English version of this page
Anne Grethe Kjelling
Universitetslektor
- E-post
-
anne.kjelling@inn.no
- Telefonnummer
-
+47 62 54 16 47
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk
Institutt for samfunnsfag, religion og etikk
Studiested Hamar
Kort om
Anne Grethe Kjelling er ansatt som doktorgradsstipendiat i profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF) og tilknyttet institutt for samfunnsfag, religion og etikk. Hun er en del av det NFR-finasierte Faithed-prosjektet, som utforsker ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge. Hun har allmennlærerutdanning fra høgskolen i Sør-Trøndelag (2007) og master i religionsvitenskap fra NTNU (2009). Anne Grethe har 13 års erfaring som lærer i voksenopplæringa, hvor hun for det meste har undervist nyankomne innvandrere i norsk.
I doktorgradsprosjektet ønsker hun å se nærmere på hvordan muslimske ungdommer som deltar i trosopplæring i moskeen oppfatter den offentlige skolens KRLE-undervisning om islam, og hvordan dette kan inngå i en forhandling om identitet hos muslimske ungdommer.
Anne Grethe er spesielt interessert i identitetsspørsmål, mangfold i skolen og hvordan det er å være religiøs elev i et sekulært klasserom.
Publikasjoner
-
Kjelling, Anne Grethe & Markeng, Synnøve
(2025).
‘Because I have knowledge’: young Muslims’ experiences of moving between the mosque and the public school.
British Journal of Religious Education.
ISSN 0141-6200.
doi:
10.1080/01416200.2025.2524035.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
In the research on mosque-based education, there is still little evidence that Muslim pupils benefit from this instruction in their regular school education, except for a transfer of skills, such as memorisation. This study investigates whether and in what ways Norwegian Muslim youth regard mosque-based education as capital transferable to the mainstream school context and vice versa. We examine the pupil perspectives through interviews with young Muslims (n = 18) aged 13–24 years. While some informants point to the significance of Islamic education as devout Muslims, knowledge also carried importance when meeting critique from secular classmates. Possessing a strong knowledge of Islam appeared to be crucial both to challenge prevailing notions of Islam when encountering secular pupils and to negotiate stances with other Muslim pupils expressing more ‘radical’ interpretations of Islam. We explore the importance of knowledge by connecting the examples from the Muslim youth to the concepts of cultural capital and agency. Our findings suggest that while knowledge from the mosque seems to provide our informants with agency to challenge both secular and Muslim stereotypes, there is still an essential need for more teacher support and acknowledgement for religious pupils in public schools.
-
Kjelling, Anne Grethe
(2025).
Ytringsrommet i moskéundervisninga: Muslimske ungdommers perspektiv.
I Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn & Kleive, Hildegunn Valen (Red.),
Hvor skal du i helga? En bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole.
Cappelen Damm Akademisk.
ISSN 9788202882259.
s. 133–153.
doi:
10.23865/cdf.248.ch7.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Ja, rundt omkring i Norge arrangerer ulike trossamfunn religionsundervisning for barn og unge i helger og på ettermiddagstid. Denne boka er en døråpner inn til flere av disse stedene gjennom kapitler som beskriver undervisningen i moskéer og katolske kirker i Norge. Boka gir innsikt i hvordan slik undervisning oppleves av barn, ungdommer, foreldre, undervisere og ledere. I tillegg belyses forholdet mellom religionsundervisningen i trossamfunnene og KRLE-undervisningen i grunnskolen, samt hvordan religions- og livssynsmangfold kommer til uttrykk i grunnskolen. Elevene, men også KRLE-lærere og skoleledere kommer til orde når disse sammenhengene diskuteres. Boka formidler kunnskap fra forskningsprosjektet «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» (FAITHED). I dette prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, har et team av utdanningsforskere, samfunnsforskere og religionsforskere gått sammen for å synliggjøre og forstå mangfold i skolen og i samfunnet med særlig blikk for religiøst mangfold. Denne kunnskapen er relevant for lærere og skoleledere, utdanningsforskere og studenter i lærerutdanningene. Ledere, lærere og medlemmer i trossamfunnene vil også ha nytte av å kjenne til hvordan barn og unge selv opplever rollen trossamfunnene og skolen spiller i livet deres. Håpet er at boka kan bidra til refleksjon og diskusjon i utdanningsfeltet, i trossamfunnene, men også i den offentlige samtalen om det mangfoldige norske samfunnet.
Se alle arbeider i NVA
-
Kjelling, Anne Grethe & Kjørven, Ole Kolbjørn
(2026).
Katolikker og muslimers erfaringer med trosopplæring og KRLE-faget. Hva kan KRLE-lærere lære av religiøse minoriteters perspektiver?
Religion og livssyn : Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge.
ISSN 0802-8214.
38(2),
s. 8–15.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I norske klasserom møter lærere elever med ulike livssyn og religiøse tilhørigheter. Men hvordan oppleves faget av de elevene som står utenfor majoritetens tradisjonelle religiøse og
kulturelle rammer, som katolske og muslimske ungdommer? Hvordan oppleves faget av foreldre og av representanter for muslimsk og katolsk trosopplæring? I denne artikkelen løfter vi fram funn fra en kvalitativ studie av katolske og muslimske miljøer i Sør-Norge. Målet med artikkelen er å gi KRLE-lærere et innblikk i hvordan ungdommene som får trosopplæring i moskéer og katolske menigheter opplever denne undervisninga, og hvordan religionsfaget i skolen erfares fra deres perspektiv – et religiøst minoritetsperspektiv.
-
-
-
Kjelling, Anne Grethe & Kjørven, Ole Kolbjørn
(2026).
Religion i klasserommet - Kompass - NRK Radio.
[Radio].
NRK P2.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Det skal handle om livssynsmangfoldet i skulen. Korleis opplever dei unge med ein religiøs overbevisning undervisninga?
-
-
Kjelling, Anne Grethe
(2025).
Aktørskap og affekt. Muslimske ungdommer mellom moskéen og klasserommet.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Hvordan oppleves det å være muslimsk ungdom, aktiv i moskéen og i klasserommet? Basert på kvalitative intervjuer med muslimske ungdommer med denne erfaringa, utforsker jeg hvordan ungdommene opplever å ha aktørskap (eller ikke) i og mellom moskéen og klasserommet. Hvordan navigerer de forventningene fra koranlærer, familie, venner og sekulære klassekamerater? Med utgangspunkt i en aktør-struktur-problematikk, utforsker jeg på hvilken måte ungdommene har eller tar aktørskap. Jeg inntar et kritisk maktperspektiv på erfaringene fra både moskéen og skolen, men søker samtidig å undersøke hvilke forskjellige former ungdommenes aktørskap kan ta. Som teoretiske linser bruker jeg Sara Ahmeds affektbegrep, Michel de Certeaus/Linda Woodheads skille mellom det taktiske og strategiske, og Saba Mahmoods aktørskapsbegrep.
-
Kjelling, Anne Grethe
(2025).
"Men jeg synes personlig det er morsomt å debattere de der sakene som vi kanskje ikke er så enige om." Muslimske ungdommer om erfaringer fra moskéundervisning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Kjelling, Anne Grethe
(2025).
Mosque education: A space for recognition and critical thinking? Counter-narratives from a Norwegian context.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Kjelling, Anne Grethe & Markeng, Synnøve
(2024).
Mosque education and mainstream schooling: Young Norwegian Muslim’s faith literacies in public schools.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Within the European context, there is an increasing focus on Islamic Supplementary Education (ISE) as a leisure activity that provide students with valuable resources and knowledge, often referred to as faith literacy (Rosowsky, 2015). In this paper, we ask whether and in what ways students’ faith literacies from ISE might be relevant for teaching and learning in Norwegian public schools. By bringing forward the perspectives of young Muslims who have participated in both learning arenas, we suggest that the challenges and opportunities associated with bringing students pre-existing competencies from ISE is also a question of how religion is perceived in the Norwegian public school.
-
Kjelling, Anne Grethe
(2024).
From 742 codes to 3 relevant themes to explore – an insight into a PHD process at its most messy.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Kjelling, Anne Grethe & Markeng, Synnøve
(2024).
Knowledge as capital? Young Muslims’ experiences with Mosque Education and public schooling.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Kjelling, Anne Grethe
(2023).
Muslimske ungdommers opplevde ytringsrom i moskéens islamundervisning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Aschim, Anders; Kjørven, Ole Kolbjørn; Kjelling, Anne Grethe & Larssen, Marianne Friisberg
(2023).
Religiøse minoriteter, trosopplæring og skole: Presentasjon av FAITHEDs temanummer i Prismet (4/2023).
Fulltekst i vitenarkiv
-
Amro, Lana; Plessis, Danelle du & Kjelling, Anne Grethe
(2023).
Intersectionality and Researcher Positionality in Researching with Minority Groups.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Kjelling, Anne Grethe; Kjørven, Ole Kolbjørn & Kleive, Hildegunn Valen
(2026).
Aktørskap og affektive lag i og utenfor moskéen: En utforskning av muslimske ungdommers erfaringer.
Universitet i Innlandet / University of Inland Norway.
ISSN 9788283806311.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Formålet med denne avhandlinga er å bidra med innsikt i hvordan det oppleves å delta i moskéundervisning for muslimske ungdommer, og hvordan disse ungdommene opplever skolens religionsundervisning. Gjennom kvalitative intervjuer med 18 ungdommer i alderen 13-24, samt observasjonsnotater fra fire ulike moskéer i Norge, utforsker jeg disse ungdommenes erfaringer fra både moské og klasserom. I empirien finner jeg at aktørskap går igjen i ulike former. Det handler om hvordan ungdommene tar plass i moskéen og klasserommet, og hvordan de noen ganger opplever det som utfordrende å ta plass. De navigerer og forhandler med ulike forventninger de møter både i moskéen og klasserommet. Med et maktkritisk perspektiv ser jeg på disse forventningene som et uttrykk for maktrelasjoner som finnes i begge disse feltene. I tråd med Ahmed (2004) og Fadil (2009) kaller jeg dette for affektive lag, og dette begrepet er med i problemstillinga for avhandlinga som helhet. Den er:
Hvordan kan muslimske ungdommers aktørskap tydeliggjøre affektive lag i og utenfor moskéen?
Spørsmålet stilles med utgangspunkt i artiklene som avhandlinga er satt sammen av. Disse tre artiklene har følgende forskningsspørsmål:
- Hvordan opplever muslimske ungdommer ytringsrommet i moskéundervisninga?
- Hvordan opplever muslimske ungdommer overføringsverdien av det de lærer i moskéundervisninga i den offentlige skolen?
- Hvilke taktiske grep benytter unge muslimske kvinner seg av i møte med strategiske aktører i og utenfor moskéundervisninga?
I den første artikkelen er det selve moskéundervisninga som er i fokus, og her finner jeg at det å ha gode relasjoner i moskéen ser ut til å være et premiss for ungdommenes opplevelse av ytringsrom. De fleste forteller at de setter pris på læreren, og noen forteller også at de diskuterer hvis de er uenige i det læreren formidler. I artikkel 2 utforskes erfaringa ved å anvende kunnskapen fra moskéen i klasserommet. Her blir det tydelig at denne kunnskapen bare i begrensa grad verdsettes faglig, men at ungdommene kan anvende kunnskapen i relasjonelle møter med både muslimske og ikke-muslimske medelever. Artikkel 3 er en nær utforskning av historia til to unge kvinner som har (eller har hatt) en nær relasjon til koranlæreren sin. Her utforsker jeg hvordan de navigerer maktrelasjoner i både moskéen og klasserommet.
I avhandlinga diskuterer jeg funnene fra de tre artiklene i et maktkritisk perspektiv. Jeg utforsker hvordan ungdommene anvender aktørskap på ulike måter i både moskéen, i klasserommet og i møte med læreren, og viser også hvordan disse ulike formene for aktørskap tydeliggjør maktrelasjoner, eller affektive lag, som virker både innenfor og utenfor moskéen. Avhandlinga bidrar sånn sett med empirisk kunnskap om muslimske ungdommers opplevelse av moskéundervisninga og klasserommet, men også med et kritisk perspektiv på maktrelasjoner som former disse rommene.
Se alle arbeider i NVA
Adresser
Postadresse
Universitetet i Innlandet
Postboks 400 Vestad
2418 Elverum