Ellen Nesset Mælan

• Mælan, Ellen Nesset (2026). Health and wellbeing discourses in Norwegian education policy: using Bacchi's WPR method to understand problem representations. Health Education. ISSN 0965-4283. s. 1–13. doi: 10.1108/HE-06-2025-0089. Fulltekst i vitenarkiv
• Gustavsen, Ann Margareth & Mælan, Ellen Nesset (2026). Norwegian Compulsory Schoolteachers' Well-Being before and after the COVID-19 Pandemic. I Harju-Luukkainen, Heidi Katarina; Maunula, Minna; Knudsmoen, Hege & Faldet, Ann-Cathrin (Red.), A Nordic Perspective on Teacher Well-being in Educational Contexts. Routledge. ISSN 9781003589938. s. 156–168. doi: 10.4324/9781003589938-12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A Nordic Perspective on Teacher Well-Being in Educational Contexts offers a compelling exploration of teacher well-being, combining contemporary research with actionable strategies to support teacher welfare. Grounded in the innovative educational frameworks of the Nordic countries, this edited volume examines how progressive policies and practices positively influence teacher well-being, providing inspiration for global education systems to adopt and adapt. Authored by leading experts from across the Nordic region, the book examines key aspects of teacher well-being, including work-life balance, professional development, emotional support, mental health, psychologically safe environments, and institutional policies. Organised into two thematic sections, Part I explores the current research landscape on teacher well-being in the Nordic countries, and Part II looks to the future, highlighting how lessons from Nordic research can inform global efforts to support teacher well-being. The book concludes with a practical action plan, equipping readers with strategies to promote teacher welfare across all levels of the education system. Bridging research and application, this volume makes a significant contribution to the ongoing dialogue on teacher well-being. An indispensable resource for educators, policymakers, and researchers, this book showcases original Nordic practices and policies, offering fresh perspectives on educator welfare that can be applied globally.

• Mælan, Ellen Nesset (2026). Elevfravær som bekymrer skoler: En diskursanalyse av kommunale veiledningsdokumenter for håndtering av grunnskoleelevers fravær. Barn – forskning om barn og barndom i Norden. ISSN 0800-1669. 44(1), s. 1–16. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Grunnskoleelevers fravær betegnes med ulike begreper i faglitteratur og i offentlige dokumenter, noe som gjør det utfordrende å utvikle en felles forståelse og rutiner for å håndtere fraværet. En diskursanalyse av femten kommunale veiledningsdokumenter for håndtering av fravær er gjennomført for å undersøke hvilke institusjonelle kategorier dokumentene preges av. Analysen avdekker fire dominerende diskurser i dokumentene: definisjonsdiskursen, avgrensningsdiskursen, kartleggingsdiskursen og samarbeidsdiskursen. Analysen viser at skolens perspektiv på fravær dominerer, er basert på en lineær forståelse og kan bidra til en ensidig vektlegging av individualiserte tiltak. Videre viser analysen at elever og foresatte tildeles passive roller i samarbeidet, og deres perspektiver blir i liten grad vektlagt i utarbeiding av tiltak for å redusere fraværet.

• Qvortrup, Ane; Lykkegaard, Eva; Teglbjærg, Jonas Henau; Mælan, Ellen Nesset; Carpelan, Raisa Susanna & Gunnþórsdóttir, Hermína (2025). Nordic teachers’ perceptions of school leaders’ autonomy support. International Journal of Educational Management. ISSN 0951-354X. 39(6), s. 1495–1516. doi: 10.1108/ijem-10-2024-0640. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose This article empirically explores how teachers perceive the formal leadership of their schools regarding teacher autonomy and freedom in teaching across Nordic schools and whether teacher autonomy can predict teachers’ attitudes towards classroom practice. Design/methodology/approach Drawing on insights from Self-Determination Theory, this study uses quantitative survey data from Denmark, Sweden, Norway, Finland and Iceland. Factor, cluster and regression analysis were conducted on items from The Interpersonal Behavior Questionnaire (IBQ) to address the research question. Findings Four distinct dimensions of Nordic teachers’ perceptions of leadership approach regarding autonomy were identified, diverging from the six factors outlined in IBQ. Three clusters of teachers with different characteristics were found across the five countries. The variation in teachers’ perceptions of the leadership approach regarding teacher autonomy is greater within countries than across them. Teachers who perceive their school leadership to be supportive, have more positive attitudes towards a number of different classroom practices. In particular, teachers who find their leadership being autonomy supportive are more positive towards autonomy-supportive classroom practices, and teachers who find their leadership to display competence and relatedness support are more positive towards classroom practices fostering students’ competences and social relations. Originality/value The study provides valuable insights into the relationship between the way the school leadership approaches the leadership of teachers’ work in the classroom and teacher attitudes, offering recommendations for fostering a supportive school environment. The identification of distinct clusters highlights the nuanced ways in which leadership approaches impact teacher perceptions and attitudes.

• Lykkegaard, Eva; Carpelan, Raisa; Blom, Thomas; Duek, Susanne; Gunnþórsdóttir, Hermína & Gustavsen, Ann Margareth [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). Unveiling Nordic Youth’s Aspirations: A Multi Methods Approach. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). 6(2), s. 22–22. doi: 10.18261/ntu.6.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study investigates how different narrative interview methods capture young people’s aspirations. Based on a theoretical conceptualization of aspirations, we argue that methods need to capture the young people’s future and present selves, their moral meanings or normative significance of these selves, their lived experiences and social contexts, as well as the multidimensionality and dynamic aspects of their aspirations. The study is based on 75 individual interviews with 25 young people from Finland, Norway, Iceland, Sweden, and Denmark, conducted over three rounds. The findings reveal that young people shared varied aspects of their aspirations when using different interview approaches. While some methods (timeline interviews and future script interviews) were particularly useful for capturing the young people’s present selves, lived experiences, and social contexts, other methods (inquiry-based interviews) succeeded in addressing students’ future selves and their moral meanings and the normative significance of these selves, and finally, repeated motivational quantifications captured the multidimensionality and dynamic aspects of their aspirations. The study underscores the benefits of a multimethod approach and longitudinal design in capturing young people’s aspirations and highlights how research collaboration is useful when striving towards consistency in cross-national studies and for continuously refining methods and approaches to optimize comprehensions.

• Mælan, Ellen Nesset; Bjørnsgaard, Ane & Higdem, Ulla (2024). Det systematiske folkehelsearbeidet. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 119–144. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

• Mælan, Ellen Nesset; Avdem, Jorid & Fauske, Halvor (2024). Samspill mellom innsats på ulike nivå for å fremme helse og livsmestring. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 173–194. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

• Mælan, Ellen Nesset & Fjeld, Wenche (2024). Barnehagelærere og læreres kompetanse i helhetlig seksualitetsveiledning og -undervisning. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 108(1), s. 65–77. doi: 10.18261/npt.108.1.7. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (2024). Samarbeid om folkehelse og livsmestring - å se bak tiltakene. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 11–36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

• Mælan, Ellen Nesset; Jarmann, Anne Veslemøy & Sønderskov, Mette (2024). Positive avvik i videregående opplæring: Hvor finnes de og hva kan vi lære av dem? Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 18(3), s. 19–39. doi: 10.23865/up.v18.6076. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det eksisterer omfattende kunnskap om behovet for tidlig innsats, samt om ulike risikofaktorer og kjennetegn ved ungdommer som står i fare for å falle utenfor utdanning og/eller arbeidsliv. Vi vet at gjennomføring av videregående skole er særskilt viktig i innsatsen for å redusere ungt utenforskap. Det finnes imidlertid mindre kunnskap om hva som gjør at noen unge ikke faller fra, til tross for sårbare livssituasjoner. I denne artikkelen utforskes slike «positive avvik» gjennom en kvalitativ studie basert på intervjuer med seks elever og fire ansatte (to fagarbeidere og to ledere) på en videregående skole. Vi har gjennomført en tematisk analyse der vi har identifisert positivt avvikende praksiser som har bidratt til deltakelse i videregående opplæring for ungdommer i risiko for utenforskap. Resultatene viser at det spesielt dreier seg om måten fagarbeidere utfører jobben sin på, som gjennom dynamiske prosesser bidrar til å øke elevenes deltakelse. Det er også funn som tyder på at fagarbeidernes praksis kan bidra til å transformere skolens kapasitetsbygging.

• Sønderskov, Mette; Connolley, Steven Patrick; Hagaseth, Ingjerd Thon; Myklebø, Sigrid; Nyhus, Lene & Mælan, Ellen Nesset (2024). Kjennetegn ved positivt avvikende samarbeidsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 27(1), s. 1–14. doi: 10.18261/tfv.27.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Youth outsiderness is a complex social challenge for which there is a need to find new solutions. Therefore, the Kongsvinger region established a project which used the ‘positive deviance’ (PD) approach. The project explored positive deviant practices among actors involved in cases where young people have succeeded in getting into education or work despite various risk factors or vulnerable life situations. The PD approach is based on a ‘bottom-up’ perspective, where young people themselves, and relevant actors around them, identify positive deviant practices. On the basis of two cases and a total of seven interviews, an interdisciplinary research team has looked at what characterizes positively deviant collaboration processes. We have carried out a thematic content analysis, inspired by critical realist theory, to shed light on the issue: what characterizes positive deviant collaborative processes in the follow-up of young individuals at risk of outsiderness with these two cases? The results show a clear connection between central dispositional themes across the two cases. Utilization of structural room for action, overall interpersonal competence, and the ability to create a context for trust seem to be decisive characteristics of the collaborative processes.

• Mælan, Ellen Nesset; Gustavsen, Ann Margareth; Stranger-Johannessen, Espen & Nordahl, Thomas (2021). Norwegian students’ experiences of homeschooling during the COVID-19 pandemic. European Journal of Special Needs Education. ISSN 0885-6257. 36(1), s. 5–19. doi: 10.1080/08856257.2021.1872843. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian teachers and school leaders had to organise and provide homeschooling for their students from March to May 2020 due to the COVID-19 pandemic. A survey conducted in May 2020 examined lower secondary school students’ experiences of distance learning. How students at different levels of academic achievement (based on grades) experienced homeschooling was compared to comparable findings from a survey conducted on students from the same schools during the autumn of 2018. The findings indicate that students experienced less support and feedback from their teachers during homeschooling, and that teachers gave more written than oral feedback to the students during homeschooling than they do in regular school. Furthermore, there was a tendency of lower efforts and self-efficacy among low-achieving students, which might be difficult to reverse when schools reopen. The findings raise growing concerns about homeschooling leading to a larger gap between high- and low-achieving students in lower secondary school.

• Mælan, Ellen Nesset; Tjomsland, Hege Eikeland; Baklien, Børge & Thurston, Miranda (2019). Helping Teachers Support Pupils with Mental Health Problems Through Inter-professional Collaboration: A Qualitative Study of Teachers and School Prinsipals. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. s. 1–15. doi: 10.1080/00313831.2019.1570548. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A qualitative study conducted in four lower secondary schools in Norway explored teachers’ and school principals’ experiences of collaboration with a variety of extended services (ES). Particular attention was directed to the ways (if any) they perceived collaboration to be relevant to helping teachers support pupils with mental health problems through their everyday social and pedagogic practices. Findings of the study indicated that teachers valued initiatives that could help develop mutual understandings of teachers’ and ES professionals’ roles and responsibilities. Initiatives to build inter-professional relationships were perceived as laying the foundation for more productive collaboration. However, to be able to provide coherent, sustained support in the classroom, teachers needed guidance from ES professionals. This required a shift in collaborative processes away from a focus on individualized pupil support towards helping teachers support pupils through their classroom-based social and pedagogical practices. Implications for policy and practice are discussed.

• Mælan, Ellen Nesset; Tjomsland, Hege Eikeland; Samdal, Oddrun & Thurston, Miranda (2019). Pupils' perceptions of how teachers' everyday practices support their mental health: a qualitative study of pupils aged 14-15 in Norway. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2019.1639819. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper presents the findings from a qualitative study conducted in two lower secondary schools in Norway that explored pupils’ perceptions of how teachers supported their mental health through their everyday practices. Focus groups with 26 pupils aged 14–15 years old were carried out. Data were analyzed thematically, revealing four main themes: (i) relating to pupils as individuals, (ii) creating relatedness within the classroom, (iii) being responsive to pupils’ academic needs, and (iv) reducing school-related stress. The findings add to existing knowledge by revealing insight into interweaving processes through which support for learning itself can be a form of support for mental health.

• Mælan, Ellen Nesset; Tjomsland, Hege Eikeland; Baklien, Børge; Samdal, Oddrun & Thurston, Miranda (2018). Supporting pupils' mental health through everyday practices: a qualitative study of teachers and head teachers. Pastoral Care in Education: An International Journal of Personal, Social and Emotional Development. ISSN 0264-3944. 36(1), s. 16–28. doi: 10.1080/02643944.2017.1422005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study aimed to explore teachers’ and head teachers’ understandings of how they work to support pupils’ mental health through their everyday practices. A qualitative study, including individual interviews with head teachers and focus groups with teachers, was conducted in lower secondary schools in Norway. Rich descriptions of teachers’ and head teachers’ everyday practices in supporting pupils’ mental health are presented in two main themes: working with individual pupils through teaching and learning, and working with the school context. Taken together, these themes illustrate the different ways teachers and head teachers (proactively and reactively) support young people’s mental health as a core aspect of their educational role, as well as some of the challenges therein. Implications for policy and practice are discussed

• Knudsmoen, Hege; Mælan, Ellen Nesset & Løken, Gro (2018). Pedagogisk systemarbeid med bruk av pedagogisk analyse. I Fasting, Rolf Bjarne (Red.), Pedagogisk systemarbeid: endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og i PP-tjenesten. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202567309. s. 119–132. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (2024). Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISBN 9788275182904. doi: 10.60725/zv0p-pb06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

• Mælan, Ellen Nesset & Drugli, May Britt (2022). Gode relationer i dagtilbud. Dafolo. ISBN 9788772341873. 80 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Børns relationer til pædagoger og til de andre børn i et dagtilbud er afgørende for deres trivsel, udvikling og læring. Derfor er det vigtigt, at pædagoger i dagtilbud har viden om relationers betydning, og hvad der fremmer gode relationer. Når denne viden suppleres med fælles refleksion over egen praksis i en personalegruppe, er der endnu bedre mulighed for at udvikle en stærk praksis, der understøtter gode relationer i dagtilbud. Bogen giver derfor inspiration til at arbejde målrettet med at forbedre relationer i dagtilbud, både via tilegnelse af viden og via inspiration til at reflektere sammen over egen praksis.

• Mælan, Ellen Nesset & Drugli, May Britt (2022). Gode relasjoner i barnehagen. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205578678. 74 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Avdem, Jorid; Fjeld, Wenche & Mælan, Ellen Nesset (2024). Fra intensjoner i skolens styringsdokumenter til praksis i klasserommet. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 195–215. doi: 10.60725/zv0p-pb06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kapitlet undersøker vi hvordan lærere kan ivareta skolens danningsmandat i arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Ved bruk av fiktive case gir vi eksempler på hvordan dette kan skje i praksis, og casene drøftes med utgangspunkt i Klafkis teori om kategorial danning. Casene bygger på områder omtalt i det tverrfaglige temaet, og viser hvordan skoler kan bygge bro mellom innholdet i overordnet del og fagplanene. De viser også hvordan skolens ansatte kan arbeide med folkehelse og livsmestring i tråd med skolens danningsmandat.

• Mælan, Ellen Nesset (2024). Folkehelse og livsmestring i lys av skolens danningsoppdrag. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset (2024). INSPECT - Teacher profession. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset & Fjeld, Wenche (2024). Norwegian preschool teacher and schoolteachers’ competence in comprehensive sexuality education. Fulltekst i vitenarkiv
• Sønderskov, Mette & Mælan, Ellen Nesset (2023). Positivt avvikende samarbeidsprosesser i oppfølging av unge med risiko for utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset & Fjeld, Wenche (2022). Kompetanse på barn og unges identitet, kroppsbilde og seksuelle helse i barnehager og skoler. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset (2022). Psykisk helse hos barn og unge. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset & Fjeld, Wenche (2022). Teachers’ competence in holistic sexual Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset (2022). Norwegian students' experiences of homeschooling during the COVID-19 pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset & Tjomsland, Hege Eikeland (2021). Tverrfaglig samarbeid. I Tjomsland, Hege Eikeland; Viig, Nina Grieg & Resaland, Geir Kåre (Red.), Folkehelse og livsmestring i skolen; i fag, på tvers av fag og som en helhetlig tilnærming. Fagbokforlaget. ISSN 9788245034592. s. 71–79. Fulltekst i vitenarkiv
• Gustavsen, Ann Margareth; Stranger-Johannessen, Espen & Mælan, Ellen Nesset (2021). Slik gikk det med svake og sterke elever i året med koronaskole. Forskersonen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset (2020). Lokalt læreplanarbeid med rammeplanen og fagfornyelsen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset (2020). Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sund, Steinar Steinkopf & Mælan, Ellen Nesset (2019). Lærere trenger mer støtte. [Journal]. Skolelederen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset; Tjomsland, Hege Eikeland; Baklien, Børge & Thurston, Miranda (2018). Læreres og rektorers erfaringer med å støtte ungdommers psykiske helse. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. Fulltekst i vitenarkiv
• Thurston, Miranda; Vedøy, Ingeborg Barth; Røset, Linda & Mælan, Ellen Nesset (2018). Skole, læring og psykisk helse: erfaringer med fysisk aktivitet og kroppsøving. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset (2017). Supporting pupils’ mental health through everyday practices: A qualitative study of teachers and head teachers. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset (2016). Lærere og skolelederes forståelse av læreres rolle i å fremme skoleelevers psykiske helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset (2014). Kvalitet i barnehagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mælan, Ellen Nesset (2018). Læreres praksis og elevers psykiske helse. En eksplorerende studie i ungdomsskolen. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801095. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den overordnede problemstillingen for denne avhandlingen er hvordan elevers psykiske helse kan støttes gjennom læreres daglige praksis med undervisning og med tilrettelegging for læring. Hensikten med avhandlingen er å tilføre kunnskap som kan bidra til praksisutvikling i skolen og fremme ungdommers psykiske helse. Avhandlingen har et kvalitativt forskningsdesign. Fokusgrupper og individuelle intervju er benyttet for å utforske erfaringer hos elever, lærere og skoleledere i ungdomsskolen. I lys av et sosial-økologisk perspektiv utforskes tilretteleggende og begrensende prosesser og faktorer som virker inn på om læreres praksis støtter elevers psykiske helse. Avhandlingens funn drøftes i forhold til prosesser og faktorer på både individuelt nivå (elev- og lærernivå), organisasjonsnivå (skolenivå) og på samfunnsnivå. Avhandlingens funn viser at elever erfarte både emosjonell, sosial og faglig støtte fra lærere, og at denne støtten både var rettet mot enkeltelever og gitt på klassenivå. Elevene erfarte at lærere støttet elevenes psykiske helse ved å være oppmerksomme overfor enkeltelever som personer, legge til rette for positive relasjoner mellom elever i klasserommet, være lydhøre overfor elevenes faglige behov og ved å redusere skolerelatert stress. Videre viser funnene at det var særlig ulike former for støtte rettet mot enkeltelever kombinert med tiltak på klassenivå elevene opplevde som viktig for deres psykiske helse. Dette sammenfaller i stor grad med prinsipper for tilpasset opplæring. Lærere og skoleledere erfarte støtte av elevers psykiske helse som en integrert del av læreres arbeid med undervisning og med tilrettelegging for læring. Dette medførte behov for tydeligere ansvarsfordeling mellom læreres og samarbeidspartneres ansvar for elevenes psykiske helse. Det medførte også behov for gjensidig avklaring av roller og ansvar mellom partene i tverrfaglig samarbeid om å støtte elevers psykiske helse. Det kom frem behov for å skape et fundament for tverrfaglig samarbeid der det er etablert relasjoner basert på tillit og kjennskap til hverandres kompetanse og erfaring. Videre fremkommer det behov for å samarbeide om støtte lærere kan gi gjennom sin daglige praksis, for å sikre konsistente og helhetlige tiltak for elever.

• Mælan, Ellen Nesset (2015). Gutter og jenter i skolen: Faktorer knyttet til skolens læringskultur som er viktige for gutter og jenters læring og trivsel i skolen. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276719666. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenteres resultater fra en kvantitativ studie som er gjennomført i Gjøvik kommune i 2011 og i 2013. Studien er en del av et større forsknings- og utviklingsprosjekt i Gjøvik kommune kalt «Gutter og jenter i skolen », og hensikten med studien er å få økt innsikt i hvilke faktorer knyttet til skolens læringskultur som kan fremme trivsel og læring for både gutter og jenter i skolen. Det er særlig to problemstillinger rapporten forsøker å besvare: - Hvilken utvikling har det vært på jenter og gutters faglige og sosiale læringsutbytte fra første til andre kartleggingsundersøkelse? - Hvilke sammenhenger er det mellom elevenes resultater og lærernes undervisningspraksis? Fire skoler har deltatt i undersøkelsene, som er gjennomført elektronisk ved oppstart av utviklingsarbeidet ved skolene og etter to år. Undersøkelsen omfatter spørreskjema til elever om deres trivsel og læringsutbytte, spørreskjema til kontaktlærere om hver enkelt elevs sosiale ferdigheter, elevenes læringsutbytte og motivasjon og arbeidsinnsats, samt skjema til alle lærerne ved skolene om faktorer ved undervisningen og miljøet i skolen. Gjennom analyse av datamaterialet har man sammenliknet endringer fra første til andre gangs gjennomføring av undersøkelsen for både jentene og guttene ved de fire skolene. Undersøkelsen viser at lærerne ved de fire skolene opplever større grad av samarbeider seg imellom, de har bedre relasjoner til elevene og det er økt lærertrivsel etter to års utviklingsarbeid. Elevene ved tre av fire skoler har økt trivsel, økte sosiale ferdigheter og økt læringsutbytte etter to års utviklingsarbeid ved skolene. Det viser seg imidlertid at det er jentene som opplever størst økning på disse faktorene.

• Aasen, Ann Margareth; Nordahl, Thomas; Mælan, Ellen Nesset; Drugli, May Britt & Myhr, Lars Arild (2014). Relasjonsbasert klasseledelse : et komplekst fenomen. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276719567. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er et resultat av et FoU-prosjekt Senter for praksisrettet utdanningsforskning har gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 9 skoler i Haugalandet har deltatt i prosjektet og har på den ene siden jobbet med skoleutvikling innenfor temaet relasjonsbasert klasseledelse og på den andre siden bidratt med empirisk datamaterialet både i form av kvantitative kartleggingsundersøkelser og kvalitative observasjonsstudier. I tillegg til de 9 skolene er det også benyttet kvantitativt datamateriale fra ytterligere 40 skoler. Hovedmålet med prosjektet har vært å få mer kunnskap om relasjonsbasert klasseledelse. Tradisjonelt sett har relasjonsbasert klasseledelse blitt forstått som en kombinasjon av lærerens relasjonelle og strukturelle ferdigheter. Problemstillingene rapporten har forsøkt å besvare er: 1. Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp? 2. Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige læringsutbytte til elevene? 3. I hvilken grad er det en sammenheng mellom kvaliteten på lærerens relasjonsbaserte klasseledelse og de resultatene som den enkelte skole oppnår? 4. Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sin utøvde relasjonsbaserte klasseledelse? Resultatene viser at verken lærere eller elever rapporterer om store og tydelige endringer umiddelbart etter prosjektet når det gjelder samspill, relasjoner, trivsel, atferd eller læring. Det er imidlertid tydelige tendenser i det kvantitative datamaterialet som indikerer positive prosesser på flere av de områdene som er vurdert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Også intervju som er gjennomført viser at deltagerne opplever prosjektdeltagelse nyttig for å bli mer bevisst på egen daglige praksis. Trolig må et utviklingsarbeid av denne typen følges opp over enda lenger tid for å få optimal effekt. Et prosjekt som dette er en god start, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å sikre god klasseledelse blant alle lærerne ved en skole. Det ser ut til å være små forskjeller mellom de elevgruppene som er undersøkt i materialet. Det tyder derfor på at de fleste elevene har et godt forhold til sine lærere gjennom opplevelse av å bli sett og hørt, og at lærerne har god struktur på undervisningen og framstår som tydelige voksenpersoner. I tillegg kommer det tydelig frem at lærerens faglige feedback til elevene er viktig for både den sosiale relasjonen og den strukturelle ledelsen. Av den grunn inkluderes feedback inn i forståelsen av hva relasjonsbasert klasseledelse er, i denne rapporten. Det ser derfor ut til at feedback, relasjon og struktur er gjensidig avhengig av hverandre. Det tydeligste funnet fra prosjektets datamateriale er den store forskjellen mellom lærere og skoler på flere av de variablene som er undersøkt. Dette kommer til syne både i det kvantitative og det kvalitative datamaterialet. Det ser ut til at de skolene som fungerer generelt godt med både lærere som vurderer skolemiljøet og egen kompetanse høyt, samtidig som elevene har et godt læringsutbytte, er de skolene der det er minst forskjell mellom lærerne. Det betyr at dyktige lærere blir enda dyktigere i gode skoler og at det ser ut til at lærere profiterer på å arbeide i en god kollektiv skolekultur.

• Mælan, Ellen Nesset; Nordahl, Thomas & Håland, Kjersti Sørmoen (2014). Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning – Telemark fylke. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276719291. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kommunene i Telemark har i likhet med en rekke andre norske kommuner, opplevd at andelen av barn i barnehage og elever i grunnskolen som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, har økt de senere årene. Dette er et nasjonalt fenomen og i Telemark fylke har andelen elever som mottar spesialundervisning i grunnskolen, økt i mange år. Det siste året har det vært en liten nedgang, og i 2013/14 mottar 1910 elever i grunnskolen spesialundervisning, noe som tilsvarer 9,54 % av grunnskoleelevene i Telemark. Andelen elever med spesialundervisning på landsbasis er på 8,4 %. Rapporten inneholder anbefalinger til rutiner for vurdering av tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Dette er ment som en veileder til ledere i skoler og barnehager, samt til skole- og barnehageeier, for å sikre en mer enhetlig og systematisk praksis. Anbefalingene bygger på et helhetsperspektiv på undervisning og læring som ivaretar både den faglige, sosiale og personlige inkluderingen. Det bør videre sikres at utgangspunktet er en relasjonell og systemisk forståelse av den undervisning og læring som foregår i den enkelte skole og barnehage. Startpunkt for alle overveielser og tilnærminger må være barn/elever som ikke har en tilfredsstillende læring og utvikling. Disse barna og elevene skal ha en rask respons som skal sikre et bedre læringsutbytte. Helhetsperspektivet er i varetatt i rapporten gjennom en redegjørelse for ulike sider ved inkluderingsbegrepet. Videre er forståelse av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp belyst gjennom et individuelt perspektiv og et relasjonelt perspektiv. Det er også presentert en modell for pedagogisk analyse som skoler og barnehager bør anvende i vurderinger av barn og unge sitt behov for hjelp og støtte. Rutinene som er beskrevet omkring vurdering av behov for og iverksetting av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, er bygd opp omkring fem hovedpunkter: • Rutiner i kommune/skole/barnehage • Før henvisning til PP-tjenesten • Henvisning til og sakkyndig vurdering av PP-tjenesten • Enkeltvedtak og utarbeidelse av individuell opplæringsplan • Iverksetting og evaluering av spesialundervisning Disse hovedpunktene behandles spesifikt for barnehage og skole, og det gis også en kort beskrivelse av kommunen sitt ansvar som skole- og barnehageeier.

Se alle arbeider i NVA