Yvonne Fritze

• Hatfield, Johannes L.; Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne; Huatorpet, Siw & Brox, Hans (2026). Technostress in academia: The mediating role of autonomy satisfaction and frustration in academic staff's technostress, turnover intention and intrinsic motivation. Computers in Human Behavior Reports. 23, s. 1–15. doi: 10.1016/j.chbr.2026.101233. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study investigates the extent to which academic staff in Norway (N = 327) experience stress related to the digitalization of their daily work, and how such digital stress—commonly referred to as technostress (TS)—may influence intrinsic motivation and turnover intention. Previous research has not to our knowledge examined how TS relates to what self-determination theory identifies as the most salient basic psychological need: Autonomy. Applying Structural equation modelling, the present study examined how autonomy satisfaction and autonomy frustration mediate the relationship between TS and two key outcomes: turnover intention and intrinsic motivation. Overall, the study found support for all proposed hypotheses. University employees who reported high levels of TS were more likely to express lower levels of intrinsic motivation and intentions to leave the profession compared to employees experiencing low levels of TS. Furthermore, both autonomy satisfaction and autonomy frustration mediated the relationship between TS and the outcome variables. The findings have important implications, demonstrating that autonomy satisfaction and autonomy frustration are central explanatory correlates in the association between technostress and both adaptive and maladaptive work-related outcomes. Educational implications are discussed in relation to future research and adaptive digitalization procedures in the realm of higher education.

• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2024). What is important and why? Students’ experience of educational activities including technologies. E-Learning and Digital Media. s. 1–15. doi: 10.1177/20427530241251395. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digital technology is now a central part of higher education and has led to high expectations of increased student activity, engagement, and learning. Drawing on two research projects about Norwegian bachelor’s students, this article explores how they experience educational activities, including the use of technologies in on-campus courses. It is vital to understand this from the students’ point of view. Data have been gathered from qualitative group interviews and an online survey. The analysis draws on socio-cultural perspectives on learning, focusing on what forms of activities and technologies the students experienced as important and useful, or challenging, in various contexts. The results suggest that, despite extensive access to digital technologies, the students experience that activities that support physical encounters on campus, such as lectures and group work, are more important and beneficial than flexible digital solutions. Technologies are basically experienced as a supplement for handling academic demands. The possible implications this has for students’ experiences of educational activities and technology use, and teachers’ facilitation, are discussed. The overall intention is to highlight the significance of the students’ experiences, as well as contribute to more realistic institutional expectations for the pedagogical use of technology.

• Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2024). Digital disputas. I spenningsfeltet mellom tradisjon og fornying. I Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (Red.), Mediepedagogikk. Kritiske refleksjoner om medier i undervisning og samfunn. Fagbokforlaget. ISSN 9788245046335. s. 262–284. doi: 10.55669/oa400412. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mediene griper sterkere inn på de fleste livsområder enn for bare noen år tilbake. Denne antologien utforsker den økende betydningen av medier i ulike aspekter av livet, spesielt i en tid preget av globalisering, digitalisering og raske endringer. Bidragene tar for seg hvordan mediene påvirker oppvekst og utdanning, med fokus på temaer som uroligheter, digital krigføring, pandemi, kunstig intelligens, adaptiv læring og utfordringer knyttet til autentisitet og tillit. Boken er relevant for studenter, lærere, forskere og andre som er interessert i mediepedagogiske perspektiver, inkludert mediesosialisering og undervisning om og med medier. Den passer godt som pensum for bachelor- og masterstudier innen pedagogikk, lærerutdanninger, medieutdanninger og andre utdanninger som tar for seg bruk av medier og deres betydning for samfunn og utdanning.

• Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2024). Medier, danning og ungdommens stemme(r). Studier av voksne og unge filmskaperes filmer om å være ungdom i dag. I Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (Red.), Mediepedagogikk. Kritiske refleksjoner om medier i undervisning og samfunn. Fagbokforlaget. ISSN 9788245046335. s. 194–214. doi: 10.55669/oa400409. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mediene griper sterkere inn på de fleste livsområder enn for bare noen år tilbake. Denne antologien utforsker den økende betydningen av medier i ulike aspekter av livet, spesielt i en tid preget av globalisering, digitalisering og raske endringer. Bidragene tar for seg hvordan mediene påvirker oppvekst og utdanning, med fokus på temaer som uroligheter, digital krigføring, pandemi, kunstig intelligens, adaptiv læring og utfordringer knyttet til autentisitet og tillit. Boken er relevant for studenter, lærere, forskere og andre som er interessert i mediepedagogiske perspektiver, inkludert mediesosialisering og undervisning om og med medier. Den passer godt som pensum for bachelor- og masterstudier innen pedagogikk, lærerutdanninger, medieutdanninger og andre utdanninger som tar for seg bruk av medier og deres betydning for samfunn og utdanning.

• Nordkvelle, Yngve Troye; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2024). «Dei hugtakande læremidla» i pedagogikkens tjeneste. Et nordisk og bredt blikk på mediepedagogikken som fagfelt og høgskolens tilpasninger. I Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (Red.), Mediepedagogikk. Kritiske refleksjoner om medier i undervisning og samfunn. Fagbokforlaget. ISSN 9788245046335. s. 19–41. doi: 10.55669/oa400402. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mediene griper sterkere inn på de fleste livsområder enn for bare noen år tilbake. Denne antologien utforsker den økende betydningen av medier i ulike aspekter av livet, spesielt i en tid preget av globalisering, digitalisering og raske endringer. Bidragene tar for seg hvordan mediene påvirker oppvekst og utdanning, med fokus på temaer som uroligheter, digital krigføring, pandemi, kunstig intelligens, adaptiv læring og utfordringer knyttet til autentisitet og tillit. Boken er relevant for studenter, lærere, forskere og andre som er interessert i mediepedagogiske perspektiver, inkludert mediesosialisering og undervisning om og med medier. Den passer godt som pensum for bachelor- og masterstudier innen pedagogikk, lærerutdanninger, medieutdanninger og andre utdanninger som tar for seg bruk av medier og deres betydning for samfunn og utdanning.

• Fritze, Yvonne & Nordkvelle, Yngve Troye (2024). Digitalt foreldreskap. Forhandlinger på grensen mellom forbud og frihet. I Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (Red.), Mediepedagogikk. Kritiske refleksjoner om medier i undervisning og samfunn. Fagbokforlaget. ISSN 9788245046335. s. 170–191. doi: 10.55669/oa400408. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mediene griper sterkere inn på de fleste livsområder enn for bare noen år tilbake. Denne antologien utforsker den økende betydningen av medier i ulike aspekter av livet, spesielt i en tid preget av globalisering, digitalisering og raske endringer. Bidragene tar for seg hvordan mediene påvirker oppvekst og utdanning, med fokus på temaer som uroligheter, digital krigføring, pandemi, kunstig intelligens, adaptiv læring og utfordringer knyttet til autentisitet og tillit. Boken er relevant for studenter, lærere, forskere og andre som er interessert i mediepedagogiske perspektiver, inkludert mediesosialisering og undervisning om og med medier. Den passer godt som pensum for bachelor- og masterstudier innen pedagogikk, lærerutdanninger, medieutdanninger og andre utdanninger som tar for seg bruk av medier og deres betydning for samfunn og utdanning.

• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2022). Undervisningsteknologi for læring eller effektivisering i høyere utdanning: Et spørsmål om rammeforståelser. I Thuen, Harald; Myklestad, Synnøve & Vik, Stine (Red.), Pedagogikkens idé og oppdrag. Fagbokforlaget. ISSN 9788245040883. s. 202–217. doi: 10.55669/oa010312. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet diskuterer hvordan studenter fortolker rammene for undervisning med bruk av digital teknologi, samt hva dette betyr for deltakelse og læring. Data er hentet fra kvalitative intervjuer og en spørreundersøkelse med bachelorstudenter. Med koronapandemien og digitalisering av undervisningen fikk vi en utvidet mulighet til å studere studenters rammeforståelser. Det presenteres eksempler på studentenes fortolkninger av digital teknologi i undervisning, og disse drøftes i lys av Goffmans rammeteori. Dessuten henter vi inspirasjon fra Bolter og Grusin for å forstå hvordan ulike remedieringsstrategier influerer på vår forståelse av digitale praksiser.Våre resultater indikerer at mens underviserne hadde intensjoner om å skape aktivitet og læring gjennom bruk av digital teknologi, så forsto studentene undervisningsteknologien ut fra en effektivitetsramme. Resultatene viste også at motsetninger i rammeforståelser kan forsterkes når digital teknologi benyttes som overføringskanal for tradisjonell undervisning. Ved å studere rammeforståelser synliggjøres et spenningsforhold mellom studenter og underviseres fortolkninger og intensjoner. Et spenningsforhold som også peker tilbake på et paradoks mellom ønsker og muligheter i undervisning generelt.

• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2022). Studentens stemme. Fra dialogpedagogikk til medierte dialoger. I Thuen, Harald; Myklestad, Synnøve & Vik, Stine (Red.), Pedagogikkens idé og oppdrag. Fagbokforlaget. ISSN 9788245040883. s. 218–236. doi: 10.55669/oa010313. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bidraget går tilbake til høyskolens dialogpedagogiske utgangspunkt på 1970-tallet da man hadde sterk tro på dialogen i både undervisningens form, innhold og organisering. Vi spør om det fortsatt er mulig å fremme studentenes stemmer gjennom dialog og kritisk refleksjon. Framstillingen trekker inn forsøkene på å reaktualisere studentenes stemmer i den nye mediever-denen fra 1980-tallet, og avsluttes med en drøfting av utfordringer knyttet til den heldigitale undervisningen i pandemiåret. Mulighetene for å kommunisere er blitt stadig flere, men det samme har spørsmålene om hvordan dialogen påvirkes. Den mer komplekse og medialiserte verden skaper nye forutsetningerog muligheter for studentenes stemmer. Blant annet blir den logofile og ensidig tekst-orienterte høyskolepedagogikken utilstrekkelig. Mer allment må spørsmålet om studentenes stemmer tydeligere forankres i en dobbelthet knyttet til «tek-nologiseringen». Teknologien er på den ene siden nødvendig for å redusere den økende kompleksiteten, men det må også stilles kritiske spørsmål om forutset-ningene for den. Slik kan vi velge å se en del av studentenes misnøye med digitaliseringen under pandemien som en rasjonell måte å «politisere» premissene for den på.

• Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2021). Dealing with increased complexity. Teachers’ reflections on the use of tablets in school. Pedagogies: An International Journal. ISSN 1554-480X. 16(4), s. 1–16. doi: 10.1080/1554480X.2021.1897010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article focuses on the emerging complexity that schools and teachers are currently addressing – a complexity that comprises one of the key characteristics of society today. The article explores how teachers in primary school experience the opportunities and challenges posed by the use of tablets in terms of implementation, learning activities and classroom management. In group interviews teachers at two Norwegian primary schools thematise these issues. We argue that there is a need to elucidate the subjective interpretations of technology if we are to understand how teachers integrate tablets in teaching. The article highlights how and why we have to develop a wider understanding of the new complexity, which can make situations in the classroom unpredictable and problematic. Although the teachers seldom consider complexity as a subject worthy of attention, it is possible to see it more indirectly in how new methods and activities are presented, but also as part of how they underline the indisputable need for well-defined classroom management. The article concludes by calling for more knowledge about teachers’ reflections on how to facilitate learning processes in the interplay between subject content, learning goals and activities, and organizational frameworks.

• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2020). When student-activating teaching conflict with students' desire for efficiency. A communication perspective on undergraduate students' media use. Seminar.net - Media, technology and lifelong learning. 16(2). doi: 10.7577/seminar.4049. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores how students on a bachelor's course in Media Education understand the educational framework for teaching based on how they choose to participate in the teaching communication. The Norwegian Educational Quality Reform has promoted expectations of student-activating teaching methods to increase the scope of student-active learning. Digital technology was introduced in response to this challenge. Data was gathered through group interviews, a survey, and information from activity logs in the university college's learning platform. The article aims to shed light on what media practices the students consider as important and how their experiences correspond with the teachers' academic use of media. Students seem to prefer to study effectively, at the expense of activating teaching methods and of being active producers of learning. Although students are expected to be digitally competent, it should not be assumed that they master technology as expected in higher education. By drawing on Luhmann's communication theory the educational consequences of the students' media use in teaching and in independent study work is discussed.

• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2020). Når studenter og underviseres forventninger til mediebruk kolliderer. Læring og Medier. 12(22). doi: 10.7146/lom.v12i22.116223. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hvordan bachelorstudenter forholder seg til media og teknologien de forventes å bruke i undervisningen og i eget studiearbeid. Fokuset er på det mange beskriver som et gap mellom lærernes læringsmessige bruk av media og studentenes mediepraksis. Artikkelen er basert på gruppeintervjuer, aktivitetslogger i høgskolens læringsplattform og en undersøkelse. Analysen bruker rammeteori og systemteori for å forstå hvordan studentene tolker eller rammer inn mediepraksis i undervisning og studiearbeid. Artikkelen bidrar med empirisk basert kunnskap som er viktig for å forstå hvordan individuelle tolkninger har innvirkning på engasjement og deltakelse i mediepraksis. Resultatene viser at det ikke kan tas for gitt at dagens studenter mestrer bruk av media som forventet i høyere utdanning. Vi ser at både studenter og fagpersoner kan bli mer bevisste på hvordan individuelle tolkninger har innvirkning på hvordan man engasjerer seg i mediepraksis, ikke minst i lys av ønsker om studentaktiverende undervisning.

• Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2018). Når det enkle kan bli mer komplekst. Læreres refleksjoner om muligheter og utfordringer med bruk av nettbrett i barneskolen. I Frantzen, Vegard & Schofield, Daniel (Red.), Mediepedagogikk og mediekompetanse. Danning og læring i en ny mediekultur. Fagbokforlaget. ISSN 9788245020731. s. 221–240. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2017). Digitale forstyrrelser i skolen – erfaringer med begrensninger av elevers mobilbruk. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 101(3), s. 201–212. doi: 10.18261/issn1504-2987-2017-03-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordkvelle, Yngve Troye; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2017). The scholarship of integration and digital storytelling as "bildung" in higher education. I Jamissen, Grete; Hardy, Pip; Nordkvelle, Yngve Troye & Pleasants, Heather (Red.), Digital Storytelling in Higher Education. International Perspectives. Palgrave Macmillan. ISSN 9783319510576. s. 279–294. doi: 10.1007/978-3-319-51058-3_19. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Nordkvelle, Yngve Troye (2016). Det fleksible engasjement. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 39(2), s. 158–170. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2016-02-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gunnar Handal skrev om den middelbare og den umiddelbare lærer i 1973. I utformingen av fleksibel undervisning vil kunsten å skape engasjement og utholdenhet hos studentene være avhengig av om de kvalitetene den umiddelbare lærer har, lar seg overføre til det middelbare formatet i fleksibel undervisning. Fjernundervisningens klassikere kalte det den «didaktiske dialogen», der studenten ledes fram i sin studieprosess i relativ ensomhet og uten de støttende strukturene deltakelse i et fysisk studiemiljø tilbyr. Spørsmålet vi ønsker å reise er hva de nne transformasjonen fra det umiddelbare betyr av endringer for læreren i høyere utdanning når undervisningen foregår gjennom medier. Vi ser spesielt på de tradisjonelle undervisningsformer forelesningen og veiledning.

• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2016). Why a formal training for TV and Filmmaking? I Hug, Theo; Kohn, Tanja & Missomelius, Petra (Red.), Medien-Wissen-Bildung: Medienbildung wozu?. Innsbruck University Press. ISSN 9783903122161. s. 257–272. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordkvelle, Yngve Troye; Haugsbakk, Geir Olav & Fritze, Yvonne (2016). Dataspill i familien, Spillavhengighet : gaming og gambling. Hertervig Akademisk. ISSN 9788282172219. s. 209–231. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2016). Kunsten å undervise kunstnere – en studie av film og tv-fagenes arbeidsmåter. I Østern, Anna-Lena & Engvik, Gunnar (Red.), Veiledningspraksiser i bevegelse. Skole, utdanning og kulturliv. Fagbokforlaget. ISSN 9788245017816. s. 143–158. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2016). Visual ‘Bildung’ between Iconoclasm and Idolatry. Nordicom Review. ISSN 1403-1108. 37(2), s. 17–31. doi: 10.1515/nor-2016-0015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The point of departure for this article is ‘the visual turn’, the proclaimed need for specific competencies, and furthermore the lack of clarity in the concepts and the lack of research that accompany the use of images. Terms like ‘visual literacy’ and “visual competence’ are compared with a concept of visual ‘Bildung’. ‘Bildung’ is presented as a concept that clearly goes beyond qualifications and a dominant market-oriented comprehension of competence. In its origin, ‘Bildung’ has obvious references to ‘image’, and it may also offer interesting new perspectives in the battle between words and images that has taken place throughout history and is a background to today’s situation. ‘Bildung’ opens up an interesting path between iconoclasm and idolatry. The article proclaims an urgent need for a visual and reflective ‘Bildung’, because images are closely related to the world in which we live today

• Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2015). Ungdommens stemme i Amandus-filmer. I Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (Red.), Mediepedagogiske perspektiver : mediesosialisering, undervisning om og med medier. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202436124. s. 85–104. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordkvelle, Yngve Troye & Fritze, Yvonne (2015). Digitalt innfødte eller bare medialiserte? I Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (Red.), Mediepedagogiske perspektiver : mediesosialisering, undervisning om og med medier. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202436124. s. 67–83. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2012). Media Pedagogy : Scandinavian Perspectives. Enzyklopädie Erziehungwissenschaft online (EEO). doi: 10.3262/EEO18120262. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2012). The Voice of Youth : On Reflexivity in Young Filmmakers’ Films. Nordic Journal of Digital Literacy. s. 253–269. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  he subject of this article is the films nominated for the Amandus Festival after the turn of the century. It examines how young people present themselves in today’s society and how this relates to distinctive trends in societal development. Our analysis builds on an interpretation of contemporary society as hypercomplex and characterised by choice and uncertainty, calling for a reflexive approach. This is what we have looked for in the films. Films of this kind thematise the way young people relate to this complexity and have a creative and conscious relation to genres, and are thus an expression of the voice of youth.

• Fritze, Yvonne & Nordkvelle, Yngve Troye (2012). Online dating and education. Seminar.net - Media, technology and lifelong learning. 8(2). Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2012). Visuell danning og kampen mellom ord og bilde. I Vettenranta, Soilikki & Frantzen, Vegard (Red.), Mediepedagogikk: Refleksjoner om teori og praksis. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251928328. s. 83–103. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nordkvelle, Yngve Troye; Fritze, Yvonne & Eriksen, Stig (2026). Validation of practical experience as a supplement to formal training for teaching and learning in higher education. Routledge. doi: 10.4324/9781003679196-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pedagogical competence is currently regarded as a necessary criterion for employment and career development for teachers in Norwegian higher education, and continuous professional development is essential to ensure sufficient teaching quality. Until 2024, institutions and authorities have set fairly clear requirements for formal education of a certain duration – stipulated at 200 hours. However, the regulations for employment have always allowed for the possibility of circumventing this requirement, so that many people have had their actual competence assessed on the basis of pedagogical experience in other educational programmes. Questions may be raised as to whether the quality of these assessments ensures that the pedagogical competence is on a par with that which employees acquire through formal pedagogical education for higher education institutions. Previous research showed that such real competence assessments appeared arbitrary and suffered from unclear criteria (Nordkvelle et al., 2024). In 2018, the authorities introduced stricter requirements for pedagogical competence, which presented a challenge to the authors’ educational institution in a critical situation – with many new appointments, greater demands for pedagogical competence for career development and increased ambitions to become a fully fledged university. In this situation, there was a strong desire to offer an alternative form of assessment to experienced employees without formal pedagogical competence. The purpose of this chapter is to report on a project to formalise – and rationalise – the assessment process and increase the likelihood that the learning outcomes of a course are as equitable as possible.

• Haugsbakk, Geir Olav; Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2024). Innledning. Mediepedagogikk – Kritiske refleksjoner om medier i undervisning og samfunn. Fagbokforlaget. ISBN 9788245046380. 286 s. doi: https:/oa.fagbokforlaget.no/index.php/vboa/catalog/book/52. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2024). Mediepedagogikk. Kritiske refleksjoner om medier i undervisning og samfunn. Fagbokforlaget. ISBN 9788245046335. 286 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mediene griper sterkere inn på de fleste livsområder enn for bare noen år tilbake. Denne antologien utforsker den økende betydningen av medier i ulike aspekter av livet, spesielt i en tid preget av globalisering, digitalisering og raske endringer. Bidragene tar for seg hvordan mediene påvirker oppvekst og utdanning, med fokus på temaer som uroligheter, digital krigføring, pandemi, kunstig intelligens, adaptiv læring og utfordringer knyttet til autentisitet og tillit. Boken er relevant for studenter, lærere, forskere og andre som er interessert i mediepedagogiske perspektiver, inkludert mediesosialisering og undervisning om og med medier. Den passer godt som pensum for bachelor- og masterstudier innen pedagogikk, lærerutdanninger, medieutdanninger og andre utdanninger som tar for seg bruk av medier og deres betydning for samfunn og utdanning.

• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2015). Mediepedagogiske perspektiver : mediesosialisering, undervisning om og med medier. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202436124. 234 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2026). VOICES FROM THE PROJECT. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Erfaringer fra Atollo-prosjektet

• Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Gran, Lillian (2026). Insights and findings from the Pilot Phase of Digital Learning Materials. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  WP4 – D4.5: Education sessions for parents/guardians

• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2025). Mediepedagogikk - quo vadis? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningsseminar med forskergruppene Mediepedagogikk (INN) og Medlie (NTNU)

• Haugsbakk, Geir Olav; Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2024). Innledning. I Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (Red.), Mediepedagogikk. Kritiske refleksjoner om medier i undervisning og samfunn. Fagbokforlaget. ISSN 9788245046335. s. 9–17. doi: https:/oa.fagbokforlaget.no/index.php/vboa/catalog/book/52. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mediene griper sterkere inn på de fleste livsområder enn for bare noen år tilbake. Denne antologien utforsker den økende betydningen av medier i ulike aspekter av livet, spesielt i en tid preget av globalisering, digitalisering og raske endringer. Bidragene tar for seg hvordan mediene påvirker oppvekst og utdanning, med fokus på temaer som uroligheter, digital krigføring, pandemi, kunstig intelligens, adaptiv læring og utfordringer knyttet til autentisitet og tillit. Boken er relevant for studenter, lærere, forskere og andre som er interessert i mediepedagogiske perspektiver, inkludert mediesosialisering og undervisning om og med medier. Den passer godt som pensum for bachelor- og masterstudier innen pedagogikk, lærerutdanninger, medieutdanninger og andre utdanninger som tar for seg bruk av medier og deres betydning for samfunn og utdanning.

• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2024). Institutional Technologies in Higher Education – a Question of Inclusion or Exclusion? Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Riese, Hanne (2024). Fagseminar om teknologi, ekskludering og inkludering, arr av Forskergruppene Mediepedagogikk og Samfunnsbyggende pedagogiske praksiser. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2023). Seminar Bærekraft, medier og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2023). Jubileumsseminar Forskergruppen Mediepedagogikk 20 år. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2022). Rituals in the age of Corona. A study of PhD fellows' experience of communication possibilities in digital disputation. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2022). Konferanse – kvalitet i undervisningen i Høyere utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2022). How do bachelor students experience the use of digital technologies in education? Results from a case study among Norwegian students. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2021). Undervisningsteknologi for læring eller effektivisering? Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2021). Educational technology for efficiency or learning in higher education - A question of framing? A case study of bachelor student`s use and interpretations of educational media in a Norwegian university college. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2021). Undervisningsteknologi for læring eller effektivisering? Presentasjon forskergruppe 26. oktober 2021. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugsbakk, Geir Olav & Fritze, Yvonne (2021). Studentenes stemmer i digitale fortellinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordkvelle, Yngve Troye; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2019). Restrictions on using mobile phones in lower secondary school: regained childhood or lost freedom? Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2019). Mediepraksiser og mediedanning på emnet Mediepedagogikk. Foreløpige resultater fra en casestudie av høgskolestudenters mediebruk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hverdagen vår preges av sosiale, mobile og digitale medier. Mediebruk påvirker også demokratiet og ytringsfriheten. Samtidig preges diskusjonen rundt IKT og medier i skolen av en til tider unyansert debatt, og det er stor variasjon i opplæringen i digital kompetanse både i grunnleggende opplæring og i lærerutdanningen. Snart skal nye læreplaner implementeres i skolen, noe som aktualiserer nye spørsmål om medienes rolle i læring og danning. Kan fagfeltet mediepedagogikk hjelpe oss til å forstå utfordringene og mulighetene som ligger i mediekulturen? Til dette seminaret kommer sentrale forskere innen mediepedagogikk for å diskutere aktuelle tema, som: •Demokrati i en ny mediekultur •Livsmestring og læring i sosiale medier •Mediekompetanse og mediepedagogikk for fremtiden

• Fritze, Yvonne (2019). Dataspill i familien – forhandlinger på grensen mellom forbud og frihet. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne (2019). Om Niklas Luhmanns systemteori. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordkvelle, Yngve Troye; Fritze, Yvonne; Bjørgen, Anne Mette; Haugsbakk, Geir Olav; Berild, Sveinung & Antonsen, Stein [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). Introducing Digital Storytelling across the University. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2019). Tablets in primary shools – possibilities and challanges according to the students. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do young pupils manage opportunities and challenges with tablets? Results from a research project in two Norwegian primary schools

• Fritze, Yvonne & Nordkvelle, Yngve Troye (2019). The I In Digital Storytelling – Achieveing Bildung For Students In Higher Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Tangvald-Pedersen, Aslaug & Fritze, Yvonne (2018). Forsker: – Mobilen bør ut av skolen. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Nordkvelle, Yngve Troye (2018). Digital disturbances in school. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2018). Report from a learning path (trajectory) at HiNN, Lillehammer. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Nordkvelle, Yngve Troye (2018). Digital disturbances in school - Experiences with restrictions on students use of mobile phone. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Nordkvelle, Yngve (2018). Surveillance Of Children's Gaming Behaviour - "Media Panic" or Painful Learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2018). When students and teachers' expectations of media use collide. Preliminary results from a Norwegian case study. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2018). The perception of the NRK TV series “Skam” among different groups of youth. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2018). Media practices and media literacy in Media Education. A case study of student`s use of media in a Norwegian university college. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2017). Tablets in primary schools – teachers balancing possibilities and challenges. Preliminary results from a research project in two Norwegian primary schools. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Nordkvelle, Yngve Troye (2017). Computer games in the family - parents and children’s negotiations between prohibition and freedom. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugsbakk, Geir Olav; Bjørgen, Anne Mette & Fritze, Yvonne (2017). Vet ikke om nettbrett virker. [Internet]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugsbakk, Geir Olav; Nordkvelle, Yngve Troye; Fritze, Yvonne; Grepperud, Gunnar & Maxwell, Kine Maridatter Dørum (2016). 30 years of ICT and learning in education - actors, perspectives and results in a Norwegian context | EERA. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ICT in education has been on the agenda for educational authorities for a little more than 30 years. Much water has passed under the bridge since then. The educational technologies have changed significantly. In the public domain the presumption that ICT is a necessary and innovative tool for change of education has been firmly rooted in the public opinion. The idea that ICT is a crucial element in the strive to secure better and more significant learning processes is now a fundamental idea in our thinking about how upbringing and socialisation takes place in the technological context of our society. However, simultaneously, it seems like the educational system is slightly out of sync with how the technological development actually happens and how the educational authorities describe its omnipotence and necessity. One might say that the actual practices in the area represent a “cultural lagging” in the sense that authorities as well as researchers to a very small degree manage to demonstrate and furnish the ambitions and visions expressed in policy papers, with substance. The positions enthusiasts and sceptics to this high investments - and meager results - take, differs on many points. Enthusiasts regard the field of common teachers and institutions who fail to implement new technological methods and practices at the desired pace as a conservative and unwilling grassroot that will resist changes as long as possible. They no not know their own best. Their response is to invest more and attack the problem from new angles with even more sophisticated technologies in order to finally prove how ICT accelerates learning and develop skills for the future society. The sceptics think of this “cultural lag” as a proof of how ICT in education consistently will fail to address teaching and learning in productive ways, that the technologies are “oversold” - and therefore “underused” for very good reasons. The arguments behind the ICT investments in education are not solicited and will never be proved to hold its promises. In between these two positions are the ICT-neutrals. They claim that the persistent problem of using ICT in education is only to be expected because it represents a very slow type of reform. All initiatives of this sort and magnitude will always “lag behind” because institutions change at a much lower pace than reformers intend to. This research project takes the position of the ICT-neutral as its point of departure.The aim is to provide an overview and summary of how successful the policies of ICT in education is considered to be, and thereby provide a platform for choices and stances for future policies in this area. To our knowledge there hardly exist any ambitious and encompassing analysis of policies in this area and their effects, in Norway nor internationally. We find it necessary to cover topics like these: - The actors: Who were the leading initiators and providers of ideas and strategies in the various areas that were involved: researchers, politicians, bureaucrats. - Their arguments and discourses: How did they identify the dominating ideas in the first place, and how where these ideas chained and connected to a form a more consistent and convincing set of arguments? - The magnitude of investments: Over time, how expensive has this development been, and how can we calculate the costs in various areas? - Results: How have the educational authorities or researchers documented the results of the investments. What were their methods, and how did they frame their results as issues of cause and effects, motivations and intentions.

• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2016). Begrensninger i elevers bruk av mobiltelefon - forsøk på to skoler. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2016). Hva skjedde da det ble satt grenser for mobilbruk i skolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2016). Cellphones in school – why banning them. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den en treminutters digitale fortellingen var basert på egen forskning

• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2016). 30 years of ICT and learning in education - actors, perspectives and results in a Norwegian context. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2015). Mediepedagogiske perspektiver : en introduksjon. I Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (Red.), Mediepedagogiske perspektiver : mediesosialisering, undervisning om og med medier. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202436124. s. 11–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne (2015). Hva skjer med SHP – i 2018? Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2015). Understanding the Nordic didactics of film- and TV-education. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2015). Banning of mobile phones in school. Fulltekst i vitenarkiv
• Ohnstad, Bente & Fritze, Yvonne (2014). Forskning og undervisning. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2014). «Digitalt innfødte og skolen». Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2014). Digital Storytelling and reflected use of ICT – a didactical perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2014). Digitalt innfødte og dødfødte dialoger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en kommentar som svar på et innlegg i kjølvannet av kronikken "Digitalt innfødte og skolen"

• Ohnstad, Bente & Fritze, Yvonne (2014). Framtidig forskningsstruktur. Fulltekst i vitenarkiv
• Ohnstad, Bente & Fritze, Yvonne (2014). Framtidig forskningsstruktur. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Tor; Fritze, Yvonne; Museth, Jon & Nørstegård, Bjørn (2014). Forskningsmiljø bør samles på Storhove. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2013). The art of teaching an art - about the didactics of Filmmaking and TV-production. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Line; Bjørgen, Anne Mette; Svoen, Brit Ragnhild & Fritze, Yvonne (2013). I Feel Lucky and Proud! The Significance of Dialogic Collaborative Groups in Developing Professional Competence among Ambulance Workers. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Proceedings of the European Distance and E-Learning Network 2013 Annual Conference Oslo, 12-15 June, 2013

• Ohnstad, Bente & Fritze, Yvonne (2013). Forskningsdagene. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne (2013). Den nye folkeopplysningen. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne (2013). Opponent på Anne Møllholm sin disputas. Tittel på avhandlinga er "Striden om organiseringen af viden - blinde pletter i iagttagelser". Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2012). Ungdommens stemme. Hva lager ungdom film om? Fulltekst i vitenarkiv
• Haugsbakk, Geir Olav & Fritze, Yvonne (2012). The voice of the youth - On reflexivity in young people's own films. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordkvelle, Yngve Troye; Haugsbakk, Geir Olav & Fritze, Yvonne (2012). Digital Storytelling – between the subjective and objective dimensions of ”Bildung”. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordkvelle, Yngve Troye; Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2012). Learning and technology : different roads to Rome or Venus/Mars confusion? Fulltekst i vitenarkiv
• Haugsbakk, Geir Olav & Fritze, Yvonne (2012). Reflexivity, Bildung and Young People’s Film Making. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir Olav & Nordkvelle, Yngve Troye (2011). Visual Bildung and the battle between words and images. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordkvelle, Yngve Troye & Fritze, Yvonne (2011). Digital natives, - a mass- or elite-phenomenon? Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Nordkvelle, Yngve Troye (2011). Reflekterte studenter i digitale læringsmiljø. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne & Haugsbakk, Geir Olav (2011). Media Bildung in a contemporary educational discourse in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne (2009). Opponent på Pernille Krogh Fryds disputas. Tittel på avhandlingen er ”Team & Test. En systemteoretisk komparativ interviewundersøgelse af implementeringen af accountability-reformpolitik i grundskolen i Danmark og USA”. Fulltekst i vitenarkiv
• Fritze, Yvonne (2008). E-portfolios as arena for learning : learning without a teacher? Fulltekst i vitenarkiv
• Gran, Lillian; Fritze, Yvonne; Bjørgen, Anne Mette; Alimovic, Sonja & Dimitrova, Petya (2025). D4.1 A report summarising the findings of the pilot testing A comprehensive evaluation report summarising the findings from the pilot testing. A detailed evaluation report. Atollo project Erasmus plus project. doi: https:/atolloproject.eu/project-documents/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This report presents the evaluation procedure and criteria established for monitoring and assessing the digital educational content developed in the Atollo project. Aimed at enhancing the educational experiences of children with special educational needs, this comprehensive evaluation incorporates a mixed-methods approach, including classroom observations, questionnaires, focus group interviews, letter method and statistical analyses. The primary findings will highlight the presence of user engagement and the level of accessibility.

• Gran, Lillian; Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2025). D.4.2 evaluation procedure and criteria for monitoring and evaluating digital educational content. Atollo project Erasmus plus project. Fulltekst i vitenarkiv
• Gran, Lillian; Fritze, Yvonne & Bjørgen, Anne Mette (2024). D 4.2 Evaluation procedure and criteria for monitoring and evaluating digital educational content. Document describing the evaluation procedure and criteria for monitoring and evaluating digital education content. European Union. Fulltekst i vitenarkiv
• Restad, Frode; Fritze, Yvonne; Mølstad, Christina Elde & Eriksen, Ingunn Marie (2021). Curriculum Making for Social Learning : Exploring Policy and Practice in Norwegian Lower Secondary Education. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283802764. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis explores the concept of social learning in international policy and research, and curriculum making for social learning in Norwegian policy and practice. The main purpose of the study is to investigate how students social learning is influenced by curriculum making at the national policy level and by curriculum making in subjects at the classroom level in Norwegian lower secondary education. The study has a theoretical grounding in critical realism (Bhaskar, 2008a; Danermark, Ekström, Jakobsen, & Karlsson, 2011) that emphasizes social phenomena as complex and emergent from the interactions of agents, structures and mechanisms at multiple layers of reality. Wenger’s social theory of learning (Wenger, 1999) is used to analyse collective outcomes of students and teachers’ social interactions. Curriculum theory (Deng, 2017; Englund, 2015; Reid, 2016) is used to analyse teachers practices of curriculum making in subjects as instructional events in the classroom, and to analyse curriculum making at the national policy level (Chan, 2012; Hopmann, 2003; Lundgren, 2012) as negotiated practices of educational governance and control. The study has a qualitative design building on data from policy, research and classroom interaction. Policy and literature reviews have been conducted using critical research review methodology (Suri, 2013), and methods of contents and bibliometric analysis (Bowen, 2009; Weber, 1990) to generate data on curriculum making at the national and international levels. Qualitative interviews (Brinkmann & Kvale, 2015) with students and teachers and participant observation (Heath, Brooks, Cleaver, & Ireland, 2009; Okely, 2013) of their interactions has been used to generate data on curriculum making at the classroom level. The study identifies two main understandings of social learning as; the development of skills, and the development of community, in international policy and research. The study finds that Norwegian policymakers draw on both understandings in a compromised concept of social learning in the newly revised core curriculum. The study also identifies how students’ social learning is influenced by mechanism of personalization, peering, grouping and identification in subject teaching. Overall, these findings indicate that students’ social learning is influenced by a dual dialectic of curriculum making in policy and practice, and of social structures and students’ and teachers’ agency in the classroom.

• Fritze, Yvonne & Nordkvelle, Yngve Troye (2018). Dataspill i familien - Om foreldre og barns forhandlinger på grensen mellom forbud og frihet. Rådet for anvendt medieforskning, Medietilsynet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordkvelle, Yngve Troye; Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir & Svoen, Brit (2009). Tidskriftet Seminar.net : en casestudie av et tidsskrift i en remedieringsprosess. Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA