnskap. Denne rapporten er foreløpig vårt bidrag i dette arbeid.

• Elvehøy, Inger Lise; Jordet, Arne N. Nikolaisen; Ødegård, Inger Karin Røe; Storberget, Arild; Søberg, Lilja Elina Kaarina Palovaara & Tangen, Gunnar (2003). Ny, profilert allmennlærerutdanning i Elverum. Uteskole, entreprenørskap, helse og miljø. Innstilling fra arbeidsgruppa 18.12.2003. Høgskolen i Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (1992). Opetuspelit peruskoulun kotitalousopetuksessa. (Spill som enundervisningsmetode i faget heimkunnskap i grunnskolen )Hovedfagsavhandling i pedagogikk. Univerisity in Helsinki. Fulltekst i vitenarkiv
• Søberg, Lilja Palovaara (1984). Peruskoulun yla-asteen opettajien asennoituminen kouluruokailuun ja siihen liittyvaan ravitsemus- ja tapakasvatuksen antamiseen (Lærernes holdninger til skolemåltid i grunnskolen på ungdomstrinnet). University of Helsinki. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA