Roar Høstaker

• Høstaker, Roar (2021). Un choc dans les chaînes d’approvisionnement. I Kuriyama, Shigehisa; Leonardis, Ota de; Sonnenschein, Carlos & Thioub, Ibrahima (Red.), Covid 19: Tour de monde. Éditions Manucius. ISSN 9782845787254. s. 106–107. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2021). L'immaterialité de l'information. Esprit (1940). ISSN 0014-0759. s. 147–159. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2021). The Immateriality of Information. Cybernetics & Human Knowing. ISSN 0907-0877. 28(1-2), s. 31–45. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2021). Naturen i antropocen. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 39(1-2), s. 350–372. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2018). Rhizomet, nettet og boka. I Pettersen, Helge (Red.), Deleuze i vest. Morgana Press. ISSN 9788293646006. s. 35–56. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2017). The rhizome, the net and the book. Empedocles: European Journal for the Philosophy of Communication. ISSN 1757-1952. 8(2), s. 151–165. doi: 10.1386/ejpc.8.2.151_1. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2015). For ein mogleg nevrososiologi. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 33(1), s. 165–194. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar & Vabø, Agnete (2008). Knowledge society, higher education and the society of control. Learning and Teaching: the international journal of higher education in the social sciences. ISSN 1755-2273. 1(1), s. 122–154. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2008). Sideblikk : Registrering og kontroll. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 25(3), s. 273–279. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2006). Sosiale felt - ein kritisk analyse. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 171–197. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen er trykt i eit temanummer om Pierre Bourdieus sosiologi og den er ein kritikk av omgrepet "sosiale felt" hjå Bourdieu. Sentralt i denne kritikken er at feltomgrepet homogeniserer ei rekkje dimensjonar i verda og dermed reduserer nyansane i dei sosiale praksisane. Dei blir berre uttrykk for ein bakanforliggande realitet.

• Høstaker, Roar (2005). Latour - semiotics and science studies. Science Studies. ISSN 0786-3012. 18(2), s. 5–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar & Vabø, Agnete (2005). Higher education and the transformation to a cognitive capitalism. I Bleiklie, Ivar & Henkel, Mary (Red.), Governing knowledge : a study of continuity and change in higher education - a Festschrift in honour of Maurice Kogan. Springer. s. 227–243. Fulltekst i vitenarkiv
• Bleiklie, Ivar & Høstaker, Roar (2004). Modernizing Research Training - Education and science policy between profession, discipline and academic institution. Higher Education Policy. ISSN 0952-8733. 17(2), s. 221–243. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar & Bleiklie, Ivar (2004). Modernizing Research Training-Education and Science Policy Between Profession, Discipline and Academic Institution. Higher Education Policy. ISSN 0952-8733. 17(2), s. 221–236. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2004). Gabriel Tarde, postfordismen og det sosiales ontologi. Distinktion: Journal of Social Theory. ISSN 1600-910X. s. 135–149. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this article is to discuss the basic sociological concepts of Gabriel Tarde and in particular his economic sociology, in relation to Maurizio Lazzarato?s recent book Puissances de l?invention. The article presents an analysis of Tarde?s social ontology, and Tarde?s understanding of sociology as an intercerebral psychology where the primary relationsbetween agents lead to different processes of imitations, oppositions and adaptations. Imitation is the process that can explain the overall conformism in society, but different patterns of imitations form oppositions and new inventions need to be integrated into society through adaptations. The importance of inventions comes to the forefront in Tarde?s economic sociology. They make it possible for Tarde to decentre classical economic theory and its emphasis upon reproductive patterns of wealth. Lazzarato follows these insights in a critique of the economic relations under Postfordism. This regime of economic regulation is, in a much more fundamental way than previous ones, dependent upon the ingenuity and inventiveness of the workers. At the same time traditional economic conceptsare seen to be unsuitable in order to understand its dynamic. The control of the inventiveness by Capital isan obstacle for the free combination of inventive forces. Lazzarato can, however, be criticised for ignoring Tarde?s historical frame of reference and, especially, the importance of the concept ofcivilisation as opposed to the nation-state. A reinterpretation of Tarde?s views is presented in relation to this critique and makes it possible to address Tarde?s lack of actuality for most of the 20th century.

Se alle arbeider i NVA

• Myklebust, Ragnar Braastad & Høstaker, Roar (2015). Livspolitikk. Temanr. av tidsskriftet Agora. Aschehoug & Co. ISBN 9788203359248. 251 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2014). A Different Society Altogether : What Sociology can Learn from Deleuze, Guattari, and Latour. Cambridge Scholars Publishing. ISBN 9781443854184. 245 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar; Brekke, Ole & Sirnes, Thorvald (2003). Dimensjonar i moderne sosialteori : Bourdieu, Habermas, Latour og Luhmann. [Mangler utgivernavn]. ISBN 9788252157932. 212 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar; Brekke, Ole & Sirnes, Torvald (2003). Dimensjonar i moderne sosialteori : Bourdieu, Habermas, Latour og Luhmann. ISBN 9788252157932. 212 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirnes, Thorvald; Brekke, Ole Andreas & Høstaker, Roar (2003). Dimensjonar i moderne sosialteori. Bourdieu, Habermas, Latour og Luhmann. Det Norske Samlaget. ISBN 9788252157932. 213 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bleiklie, Ivar; Høstaker, Roar & Vabø, Agnete (2000). Policy and Practice in Higher Education. Reforming Norwegian Universities. Jessica Kingsley Publishers. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar; Vabø, Agnete; Jerdal, Else; Frølich, Nicoline; Reppen, Gro & Aarre, Marianne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (1996). Kunnskap og Makt. Aschehoug & Co. ISBN 9788251834803. 232 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Høstaker, Roar (2025). Omstillinga som forsvann. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 394–405. doi: https:/www.researchgate.net/publication/396975402_Omstillinga_som_forsvann. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For at alt skal bli som før, må alt forandrast», skreiv den italienske forfatta-ren Giuseppe Tomasi di Lampedusa i si tid, noko som kan stå som eit motto for kapitalistklassen dei siste 250 åra. 1 Kravet om stadig forandring og omdan-ning synest å ha teke ein pause ved overgangen frå fossile til ikkje-fossile ener-giformer. Det som kjenneteiknar dagens politiske situasjon på dette området, er uthaling og trua på at ein vil kunne utvikle ein ny teknologi som kan sikre energiomstillinga. Samtidig må ein gje inntrykk av at det skjer noko ved at ein kan peike på at ressursane blir stadig betre utnytta, at ein resirkulerer plast, har karbonprising, køyrer el-bil og så vidare. Dette er eitt av mange tema miljøhistorikaren Jean-Baptiste Fressoz tek opp i si nye og godt dokumenterte bok. Ho er eit forsøk på å skrive ei ny historie om energi for kapitalismens epoke. Fressoz' syn er at ein overgang frå fossile energiformer til miljøvenlege energiformer er mogleg, men vil vere vanskeleg ettersom heile sivilisasjonen vår er bygd opp kring kol, petroleum og naturgass. I tillegg har vi eigentleg aldri hatt ein overgang mellom energiformer før; vi har berre fått fleire typar energi-og eit kolossalt større forbruk av dei.

• Høstaker, Roar (2024). Ei ny energihistorie. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kronikk som presenterer Jean-Baptiste Fressoz' bok "Sans transition" (Seuil, 2024).

• Høstaker, Roar (2024). Under ein evig synsvinkel. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 42(1-2), s. 532–542. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2022). Zur Ôkologie des Computers. Lettre International. ISSN 0945-5167. s. 128–130. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2022). From the Information Crisis to Natural Language Processing. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2022). Maskinisme og antropocen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Omgrepet Antropocen har i seinare år ikkje berre vorte eit namn på ein geologisk tidsalder, men også ei ramme for å tale om dei økologiske problema i vår tid meir allment (Sjå Bonneuil and Fressoz 2016). Innlegget mitt vil først ta opp det som den franske filosofen Pierre Charbonnier (2021) omtalar som trongen til eit «sjølvforsvar for jorda» i den økologiske krisa vi gjennomlever no og kvifor ein har ikkje fått dette på same vis som at «samfunnet» kunne stå fram, etter Karl Polanyis framstilling, frå 1800-talet som eit forsvar mot kapitalismens herjingar. Innlegget vil forklare mangelen på eit nytt kritisk subjekt i Antropocen til Deleuze og Guattaris skilje mellom sosial underkasting og maskinisk slavebinding (1987, 456-457) som skildrar to ulike erfaringsformer. Det første er eit tradisjonelt perspektiv innan sosiologien og humaniora der menneske blir påverka av omgjevnadane på en direkte måte: Som lesarar av bøker engasjerer vi oss, til dømes, i innhaldet i dei. Studiar av sosial erfaring og kultur tar vanlegvis utgangspunkt i dette perspektivet. Det andre perspektivet gjelder måten menneske i moderne sivilisasjonar er en del av "megamaskiner" (Mumford 1966, 2-3). Desse forholda er vanskelege å studere på individ- eller gruppenivå, fordi dei ofte blir opplevd indirekte. Som lesarar av bøker tar vi på ein eller annan måte del i «bokverda», men vi kan ha ganske vage idéar om vanskane i forlagsbransjen eller prinsippa for biblioteksinnkjøp. Likevel kan disse forholda påverke oss i stor grad. Nokon maskiniske samanhengar kan ein studere på eit aggregert nivå som straumar: Straumar av pengar, varer, ressursar, energi, informasjon etc. Disse straumane kan vere ei kjelde til makt over oss, men vi kan ikkje unngå å være ein del av dei og vi blir berre klar over dei når dei plutseleg blir uroa, eller er borte. Medan den industrielle kapitalismen også bygde sine megamaskiner, så kunne ein kritisere kapitalismen ved å halde «naturen» og utanfor denne kritikken og fokusere på arbeidaranes kår. Innan Antropocen har skilja kollapsa mellom ei innside som ein kan erfare sosialt (og der ein kan isolere menneska frå naturen), og ei utside som ein kan erfare indirekte. Korleis kan då eit «sjølvforsvar for jorda» kunne oppstå?

• Høstaker, Roar (2022). Informasjonskrise. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne teksten skriv Roar Høstaker om Bringsværds novelle og knyter den til utviklinga i informasjons- og arkivteknologi, som førebels har kulminert med internettet.

• Høstaker, Roar (2021). Mythos Immaterialitât. Lettre International. ISSN 0945-5167. s. 36–42. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ich verstehe die Immaterialität der Information als eine Art Erzählung unserer (westlichen) Kultur, die uns spekulieren und träumen läßt, aber im Kern ein Schwindel ist. Wir wissen, daß Informationen eine materielle Form haben müssen, und entscheiden uns, darüber hinwegzusehen. Die Fiktion, die sich mit der Betrachtung der Information als immateriell verbindet, hat zur Folge, daß wir die materiellen und energetischen Grundlagen unserer Zivilisation unterbewerten. Auf diese Weise wird sie zu einem erkenntnistheoretischen und politischen Hindernis für eine angemessene Evaluierung der ökologischen Folgen dessen, was wir als Informations- und Kommunikationstechnologien (ICT) bezeichnen.

• Høstaker, Roar (2021). Den uunngåelege streken – ein kommentar til Tore Bakkens Samfunnets konstitusjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2021). Including or excluding context – from the Information Crisis to Natural Language Processing. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2021). Politisk aktørskap i Antropocen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette paperet tar for seg korleis ein kan tenke seg utviklinga av politisk aktørskap innan Antropocen som sidan tidleg i dette hundreåret blei lansert som ei ny teoretisk ramme for diskusjonar om den økologiske krisa (Sjå Crutzen and Stoermer 2000, Crutzen 2002). I dei siste 40 åra har det vorte lanserte ulike slike teoretiske rammer for å forstå den situasjonen vi er i og dette paperet vil, i tillegg til debatten om Antropocen, vise til korleis aktørskap blir fordelt i sentrale tekstar som Our Common Future (1987). Dette er sjølvsagt veldig ulike tekstar der Brundtland-rapporten er ein tekst for praktisk handling medan Crutzen og Stoermers lanserer ein ny geologisk epoke. Likevel, alle formulerer ulike aktørar som «har skulda» for den situasjonen menneskeslekta har hamna i, og har tankar om kva aktørar som kan bidra til å løyse problema. Brundtland-rapporten er kanskje den teksten som fordelar aktørskapet jamt utover klodens mangfald av individ og institusjonar. Alle har det uklare og uoppnåelege målet om berekraft å arbeide for. Crutzen og Stoermer derimot har eit globalt perspektiv der jordkloden er eit lukka system, som rett nok er ope for solenergi, men menneska som politiske aktørar blir redusert til nokon ein må krevje «passande åtferd» av. Vitskapsfolka og ingeniørane blir dei fremste politiske aktørane for å hjelpe menneskeslekta i retning av ei berekraftig styring av kloden, noko som også vil kunne omfatte geo-ingeniørprosjekt (Crutzen 2002, 2006). Dette vil kunne opne for framveksten av ei omfattande geomakt som vil kunne regulere dei klimatiske forholda på jordkloden (Sjå Bonneuil and Fressoz 2016). I debatten om Antropocen har det også vorte fremja perspektiv der ein kan tenke seg at IPCC, FNinstitusjonar og stormaktene utgjer ein ny global suverenitet med rett til å intervenere i andre land på eit økologisk grunnlag (Sjå Mann and Wainwright 2018). Kva alternativ kan ein tenkje seg til slike former for geomakt? Erfaringa frå Covid-19 pandemien dei siste åra har nok styrka statanes suverenitet over borgarane, men samtidig har ein vist at ein kan setje økonomisk vinning til sides for å redde liv. Kan ein tenkje seg ein positiv biopolitikk med menneskelivet som fundament for den antropocene tidsalderen (Sjå Bratton 2021)?

• Høstaker, Roar (2020). To bøker om maskinlæring. Torggata blad. ISSN 2535-7778. s. 53–56. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2020). The Immateriality of Information. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2019). Mysing på statens historie. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 288–300. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2019). Agnotology and Artificial Intelligence. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2019). Frédéric Neyrats separasjonsøkologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2018). Sjokket frå eit epokeskifte. Salongen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2017). Malabou og kva vi skal gjere med hjernen vår. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2017). Vi har alltid vore posthumane. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2017). Malabou og hjernen. Salongen – nettidsskrift for filosofi og idéhistorie. ISSN 2703-7053. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2017). "Frå det sosialt fortrengte til det sosiologisk fortrengte?" Bokmelding av LeBaron og Le Roux (red.), La méthodologie de Pierre Bourdieu en action (2015). Agora. ISSN 1380-6319. s. 268–280. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2017). Paneldeltaker på Deichmanske bibliotek i forbindelse med lanseringen av den norske utgaven av Catherine Malabous bok «Hva skal vi gjøre med hjernen vår?». Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2016). Transcendental empirisme i Deleuze og Guattaris begjærsanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2016). Is a neurosociology possible? Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2016). Suzanne de Brunhoff og dei to typane pengar. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2015). Innlegg på Tronsmo Bokhandel i forbindelse med lansering av tidsskriftet Agora nr.1 2015. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2015). We have always been posthuman. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2015). The organic stratum and the social reproduction of our brains. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2015). «Gjeld – dei 500 første anekdotane», Bokmelding av David Graebers «Debt. The First 5000 Years», New York: Melville House (2012). Agora. ISSN 1380-6319. s. 281–296. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2014). 'Don't go for the root, follow the canal.' The power of canalization in the societies of control. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2013). My mind is going! Deleuze and Guattari and the neural consequences of neoliberalism. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2013). Modernitetens grunnlov. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2013). Oppfinning og oppdaging. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2013). Sociology and the Machinic. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2012). Politikkens slutt? Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2012). Det forgjelda mennesket. Bokmelding av Maurizio Lazzarato si bok, "La fabrique de l’homme endetté. Essai sur la condition néolibérale"(2012). Agora. ISSN 1380-6319. s. 349–357. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2012). Sociology and the machinic. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2011). Deleuze and Guattari and the critique of the social sciences. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2011). "Evolusjon som 'djup' sosiologi?". Bokanmeldelse av Joan Roughgarden: "The Genial Gene : Deconstructing Darwinian Selfishness" (2009). Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 29(1), s. 338–349. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2010). Etter hjernevaskemaskinen. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2010). Frykt og beven : Om forholdet mellom samfunnsvitskap og biologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2010). Hjernevaskens teori. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 27(4), s. 430–436. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar & Brekke, Ole Andreas (2010). Towards a bipolar society? The changed function of scientific expertise in our time. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Ole Andreas & Høstaker, Roar (2010). Towards a bipolar society? The changed function of scientific expertise in our time. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2010). Plane, assemblage and the critique of the social sciences. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2009). Bokanmeldelse : "Sarkozy = Pétain?" Alain Badious "The Meaning of Sarkozy". Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 339–348. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2009). Biologisk einfald. s. 10–11. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Anne Grete; Høstaker, Roar; Gjelstad, Lars & Skauge, Tom (2009). Frafall i videregående skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2009). Bokanmeldelse : Djup historie og hjernen. On deep history and the brain av Daniel Lord Smail. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 291–297. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2008). Social Consequences of Increased Registration and Control. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Ole Andreas & Høstaker, Roar (2008). Registration and Control: A synoptic view of surveillance technologies. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2008). Bokanmeldelse: "Den kognitive kapitalismen", Le Capitalisme cognitif. La Nouvelle grande transformation av Yann Moulier Boutang. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 439–443. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar & Brekke, Ole (2008). Registration and control a synoptic view of surveillance technologies. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2007). The potentiality of new technologies - the case of RFID. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2007). The Potential of New Technologies ? the Case of RFID. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2005). Bokanmeldelse: Kva skal vi gjere med hjernen vår? Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 23(3), s. 233–239. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anmeldelse av Catherine Malabou: "Que fair de notre cerveau?"

• Høstaker, Roar (2005). A Social Brain? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Catherine Malabou's provocative essay 'Que faire de notre cerveau?' (What should we do with our brain?) (Bayard, 2004) has placed the relation between brain and society at the forefront of social theory. The aim of this paper is to discuss this relation through the theories of Gabriel Tarde (1843-1904) and recent Neo-Tardean theories. Tarde not only compared the society to a collective brain, but also made the individual brains and their relationship to other brains, into the basic social fact. The forever varying repetitive themes (ritournelles) and whirls (tourbillons) of our brain is the basis for our behaviours either these are imitative, adaptive or inventive. For both Malabou and Tarde the brain is not the 'hard-wired machine' or 'central command' often evoked in scientific literature, but marked by plasticity and divisions of labour. On the basis of advances in the neurosciences Malabou holds that we make our own brain, but we do not acknowledge this fact. Furthermore, to what extent do we have a society that is compatible to the abilities of our brain?

• Høstaker, Roar & Vabø, Agnete (2005). Knowledge society, higher education and the society of control. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2004). Gabriel Tarde and the Ontology of the Social : paper. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar & Vabø, Agnete (2004). The rise and transformation of the category "scientific employee" in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegg ved seminar på Centre de coopération franco-norvégienne en sciences sociales et humaines

• Høstaker, Roar (2002). Arven etter Bourdieu II : debattinnlegg. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (2002). Bokomtale av "Empire" av Michael Hardt og Antonio Negri. ?. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "Empire" av Michael Hardt og Antonio Negri. Cambridge, Mass: Harvard University Press, 2000

• Høstaker, Roar (2002). Arven etter Bourdieu. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar; Vabø, Agnete & Bleiklie, Ivar (1998). Kjønn og universitet i Norden. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (1997). University life : a study of the relations between political processes and institutional conditions in two university faculties. LOS senteret. Fulltekst i vitenarkiv
• Høstaker, Roar (1994). Teksttolking og samfunnsvitskapeleg forskningspraksis. [Mangler utgivernavn]. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA