Karen Marie Mathisen

• Ausilio, Giorgia; Wikenros, Camilla; Sand, Håkan; Devineau, Olivier; Wabakken, Petter & Eriksen, Ane [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2025). Contrasting risk patterns from human hunters and a large carnivore influence the habitat selection of shared prey. Oecologia. ISSN 0029-8549. 2017. doi: 10.1007/s00442-025-05742-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spatial patterns of human hunting and predation risk are mediated by the physical landscape, with hunting risk often associated with different habitat features than those linked to large carnivores. Risk from hunters and carnivores also varies over time, and prey may adjust anti-predator strategies accordingly. We used GPS data from 17 female moose (Alces alces) tracked over two fall–winter seasons (2018–2020) in south-central Scandinavia to study moose habitat selection in response to diel and seasonal variation in risk from wolves (Canis lupus) and human hunters. Predation risk was quantified using spatial models based on known wolf and hunter kill-sites. We applied resource selection functions and Generalized Additive Mixed Models to model moose habitat selection in response to wolf and hunting risk. Moose avoided high-risk hunting areas during the day throughout the hunting season but relaxed this avoidance at night and after the season ended. In contrast, we found no evidence that moose adjusted habitat use in response to diel or seasonal variation in wolf predation risk. These results suggest that human hunting was the primary driver of moose habitat selection during the hunting season, becoming less relevant when hunting ceased. Our findings highlight the dominant role of human risk in shaping prey behaviour and the importance of accounting for hunting when evaluating predator–prey dynamics in human-dominated systems. An increased understanding of the risk effects arising from humans and large carnivores on prey can deepen our understanding of the ecological roles of predators and humans.

• Spedener, Mélanie; Mathisen, Karen Marie; Hauer, Josh; Hérault, Rémi; Austrheim, Gunnar & Tofastrud, Morten [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Effects of cattle grazing on young spruce trees in boreal production forest. Trees, Forests and People. 16. doi: 10.1016/j.tfp.2024.100596. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The compatibility of forest livestock grazing with timber production is disputed, as livestock can damage young trees through browsing and trampling. At the same time, livestock grazing might reduce the growth of competing vegetation and thereby enhance conifer forest regeneration. We investigated the effects of cattle (Bos taurus) on young spruce (Picea abies) trees in boreal production forest. We compared data from young spruce plantations within and outside of the grazing area, and during and off the cattle grazing season. Overall, stocking rates were 0.01 cows per hectare across the grazing areas. Cattle did not distribute equally, but concentrated their area use to young spruce plantations, leading to locally high densities during periods of the grazing season. Cattle removed vegetation competing with young spruce trees: Within the grazing area, the sward height of the field layer vegetation was lower, and young willow (Salix spec.) and downy birch (Betula pubescens) trees were browsed more than outside the grazing area. The annual height growth of spruce increased once the spruce grew above sward height. Spruce trees surrounded by many competing trees grew slower than those surrounded by few trees. Bent spruce trees grew slower than undamaged spruce trees. Yet, no difference in annual spruce growth was found between inside and outside the cattle grazing area. In contrast, we found a higher spruce mortality risk inside than outside the cattle grazing area. This mortality risk was very low and positively correlated with a given spruce tree's bark being damaged. Cattle did not increase the risk of damaged stem bark. This study did not succeed in pointing out the mechanism by which cattle might increase spruce mortality risk. Interestingly, the probability of being browsed and the probability of being bent were higher after winter than after summer, indicating that wild ungulates and snow might have a stronger effect on young spruce trees than summer grazing cattle at these stocking rates. In conclusion, cattle had minor effects on young spruce trees. This study suggests that at low stocking rates, forestry and livestock production in boreal production systems are compatible.

• Mayer, Martin; Furuhovde, Erlend; Nordli, Kristoffer; Ausilio, Giorgia; Wabakken, Petter & Eriksen, Ane [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Monitoring GPS-collared moose by ground versus drone approaches: efficiency and disturbance effects. Wildlife Biology. ISSN 0909-6396. doi: 10.1002/wlb3.01213. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Efficient wildlife management requires precise monitoring methods, for example to estimate population density, reproductive success, and survival. Here, we compared the efficiency of drone (equipped with a RGB camera) and ground approaches to detect and observe GPS-collared female moose Alces alces and their calves. We also quantified how drone (n = 42) and ground (n = 41) approaches affected moose behavior and space use (n = 24 individuals). The average time used for drone approaches was 17 min compared to 97 min for ground approaches, with drone detection probability being higher (95% of adult female moose and 88% of moose calves) compared to ground approaches (78% of adult females and 82% of calves). Drone detection success increased at lower drone altitudes (50–70 m). Adult female moose left the site in 35% of drone approaches (with > 40% of those moose becoming disturbed once the drone hovered < 50 m above ground) compared to 56% of ground approaches. We failed to find short-term effects (3 h after approaches) of drone approaches on moose space use, but moose moved > fourfold greater distances and used larger areas after ground approaches (compared to before the approaches had started). Similarly, longer-term (24 h before and after approaches) space use did not differ between drone approaches compared to days without known disturbance, but moose moved comparatively greater distances during days of ground approaches. In conclusion, we could show that drone approaches were highly efficient to detect adult moose and their calves in the boreal forest, being faster and less disturbing than ground approaches, making them a useful tool to monitor and study wildlife.

• Spedener, Mélanie; Valaker, Jenny Larsen; Helbert, Juliette; Schubert, Franziska Veronika; Mathisen, Karen Marie & Henriksen, Marie Vestergaard [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Effects of cattle and cervids on plants and flower-visiting insects in young spruce plantations. Forest Ecology and Management. ISSN 0378-1127. 572, s. 1–13. doi: 10.1016/j.foreco.2024.122258. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Livestock summer grazing in mountains and forests in Norway is generally considered beneficial to biodiversity. In this study we investigated if this is the case for cattle in boreal production forest. We collected biodiversity data on field layer vegetation, floral resources and flower-visiting insects in young spruce plantations that were planted 2–10 years ago. We picked young spruce plantations inside and outside well-established cattle grazing areas. On each plantation, we sampled fenced and unfenced plots (20 * 20 m each). This study design allowed us to investigate long-term effects of cattle grazing as well as short-term effects of excluding cervids only and short-term effects of excluding cervids and cattle. Long-term cattle grazing reduced the abundance of woody plants and reduced the abundance of flowers. Excluding cervids for two summers led to reduced height of woody plants (shrubs and heather) and to increased flower abundance. In contrast, excluding cervids and cattle for two summers led to increased height of graminoids, herbs and woody plants, to higher abundance of graminoids, higher flower abundance and higher abundance of flower-visiting insects. In conclusion, cattle affected the studied system in different ways and to a larger extent than native cervids. Our study shows that we must be careful when inferring results from cattle grazing studies on grasslands to forest ecosystems. As this study documents a negative effect of cattle on floral resources and flower-visiting insects, and we currently are facing a global pollination crisis, a careful consideration of the current practice of cattle grazing in boreal forest might be needed.

Se alle arbeider i NVA

• Zimmermann, Barbara; Hellbaum, Paige; Ausilio, Giorgia; Sand, Håkan; Wikenros, Camilla & Eriksen, Ane [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). Counteracting management of a transboundary moose population in Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Ane; Zimmermann, Barbara; Kirchner, Theresa Margret; Evans, Alina & Mathisen, Karen Marie (2024). Elg i endring. Fulltekst i vitenarkiv
• Spedener, Mélanie; Hérault, Rémi; Hauer, Josh; Mathisen, Karen Marie; Tofastrud, Morten & Austrheim, Gunnar [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Positive and negative effects of cattle on small spruces in boreal production forest. Fulltekst i vitenarkiv
• Talleraas, Simen Moflag; Midjaas, Tov; Zimmermann, Barbara; Mathisen, Karen Marie; Kalén, Christer & Pedersen, Simen (2023). Elg i et skiftende klima - hvordan påvirker snødekke elgens beitevalg om vinteren. Hjorteviltet. ISSN 1502-3729. s. 84–86. Fulltekst i vitenarkiv
• Spedener, Mélanie; Austrheim, Gunnar; Goudier, Alexandre; Hauer, Josh; Helbert, Juliette & Henriksen, Marie Vestergaard [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2025). Husdyr på skogsbeite: Påvirkninger på granforyngelse og plante-pollinator-samfunn. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805871. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Diskusjonen om husdyr på utmarksbeite i skog er sammensatt og går blant annet ut på hvordan det kan kombineres med skogdrift, rovviltforvaltning, og bevaring av biologisk mangfold. I dette forskningsprosjektet har vi undersøkt hvordan husdyr på sommerbeite i skog innenfor eller nær ulvesonen påvirker skogbruk og artsmangfold. Nærmere bestemt har vi studert effektene av sau innenfor rovviltavvisende gjerder og av frittgående storfe på granforyngelse og plante-pollinator samfunn i boreal produksjonsskog. Vi undersøkte hvorvidt beitedyrene gjorde skade på unge grantrær gjennom beiting og tråkk og hvorvidt de bidro til ungskogspleie ved å fjerne konkurrerende vegetasjon. I tillegg undersøkte vi hvordan beitedyr påvirket planter i feltsjiktet, blomsterressurser og pollinerende insekter. Hverken storfe eller sau førte til økte beite- og tråkkeskader på små grantrær. Både storfe og sau bidro til ungskogspleie ved å beite på løvtrær og ved å redusere høyden av feltsjiktvegetasjonen. Storfe førte til økt dødelighet hos gran, om så i svært begrenset omfang, mens sau førte til økt høydetilvekst. Både storfe og sau påvirket feltsjiktvegetasjonen, men storfe i større grad enn sau. Sau førte til redusert høyde av graminider, mens storfe førte til redusert høyde av graminider, lyng og urter, i tillegg til redusert mengde av graminider. Både storfe og sau påvirket blomsterressursene, og storfe hadde igjen større effekt enn sau. Mens sau førte til en nedgang i artsrikdom, førte storfe til nedgang i både artsrikdom og mengde av blomster. Både storfe og sau påvirket pollinerende insekter, og her førte begge til en nedgang i mengden av disse. Funnene våre tilsier at både sau innenfor rovviltavvisende gjerder og frittgående storfe godt kan kombineres med dagens skogbruk som har som hovedmål å produsere grantømmer ved bruk av flatehogst – i hvert fall når husdyrtetthetene er like lave som i våre studieområder. Vi var overrasket over at husdyrene hadde negative effekter på plante-pollinator samfunn. Dette er bekymringsfullt og bør tas hensyn til, særlig siden vi nesten utelukkende fant ville pollinatorer i studieområdene våre, som er av stor interesse i forhold til naturvern.

• Spedener, Mélanie; Zimmermann, Barbara; Mathisen, Karen Marie; Tofastrud, Morten; Austrheim, Gunnar & Henriksen, Marie Vestergaard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). The role of summer grazing beef cattle in boreal production forest. Universitet i Innlandet / University of Inland Norway. ISSN 9788283805543. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag på norsk I Norge beiter kjøttfe i store områder av boreal produksjonsskog preget av flatehogst på sommeren (mai-september). Vi studerte først mat- og habitatvalg av disse kyrne (Artikkel I– II), og deretter effektene av storfe på flora og fauna (Artikkel III-V). Datainnsamlingen foregikk i Sørost-Norge i 2015-2017 (Furnes/Vang og Stange/Romedal) og 2021-2023 (Steinvik og Deset). Vi studerte kyrnes ressursvalg ved å klassifisere deres adferd ved hjelp av GPS og akselerasjonsdata, ved å hente inn (fra kart) og måle (i felt) habitatvariabler, ved å samle inn møkkprøver til mikrohistologiske analyser og ved å modellere ressursseleksjonsfunksjoner. Vi fokuserte på unge granplantefelt for å studere effektene av kjøttfe på flora og fauna, siden kyrene selekterer for denne skogstypen. Dessuten har små grantrær høy økonomisk verdi og unge granplantefelt er rikere i blomster og pollinatorer enn det resterende skoglandskapet. På 24 unge granplantefelt satt vi opp parede prøveflater (20x20 m hver), hvorav en omgitt av et gjerde. Vi så på unge trær, vegetasjonen i feltsjiktet og blomsterbesøkende insekter. Siden halvparten av disse granplantefeltene lå innenfor, og den andre halvparten utenfor beiteområdene, kunne vi skille effektene av storfe fra effektene av hjortedyr, som lever vilt i disse skogene. Interaksjoner mellom storfe og hjortedyr studerte vi ved å sette opp viltkamera på de samme granplantefelt og ved å gjennomføre møkktellinger langs et rutemønster i ett av beiteområdene. Kyrne hadde en gressrik diett og selekterte for gressrike habitater, både på stor og på liten skala (Artikkel I). Storfe selekterte for forskjellige habitatvariabler (liten skala) avhengig av adferden: Når de beitet, selekterte de for gressrikt habitat, og når de hvilte, selekterte de for gressrikt habitat med lite helling og høy kronedekning (Artikkel II). Storfe førte til bittelitt høyere dødelighet av unge grantrær, men ikke til høyere risiko for tråkk- og beiteskader (Artikkel III). Storfe fjernet vegetasjon som konkurrerte med unge grantrær, det vil si unge løvtrær og vegetasjon i feltsjiktet (Artikkel III). Storfe påvirket plante-pollinatorsamfunnet på en annen måte enn hjortevilt: Utgjerding av klovdyr utenfor beiteområde (hjortedyr) førte til lavere abundans av blomster, mens utgjerding av klovdyr innenfor beiteområde (hjortedyr og storfe) førte til lavere abundans av blomster og lavere abundans av blomsterbesøkende insekter (Artikkel IV). Elg brukte andre habitattyper enn storfe (Artikkel V). Elgen sitt bruk av unge granplantefelt avtok med økende bruk av storfe (Artikkel V). Mulige beiteinnskrenkende tiltak, samt bevaring av artsmangfoldet i boreal produksjonsskog ble drøftet, og anbefalinger for videre forskning ble gitt.

Se alle arbeider i NVA