Ingeborg Barth Vedøy

• Feldhaus, Chiara; Vedøy, Ingeborg Barth; Kleppang, Annette Løvheim; Sveaas, Silje Halvorsen; Danielsen, Kjersti Karoline & Litleskare, Sigbjørn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). The aftermath of the pandemic: how the COVID-19 pandemic affected physical activity, fitness, health, and body fat in first-year students in Norway. Frontiers in Sports and Active Living. 7. doi: 10.3389/fspor.2025.1719951. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Public health measures to limit the spread of COVID-19 included restricting physical activity (PA). Here we described the impact of pandemic restrictions and reduction in PA on physical fitness and health and body composition amongst first-year students, and the associations to body fat and total PA at the end of their first year. “ On your own feet” is a longitudinal study exploring changes in lifestyle habits amongst first-year students. Questionnaires for assessment of perceived restriction, PA behaviour and fitness and health were administered at the start and end of the first year at university. Body composition (bioelectrical impedance analysis) and total PA (Actigraph®) were recorded at both time-points. In multivariable models we identified factors associated to body fat and total PA. We included 150 students aged 18-22 years, 53% of whom reported restrictions and 34% a reduction in PA due to the COVID-19 pandemic. Students reporting restrictions had comparable fitness, health, body composition and PA level at baseline and follow-up, compared to those without restrictions. Students with reduced PA less often reported “good” fitness (30% vs. 56%, p  < 0.001) and health (54% vs. 70%, p  = 0.046) and had higher mean body fat percentage (27% vs. 23%, p  = 0.009) and lower total PA (314 vs. 420 cpm, p  < 0.001) at baseline, compared to those without reduction in PA. At follow-up, they less often reported “good” physical fitness (26% vs. 54%, p  = 0.005), while body composition and total PA were comparable. We concluded that students who report pandemic reduction in PA may need targeted interventions to improve fitness.

• Vedøy, Ingeborg Barth; Skulberg, Knut Ragnvald; Johansen, Patrick Foss; Tjomsland, Hege Eikeland & Thurston, Miranda (2025). Promoting daily physical activity in Norway as a FYSAK school: a comparative longitudinal study of lower secondary school pupil. Frontiers in Sports and Active Living. 7. doi: 10.3389/fspor.2025.1543741. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Schools have been described as “ideal settings” for promoting PA, but they have struggled to find effective and sustainable ways of doing so given the demands of the curriculum. In Norway, the FYSAK school model is an example of a population approach to PA promotion wherein daily PA is embedded into the routines of the school. Little is known about the extent to which the model supports pupils' daily PA, especially with regard to meeting the national recommendations. The paper addresses the following research question: what impact does the FYSAK model have on pupils' PA patterns over time? Methods: The paper draws on device-measured PA data from a three-year (2016–2018) longitudinal study of lower secondary school pupils from 11 schools in Norway, of which one was a FYSAK school. Data from 535 adolescents (56.1% female, mean age at baseline ± SD 13.3 ± 0.3 years) was derived and used to compare the PA level (cpm−1) of the one FYSAK school in the sample with the other 10 schools. Results: There was no difference in PA level between category of school in 2016. In 2017 and 2018 however, pupils attending the FYSAK school had significantly higher levels of PA compared to control schools (2017: 54.7 cpm−1, p ≤ .05, 2018: 59.2 cpm−1, p ≤ .05). Analyses of weekdays only, reinforced this pattern where larger differences in PA level across category of schools became evident (2017: 73.5 cpm−1, p ≤ .001, 2018: 85.7 cpm−1, p ≤ .001). Pupils attending the FYSAK school were also significantly more likely to adhere to the national recommendations for PA compared to control schools throughout all three years (2016: 57% FYSAK vs. 41% control, 2017: 62% FYSAK vs. 38% control, 2018: 52% FYSAK vs. 30% control). Conclusions: Overall, the results are indicative of a FYSAK school effect, which can be explained in terms of the sustained embedding of PA into pupils' daily routines over a three-year period. We conclude that the FYSAK model offers a framework for systematically providing realistic opportunities for being physically active during the school day.

• Litleskare, Sigbjørn; Sigurjonsson, Thorsteinn Josef & Vedøy, Ingeborg Barth (2023). Én form passer ikke alle – høgskoleansattes motiver for og erfaring med kurs i høgskolepedagogikk. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. doi: 10.18261/uniped.46.2.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Litleskare, Sigbjørn; Sigurjonsson, Thorsteinn Josef; Nilsen, Dag André & Vedøy, Ingeborg Barth (2023). Én form passer ikke alle – høgskoleansattes motiver for og erfaring med kurs i høgskolepedagogikk. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 46(2), s. 72–85. doi: 10.18261/uniped.46.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den praktiske konsekvensen av at det i 2019 kom en forskriftsendring som la større vekt på utdanningsfaglig kompetanse ved opprykk for ansatte i høyere utdanning, var at høgskoler og universiteter igangsatte kurs i høgskolepedagogikk og påla sine ansatte å gjennomføre dette ved ansettelse og opprykk. For å undersøke i hvilken grad dette bidrar til økt opplevd utdanningskvalitet, ble det sendt invitasjon om deltakelse til 850 e-postadresser til vitenskapelig ansatte ved en høgskole i Norge. Totalt 209 personer svarte og utgjorde utvalget i undersøkelsen. Dataene indikerte at mange tar kurset i tilknytning til opprykk og ansettelse, og kun halvparten av dem som har tatt kurset, har gjort dette med motiv om å bedre sin pedagogiske kompetanse. De som har gjennomført kurs i høgskolepedagogikk, er «I noen grad» enig i at kurset bidro til å styrke deres egen pedagogiske kompetanse. Ansatte i høyere stillingskategorier og ansatte fra fakultet med antatt høy pedagogisk kompetanse så mindre verdi i kurset enn andre ansatte. Ansatte opplever også at det finnes bedre løsninger for å øke utdanningskvaliteten ved institusjonen. Studien antyder at forskriften og implementeringen av denne i begrenset grad bidrar til økt utdanningskvalitet, og at det finnes alternative løsninger som antas å være bedre.

• Vedøy, Ingeborg Barth; Skulberg, Knut Ragnvald; Anderssen, Sigmund Alfred; Fagerland, Morten Wang; Tjomsland, Hege Eikeland & Thurston, Miranda N. (2021). The longitudinal association between objectively measured physical activity and mental health among Norwegian adolescents. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity. 18:149, s. 1–11. doi: 10.1186/s12966-021-01211-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Mental health among young people in many countries, including Norway, seems to be deteriorating. Physical activity (PA) has been positively associated with mental health. However, methodological issues related to study design and measurement of PA and mental health outcomes currently limits our understanding of the relationship. The purpose of the present study is to explore the prospective relationship between objectively measured PA and mental health outcomes. More specifically, volume (total PA), intensity (moderate-to-vigorous PA [MVPA]) and sedentary behaviour (SED) were explored in relation to mental health problems (MHP) and mental wellbeing (MWB). Methods: Data from 599 adolescents (54.4% female, mean age at baseline ±SD 13.3 ± 0.3 years) were collected annually during their 3 years (T1, T2 and T3) at lower secondary school. PA was measured using accelerometry. MWB was measured using the ‘Warwick-Edinburgh Mental Wellbeing Scale’ and MHP by the ‘Strengths and Difficulties Questionnaire’. Multiple linear regression was performed to explore relationships between changes in PA/SED (between T1-T3) and MWB/MHP (at T3). The term ‘movement categories’ was used to refer to components on the movement continuum and includes volume (total PA), intensity (MVPA) and SED. Results: Among boys, any increase in SED was positively associated with MWB (β = 0.05, 95% CI: 0.01 to 0.10), whereas a small positive association between an increase in total PA (volume) and MWB was found among girls (β = 1.13, 95% CI: 0.05 to 2.21). There were no associations between changes in any movement categories [total PA (volume), MVPA, SED] and score on MHP at T3, neither for girls nor boys. Conclusion: This study provided no clear evidence of any association between change in volume or intensity of PA and MHP among an overall healthy adolescent study sample. There was, however, evidence of a relationship between increased SED and MWB among boys and increased volume of PA and MWB among girls. The relationship between movement categories and mental health may depend on the measurement used to assess both PA/SED and variables of mental health. Future research would be strengthened by researchers clarifying what construct of mental health is being used and measured.

• Vedøy, Ingeborg Barth; Skulberg, Knut Ragnvald; Anderssen, Sigmund Alfred; Tjomsland, Hege Eikeland & Thurston, Miranda (2021). Physical activity and academic achievement among Norwegian adolescents: Findings from a longitudinal study. Preventive Medicine Reports. 21:101312, s. 1–7. doi: 10.1016/j.pmedr.2021.101312. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Regular physical activity (PA) has been associated with academic achievement, but the evidence is mainly based on cross-sectional research and self-reported measures of PA. The purpose of the current study was to explore the longitudinal relationship between objectively measured PA and academic achievement among a cohort of adolescents in Norway between 2016 and 2018. As a secondary aim, an indirect relationship via waist circumference (WC) and sleep duration was assessed. Data from 599 adolescents (54.4% female, mean age at baseline ± SD 13.3 ± 0.3 years) were collected annually during their three years at lower secondary school. PA was measured objectively using accelerometry. Academic achievement was assessed using grade point average (GPA) from school records. Linear regression analysis was performed to explore associations between longitudinal changes in measures of PA (Total PA and moderate-to-vigorous PA [MVPA]) and academic achievement directly or via mediators. Results showed no significant associations between Total PA or MVPA and academic achievement, either in the main analyses or through mediation of WC and sleep duration. The results contribute to a growing evidence base of studies showing no association between objectively measured PA and academic achievement among adolescents.

• Vedøy, Ingeborg Barth; Anderssen, Sigmund Alfred; Tjomsland, Hege Eikeland; Skulberg, Knut Ragnvald & Thurston, Miranda (2020). Physical activity, mental health and academic achievement: a cross-sectional study of Norwegian adolescents. Mental Health and Physical Activity. ISSN 1755-2966. 18. doi: 10.1016/j.mhpa.2020.100322. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background The purpose of this study was to describe associations between physical activity (PA), mental health and academic achievement in a Norwegian adolescent cohort. Methods In total, 1001 adolescents were invited to participate, of whom 599 (54.4% female, mean age ± SD 13.3 ± 0.3y) entered the study. PA was measured objectively using accelerometers, variables on mental health were assessed through an online questionnaire and academic achievement was assessed using grade point average (GPA) collected through school records. The associations between PA, mental health and academic achievement were modelled using multiple linear regression. Results PA was positively associated with mental wellbeing (p ≤ .05), self-perception of athletic competence (p ≤ .001) and self-perception of social acceptance (p ≤ .001). It was not associated with global self-esteem or mental health complaints. No significant association between PA and GPA was found. However, results showed a significant association between PA and grade in physical education among girls (p ≤ .001). Conclusion PA was associated with mental wellbeing and domain specific self-esteem although the causal significance of the association requires further investigation. The current study does not support associations between PA and mental health problems or PA and academic achievement. Further studies are necessary to investigate the longitudinal relationship between PA, variables of mental health and academic achievement amongst adolescents.

Se alle arbeider i NVA

• Skille, Eivind; Vedøy, Ingeborg Barth & Skulberg, Knut Ragnvald (2019). Folkehelse - en tverrfaglig grunnbok. Oplandske Bokforlag. ISBN 9788275182621. 311 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Folkehelse blir en stadig viktigere del av det faglige innholdet i ulike utdanninger. I denne boka blir leseren presentert for temaet folkehelse. Det skjer først gjennom to introduserende kapitler som definerer folkehelse og beskriver utviklingen av folkehelse i relasjon til blant annet folkehelse- arbeid, helsefremming og livsstilsendringer. Boka har videre spesifikke kapitler som tar utgangspunkt i andre etablerte fagområder og diskuterer hvordan disse står i forhold til folkehelse. Det gjelder områder som kosthold, skole, kroppsøving, idrett, friluftsliv og sykepleie. Hvert kapittel avsluttes med refleksjonsspørsmål studenter og forelesere kan bruke ?som utgangspunkt for diskusjon og videre arbeid. Avslutningskapitlet gir innspill til videre diskusjon og antyder også andre temaer som er aktuelle innen arbeidet med folkehelse. Boka er primært rettet mot førsteårsstudenter ved grunnutdanninger? på høgskoler og på universitet. Målgruppen er studenter som kommer i kontakt med folkehelse som fag for første gang. Dette kan for eksempel være de som tar Bachelor i folkehelse eller folkehelsearbeid, og de som studerer mat og ernæring, kroppsøving, idrett, friluftsliv, sykepleie eller tar lærerutdanning. Men boka er også relevant for andre med interesse for folkehelse og som ønsker å få kunnskap om kombinasjonen av folkehelse og de temaene som er nevnt over. Boka er skrevet av fagpersoner ved høgskoler og universitet som underviser i folkehelsearbeid på ulike utdanninger.

• Skille, Eivind; Vedøy, Ingeborg Barth & Skulberg, Knut Ragnvald (2019). Folkehelse - en tverrfaglig grunnbok - ny utgave. Oplandske Bokforlag. ISBN 9788275182324. 380 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Skille, Eivind Åsrum; Vedøy, Ingeborg Barth & Skulberg, Knut Ragnvald (2015). Folkehelse - en tverrfaglig grunnbok. Oplandske Bokforlag. ISBN 9788275182324. 240 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Folkehelse blir en stadig viktigere del av det faglige innholdet i ulike utdanninger. I denne boka blir leseren presentert for temaet folkehelse. Det skjer først gjennom to introduserende kapitler som definerer folkehelse og beskriver utviklingen av folkehelse i relasjon til blant annet folkehelse- arbeid, helsefremming og livsstilsendringer. Boka har videre spesifikke kapitler som tar utgangspunkt i andre etablerte fagområder og diskuterer hvordan disse står i forhold til folkehelse. Det gjelder områder som kosthold, skole, kroppsøving, idrett, friluftsliv og sykepleie. Hvert kapittel avsluttes med refleksjonsspørsmål studenter og forelesere kan bruke ?som utgangspunkt for diskusjon og videre arbeid. Avslutningskapitlet gir innspill til videre diskusjon og antyder også andre temaer som er aktuelle innen arbeidet med folkehelse. Boka er primært rettet mot førsteårsstudenter ved grunnutdanninger? på høgskoler og på universitet. Målgruppen er studenter som kommer i kontakt med folkehelse som fag for første gang. Dette kan for eksempel være de som tar Bachelor i folkehelse eller folkehelsearbeid, og de som studerer mat og ernæring, kroppsøving, idrett, friluftsliv, sykepleie eller tar lærerutdanning. Men boka er også relevant for andre med interesse for folkehelse og som ønsker å få kunnskap om kombinasjonen av folkehelse og de temaene som er nevnt over. Boka er skrevet av fagpersoner ved høgskoler og universitet som underviser i folkehelsearbeid på ulike utdanninger.

Se alle arbeider i NVA

• Vedøy, Ingeborg Barth; Skulberg, Knut Ragnvald; Thurston, Miranda & Aadland, Eivind (2026). Associations between adolescent physical activity intensity spectra and mental health: a multivariate pattern analysis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Traditionally, relationships between physical activity [PA] and mental health have been analysed using linear regression analyses. This is problematic because of the strong multicollinearity among the intensity variables constituting the PA intensity spectrum. Furthermore, the cut-points used to define these intensities vary among studies, potentially confusing interpretation and comparison of findings. Multivariate pattern analysis can handle multicollinear data through latent-variable modelling. Purpose: To gain a detailed understanding of the cross-sectional and longitudinal relationships between PA and mental health by exploring the associations between high-resolution PA intensity spectra and mental health problems [MHP] (internalizing and externalizing problems) and mental wellbeing [MWB] among adolescents. Methods: Data from a three-year longitudinal study of 599 adolescents (54.4 % female; aged 12/13-15 years) from Norway were analysed using a high-resolution PA intensity descriptor constituting 17 intensity variables: time spent in 0-99, 100-999, (…), ≥15.000 cpm. To increase the stability of cross-sectional data, mean PA variables across the three waves of data collection were created. Multivariate pattern analyses were used to explore relationships. Results: Significant associations between PA signatures and internalizing- and externalizing problems were found for sedentary time (0-99 cpm) (positive association) and high intensity PA (8000-9999 cpm) (negative association) in crude models. These associations disappeared when adjusting for covariates. For MWB, positive associations were found for light to moderate PA (100-3999 cpm) in both crude and adjusted models. For the longitudinal data, no significant associations were found. Conclusions: No clear evidence of a relationship between PA and MHP was found. For MWB, lower-intensity PA was significantly associated. PA may therefore influence adolescents’ MWB levels to a greater extent than their MHP. Implications for Policy and Practice: Multivariate pattern analyses may provide more detailed information about the PA-mental health relationship than traditional analyses.

• Vedøy, Ingeborg Barth; Johansen, Patrick Foss; Skulberg, Knut Ragnvald; Tjomsland, Hege Eikeland & Thurston, Miranda (2026). Fysisk aktivitet i skulen; effekt på elevane sitt aktivitetsnivå over tid . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: På grunn av deira unike moglegheit til å nå alle barn og unge, er skular vurdert å vera ideelle settingar for å fremma fysisk aktivitet i Noreg. Likevel har det vist seg utfordrande å finna effektive og bærekraftige måtar å implementera ein meir fysisk aktiv skulekvardag på, og fleire ulike modellar er testa ut. FYSAK-modellen er eit døme på ein modell som inkluderer dagleg fysisk aktivitet integrert i skulekvardagen. Det er imidlertid mindre kunnskap om i kva grad denne modellen bidreg til elevane sin daglege fysisk aktivitet, særskilt knytt til etterleving av nasjonale anbefalingar for fysisk aktivitet. Denne studia har difor undersøkt kva påverknad FYSAK-modellen har på elevane sitt fysisk aktivitetsnivå over tid. Metode: Data er henta frå ei treårig (2016-2018) longitudinell studie av ungdomsskuleelevar frå 11 ulike ungdomsskular i Noreg der ein hadde integrert FYSAK-modellen i skulen si praksis. Analysane inkluderer innsamla data frå 535 ungdommar (56.1 % jenter, gjennomsnittsalder ved baseline ± SD 13.3 ± 0.3 år) og samanliknar akslerometermålt fysisk aktivitetsnivå (cpm-1) ved FYSAK-skulen med dei øvrige 10 skulane (kontrollskular). Resultat: Det var ingen forskjell i aktivitetsnivå mellom FYSAK-skulen og kontrollskular i 2016. I 2017 og 2018 hadde imidlertid elevane ved FYSAK-skulen eit signifikant høgare aktivitetsnivå enn elevar ved kontrollskulane (2017: 54.7 cpm-1, p ≤ .05, 2018: 59.2 cpm-1, p ≤ .05). Analysar som berre inkluderte kvardagar forsterka dette mønsteret, der større forskjellar i aktivitetsnivå vart synlege (2017: 73.5 cpm-1, p ≤ .001, 2018: 85.7 cpm-1, p ≤ .001). Elevar ved FYSAK-skulen hadde også høgare sannsyn for å etterleva dei nasjonale anbefalingane for fysisk aktivitet samanlikna med elevar frå kontrollskulane gjennom alle tre skuleår (2016: 57 % FYSAK vs. 41 % kontroll, 2017: 62 % FYSAK vs. 38 % kontroll, 2018: 52 % FYSAK vs. 30 % kontroll). Konklusjon: Resultata tyder samla sett på ein effekt av FYSAK-modellen på elevane sitt fysiske aktivitetsnivå. Dette kan forklarast med at modellen tilbyr eit rammeverk for ein systematisk og varig integrering av fysisk aktivitet i elevane sin skulekvardag. Denne tilrettelegginga medfører at alle elevar får vera fysisk aktive i løpet av skuledagen. Hovedbodskap: [IV3.1]FYSAK-modellen er ein skulebasert tilnærming for å fremma fysisk aktivitet som har potensiale til å nå alle elevar, samt redusera sosiale ulikheiter i helse generelt og i fysisk aktivitet spesielt

• Kleppang, Annette Løvheim; Vedøy, Ingeborg Barth; Bjørli, Marte; Thurston, Miranda; Granheim, Sabrina Ionata & Chimhutu, Victor (2026). Videreutdanning i systematisk folkehelsearbeid: Kompetanse for framtiden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Folkehelsearbeid er et fagfelt i vekst, med økende betydning både nasjonalt og globalt. Systematisk folkehelsearbeid forutsetter struktur, langsiktighet og et solid kunnskapsgrunnlag for å sikre effektive og bærekraftige tiltak. Pandemier, klimaendringer, en aldrende befolkning og økende sosiale ulikheter har gjort forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid mer relevant enn noen gang. For å møte disse utfordringene og styrke den tverrfaglige kompetansen innen folkehelsearbeid i Norge, på lokalt-, regionalt- og nasjonalt nivå, har Universitetet i Innlandet (INN) utviklet en ny videreutdanning i systematisk folkehelsearbeid. Utdanningen er spesielt rettet mot å omsette kunnskap til praksis og tar sikte på å adressere sentrale utfordringer som fragmentering og manglende koordinering i dagens folkehelsearbeid, med et tydelig fokus på helse-i-alt-vi-gjør-perspektivet.

• Johansen, Patrick Foss & Vedøy, Ingeborg Barth (2026). Er dette egentlig dugnad, eller er det noe annet? doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/aJJJwd/barneidretten-kaller-det-dugnad-men-er-det-egentlig-det. Fulltekst i vitenarkiv
• Raanaas, Ruth Kjærsti; Vik, Frøydis Nordgård; Vedøy, Ingeborg Barth; Lorentzen, Catherine Anne Nicole & Fugelsnes, Marie Strand (2025). Hvordan skape vinn-vinn for kommunale folkehelseaktører og folkehelseutdanninger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I henhold til folkehelseloven har kommunene et overordnet ansvar for det systematiske folkehelsearbeidet, men mange sliter med knappe ressurser. Studenter innen folkehelse og helsefremming opparbeider seg viktig folkehelserelatert kompetanse, og kan være en ressurs for kommunene. Samtidig kan kommunale folkehelseaktører bidra i ytterligere styrking av studentenes kompetanse, i tillegg til å styrke folkehelseutdanningenes arbeidslivsrelevans. En slik vinn-vinn-situasjon kan oppnås gjennom tettere samarbeid mellom disse aktørene. Målsetning med prosjektet er å stimulere til og styrke samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningene innen folkehelse og helsefremming som grunnlag for å styrke 1) praksisfeltets forutsetninger i folkehelsearbeidet, 2) kompetansen blant studenter i respektive utdanninger med tanke på deres forutsetninger for å gå inn i folkehelserelaterte stillinger og 3) folkehelseutdanningenes arbeidslivsrelevans. Metode: Workshop etter cafedialog prinsippet på Folkehelsekonferansen 2025 Målgrupper for workshopen er praktikere innen folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner samt sosiale entreprenører og frivillige aktører som kan ha en rolle som samarbeidspartnere med folkehelseutdanningene. Videre ønsker vi å nå ut til representanter for utdanninger innen helsefremming og folkehelse – samt politikere.

• Grindaker, Eirik; Vedøy, Ingeborg Barth; Richenberg, Heidi Bråten; Bakke, Kai Tore & Lognseth, Stig (2024). Studiestart. doi: https:/share.transistor.fm/s/f34b62fd. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvorfor er det viktig å få en god start på studielivet, og hva er nøkkelen til å lykkes med dette? Dette er de to hovedspørsmålene som diskuteres i denne episoden, som fokuserer på studiestart.

• Grindaker, Eirik; Vedøy, Ingeborg Barth; Richenberg, Heidi Bråten; Bakke, Kai Tore & Lognseth, Stig (2024). Klassetillitsvalgte studenter. doi: https:/share.transistor.fm/s/7c6384c1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva innebærer rollen som klassetillitsvalgt, og hvorfor bør du vurdere å engasjere deg? Dette er to sentrale spørsmål som diskuteres i denne episoden, som fokuserer på klassetillitsvalgte studenter.

• Vedøy, Ingeborg Barth; Hausmann, Frøydis & Bjørkkjær, Tormod (2023). Kjernekompetanseområder bachelor i folkehelse/folkehelsearbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Vedøy, Ingeborg Barth; Skulberg, Knut Ragnvald & Thurston, Miranda (2023). Physical activity, sedentary behaviour and mental health in Norwegian youths; a longitudinal study. Fulltekst i vitenarkiv
• Vedøy, Ingeborg Barth (2022). Fysisk aktivitet og psykisk helse hos ungdom; ei longitudinell studie. Fulltekst i vitenarkiv
• Vedøy, Ingeborg Barth (2022). Mer fysisk aktivitet ga ikke bedre skoleprestasjoner. [Journal]. Skolemagasinet - Fagavis for læremidler og skoleutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Ropeid, Kirsten & Vedøy, Ingeborg Barth (2022). Fysisk aktivitet påverkar ikkje skoleprestasjonar. [Journal]. Utdanningsnytt. Fulltekst i vitenarkiv
• Vedøy, Ingeborg Barth (2022). NIH-podden Episode 59: Kan fysisk aktivitet gjøre ungdom flinkere på skolen? Og hva med trivsel? [Radio]. PodBean (https://nih.podbean.com/e/kan-fysisk-aktivitet-gj%). Fulltekst i vitenarkiv
• Vedøy, Ingeborg Barth (2021). Physical activity and mental health among adolescents in Norway; a longitudinal study. Fulltekst i vitenarkiv
• Thurston, Miranda N.; Tjomsland, Hege Eikeland & Vedøy, Ingeborg Barth (2019). Young people’s mental health and wellbeing: findings from a school-based longitudinal study of 13−15-year-olds in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Skulberg, Knut Ragnvald & Vedøy, Ingeborg Barth (2019). Folkehelse – utvikling, påvirkningsfaktorer og folkehelsearbeid. I Skille, Eivind; Vedøy, Ingeborg Barth & Skulberg, Knut Ragnvald (Red.), Folkehelse - en tverrfaglig grunnbok. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182621. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Folkehelse blir en stadig viktigere del av det faglige innholdet i ulike utdanninger. I denne boka blir leseren presentert for temaet folkehelse. Det skjer først gjennom to introduserende kapitler som definerer folkehelse og beskriver utviklingen av folkehelse i relasjon til blant annet folkehelse- arbeid, helsefremming og livsstilsendringer. Boka har videre spesifikke kapitler som tar utgangspunkt i andre etablerte fagområder og diskuterer hvordan disse står i forhold til folkehelse. Det gjelder områder som kosthold, skole, kroppsøving, idrett, friluftsliv og sykepleie. Hvert kapittel avsluttes med refleksjonsspørsmål studenter og forelesere kan bruke ?som utgangspunkt for diskusjon og videre arbeid. Avslutningskapitlet gir innspill til videre diskusjon og antyder også andre temaer som er aktuelle innen arbeidet med folkehelse. Boka er primært rettet mot førsteårsstudenter ved grunnutdanninger? på høgskoler og på universitet. Målgruppen er studenter som kommer i kontakt med folkehelse som fag for første gang. Dette kan for eksempel være de som tar Bachelor i folkehelse eller folkehelsearbeid, og de som studerer mat og ernæring, kroppsøving, idrett, friluftsliv, sykepleie eller tar lærerutdanning. Men boka er også relevant for andre med interesse for folkehelse og som ønsker å få kunnskap om kombinasjonen av folkehelse og de temaene som er nevnt over. Boka er skrevet av fagpersoner ved høgskoler og universitet som underviser i folkehelsearbeid på ulike utdanninger.

• Vedøy, Ingeborg Barth & Skulberg, Knut Ragnvald (2019). Folkehelse – hva er det? I Skille, Eivind; Vedøy, Ingeborg Barth & Skulberg, Knut Ragnvald (Red.), Folkehelse - en tverrfaglig grunnbok. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182621. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Folkehelse blir en stadig viktigere del av det faglige innholdet i ulike utdanninger. I denne boka blir leseren presentert for temaet folkehelse. Det skjer først gjennom to introduserende kapitler som definerer folkehelse og beskriver utviklingen av folkehelse i relasjon til blant annet folkehelse- arbeid, helsefremming og livsstilsendringer. Boka har videre spesifikke kapitler som tar utgangspunkt i andre etablerte fagområder og diskuterer hvordan disse står i forhold til folkehelse. Det gjelder områder som kosthold, skole, kroppsøving, idrett, friluftsliv og sykepleie. Hvert kapittel avsluttes med refleksjonsspørsmål studenter og forelesere kan bruke ?som utgangspunkt for diskusjon og videre arbeid. Avslutningskapitlet gir innspill til videre diskusjon og antyder også andre temaer som er aktuelle innen arbeidet med folkehelse. Boka er primært rettet mot førsteårsstudenter ved grunnutdanninger? på høgskoler og på universitet. Målgruppen er studenter som kommer i kontakt med folkehelse som fag for første gang. Dette kan for eksempel være de som tar Bachelor i folkehelse eller folkehelsearbeid, og de som studerer mat og ernæring, kroppsøving, idrett, friluftsliv, sykepleie eller tar lærerutdanning. Men boka er også relevant for andre med interesse for folkehelse og som ønsker å få kunnskap om kombinasjonen av folkehelse og de temaene som er nevnt over. Boka er skrevet av fagpersoner ved høgskoler og universitet som underviser i folkehelsearbeid på ulike utdanninger.

• Vedøy, Ingeborg Barth (2018). Associations between physical activity, mental health and academic achievement in adolescents from a Norwegian cohort. Fulltekst i vitenarkiv
• Thurston, Miranda; Vedøy, Ingeborg Barth; Røset, Linda & Mælan, Ellen Nesset (2018). Skole, læring og psykisk helse: erfaringer med fysisk aktivitet og kroppsøving. Fulltekst i vitenarkiv
• Vedøy, Ingeborg Barth; Anderssen, Sigmund Alfred; Tjomsland, Hege Eikeland; Skulberg, Knut Ragnvald & Thurston, Miranda (2017). Fysisk aktivitet, psykisk helse of skoleprestasjoner blant ungdomsskoleelever. Fulltekst i vitenarkiv
• Vedøy, Ingeborg Barth (2017). Fysisk aktivitet, psykisk helse og skuleprestasjonar blant ungdomsskuleelevar;FAST-studia. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Patrick Foss; Vedøy, Ingeborg Barth; Barene, Svein; Green, Kenneth Stanley & Thurston, Miranda (2026). Egenorganisert fysisk aktivitet blant unge i Norge. Nasjonal kartleggingsundersøkelse av unge 15–30 år. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283806052. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Egenorganisert fysisk aktivitet spiller en stadig viktigere rolle i unges liv, men kunnskapen om hvordan, hvorfor og hvor unge faktisk er aktive har vært begrenset. Denne rapporten presenterer resultater fra en nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet blant unge i Norge i alderen 15–30 år, med vekt på egenorganiserte aktivitetsformer. Rapporten tilbyr et kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av politikk, planlegging og praksis innen fysisk aktivitet og nærmiljøutvikling. Målet er å bidra til bedre tilrettelegging for et mer inkluderende og bærekraftig aktivitetslandskap for unge i Norge.

• Vedøy, Ingeborg Barth (2021). Physical activity, mental health and academic achievement in adolescents : A longitudinal study exploring the role of physical activity on dimensions of mental health and academic achievement in Norwegian adolescents at lower secondary school. Norges idrettshøgskole. ISSN 9788250205963. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: Good mental health during adolescence is seen as important for positive social and educational outcomes, as well as a healthy transition to adulthood. Similarly, achieving academic success at school is associated with later educational success, higher income and better physical and mental health. Mental health and academic achievement during adolescence thus serve as important determinants of future health and wellbeing. Consequently, it is important to explore factors that may promote mental health and academic achievement during adolescence. Physical activity (PA) has been identified as a factor that may promote both mental health and academic achievement among young people. Nevertheless, research in this field to date has been replete with methodological issues related to measurement of PA, mental health and academic achievement as well as primarily reliant on cross-sectional study designs. Purpose: The overall purpose of this thesis was to explore the cross-sectional and longitudinal relationships between objectively measured PA and mental health (both in terms of mental health problems and mental well-being) and objectively measured PA and academic achievement among Norwegian adolescents. Methods: This thesis is based on a three-year prospective cohort study of 599 lower secondary school students (aged 12 to 16 years) recruited from 11 schools in the east and west side of Norway. Mental health was assessed by the Strengths and Difficulties Questionnaire, the Warwick-Edinburgh Mental Well-Being Scale and the Self-Perception Profile for adolescents. Academic achievement was measured by grade point average from midterm grades and PA was measured objectively using accelerometers over a period of 7 days. Data were collected annually from 2016 to 2018. Main results: Paper I found small cross-sectional associations between PA and mental wellbeing, as well as with domain-specific self-esteem. There was no association between PA and mental health problems or academic achievement. Paper II found no longitudinal relationship between change in volume or intensity of PA and academic achievement, neither through direct nor indirect associations. Paper III found a longitudinal relationship between increase in sedentary time and higher levels of mental wellbeing among boys, as well as a small relationship between increase in PA volume and mental wellbeing in girls. No relationships were present for change in sedentary time, volume or intensity of PA and mental health problems. Conclusion: Overall, the results point towards no clear relationship between either PA or sedentary behaviour and mental health problems. As stronger associations between PA and indicators of mental health is found in clinical samples, these results may suggest that the relationship is less clear among an apparently healthy study sample. With regard to the positive dimensions of mental health, Summary results showed small associations between PA and domain-specific self-esteem, as well as with mental wellbeing, especially for girls. Based on the positive relationship between sedentary behaviour and mental wellbeing among boys, there is a need to further explore whether this relationship varies with different activities when sedentary. No evidence of a relationship between PA and academic achievement was found, and thus suggest them to be largely unrelated in the current study sample. These results provide some weight to the possibility that PA may relate differently to diverse indicators of mental health, and that the determinants of mental health problems and how well adolescents do at school may lie beyond the amount and intensity of PA.

Se alle arbeider i NVA