Trine Bjerva

• Fredriksen, Per Morten; Bjerva, Trine & Mamen, Asgeir (2025). The effect of active learning on academic performance in a Norwegian primary school setting–the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Frontiers in Education. 10. doi: 10.3389/feduc.2025.1562387. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Numerous systematic reviews, with varying degrees of certainty, have suggested a beneficial link between physical activity and academic achievement. Methods: The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP) in Horten, Norway, integrates active learning in seven elementary schools’ curricula (n = 1,545), aiming to merge physical activity with academic instruction. The control group consisted of two schools from Akershus County, doing standard teaching (n = 752). The data were collected from 2015 to 2019. Results: The results highlight the active learning potential to complement traditional teaching methods and foster overall academic success in elementary education. Active learning, partially replacing traditional classroom methods with physical tasks, yielded significant academic benefits. Secular trends for national tests in 5th-grade intervention school students across five years showed improvement compared to control schools in English, arithmetic, and reading. Both intervention and control schools displayed a significant change in slope across the study period. Compared to national median results, the intervention schools also revealed an improvement. Conclusion: HOPP’s findings underscore the effectiveness of active learning in enhancing academic performance, with intervention schools surpassing national medians after four years of intervention.

• Bjerva, Trine & Guldvik, Ingrid (2023). Ledelse i akademia: En faglig karrierevei? Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 46(4), s. 278–288. doi: 10.18261/uniped.46.4.6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norge har to karriereveier til toppstillinger i akademia: dosentveien og professorveien. Karriereveiene er definert som likeverdige, men dosentveien framstår mer utydelig enn professorveien når det gjelder vurderingskriterier og karrieremuligheter. Denne artikkelen setter søkelyset på ledelse, og utgangspunktet er at ledelse i liten grad trekkes fram eksplisitt og systematisk i opprykksammenheng til tross for at ledelse blir tematisert i veiledere for vurdering av akademiske karrierer. Artikkelen søker svar på hva mellomledere i akademia tenker om førstelektor-/ dosentløp som karrierevei, hva de tenker om egen lederrolle, og på hvilken måte ledererfaring vil kunne være utviklende for den enkeltes kompetanse og dermed relevant i en opprykksammenheng. Spørsmålene blir belyst gjennom to fokusgruppeintervjuer med mellomledere i akademia, og de blir drøftet på bakgrunn av nasjonale retningslinjer, teoretisk tilnærming og tidligere forskning. Resultatene tyder på at ledererfaring har stor overføringsverdi med tanke på kompetanseheving både på administrativt og på faglig område, samtidig som erfaringene bidrar positivt til strategisk tenkning og endringsarbeid. Forfatterne foreslår at dokumentasjon av og refleksjon rundt ledererfaring defineres som et utviklingsarbeid, og dermed at det teller med i en helhetlig vurdering av kvalitet og omfang ved opprykk. Tydeligere kriterier for opprykk til førstelektor og dosent enn det som finnes i dag, vil være hensiktsmessig for å få mer forutsigbare vurderinger.

• Sigurjonsson, Thorsteinn Josef; Bjerva, Trine & Græsli, Jon Anders (2020). Gender differences in children's wayfinding. International Journal of Cartography (IJC). ISSN 2372-9333. 6(3), s. 284–301. doi: 10.1080/23729333.2020.1757214. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gender differences in spatial ability are widely acknowledged, but research to date is equivocal on gender differences in wayfinding ability of children. Indeed, the precise nature of the relationship between gender and wayfinding needs further exploration, especially within real-world outdoor environments. There is a need for more research on this topic, not least to better understand the implications of gender differences in wayfinding for facilitation of our educational programs. This article focuses on this issue by seeking to explore children's map understanding and map use in relation to gender in a large-scale outdoor environment. Ninety-seven children, 3–13 years old, were presented with a pictorial map with 7 controls which they had to locate in any order. Measure of accuracy in wayfinding (number of correctly identified controls) indicate small gender differences. However, measure of efficiency in wayfinding (time spent on the task) indicate that boys outperform girls.

• Bjerva, Trine & Sigurjónsson, Thorsteinn (2016). Wayfinding by means of maps in real-world settings: a critical review. Journal of navigation. ISSN 0373-4633. 70(2), s. 263–275. doi: 10.1017/S0373463316000643. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This critical review addresses 26 studies of Wayfinding conducted in a real-world setting (large-scale), and with subjects using a map or an aerial photograph in their navigation. The purpose of the review is to summarise how previous surveys have been conducted and to provide some methodological advice for future research. Research design has consequently been the main priority, emphasising methods, measures, participants, context and types of map. Both qualitative and quantitative studies should be initiated, but the lack of research is significant within quantitative studies, the link between laboratory-based and real-world studies, studies where the subjects have been children with map experience and adult novices, and studies conducted in complex settings. Type of map appears to be an important determinant of performance and should be varied according to age and level of skills. Alignment of a map could be a possible source of error.

• Bjerva, Trine; Græsli, Jon Anders & Sigurjónsson, Thorsteinn (2011). Barns kommunikasjon med ulike typer kart : en progressiv tilnærming til kartlesing. Acta Didactica Norge. 5(1), s. 18–18. doi: 10.5617/adno.1066. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgangspunktet for denne studien er en erkjennelse av hvor vanskelig det kan være for barn å samhandle med det symbolske kartet. Hovedmålet for prosjektet var å utvikle sikrere viten om hvordan barn kommuniserer med ulike typer kart. Det er utarbeidet en modell (Bjerva, Græsli, & Sigurjónsson, 2010) som viser hvordan vi kan utvikle ferdigheten kartlesing hos barn. Vi har undersøkt 106 barn i alderen 3 til 12 år om hvordan de mestrer direkte representasjoner (detaljfoto) og perspektiv representasjoner (håndtegnet skråkart). Forskningsdesignet har en økologisk tilnærming hvor datainnsamlingen har foregått i terrenget. Resultatene indikerer at selv små barn mestrer antatt kompliserte oppgaver når de blir presentert for enkle hjelpemidler.

• Bjerva, Trine; Solbakken, Tor & Sigurjonsson, Thorsteinn (2008). Spiller det noen rolle hvor barn lærer? orientering som eksempel. Nordisk Pedagogik. ISSN 0901-8050. 28(1), s. 63–72. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The starting point of this investigation is that indoor and outdoor space create different sense impressions. This article presents a study that examines learning outcome in orienteering, by using situated learning as a model of learning. Two groups of pupils were going through a five-week-long intervention where the groups worked with the same learning activities, but in different spaces (indoor and outdoor). The pupils were pre-tested, post-tested and retested in three area of knowledge ¿ declarative, procedural and strategic. The results of the study indicate that the development of declarative knowledge is not space dependent, and that pupils from the outdoor group, in the long run, build up procedural knowledge with more resistance. The investigation also concludes that there are differences between boys and girls.

Se alle arbeider i NVA

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Røe, Yngve; Haugan, Gørill; Gulsrud, Thor Ole; Ingstad, Kari & Lie, Silje Stangeland [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). Fra usikkerhet til felles akademisk praksis for kunstig intelligens. Khrono. doi: https:/www.khrono.no/fra-usikkerhet-til-felles-akademisk-praksis-for-kunstig-intelligens/1082302. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan skal ansatte og studenter klare å orientere seg i alt som er oppe til debatt rundt bruken av KI? Vi har åtte råd.

• Fredriksen, Per Morten; Bjerva, Trine & Mamen, Asgeir (2025). The Effect of Active Learning on Academic Performance in a Primary School Setting - the Health-Oriented-Pedagogical Project (HOPP). Fulltekst i vitenarkiv
• Mamen, Asgeir; Bjerva, Trine & Fredriksen, Per Morten (2024). THE STRENGTHS AND DIFFICULTIES QUESTIONNAIRE AND PHYSICAL ACTIVITY: DATA FROM THE LONGITUDINAL HOPP STUDY. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine & Guldvik, Ingrid (2023). Derfor bør ledelse være meritterende for opprykk i akademia. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine; Reichelt, Mette Villand & Jøranli, Ingvild (2022). Økt tilgang til utdanning, vårt samfunnsoppdrag – muligheter og dilemmaer. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine; Sigurjonsson, Thorsteinn & Græsli, Jon Anders (2017). Designing maps for children. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Designing maps for children Introduction Wayfinding is not only of public interest as a lifesaving activity, but also as a common task in human everyday life. Human navigation is therefore highly relevant in an educational context, and is compulsory in Norwegian schools. Wayfinding refers to the ability to navigate effectively (Brunyé et al., 2010), and in an unfamiliar environment, external aids are needed such as a map. Interacting with a symbolic map can be very difficult, and relatively little is known about how to create adequate maps for different age groups (Wiegand, 2006). The aim is for even the youngest children, to be able to understand and use the map without prior instructions (Stea et al., 2004). The relationship between a map and the reality becomes easier to understand if the symbols are similar to the referents (Casakin, et al., 2000), and it is easier to understand things that are experienced as specific and logical. Aim and objectives for the study Our intention is to shed light on how children can benefit from using a different type of map in relation to navigation, and the main objective of this project is focusing on pictorial maps (a hand-drawn map seen from an oblique angle). We hope to fill the gap regarding this specific topic by trying to answer the following questions: • To what extent will use of pictorial maps be a suitable approach for learning the symbolic map? • Is there any gender differences in relation to how children interact with pictorial maps? Methods There is selected an ecological approach to ensure that children’s interaction with pictorial maps are examined as it is practiced in the real world. The study involving 97 Norwegian children, 49 boys and 48 girls, divided into three groups by age; 3 - 5 years (kindergarten), 5 to 9 years (lower primary stage) and 9 to 13 years (upper primary stage). The field mapping task; 22 controls were placed in the selected area, and the children had to visit the 7 controls that were marked on a pictorial map. The flags had no visible identifying-codes. While conducting the field mapping task, quantitative data was obtained using EMIT (electronic timer system). The measures of performance are the average number of controls found, the average time spent on the task and number of children who completed the task (found all 7 controls). Findings and conclusions All the three measures of performance are developing significantly by age, but even among the youngest children (3 – 5 years) many are mastering the field mapping task, for example 17 out of 41 children found all the 7 controls. Pictorial maps appear to offer great support for wayfinding (Sigurjónsson, 2007), and would seem to be a good way of introducing children to navigation at an early age. Average number of controls found and number of children who completed the task indicate very small gender differences, while average time spent on the task indicates that boys outperform girls. It may therefore seem that girls and boys are carrying out a wayfinding task equally well, but the boys solve the task significantly faster than the girls do. We conclude that pictorial maps can be used equally well by boys and girls, and both gender will challenge and develop spatial skill and improve wayfinding ability. Based on the findings there has been made a model (Bjerva et al., 2010), showing how we can develop navigational skills through using different kind of maps. It is crucial that those who teach navigational skills reflects on what kind of maps they offers to children, and this study helps to illuminate this.

• Bjerva, Trine; Sigurjónsson, Thorsteinn & Græsli, Jon Anders (2016). Kart som inspirasjon til helsefremmende aktivitet i naturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine (2016). Hjerte- og karsykdommer. Fulltekst i vitenarkiv
• Sigurjonsson, Thorsteinn Josef; Bjerva, Trine & Græsli, Jon Anders (2016). Learning human navigation; "The first map". Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine; Sigurjonsson, Thorsteinn Josef & Græsli, Jon Anders (2016). Navigation and gender. Fulltekst i vitenarkiv
• Sigurjónsson, Thorsteinn; Bjerva, Trine & Græsli, Jon Anders (2011). Barns kartforståelse; Fokus på begynneopplæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine; Græsli, Jon Anders & Sigurjónsson, Thorsteinn (2011). Children's interaction with hand-drawn maps; Sex differences in wayfinding. Fulltekst i vitenarkiv
• Sigurjonsson, Thorsteinn & Bjerva, Trine (2010). Fysisk aktivitet; orientering som eksempel, del II. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fysisk aktivtet; orientering som eksempel, er et kurskonsept rettet mot barnehagebarn og er delt inn to moduler (del I og del II). I kursene rettes praktisk-metodisk fokus på hvordan barnehagepersonellet kan tilrettelegge miljøet for å legge til rette for indre tilbakemeldinger mens aktivitetene pågår. Med det menes at barnets sanseapparat kontinuerlig ?bombarderes? med tilbakemeldinger fra omgivelsene. Kurset tar opp hvordan en som veileder kan bevisstgjøre barnet ved å tilrettelegge for gradvis og fornuftig progresjon. Gjennom målrettet lekpregetaktiviteten læres basisferdigheter. Et hovedpoeng som fremheves er at instruktøren skal tilrettelegge læringsprosessen slik at den oppfattes konkret nok til at den enkelte kan forstå det han/hun jobber med. Dette fordi læring er en prosess hos barnet som fører til endring i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Trivsel, læringslyst og aktiv innsats er nødvendige forutsetninger for en god læringsprosess. Derfor bør barnets egne interesser og spørsmål danne grunnlaget for læringsprosesser. Instruktøren skaper trivsel gjennom trygghet, tillit og dialog. Læringslyst oppstår når det legges til rette for oppgaver barnet forstår og situasjoner hvor mestring oppnås. Aktiv innsats forutsetter at barna opplever mestring og reell mulighet til å delta! Aktivt arbeid og egen innsats vil medvirke til økt kompetanse og selvrespekt. Kan vi ta i bruk lek og spillelementer for å øke motivasjon? Det som er helt sikkert er at barn generelt finner det mer meningsfylt å ha lek som innfallsport til læring av orienteringsferdigheter enn å få utdelt et symbolsk orienteringskart med påtegnet rundløype. Lek, læring, spenning og mestring er fellesnevneren for øvelser en bør vektlegges når en organiserer fysiske aktiviteter for barnehagebarn. Barn opplever gjennom sine sanser, og sanseinntrykkene samles sammen og organiseres til en hel og integrert opplevelse. Barn har en medfødt trang, et behov, for å bruke og utvikle sansene. Dette gjøres først og fremst i møte med aktivitet, ved å bevege kroppen sin og dermed få sanseopplevelser. Dette er et sentralt utgangspunkt for tilretteleggingen.

• Sigurjonsson, Thorsteinn; Græsli, Jon Anders & Bjerva, Trine (2010). Orienteringsmetodikk for barn Hvilken o-metodikk bør vi vektlegge i nybegynneropplæring for barn ? Teoretisk innføring og praktiske eksempler på o-metodikk og gode øvelser. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barn søker i rollen som kartlesere gjennom kartlesing å ta et veivalg og å opprettholde kontakt med kart og terreng for å være i stand til å kontrollere sin posisjon. Kartet er dermed et svært sentralt hjelpemiddel som formidler terrengsts beskaffenhet og løypen (oppgaven) som skal gjennomføres. Gjennom forbedret kartlesingsevne kan kartleseren raskere og sikrere sile ut vesentlig informasjon fra både kart og terreng. I denne presentasjonen fremhevet vi på det faktum at kartlesing er et samspill hvor elementene kartleser, kart og terreng er gjensidig avhengig av hverandre. Med utgangspunkt i forskningsbasert empiri viste vi hvordan en hensiktsmessig (fokus på læringsutbytte) orienteringsmetodikk for barn kan bygges opp. Gjennom en rekke videoeksempler ble det vist hvordan ulike typer kartoppfatnig viser seg i adferd i terrenget og hvordan instruktøre kan være med å bidra til utvikling/læring. Et sentralt poeng som ble trukket frem var at en i større grad må fokusere på målgruppen og benytte hjelpemidler som "drar" aktivitet og læring ut av barnet og ikke det motsatte. I så måte er det viktig å utvikle enklere hjelpemidler enn symbolske kart. Eksempler på dette er; deltaljfoto, perspektivfoto, perspektivkart, modeller... Teorien ble eksemplifisert gjennom videoeksempler og praktiske øvelser i terrenget.

• Græsli, Jon Anders; Bjerva, Trine & Sigurjónsson, Thorsteinn (2009). A progressive approach to map communication with children - the use of hand-drawn maps. Fulltekst i vitenarkiv
• Sigurjonsson, Thorsteinn & Bjerva, Trine (2009). Fysisk aktivitet; orientering som eksempel, del II. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fysisk aktivtet; orientering som eksempel, er et kurskonsept rettet mot barnehagebarn og er delt inn to moduler (del I og del II). I kursene rettes praktisk-metodisk fokus på hvordan barnehagepersonellet kan tilrettelegge miljøet for å legge til rette for indre tilbakemeldinger mens aktivitetene pågår. Med det menes at barnets sanseapparat kontinuerlig ?bombarderes? med tilbakemeldinger fra omgivelsene. Kurset tar opp hvordan en som veileder kan bevisstgjøre barnet ved å tilrettelegge for gradvis og fornuftig progresjon. Gjennom målrettet lekpregetaktiviteten læres basisferdigheter. Et hovedpoeng som fremheves er at instruktøren skal tilrettelegge læringsprosessen slik at den oppfattes konkret nok til at den enkelte kan forstå det han/hun jobber med. Dette fordi læring er en prosess hos barnet som fører til endring i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Trivsel, læringslyst og aktiv innsats er nødvendige forutsetninger for en god læringsprosess. Derfor bør barnets egne interesser og spørsmål danne grunnlaget for læringsprosesser. Instruktøren skaper trivsel gjennom trygghet, tillit og dialog. Læringslyst oppstår når det legges til rette for oppgaver barnet forstår og situasjoner hvor mestring oppnås. Aktiv innsats forutsetter at barna opplever mestring og reell mulighet til å delta! Aktivt arbeid og egen innsats vil medvirke til økt kompetanse og selvrespekt. Kan vi ta i bruk lek og spillelementer for å øke motivasjon? Det som er helt sikkert er at barn generelt finner det mer meningsfylt å ha lek som innfallsport til læring av orienteringsferdigheter enn å få utdelt et symbolsk orienteringskart med påtegnet rundløype. Lek, læring, spenning og mestring er fellesnevneren for øvelser en bør vektlegges når en organiserer fysiske aktiviteter for barnehagebarn. Barn opplever gjennom sine sanser, og sanseinntrykkene samles sammen og organiseres til en hel og integrert opplevelse. Barn har en medfødt trang, et behov, for å bruke og utvikle sansene. Dette gjøres først og fremst i møte med aktivitet, ved å bevege kroppen sin og dermed få sanseopplevelser. Dette er et sentralt utgangspunkt for tilretteleggingen.

• Bjerva, Trine; Solbakken, Tor & Sigurjonsson, Thorsteinn (2009). Does it matter where children learn? Orientering as an example. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The starting point of this investigation is that indoor and outdoor space generate different sensory experiences. In orienteering, teaching using the topic map as a vehicle for developing understanding has long been characterized by the rationalistic tradition, based on a theoretical approach (Johansen, 1999). An alternative to the traditional method is situated learning (Griffin, 1995). Moreover map reading can be considered as a cognitive exercise and the requirement for this type of tasks is linked to three different knowledge areas; declarative, procedural and strategic knowledge. The aim for this study was to investigate the relative importance of the context for significant learning of symbol understanding and map reading. Furthermore, we wanted to test the three forms of knowledge - declarative, procedural and strategic -, through three different orienteering tasks. Finally, there was an objective to explore gender differences in the learning of map understanding. The results are showing relatively small differences between those who were indoors and those who were outdoors during the intervention period. Use of situated learning has shown that both approaches lead to the development of knowledge and skills, but these have largely been temporary. The most consistent findings are related to gender, where boys score higher on all tests.

• Sigurjonsson, Thorsteinn & Bjerva, Trine (2009). Fysisk aktivitet; orientering som eksempel, del II. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fysisk aktivtet; orientering som eksempel, er et kurskonsept rettet mot barnehagebarn og er delt inn to moduler (del I og del II). I kursene rettes praktisk-metodisk fokus på hvordan barnehagepersonellet kan tilrettelegge miljøet for å legge til rette for indre tilbakemeldinger mens aktivitetene pågår. Med det menes at barnets sanseapparat kontinuerlig ?bombarderes? med tilbakemeldinger fra omgivelsene. Kurset tar opp hvordan en som veileder kan bevisstgjøre barnet ved å tilrettelegge for gradvis og fornuftig progresjon. Gjennom målrettet lekpregetaktiviteten læres basisferdigheter. Et hovedpoeng som fremheves er at instruktøren skal tilrettelegge læringsprosessen slik at den oppfattes konkret nok til at den enkelte kan forstå det han/hun jobber med. Dette fordi læring er en prosess hos barnet som fører til endring i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Trivsel, læringslyst og aktiv innsats er nødvendige forutsetninger for en god læringsprosess. Derfor bør barnets egne interesser og spørsmål danne grunnlaget for læringsprosesser. Instruktøren skaper trivsel gjennom trygghet, tillit og dialog. Læringslyst oppstår når det legges til rette for oppgaver barnet forstår og situasjoner hvor mestring oppnås. Aktiv innsats forutsetter at barna opplever mestring og reell mulighet til å delta! Aktivt arbeid og egen innsats vil medvirke til økt kompetanse og selvrespekt. Kan vi ta i bruk lek og spillelementer for å øke motivasjon? Det som er helt sikkert er at barn generelt finner det mer meningsfylt å ha lek som innfallsport til læring av orienteringsferdigheter enn å få utdelt et symbolsk orienteringskart med påtegnet rundløype. Lek, læring, spenning og mestring er fellesnevneren for øvelser en bør vektlegges når en organiserer fysiske aktiviteter for barnehagebarn. Barn opplever gjennom sine sanser, og sanseinntrykkene samles sammen og organiseres til en hel og integrert opplevelse. Barn har en medfødt trang, et behov, for å bruke og utvikle sansene. Dette gjøres først og fremst i møte med aktivitet, ved å bevege kroppen sin og dermed få sanseopplevelser. Dette er et sentralt utgangspunkt for tilretteleggingen.

• Bjerva, Trine; Græsli, Jon Anders & Sigurjonsson, Thorsteinn (2009). A progressive approach to map communication with children - The use of detail - photo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The ability to interpret map symbols and understand the relationships between maps and terrain is to a high degree a complex activity. In addition, education in orienteering has often been carried out by adopting a theoretical approach. Research on children's map reading and map understanding has identified a number of limitations to taking a direct cognitive approach. Progress in orienteering education has not sufficiently been based on how children can potentially benefit from using a different type of map. The main aim of this project was therefore to understand how children interact with maps of various types to acquire proficiency in orienteering. This was explored through the use of the figure ¿Map-levels¿ based on preliminary studies. The survey shows that children as young as 5-years of age can orient themselves to different details in the terrain, if they use detail- photos as a map, instead of the symbolic map.

• Sigurjonsson, Thorsteinn; Bjerva, Trine & Græsli, Jon Anders (2008). Det enkle er ofte det morsomste. ?. s. 60–61. Fulltekst i vitenarkiv
• Sigurjonsson, Thorsteinn & Bjerva, Trine (2008). Fysisk aktivitet; orientering som eksempel, del I. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fysisk aktivtet; orientering som eksempel, er et kurskonsept rettet mot barnehagebarn og er delt inn to moduler (del I og del II). I kursene rettes praktisk-metodisk fokus på hvordan barnehagepersonellet kan tilrettelegge miljøet for å legge til rette for indre tilbakemeldinger mens aktivitetene pågår. Med det menes at barnets sanseapparat kontinuerlig ?bombarderes? med tilbakemeldinger fra omgivelsene. Kurset tar opp hvordan en som veileder kan bevisstgjøre barnet ved å tilrettelegge for gradvis og fornuftig progresjon. Gjennom målrettet lekpregetaktiviteten læres basisferdigheter. Et hovedpoeng som fremheves er at instruktøren skal tilrettelegge læringsprosessen slik at den oppfattes konkret nok til at den enkelte kan forstå det han/hun jobber med. Dette fordi læring er en prosess hos barnet som fører til endring i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Trivsel, læringslyst og aktiv innsats er nødvendige forutsetninger for en god læringsprosess. Derfor bør barnets egne interesser og spørsmål danne grunnlaget for læringsprosesser. Instruktøren skaper trivsel gjennom trygghet, tillit og dialog. Læringslyst oppstår når det legges til rette for oppgaver barnet forstår og situasjoner hvor mestring oppnås. Aktiv innsats forutsetter at barna opplever mestring og reell mulighet til å delta! Aktivt arbeid og egen innsats vil medvirke til økt kompetanse og selvrespekt. Kan vi ta i bruk lek og spillelementer for å øke motivasjon? Det som er helt sikkert er at barn generelt finner det mer meningsfylt å ha lek som innfallsport til læring av orienteringsferdigheter enn å få utdelt et symbolsk orienteringskart med påtegnet rundløype. Lek, læring, spenning og mestring er fellesnevneren for øvelser en bør vektlegges når en organiserer fysiske aktiviteter for barnehagebarn. Barn opplever gjennom sine sanser, og sanseinntrykkene samles sammen og organiseres til en hel og integrert opplevelse. Barn har en medfødt trang, et behov, for å bruke og utvikle sansene. Dette gjøres først og fremst i møte med aktivitet, ved å bevege kroppen sin og dermed få sanseopplevelser. Dette er et sentralt utgangspunkt for tilretteleggingen.

• Sigurjonsson, Thorsteinn & Bjerva, Trine (2008). Fysisk aktivitet; orientering som eksempel, del I. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fysisk aktivtet; orientering som eksempel, er et kurskonsept rettet mot barnehagebarn og er delt inn to moduler (del I og del II). I kursene rettes praktisk-metodisk fokus på hvordan barnehagepersonellet kan tilrettelegge miljøet for å legge til rette for indre tilbakemeldinger mens aktivitetene pågår. Med det menes at barnets sanseapparat kontinuerlig ?bombarderes? med tilbakemeldinger fra omgivelsene. Kurset tar opp hvordan en som veileder kan bevisstgjøre barnet ved å tilrettelegge for gradvis og fornuftig progresjon. Gjennom målrettet lekpregetaktiviteten læres basisferdigheter. Et hovedpoeng som fremheves er at instruktøren skal tilrettelegge læringsprosessen slik at den oppfattes konkret nok til at den enkelte kan forstå det han/hun jobber med. Dette fordi læring er en prosess hos barnet som fører til endring i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Trivsel, læringslyst og aktiv innsats er nødvendige forutsetninger for en god læringsprosess. Derfor bør barnets egne interesser og spørsmål danne grunnlaget for læringsprosesser. Instruktøren skaper trivsel gjennom trygghet, tillit og dialog. Læringslyst oppstår når det legges til rette for oppgaver barnet forstår og situasjoner hvor mestring oppnås. Aktiv innsats forutsetter at barna opplever mestring og reell mulighet til å delta! Aktivt arbeid og egen innsats vil medvirke til økt kompetanse og selvrespekt. Kan vi ta i bruk lek og spillelementer for å øke motivasjon? Det som er helt sikkert er at barn generelt finner det mer meningsfylt å ha lek som innfallsport til læring av orienteringsferdigheter enn å få utdelt et symbolsk orienteringskart med påtegnet rundløype. Lek, læring, spenning og mestring er fellesnevneren for øvelser en bør vektlegges når en organiserer fysiske aktiviteter for barnehagebarn. Barn opplever gjennom sine sanser, og sanseinntrykkene samles sammen og organiseres til en hel og integrert opplevelse. Barn har en medfødt trang, et behov, for å bruke og utvikle sansene. Dette gjøres først og fremst i møte med aktivitet, ved å bevege kroppen sin og dermed få sanseopplevelser. Dette er et sentralt utgangspunkt for tilretteleggingen.

• Sigurjonsson, Thorsteinn & Bjerva, Trine (2008). Fysisk aktivitet; orientering som eksempel, del I. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fysisk aktivtet; orientering som eksempel, er et kurskonsept rettet mot barnehagebarn og er delt inn to moduler (del I og del II). I kursene rettes praktisk-metodisk fokus på hvordan barnehagepersonellet kan tilrettelegge miljøet for å legge til rette for indre tilbakemeldinger mens aktivitetene pågår. Med det menes at barnets sanseapparat kontinuerlig ?bombarderes? med tilbakemeldinger fra omgivelsene. Kurset tar opp hvordan en som veileder kan bevisstgjøre barnet ved å tilrettelegge for gradvis og fornuftig progresjon. Gjennom målrettet lekpregetaktiviteten læres basisferdigheter. Et hovedpoeng som fremheves er at instruktøren skal tilrettelegge læringsprosessen slik at den oppfattes konkret nok til at den enkelte kan forstå det han/hun jobber med. Dette fordi læring er en prosess hos barnet som fører til endring i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Trivsel, læringslyst og aktiv innsats er nødvendige forutsetninger for en god læringsprosess. Derfor bør barnets egne interesser og spørsmål danne grunnlaget for læringsprosesser. Instruktøren skaper trivsel gjennom trygghet, tillit og dialog. Læringslyst oppstår når det legges til rette for oppgaver barnet forstår og situasjoner hvor mestring oppnås. Aktiv innsats forutsetter at barna opplever mestring og reell mulighet til å delta! Aktivt arbeid og egen innsats vil medvirke til økt kompetanse og selvrespekt. Kan vi ta i bruk lek og spillelementer for å øke motivasjon? Det som er helt sikkert er at barn generelt finner det mer meningsfylt å ha lek som innfallsport til læring av orienteringsferdigheter enn å få utdelt et symbolsk orienteringskart med påtegnet rundløype. Lek, læring, spenning og mestring er fellesnevneren for øvelser en bør vektlegges når en organiserer fysiske aktiviteter for barnehagebarn. Barn opplever gjennom sine sanser, og sanseinntrykkene samles sammen og organiseres til en hel og integrert opplevelse. Barn har en medfødt trang, et behov, for å bruke og utvikle sansene. Dette gjøres først og fremst i møte med aktivitet, ved å bevege kroppen sin og dermed få sanseopplevelser. Dette er et sentralt utgangspunkt for tilretteleggingen.

• Sigurjonsson, Thorsteinn; Bjerva, Trine & Solbakken, Tor (2007). 10 år med sirkus i Høgskolen i Hedmark - et internasjonalt utvekslingsarbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Sigurjonsson, Thorsteinn & Bjerva, Trine (2007). Fysisk aktivitet; orientering som eksempel, del I. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fysisk aktivtet; orientering som eksempel, er et kurskonsept rettet mot barnehagebarn og er delt inn to moduler (del I og del II). I kursene rettes praktisk-metodisk fokus på hvordan barnehagepersonellet kan tilrettelegge miljøet for å legge til rette for indre tilbakemeldinger mens aktivitetene pågår. Med det menes at barnets sanseapparat kontinuerlig ?bombarderes? med tilbakemeldinger fra omgivelsene. Kurset tar opp hvordan en som veileder kan bevisstgjøre barnet ved å tilrettelegge for gradvis og fornuftig progresjon. Gjennom målrettet lekpregetaktiviteten læres basisferdigheter. Et hovedpoeng som fremheves er at instruktøren skal tilrettelegge læringsprosessen slik at den oppfattes konkret nok til at den enkelte kan forstå det han/hun jobber med. Dette fordi læring er en prosess hos barnet som fører til endring i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Trivsel, læringslyst og aktiv innsats er nødvendige forutsetninger for en god læringsprosess. Derfor bør barnets egne interesser og spørsmål danne grunnlaget for læringsprosesser. Instruktøren skaper trivsel gjennom trygghet, tillit og dialog. Læringslyst oppstår når det legges til rette for oppgaver barnet forstår og situasjoner hvor mestring oppnås. Aktiv innsats forutsetter at barna opplever mestring og reell mulighet til å delta! Aktivt arbeid og egen innsats vil medvirke til økt kompetanse og selvrespekt. Kan vi ta i bruk lek og spillelementer for å øke motivasjon? Det som er helt sikkert er at barn generelt finner det mer meningsfylt å ha lek som innfallsport til læring av orienteringsferdigheter enn å få utdelt et symbolsk orienteringskart med påtegnet rundløype. Lek, læring, spenning og mestring er fellesnevneren for øvelser en bør vektlegges når en organiserer fysiske aktiviteter for barnehagebarn. Barn opplever gjennom sine sanser, og sanseinntrykkene samles sammen og organiseres til en hel og integrert opplevelse. Barn har en medfødt trang, et behov, for å bruke og utvikle sansene. Dette gjøres først og fremst i møte med aktivitet, ved å bevege kroppen sin og dermed få sanseopplevelser. Dette er et sentralt utgangspunkt for tilretteleggingen.

• Sigurjonsson, Thorsteinn; Bjerva, Trine & Græsli, Jon Anders (2006). Kartstigen, En progressiv tilnærming til kartlesing. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette prosjektet foreslår vi en progressiv tilnærming til kartlesing hvor det symbolske kartet (orienteringskartet), som det har vært vanlig å starte med, befinner seg på toppen av stigen og ikke på det første trinnet. Det er viktig at hjelpemidlene som benyttes i orientering er til støtte og ikke hinder for kartleserens naturlige kognitive egenskaper. Kartstigen angir hvordan en gjennom progressiv tilnærming kan lede kartleseren fremover i utviklingen av kartlesingsferdigheten, frem mot trinnet hvor en gjør bruk av det symbolske kartet som hjelpemiddel til å finne frem i et mer eller mindre kjent terrengområde. For hvert trinn kartleseren tar i stigen er det meningen at utøveren har en forbedret kartfølelse og terrengoppfatning enn vedkommende hadde på trinnet nedenfor. Flere av de samme tema vil komme igjen på de ulike trinnene, men da i en annen og mer krevende kontekst som bringer inn nye ??elementer?? til kartleserens forståelse. Det er meningen at denne systematiske trinnvise tilnærmingen skal forenkle og underlette kartlesingsprosessen ved at de begrep og oppfatninger som kreves av kartleseren på de nederste trinnene i utgangspunktet er mer konkrete enn de abstrakte på toppen. Når barna kommer til det øverste trinnet vil de ikke kun se symbolene som enkeltsymbol med snevre handlingskvaliteter. De vil i større grad være i stand til å lese mellom linjene ved at de, med utgangspunkt i sitt erfaringsgrunnlag, oppfatter de varierte handlingskvaliteter de tilbyr. Denne forenklingen gjør at de får en gradvis tilnærming mot forståelsen av prinsippene og logikken i orienteringskartet slik at de, da de når toppen, på en hensiktsmessig måte kan anvende kartet som et effektivt hjelpemiddel.

• Bjerva, Trine & Jakobsen, Jon Egil (2005). Outdoor life and management. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine & Hollekim, Ingjerd (2004). The schoolsystem in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine & Solbakken, Tor (2004). Sirkus på timeplanen. Kroppsøving. ISSN 0333-0141. 4, s. 20–22. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sirkus har eldgamle tradisjoner, allikevel opplever vi nå et oppsving i sirkusaktiviteter spesielt blant barn og unge. Sirkusutstyr selger som bare det, og media fokuserer stadig på temaet. Ved Høgskolen i Hedmark har vi siden 1998 hatt ”Sirkusskole” som fagtilbud for våre kroppsøvingsstudenter. Denne artikkelen omhandler en begrepsavklaring, samt en presentasjon av vårt fagtilbud og tidligere studenters erfaringer med bruk av sirkusaktiviteter i grunnskolen.

• Bjerva, Trine (2003). Outdoor life - outdoor school. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine (2002). Sirkusskoleseminar. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine; Åkesson, Eva; Nordblad, Mirella; Laitinen, Jussi & Wikstrom, Janne (2024). Auditering av Yrkeshögskolan Arcada. Nationella centret för utbildningsutvärdering. ISSN 9789522068361. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerva, Trine (1996). Løypelegging : grunnlaget for fart med kart. Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kompendiet er utarbeidet til bruk for de som tar faglærerutdann ing i kroppsøving/idrett ved Høgskolen i Hedmark og som ønsker å ford ype seg innen orientering, samt studentersom tar årsstudium i idrett ved Høgskolen i Hedmark. Fordypningsstudiet går over 100 undervisning stimer hvor praktisk og teoretisk innføring i løypelegging vektlegges . Den praktisk-metodiske eksamensformen består av en løypeleggeroppga ve. Studentene skal etter endt studium kunne utforme og lede trening og begynneropplæring i orientering både i skolesammenheng og innen de n frivillige idretten. Studentene blir autorisert som trener-I. I års studiet inngår 54 timer undervisning innen orientering, og studentene skal etter endt kurs beherske både teoretisk og praktisk løypeleggin g i forhold til ulike nivåer. I undervisningssammenheng har vi benytt et "Løypeleggerboka" som kom ut i 1981. Siden da har det skjedd mye i nnen orienterin gsidretten, og dette er bakgrunnen for utarbeidelsen av dette kompendiet som i hovedsak omhandler løypelegging. I 1994 kom det ut en svensk løypeleggerbok, "Banl@æggning", og stoffut valget i foreliggende arbeid er i stor grad gjort ut fra denne boka gjennom o mskriving og redigering. Lø

Se alle arbeider i NVA