Gry Sagmo Aglen

• Aglen, Gry Sagmo & Kampmann-Jensen, Trine (2026). "DKS kommer til campus!" Kunstmøters betydning for lærerstudenters profesjonskompetanse. I Myrvold, Charlotte Blanche; Skregelid, Lisbet & Tronstad, Ragnhild (Red.), Den kulturelle skolesekken: Forskning møter praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202917814. s. 459–480. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/book/286. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  “DKS comes to campus!” is a collaborative project between University of Inland Norway, Kulturtanken and Den kulturelle skolesekken Innlandet. The project aims to give student teachers the opportunity to experience an art production on campus – in this case the storytelling performance “Carl Fredriksens transport” – followed by workshops. In this chapter we present a study in which, through interviews with pre-service teachers and using Hartmut Rosa’s theory of resonance as an analytical lens, we explore how art encounters can contribute to the development of their professional competence. The results show that such encounters can create a sense of community and presence, while at the same time challenging prejudices and previous experiences. The students reported being affected both emotionally and intellectually, which gave them insight into how they might facilitate similar experiences for pupils. Furthermore, the study highlights the importance of the teacher’s role in creating spaces for wonder and reflection, and how art can be integrated into teaching to support pupils’ holistic development. We conclude that the intrinsic value of art must be recognised as a part of teacher education. By experiencing resonance themselves, future teachers can be equipped to use art as a resource in school – not as a disturbance, but as an enrichment that adds meaning and depth to pupils’ learning and lives.

• Bjelkerud, Agnes Westgaard; Aglen, Gry Sagmo; Bern, Linn-Terese & Hagen, Dorthe Gunnhildsdatter (2025). Hva mer kan veiledning være og bli? NORDVEI: Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk. 10(2), s. 1–15. doi: 10.15845/ntvp.v10i2.4405. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva mer kan veiledning være og bli dersom vi åpner veiledning mot kroppslig lytting? Spørsmålet danner inngang til vår tverrfaglige nysgjerrighet for hvordan vi kan utvikle vår undervisningspraksis ved Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen. Vi går inn i spørsmålet gjennom utforskninger i egen undervisning; hvilke potensialer kan ligge i å implisere dramaturgisk tenkning og musiske gester, i våre undervisningspraksiser? Gjennom å tenke med Erin Mannings begreper affirmasjon og mindre gester, utforsker vi i denne artikkelen hvordan kroppslig lytting som mikroprosesser kan vies oppmerksomhet i veiledningspedagogikk. Ved å stille spørsmålet hva mer kan veiledning være og bli? åpner vi veilednings- og undervisningspraksiser mot det vi ennå ikke vet og kan uttrykke klart; og videre mot hvordan dette kan rette oppmerksomhet mot det som blir av betydning i veiledningsprosesser. Slik settes veiledningen i sammenheng med en pedagogisk innstilling mot å bekrefte det som blir betydningsfullt og oppfordring til å stå i det ufullkomne.

• Aglen, Gry Sagmo (2024). En ensom rytter i galopp: Praksisveilederen i kulturskolen. Studia Musicologica Norvegica. ISSN 0332-5024. 50(1), s. 76–90. doi: 10.18261/smn.50.1.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Praksisopplæring er en sentral del av lærerutdanninger, og for mange studenter representerer praksisopplæringen det første møtet med praksisfeltet og læreryrket, som de utdanner seg til. Her møter de også praksisveilederen som til daglig er ansatt som lærer ved den respektive praksisskolen, i dette tilfellet kulturskolen. I denne artikkelen presenterer jeg en studie som er gjennomført med praksisveiledere i kulturskoler. De teoretiske perspektivene i studien er profesjonsteori og praksisarkitekturteori. Gjennom individuelle intervjuer har jeg undersøkt hvilke forståelser praksisveilederne har av sin profesjonsutøvelse knyttet til praksisundervisning, og hvilke praksisarkitektoniske arrangementer som fremmer, og hvilke som hemmer praksisundervisningen i kulturskolen. Jeg anvender min egen bakgrunn som lærerutdanner og kulturskolelærer og får dermed et blikk innenfra ved at jeg trekker på mine erfaringer og min kompetanse i forskningsprosessen. Resultatene viser at praksisveilederne opplever sin profesjonsutøvelse som meningsfull, men også noe ensom, og at det ikke er rom for alt innhold de mener er nødvendig i praksisundervisningen, på grunn av stort tidspress

• Aglen, Gry Sagmo (2021). Praksissamtalen i kulturskolelærerutdanninger. En arena for utvikling av studenters profesjonsforståelse. Nordic Research in Music Education. 2(1), s. 134–160. doi: 10.23865/nrme.v2.3020. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  praksissamtalen, der tre parter fra utdanningsløpet møtes: student, faglærer og praksisveileder. Gjennom å observere studenters praksisundervisning i kulturskoler samt praksissamtaler knyttet til praksisundervisningen, er målet i denne artikkelen å utforske hvordan praksissamtalen fungerer som en arena der studentene tilegner seg profesjonsforståelse, samt hvilke forståelser av kulturskolelærerprofesjonen som framtrer i samtalene mellom de tre partene. Resultatene drøftes i lys av profesjonsteoretiske og sosiokulturelle forståelsesrammer. Artikkelen argumenterer for viktigheten av studentenes aktive deltakelse i praksisfellesskapet, og løfter fram noen utfordringer tilknyttet praksissamtalen og relasjonene mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt.

• Björk, Cecilia; Tillborg, Adriana Di Lorenzo; Heimonen, Marja; Holst, Finn; Jordhus-Lier, Anne & Rønningen, Anders [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Music education policy in schools of music and performing arts in four Nordic countries: the potential of multi-actor processes. Finnish Journal of Music Education. ISSN 1239-3908. 21(2), s. 10–37. Fulltekst i vitenarkiv
• Knudsen, Jan Sverre; Aglen, Gry Sagmo; Danbolt, Ingrid Anette & Engesnes, Nina (2018). Musical pathfinders of the kindergarten. Contemporary Issues in Early Childhood. s. 1–14. doi: 10.1177/1463949118756369. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Based on an empirical study in selected Norwegian kindergartens, this article investigates the practice of musically active employees, with or without professional training. The overarching aim is to develop an understanding of early childhood music practitioners that may challenge dominant views of professional identity and provide some new images of what it means to work musically in a kindergarten. Departing from a sociological approach, five different ‘musical pathfinders’ are identified: the disc jockey, the facilitator, the choir leader, the caregiver and the performer. These ‘ideal types’ are discussed in the light of issues concerning cultural diversity, negotiations of professionalism, repertoire selection, the use of music technology, children’s participation, and the relationship between formal and informal learning. The discussion raises critical questions concerning music activity in early childhood institutions, highlighting professionals’ personal cultural experiences, preferences and practices as legitimate points of reference in the development of professional identity.

• Aglen, Gry Sagmo (2018). Kulturskolen og kulturskolelæreryrket: fenomener i endring. En intervjuundersøkelse av kulturskolelærerutdanneres forståelse av kulturskolefeltet. InFormation - Nordic Journal of Art and Research. 7(1). doi: 10.7577/information.v7i1.2828. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturskolen har i løpet av sin eksistens vært gjennom en omfattende profesjonaliseringsprosess både faglig og organisatorisk, og kulturskolelæreryrket har endret seg som følge av denne prosessen. Kulturskolelæreryrkets utviklingmedfører at detstilles nye kravikke baretil innholdet i utdanningene som kvalifiserer til undervisning i kulturskolen, men også til dem som underviser på slike utdanninger, siden deres forståelse av kulturskolefeltet vil ha betydning for utdanningenes innhold. Gjennom kvalitative individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer undersøker jeg i denne artikkelen hva slags forståelse av kulturskolen som skoleslag og kulturskolelæreryrket som finnes blant dem som underviser ved musikkpedagogiske utdanningersom kvalifiserer til undervisning i kulturskolen, samt hvilke oppfatninger disse lærerutdannerne har av hva slags utdanninger fremtidige kulturskolelærerne bør ha for å få et best mulig grunnlag for å utføre sitt virke. Datamaterialet er kodet og kategorisert i en refleksiv forståelsesramme, der profesjonsteori i hovedsak utgjør det teoretiske rammeverket

• Aglen, Gry Sagmo & Karlsen, Sidsel (2017). ”Jeg vil bli kulturskolelærer når jeg blir stor – hva innebærer det?” En undersøkelse av kvalifiseringsveier innenfor musikkfeltet. I Angelo, Elin; Rønningen, Anders & Rønning, Rut Jorunn (Red.), Forskning og utvikling i kulturskolefeltet: IRIS - den doble regnbuen. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202550028. s. 157–184. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Synopsis Hva skjer egentlig i kulturskolen i Norge? Og er det mulig å binde sammen kulturskoleverdenen og forskningsverdenen? Kulturskolen er et skoleslag der samarbeid med andre står sentralt – blant annet med barnehager, grunn- og videregående skoler, frivillig og profesjonelt kulturliv, høyere utdanning og ideelle organisasjoner. Forskningsfeltene knyttet til kulturskolen spenner dermed også vidt, og omfatter blant annet utdanningsforskning, kunstfaglig forskning og profesjons- og organisasjonsforskning. Denne antologien er et resultat av IRISforsk, en forskergruppe knyttet til kulturskoleprosjektet IRIS. IRIS-prosjektet var et samarbeid mellom Norsk kulturskoleråd og Sparebankstiftelsen DNB ved Dextra Musica, og pågikk fra 2014 til 2016. Antologien inkluderer 13 kapitler, hvorav åtte er vitenskapelige artikler vurdert av ekstern fagfelle og fem er fagartikler. Bidragsyterne i antologien er tilknyttet fem ulike utdanningsinstitusjoner. Kapitlene tematiserer og synliggjør spennvidden innenfor kulturskolerelatert forskning, og omhandler blant annet musikkdidaktiske, profesjonsorienterte og ledelsesfokuserte problemstillinger, men også organisasjonssamarbeid, talentutvikling og kultur som inkluderingsverktøy. Antologien henvender seg til alle med interesse for forskning og utvikling i det kulturskolerelaterte feltet – forskere, ansatte og studenter i kunstfaglige utdanninger, lærerutdanninger og lederutdanninger, så vel som lærere, ledere og utøvere i praksisfeltet.

• Knudsen, Jan Sverre; Aglen, Gry Sagmo; Danbolt, Ingrid Anette & Engesnes, Nina (2015). Barnehagens musikalske veivisere. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 99(3-4), s. 294–306. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Aglen, Gry Sagmo & Kampmann-Jensen, Trine (2026). "DKS comes to campus!" The importance of art encounters in developing pre-service teachers' professional competence. doi: https:/nera-conference-2026.via.dk/programme. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  DKS (Den kulturelle skolesekken) (eng. The Cultural Schoolbag) is a national initiative that ensures all pupils in Norwegian schools having the opportunity to experience art and culture, through school visits by professional artists. For some children and young people, a DKS visit to their school may be their only opportunity to encounter professional art and culture. Therefore, it is crucial that teachers understand the value of art and culture and have the skills to create meaningful experiences for children and young people, ensuring the pupils benefit from the different DKS visits. However, many teachers perceive DKS as a "time thief" in their daily routines, something that "steals" from pupils’ tuition time rather than enriching an already busy school day. Consequently, teachers' approaches to DKS play a crucial role in determining how pupils experience professional art and culture in schools. In this paper presentation we will talk about our article where we explore how art encounters can contribute to the professional development of pre-service students, through the project "DKS comes to Campus!". The project is a collaboration between the University of Inland Norway, Kulturtanken – Arts for Young Audiences Norway, and DKS Innlandet, and provides pre-service students with the opportunity to experience art productions on campus, followed by workshops. How can an art experience, representing a state that exists between the past, present, and future, lead to change? How can it leave someone feeling slightly different? According to the sociologist Hartmut Rosa (2021), art possesses a unique power – an aesthetic resonance – that can help make history more comprehensible, which in turn can provide us courage to embrace new understandings of the world. We conducted focus group interviews with some of the pre-service students, and in the interviews, the students expressed that they became emotionally and intellectually moved, which gave them an insight to the importance of similar DKS experiences for their own future pupils. Through a thematic analysis (Braun & Clarke, 2006) of the interview data reveals that art encounters can cultivate a sense of community and presence while also challenging existing prejudices and prior experiences. Based on Rosa´s theories of acceleration, alienation, and resonance, we discuss how art experiences can counteract alienation and strengthen pre-service students' ability to use art as a pedagogical tool. Furthermore, the article highlights the importance of the teacher's role in creating spaces for wonder and reflection, as well as exploring how art can be integrated into teaching to support the holistic development of pre-service students. The article concludes that the intrinsic value of art must be recognized as an essential part of teacher education. By experiencing resonance, future teachers can be equipped to use art as a resource in schools, not as a disruption, but as an enrichment that brings meaning and depth to pupils' learning and lives.

• Aglen, Gry Sagmo (2026). Jeg ble ikke forsker for å bli min egen lønnsadvokat. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokale forhandlinger stjeler tiden fra forskning og undervisning.

• Mølstad, Christina Niemi; Løfblad, Åse Wedø; Brønstad, Odin Thune; Sønsthagen, Sigrun; Laski, Alona & Bergseth, Kristin Kathinka Due [Vis alle 50 forfattere av denne artikkelen] (2026). Skroting av lærernormen – basert på forskning? doi: https:/www.utdanningsnytt.no/barnehage-klasseledelse-laerernorm/skroting-av-laerernormen-basert-pa-forskning/469012?fbclid=IwY2xjawQ54sJleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEe5-ESejbAANeW9iL_Yi5PFe-M92Cok76QgWJztVKEVMpy9_jpymhzgRro7ls_aem_NkB3gbl0zcVLQ8D6kE2ejQ. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forslagene om å skrote lærernormen og fjerne øremerkede midler til toppbemanning i barnehage er på kollisjonskurs med profesjonsutøvernes fortellinger om knappe ressurser, og med forskningsbidrag i feltet.

• Løfblad, Åse Wedø; Buseth, Jill Tove; Mølstad, Christina Niemi; Vestby, Stian; Kjørven, Ole Kolbjørn & Markeng, Synnøve [Vis alle 38 forfattere av denne artikkelen] (2025). Støtte til lærerne fra lærerutdannere ved Universitetet i Innlandet. doi: https:/www.h-a.no/stotte-til-larerne-fra-larerutdannere-ved-universitetet-i-innlandet/o/5-139-1873013?fbclid=IwY2xjawQ557pleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEeTSA5OfTw61ApyWbm7JXXcExAT-H4uI9U7ndr8v2lF02OUZ0xBQLC61mOAGg_aem_B1VQaG05Q8KC3_Qx3F8fVw. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo & Kampmann-Jensen, Trine (2025). DKS (The Cultural Rucksack) comes to campus! The significance of art encounters for the development of students' professional competence. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This research investigates students' experiences during an encounter with a production from Den kulturelle skolesekken (The Cultural Rucksack), carried out by two researchers in music and arts and crafts from the University of Inland Norway (INN). The study is part of a collaborative project between INN, Kulturtanken, and DKS Innlandet, aimed at integrating DKS into teacher education programs. The collaboration unfolds over a single day, featuring an art production from DKS Innlandet touring the local community and showcased specifically for pre-service teacher students on campus. After the viewing the art production, producers from DKS Innlandet and teachers from INN engages students in various workshops. The workshops consist of discussions about art, the culture contact role, and how to link a DKS production to purpose, values, principles, and various achievements in the curriculum. The aim of the day is to prepare pre-service teacher students to receive and take care of future DKS visits in their professional school day. What this short, intense, and physical meeting with DKS on campus can provide in terms of experiences, insights, and understandings is part of what we explore the value of. Through this case-study, using observations and interviews we investigate how the students are moved in the encounter with a DKS production, and how 'bodily experiences' can become an entry point to equip students to meet and make use of DKS visits in their future professional life as teachers. In the analysis we rely on Rosa's concept of resonance and Lave & Wenger´s ‘situated learning’.

• Aglen, Gry Sagmo (2025). Practicum supervision in the Norwegian kulturskole : Professionalism and Ecological practices. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Learning to play a musical instrument is a particular way of engaging in music and the world, and music can contribute both to the public good and to individual self-constitution. Exceptional music instrumental teachers play an important role in fostering young people’s musical aspirations. In Norway, an important cultural policy objective is to ensure access to arts and culture for the whole population, across different regions. This objective includes children and young people’s “right to participate in the artistic and cultural sector, and […] experience and create culture on their own terms” (St. meld. nr. 8, 2018-2019). The crucial role of music and art in society is well documented and is given importance politically both as a value in itself and as an essential component in building solid societies: they contribute to quality of life through participation, inclusion, and fair and good education; reduce inequality, and build safe, robust and sustainable local communities (Hansen et al., 2024). This requires a sustainable educational architecture that ensures good interaction between different institutions, including education for the development of teachers with high-level competence pertinent for contemporary societies (Westerlund & Gaunt, 2021). Music teacher expertise comprises not just broad artistic excellence, but also inclusion and diversity skills, cultural and futures literacy, skills in digital teaching, and innovative entrepreneurial skills. In music teacher education, the practicum training is a central part of the pre-service students´ professional development (Aglen, 2022, 2024). In the practicum training, the students often have their first experience of practicing the teaching profession for which they are training and the respective practicum school with its typical characteristics and profile (i.e., the kulturskole). In this training, pre-service students meet the practicum supervisor who is a teacher educator and who also teaches at the respective practicum school. The integration of practicum supervision in music teacher education is crucial, providing students with their initial exposure to the teaching profession, particularly within the unique environment of the Norwegian kulturskole. The Norwegian kulturskole is a distinctive Nordic concept (Björk et al., 2018; Hahn et al., 2024), offering voluntary education in various arts as music, theatre, visual arts, creative writing, dance etc. The kulturskole primarily targeting children and youth but can also include adults. Professionality is a pivot point in the practicum training, and I assume that there are various understandings of professionality is there among these practicum teachers. In this training the students––in addition to gaining experience in teaching––also shall experience kulturskole´s everyday life and the school as a part of a community ecosystem. This study examines practicum supervision from a higher educational perspective and have focus on the perceptions of practicum supervisors regarding professionalism and their experiences with the kulturskole as a teacher training arena. Through qualitative depth interviews (Brinkmann & Kvale, 2015) with twelve practicum supervisors in four different kulturskoles in Norway, the research explores how these supervisors understand professionalism and how the kulturskole's role within a community ecosystem impacts practicum supervision. The research study draws on professional theory (Ferm-Almqvist & Zandén, 2016; Krejsler, 2005; Mausethagen & Mølstad, 2015), the theory of practice ecology (Capra, 2005; Kemmis et al., 2012) and practice landscape (Wenger-Trayner et al., 2015), where I see the kulturskole, with its many collaboration partners in the community, as a part of an ecological system. By examining these dynamics, the study aims to generate insights that can enhance music teacher education and other related training programs. The study addresses two main research questions: 1. Which understandings of professionalism can be identified among practicum supervisors in the kulturskole? 2. How do practicum teachers in the kulturskole perceive and integrate concepts of sustainability and the school's role within a community ecosystem during practicum supervision? Findings reveal that professionalism for the supervisors encompasses both technical musical skills and interpersonal relationship-building, emphasizing the importance of creating safe and supportive environments for students. The research highlights several challenges within the current practicum supervision framework, including the solitary nature of the teaching profession and the lack of a collaborative culture among kulturskole teachers. According to that, there is a marked need for more structured collaboration both within the kulturskole and between the kulturskole and universities. Such collaboration could foster a more supportive and enriching professional environment for practicum teachers, ultimately benefiting the broader educational ecosystem. In conclusion, the study underscores the potential for practicum supervision to be a transformative experience for both students and teachers. By fostering a collaborative and reflective professional community, the kulturskole can enhance its role as a vital component of the educational ecosystem, contributing to the development of culturally sustainable teaching practices.

• Aglen, Gry Sagmo (2024). Om forskning på feltet: Kulturskolen som praksisarena og kulturskolelæreren som praksisveileder. Fulltekst i vitenarkiv
• Blix, Hilde Synnøve Johansen; Jensen, Lillian Grethe & Aglen, Gry Sagmo (2024). Profesjonsrettet praksisveiledning i musikk: Praksisopplæring i kulturskole- og instrumentalpraksis (priMus). Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2024). Kulturskolelæreryrket og profesjonsutvikling: Kulturskolelæreryrket i bevegelse? En framvekst av nye profesjoner? Fulltekst i vitenarkiv
• Bjelkerud, Agnes Westgaard; Aglen, Gry Sagmo; Bern, Linn-Terese & Kennedy, Dorthe (2024). Hva mer kan veiledning være og bli? En utforskning av tverrfaglige undervisningspraksiser i veilederutdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjelkerud, Agnes Westgaard; Aglen, Gry Sagmo; Bern, Linn Terese & Hagen, Dorthe Gunnhildsdatter (2024). Hva mer kan veiledning være og bli? ​ En utforskning gjennom tverrfaglige undervisningspraksiser i veilederutdanning . Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2024). Kulturskolen som praksisarena og kulturskolelæreren som praksisveileder. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2024). Om forskning på feltet: Kulturskolen som praksisarena og kulturskolelæreren som praksisveileder. Fulltekst i vitenarkiv
• Fretheim, Bjørg Solveig & Aglen, Gry Sagmo (2024). ‘Re-visiting performing fragments from the past’. A research study beyond music education. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2023). The kulturskole as a teacher training arena: Professionality in practicum training. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2023). The practicum teacher in the kulturskole: A lonesome rider? Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo; Kampmann-Jensen, Trine; Bern, Linn-Terese & Merkelbach, Friederike (2023). DKS i INN-GLU. Erfaringer om implementering av DKS i grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo; Vestby, Stian; Bjälesjö, Jonas & Løvlid, Unni (2023). Fremtidens musikkutdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "Fremtidens musikkutdanning": Vi står i en virkelighet hvor krav om effektivisering, digitalisering og KI er på full fart, og også inn i musikkutdanningen. Hvordan påvirker dette utdanningen og arbeidsmarkedet for morgendagens musikere? Vi har med oss representanter fra både Høgskolen i Innlandet og Norges musikkhøgskole og stiller spørsmålet: er dagens musikkutdanning utdatert? Moderator: Gry Sagmo Aglen. Paneldeltagere: Stian Vestby, Jonas Bjälesjö og Unni Løvlid.

• Aglen, Gry Sagmo & Aronson, Mona Elisabeth Persson (2022). Why are music activities in preschools so impersonal? Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2022). Praksisveilederens doble profesjonsrolle: Kulturskolelærer òg lærerutdanner. Fulltekst i vitenarkiv
• Aronson, Mona Persson & Aglen, Gry Sagmo (2022). Why are music activities in preschools so impersonal? Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2022). Kulturskolelæreryrket i bevegelse – en framvekst av nye profesjoner? Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2022). Praksissamtalen i kulturskolelærerutdanninger - utfordringer og muligheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2022). Kulturskole teaching profession in motion – an emergence of new professions? A qualitative study of the field of education´s understandings of the kulturskole and the kulturskole teaching profession. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2022). Du må ha en uendelig kapasitet og være sinnsykt god for å være kulturskolelærer! [Internet]. Heia Kulturskolen!. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2019). Kulturskolelæreryrket - framveksten av nye profesjoner? En kvalitativ undersøkelse av utdanningsfeltets forståelser av kulturskolen og kulturskolelærerprofesjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2019). Kulturskolelæreryrket – framveksten av nye profesjoner. En kvalitativ undersøkelse av utdanningsfeltets forståelser av kulturskolen og kulturskolelærerprofesjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2017). Nordic perspectives on the aims of schools of music and arts. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nordic symposium, participants: Gry Sagmo Aglen (Inland Norway University of Applied Sciences), Anne Jordhus-Lier (Norwegian Academy og Music), Anders Rønningen (University College of Southeast of Norway, The Norwegian Council for Schools of Music and Performing Arts), NORWAY Adriana Di Lorenzo Tillborg (Malmö Academy of Music, Lund University), SWEDEN Cecilia Björk (Åbo Akademi University), Marja Heimonen, Hanna Kamensky, Tuulikki Laes (Sibelius Academy, University of the Arts Helsinki) FINLAND

• Aglen, Gry Sagmo (2017). Teaching in the School of Music and Performing Arts – the emergence of a new profession? Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2017). The Norwegian School of Music and Performing Arts teacher profession (kulturskole teacher profession): Educational, economic and financial challenges. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2017). Kulturskolelæreryrket - framveksten av en ny profesjon? Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2017). Kulturskolelærerutdanning - hva er det, og hvorfor er det viktig å forske på det, da? Fulltekst i vitenarkiv
• Lundh, Lise; Rønning, Rut Jorunn; Aglen, Gry Sagmo; Angelo, Elin; Rønningen, Anders & Westby, Inger Anne [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2017). IRISforsk - a pilot for Nordic Research School for School Development In and Around the School of Music and Arts. Fulltekst i vitenarkiv
• Jordhus-Lier, Anne; Aglen, Gry Sagmo; Rønningen, Anders; Tillborg, Adriana Di Lorenzo; Björk, Cecilia & Heimonen, Marja [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2017). Nordic perspectives on the aims of schools of music and arts. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2016). Ve no velkomne med æra - jubileumskonsert. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Urframføring av verket "sirkel" av komponist Maja Bugge, med tekst av Lars Saabye Christensen

• Aglen, Gry Sagmo (2016). Lær å dirigere på 4-5-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Instruktør på dirigentkurs for litt viderekommende

• Aglen, Gry Sagmo (2016). Ein Deutsches Requiem. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2015). Høgtidsrom - Julekonsert med Beate S. Lech. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2015). Lær å dirigere på 1-2-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Instruktør på dirigentkurs for nybegynnere sammen med Sigurd Engesnes.

• Knudsen, Jan Sverre; Danbolt, Ingrid Anette; Aglen, Gry Sagmo & Engesnes, Nina (2015). "Musikalske veivisere i barnehagen". Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2015). Voci norvegesi in Italia. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2015). Coro Choriolis una piazza a Firenze. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2015). Vårkonsert i norsk tonespråk. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2015). Musica norvegese in Italia. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2014). Julekonsert i Haslum kirke. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En stille julekonsert med verker av Ola Gjeilo, Eric Whitacre, Morten Lauridsen, John Rutter, samt tradisjonelle julesanger.

• Aglen, Gry Sagmo & Danbolt, Ingrid Anette (2014). Fra Sibelius til Piazolla - en vårkonsert med kammerkorene Fermate Vokal og Choriolis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En vårkonsert med kammerkorene Fermate Vokal, Skedsmo og Choriolis, Oslo. Musikk av Ola Gjeilo, Jean Sibelius, Astor Piazolla, norske folketoner, diverse tangoer, etc. Dirigenter: Ingrid Anette Danbolt og Gry Sagmo Aglen.

• Aglen, Gry Sagmo (2013). Let it snow! Let it snow! Let it snow! Julekonsert med Kammerkoret Choriolis. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo & Greger, Hallgeir (2013). Løvfall - en konsert til ettertanke. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyhagen-Hansen, Grete & Aglen, Gry Sagmo (2013). Toddlers as supervisors. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyhagen-Hansen, Grete & Aglen, Gry Sagmo (2013). Toddleren som veileder. Fulltekst i vitenarkiv
• Aglen, Gry Sagmo (2012). Fra vinter til vår. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En konsert med nordisk klang. Repertoaret er norske folketoner, samt verker av Alfvén, Wikander, Grieg, Nystedt og Tvete Vik.

• Aglen, Gry Sagmo (2011). Navidad Nuestra - en julekonsert. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Framføring av Ariel Ramirez´ julekantate Navidad Nuestra, samt tradisjonelle julesanger fra Polen og Norge

• Aglen, Gry Sagmo (2011). Vinterbilder - en jubileumskonsert. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  20 årsjubilemskonsert for Kammerkoret Choriolis, med to norgespremierer: Tormod Tvete Vik: Vinterbilder for SATB & James Whitbourn: Son of God Mass for sopransax, orgel og SATB. Samt verker av Samuel Barber, Giacomo Scelsi, Knut Nystedt og Arild Sandvold.

• Aglen, Gry Sagmo (2011). In jubilo! Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et sammensatt program av norske folketoner, jazzlåter, viser og poplåter framført a capella. Ansvarlig for regi og musikalsk leder: Gry Sagmo Aglen

• Aglen, Gry Sagmo (2010). Kirkekonsert. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Repertoar: Nystedt, Kverno, norske folketoner, gresk kirkemusikk. Musikalsk leder: Gry Sagmo Aglen

• Aglen, Gry Sagmo (2010). Kafekonsert i Symposium. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En a capella-konsert med repertoar bestående av viser, jazz, poplåter Musikalsk leder: Gry Sagmo Aglen

• Aglen, Gry Sagmo (2009). Julekonsert. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nesodden Sangkors årlige julekonsert, hvor budskapet denne gangen var kontrasten mellom julebudskapet og menneskets forbruk. Som en motvekt til de tradisjonelle julesangene, framførte vi Thomas Jennefelt "Warning to the rich", der teksten er en advarsel til de rike, hentet fra Jakobs brev i Bibelen. Øystein Elle, baryton Natasja Rybak, klaver

• Aglen, Gry Sagmo (2009). En Munther aften Forsommerkonsert med svingende og veloppdragne toner til mat og drikke. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En a capella konsert med kammerkoret Choriolis. Konserten hadde et sammensatt repertoar av jazz, klassisk, pop og folketoner.

• Aglen, Gry Sagmo (2009). Luciakonsert En lys-konsert i mørketida. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En samarbeidskonsert mellom Nesodden Sangkor og Nesodden Skolekor. Musikk av Trond Kverno, Felix Mendelssohn, tradisjonelle julesanger samt utdrag av Messias av Georg Friedrich Händel Nesodden Sangkor Nesodden Skolekor, under ledelse av Bjørg Aschehoug Klaver: Natasja Rybak og Stefan Zlatanou

• Aglen, Gry Sagmo (2009). Julesang og jubelklang En julekonsert med 1 kammerkor, 1 organist og 4 tromboner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En utvidet julekonsert med musikk av Anton Bruckner, Daniel Speer, Tornd Kverno, Ola Geilo, Claude Debussy, Felix Mendelssohn samt tradisjonelle julesanger. Kammerkoret Choriolis Trombone: Torgrim Grong, Rune Gundersen, Jarl Boye Hansen, Ola Rønnow Orgel: Tore Hegdahl

• Aglen, Gry Sagmo (2009). Johannes Brahms: Ein Deutsches Requiem. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En framførelse av Johannes Brahms´ Ein Deutsces Requiem for kor, to solister og to klaver. Requiet finnes i to utgaver, med fullt orkester eller to klaver. Brahms har selv skrevet begge versonene. Sopran: Helene Haarr Bass: Halvor Kjerkreit Klaver: Ingrid Andsnes og Natasja Rybak

• Aglen, Gry Sagmo (2008). Novemberlys. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Konsert i forbindelse med Otterøy kirkes 150-årsjubileum

• Aglen, Gry Sagmo (2008). Messe for en såret jord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Framføring av Ketil Bjørnstad og Erik Hillestads messe for kor og band i forbindelse med festivalen "Kulturisten" på Nesodden Musikere: Ketil Bjørnstad (klaver), Tora Augestad (mezzosopran), Patrycja Woloch (bratsj), Andreas Haddeland (gitar), Erik Sortdal (keyboard), Lars Nygård (bass), Geir Digernes (slagverk)

• Aglen, Gry Sagmo (2008). Méli-Mélo boréal. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samarbeidskonsert sammen med "Choeur de la cité", Lausanne (Sveits), dirigent: Dominique Tille

• Aglen, Gry Sagmo (2008). Høstkonsert i Holmenkollen Kapell. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  August 2008 inngikk jeg et samarbeid med "Choeur des jeunes de Lausanne" (Lausanne ungdomskor), hvor jeg reiste ned til Lausanne (Sveits) og innstuderte norske folketoner. Koret reiste på turne til Oslo i oktober 2008, og denne konserten var en av flere hvor de framførte de norske folketonene under min ledelse. På denne konserten hadde de et samarbeid med kammerkoret "Choriolis" som jeg også dirigerer.

• Aglen, Gry Sagmo (2008). Folketoner i oktober Et konsertsamarbeid mellom kor fra Norge og Sveits. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  August 2008 inngikk jeg et samarbeid med "Choeur des jeunes de Lausanne" (Lausanne ungdomskor), hvor jeg reiste ned til Lausanne (Sveits) og innstuderte norske folketoner. Koret reiste på turne til Oslo i oktober 2008, og denne konserten var en av flere hvor de framførte de norske folketonene under min ledelse. På denne konserten hadde de et samarbeid med korene "Kammerkoret Psalmista" og "Akorius", under ledelse av Guro Schelderup

• Aglen, Gry Sagmo (2008). Musikk til midnatt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Midnattskonsert i Ranem kirke sammen med gospelkoret SALT og deres dirigent Elina Karpinska, i forbindelse med Choriolis´ konsertturne til Nord-Trøndelag

• Aglen, Gry Sagmo (2007). In paradisum - en reise opp fra dypet En evig stund til barnlig glede og moden ettertanke med sterke musikkopplevelser fra barnekor og kammerkor i samklang. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En samarbeidskonsert mellom kammerkoret Choriolis og Majorstuen Barne- og Ungdomskor, hvor jeg hadde det musikalske ansvaret. Hovedverk: Gabriel Fauré: Requiem Jorun Lovise Husan, mezzosopran Harald Bakkeby Moe, baryton Vegar Sandholt, orgel Strykekvartett

• Aglen, Gry Sagmo (2022). Kulturskolelæreryrket i bevegelse – en framvekst av nye profesjoner? En kvalitativ undersøkelse av utdanningsfeltets forståelser av kulturskolen og kulturskolelærerprofesjonen. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803280. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien er en kvalitativ undersøkelse av musikkpedagogiske utdanninger som kvalifiserer til undervisning i kulturskolen, der forståelse er et nøkkelbegrep som binder sammen teori, empiri og resultater. Studiens overordnede problemstilling er Hvilke forståelser av kulturskolen og kulturskolelærerprofesjonen ligger til grunn i musikkpedagogisk rettede programmer som kvalifiserer til undervisning i kulturskolen? Bakgrunnen for tematikken i avhandlingen er kulturskolelærerprofesjonens mangfoldige karakter og hvordan utdanningsinstitusjoner intenderer å kvalifisere sine studenter til utøvelse av denne profesjonen og hvordan kvalifiseringen foregår. Problemstillingen er undersøkt ved hjelp av fem forskningsspørsmål, og disse er behandlet separat i tre artikler. Første artikkel omfatter dokumentstudier av studieregulerende dokumenter og kulturskolens rammeplan sett i lys av profesjonsteori. I artikkel nummer to beskrives en intervjustudie av kulturskolelærerutdannere fra sju ulike utdanningsinstitusjoner i Norge, og profesjonsteori utgjør artikkelens teoretiske fundament. Den tredje artikkelen omfatter observasjoner av praksisundervisning og praksissamtaler knyttet til to ulike musikkpedagogiske utdanninger som kvalifiserer til undervisning i kulturskolen. I denne artikkelen er det sosiokulturell læringsteori som ligger til grunn for diskusjonen av artikkelens resultater. I kappens overordnede analyse anvendes tre praktiskteoretiske begreper, nemlig praksislandskap, praksisøkologi og praksisarkitektur, tillegg til de to ovennevnte teoriperspektivene. Resultatene viser at kulturskolen har et bredt samfunnsoppdrag og at kulturskolefeltet stadig endres fordi det utfordres av både interne og eksterne krefter for å avstedkomme det etterspurte og pålagte samfunnsoppdraget. Funnene vitner om at kulturskolelæreryrket er en profesjon som har et tydelig samfunnsoppdrag, der det faglige fellesskapet står sterkt. Det er også et yrke som krever kommunikativ kompetanse, relasjons- og lederkompetanse, samt kunstfaglig ekspertise. Andre funn viser at kulturskolelærerutdanninger bør inneholde flere aspekter enn det er rom for i dagens utdanninger, og at man bør etterstrebe å utvikle utdanninger med forskjellige profiler som til sammen utdanner kulturskolelærere med den mangeartede kompetansen som behøves i feltet. Praksisopplæringen innenfor utdanningene er en sentral arena for studenters utvikling av profesjonsforståelse, og det fremkommer at koblingene innenfor utdanningenes ulike aspekter bør være tydeligere. Utfordringene ligger i å styrke bindeleddet som leder fra utdanningene og ut i det aktive arbeidslivet.

Se alle arbeider i NVA