Per Kristian Alnes

• Alnes, Per Kristian; Mydland, Ørjan; Haugom, Erik & Malasevska, Iveta (2026). An analysis of fairness perceptions and behavioral intentions among alpine skiers when introduced to variable pricing. Managing Sport and Leisure. ISSN 2375-0472. s. 1–28. doi: 10.1080/23750472.2026.2633243. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose/Rationale: This paper examines how the magnitude of intra-weeklyprice differences for day passes affects perceived fairness and behavioralintentions across different pricing schemes. Design/Methodology/Approach: The data was collected through an onlinesurvey experiment among alpine skiers. We use ordinal logistic and leastsquares regressions to test the relationships between pricing schemes,fairness perceptions, and customer reactions. Findings: The magnitude of the price difference negatively affects perceivedfairness. We also find that the price difference influences purchase andrevenge intentions, but this effect depends on the size of the pricedifference across pricing scenarios. Practical implications: Managers in the service sectors considering introducingvariable pricing can directly apply our recommendations presented in the articlewhen considering introducing a more variable approach to pricing. Research Contribution: The research findings contribute to the literature byshowing that the magnitude of price differences plays a vital role whenexamining both price fairness perceptions and purchase- and revengeintentions. Originality/Value: This research addresses a gap in the existing literature byconducting a comprehensive analysis of how variations in price magnitudeunder different pricing schemes influence perceived fairness, purchase intentions, and revenge within the alpine skiing industry.

• Alnes, Per Kristian; Haugom, Erik & Lien, Gudbrand (2024). Optimal introductory pricing as an investment decision. Applied Economics Letters. ISSN 1350-4851. s. 1–7. doi: 10.1080/13504851.2024.2332519. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we propose a model that can be used to calculate the optimal introductory price forany product or service offered in a market. We view the introductory pricing problem as aninvestment decision with uncertain future cash flows. In this setup, the initial investment is theforegone income of lower period 1 revenues to generate higher expected cash flows fromsubsequent periods. We empirically test the model using data from a survey in the alpine skiingindustry and show that it provides meaningful results

• Alnes, Per Kristian; Lien, Gudbrand; Haugom, Erik; Malasevska, Iveta & Mydland, Ørjan (2024). Willingness to pay for fast-track tickets in the alpine skiing industry: a case study of a Norwegian ski resort. Cogent Social Sciences. 10(1), s. 1–10. doi: 10.1080/23311886.2024.2356063. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We evaluate a fast-track ticket alternative in the alpine skiing industry using data from a survey of skiers at a major ski resort in Norway. We estimate price-response functions, optimal prices for fast-track tickets and use regression to analyse the most important characteristics of skiers who demand the fast-track ticket alternative. Our findings show that the additional willingness to pay for a fast-track ticket over the standard day-pass ticket ranges from 4% (one minute waiting time) to 13% (20 minutes waiting time). The skiers with the highest demand for the fast-track ticket alternative are typically single men living near the ski resort who do most of their alpine skiing during the weekend. Some respondents expressed critical concerns regarding the fast-track ticket alternative, and we therefore discuss some customer acceptance challenges and ethical aspects associated with such an alternative.

• Mydland, Ørjan; Hinterhuber, Andreas; Malasevska, Iveta; Alnes, Per Kristian; Haugom, Erik & Lien, Gudbrand (2024). Willingness to pay for sustainability–the interplay between voluntary actions and forced choices. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. ISSN 1502-2250. s. 1–15. doi: 10.1080/15022250.2024.2425083. Fulltekst i vitenarkiv
• Ericsson, Birgitta; Hauge, Atle Jensen & Alnes, Per Kristian (2024). Cultural and creative industries: Innovation, performance and spillovers. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. s. 1–12. doi: 10.1080/00291951.2024.2423651. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian & Haugom, Erik (2024). The effects of price framing and magnitude of price differences on perceived fairness when switching from static to variable pricing. Journal of Retailing and Consumer Services. ISSN 0969-6989. 81, s. 1–14. doi: 10.1016/j.jretconser.2024.103952. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The long-term success of variable pricing relies on existing and new customers accepting the pricing scheme implemented. We use experimental data from the alpine skiing industry to examine how the magnitude of price differences and price framing affect perceived fairness in cases of intra-weekly price differentiations and early- bird discounts. The results show that both the price framing and the magnitude of the price differences between the high- and low-price scenarios have strong effects on perceived fairness. Framing the price difference as either a loss or a gain has an asymmetrical effect on perceived fairness. Increasing the price difference between the high- and low-price alternatives has a negative impact on perceived fairness, but the effect differs across framing (gain or loss) and for various early-bird horizons.

• Alnes, Per Kristian (2024). Optimal Early-Bird Discounts and the Challenges of Diversion. International Journal of the Economics of Business. ISSN 1357-1516. s. 1–33. doi: 10.1080/13571516.2024.2396804. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Variable pricing and early-bird discounts can shift some demandor the time of purchase from higher-priced periods to lower-priced periods without increasing the total demand. This diversioneffect influences optimal price levels, and the present paperpresents a model for calculating optimal early-bird discountswhen incorporating diversion. The model also reveals the differences in price elasticities and the feasible price interval for positiveprofit. The paper contributes to the literature on early-bird pricingstrategies and offers practical insights for service providers seek-ing to optimize their pricing strategies. The empirical relevance isdocumented using survey and real-life experimental data amongskiers at a major ski resort in Norway. The main insights of thepaper are that the profit-maximizing discounts and the gapbetween the optimal price with and without diversion increasewith the length of the pre-booking period.

• Malasevska, Iveta; Hinterhuber, Andreas; Haugom, Erik; Lien, Gudbrand & Alnes, Per Kristian (2023). Sustainable consumption of services: willingness-to-pay for sustainable alpine skiing experience. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. ISSN 1502-2250. 23(4). doi: 10.1080/15022250.2023.2289945. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this study, we examine sustainable consumption from a ski areaperspective by using the exploratory sequential mixed-methodapproach. We apply a cross-national approach to investigate howcustomers’preferences for sustainable service alternativestranslate into willingness-to-pay, comparing results from Norwayand Switzerland. The results show that alpine skiers in generalreport being willing to pay more for a day pass if the ski area iseither environmentally-certified, carbon-neutral, or uses onlynatural snow. The positive effects are reported even strongeramong environmentally-friendly skiers and skiers fromSwitzerland. We discuss the implications our results have for skiarea managers wanting to incorporate sustainability in the overallpricing strategy.

• Malasevska, Iveta; Haugom, Erik; Lien, Gudbrand; Hinterhuber, Andreas & Alnes, Per Kristian (2022). Managing structural constraints in recreational alpine skiing: a choice modelling approach. Managing Sport and Leisure. ISSN 2375-0472. doi: 10.1080/23750472.2021.2020679. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The alpine skiing industry faces a decline in the number of new active skiers, dropouts of the existing active skiers, and a decline in overall participation frequency. Structural leisure constraints can be considered as a form of managerial failure preventing customers from participating in leisure activities. The purpose of this study is to use choice modelling to examine how the marginal willingness to pay for various leisure constraining factors differ and to provide empirical evidence of how pricing could be used as a negotiation instrument to overcome structural leisure constraints. The rationale behind the choice modelling approach is that a respondent chooses from a set of hypothetical scenarios of a product or service that includes various combinations of attribute levels. The findings emphasize that skiing preferences and marginal willingness to pay vary among less frequent, frequent, and very frequent skiers. Price differentiation can be used as an instrument to limit the influence of constraints and help individuals overcome the structural leisure constraints. The study provides valuable implications for practitioners based on an understanding of the price's impact on individuals’ choices.

• Haugom, Erik; Malasevska, Iveta; Alnes, Per Kristian & Mydland, Ørjan (2021). Willingness to pay for “green skiing”. Journal of Hospitality and Tourism Management. ISSN 1447-6770. 47, s. 252–255. doi: 10.1016/j.jhtm.2021.03.010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this note we provide preliminary empirical evidence on Norwegian alpine skiers’ willingness-to-pay for season pass attributes that make alpine skiing more sustainable. We focus on two key attributes; (1) compensating for the CO2 emissions associated with the activity by purchasing CO2 quotas and (2) compulsory use of public transportation to/from the ski resort. The results show that there is a substantial interest in season passes that includes CO2 compensation. However, combining season passes with compulsory use of public transportation (ski bus) does not seem to be attractive to Norwegian alpine skiers/snowboarders. The optimal prices of the two alternatives are approximately 11.5% higher (CO2 version) and 25% lower (ski bus version) when compared to a regular season pass.

• Alnes, Per Kristian; Malasevska, Iveta; Mydland, Ørjan & Haugom, Erik (2021). Price differentiation in the alpine skiing industry-The challenges of demand shifting and capacity constraints under pandemics. Journal of Outdoor Recreation and Tourism. ISSN 2213-0780. 35. doi: 10.1016/j.jort.2021.100409. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The implementation of variable pricing at ski resorts can shift demand from peak periods to off-peak periods if at least some skiers have the flexibility and willingness to do so. This is often referred to as diversion, or demand shifting, and can directly affect the profit-maximizing prices ski resorts should set for their tickets. In this paper, we first model how diversion is related to various levels of the intra-weekly price differences at a ski resort. Then we use this model to recalculate the optimal variable prices a ski resort should set when accounting for the demand shifting and capacity constraints. The results show that the optimal prices the ski resort should set are influenced by both diversion and capacity constraints. The latter aspect is particularly relevant in the ongoing global pandemic. Ski resort managers can make direct use of our modelling framework and results when implementing new pricing strategies.

• Higdem, Ulla; Bråtå, Hans Olav & Alnes, Per Kristian (2019). Innovasjonsallmenningen - å samle og forvalte ressurser for innovasjon og nyskaping. I Holmen, Ann-Karin Tennås & Ringholm, Toril Merete (Red.), Innovasjon møter kommune. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202615567. s. 157–176. Fulltekst i vitenarkiv
• Merok, Eivind; Alnes, Per Kristian & Kaloudis, Aris (2018). Ikke bestått? Investeringer i utdanning, kompetanse og regional utvikling i Innlandet. I Haugen, Bjørn Sverre Hol & Pedersen, Mona (Red.), Utdanning Hedmark. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283050578. s. 141–164. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian & Sæther, Bjørnar (2016). Innovasjoner i trelastindustrien. Behov for vektlegging av produktinnovasjon. I Arnesen, Tor; Merok, Eivind & Lerfald, Merethe (Red.), Innovasjon i fragmenterte næringer. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182546. s. 204–220. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian; Gløtvold-Solbu, Katrine & Hauge, Atle (2012). Indre Skandinavia i et Florida-perspektiv. I Olsson, Eva; Hauge, Atle & Ericsson, Birgitta (Red.), På gränsen Interaktion, attraktivitet och globalisering i inre Skandinavien. Karlstad University Press. ISSN 9789170634574. s. 125–148. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Haugom, Erik & Alnes, Per Kristian (2026). Essentials of Pricing Analytics: Tools and Implementation with Excel, Second Edition. Routledge. ISBN 9781040673768. doi: 10.4324/9781003601685. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Alnes, Per Kristian; Malasevska, Iveta & Haugom, Erik (2025). A structural equation modeling (SEM) analysis of fairness perceptions and responses to early-bird pricing among alpine skiers in Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Early-bird discounts provide savings for customers who buy the product or service in advance of usage, enabling the provider to utilize its relatively fixed capacity better. This pricing strategy has gained ground in several industries, such as hospitality, rental cars, cruise lines, railways, energy, and broadcasting. The success of variable pricing depends on the crucial factor of customer acceptance. An unfavorable response from consumers poses a substantial risk, potentially leading to negative behavioral reactions. In this article we explore customers' perceptions and reactions to discounts on pre-purchased ski passes, considering variations in the length of the pre-purchase period. Three dimensions are used to measure perceived unfairness: Perceived normative deviation, Perceived opacity and Negative affects. The three dimensions are included in a SEM analysis as constructs, where the first dimension is given by the reflexive indicators “Immoral pricing”, “Shocking pricing” and “Unacceptable pricing”. Perceived opacity includes the indicators “Incomprehensible pricing”, “Unclear pricing” and “Illogical pricing”, while negative affects consist of the indicators “I feel tricked”, “I feel insulated” and “I feel manipulated”. Customer reactions is included in the SEM-analyses by the constructs Revenge Intentions and Purchase Intentions, where Revenge contain the indicators “ Say negative things about the resort to friends/family”, “Complain to the company about this pricing policy”, “Post negative things about the resort on the internet” and “Switch to another ski resort if possible”. Our analysis is based on a survey among Norwegian and Swedish alpine skiers (1000 respondents).

• Alnes, Per Kristian; Hauge, Atle Jensen & Nordli, Anne Jørgensen (2024). Beyond the Hype: Does Innovation Really Drive Regional Economic Growth? Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian; Mydland, Ørjan; Haugom, Erik & Malasevska, Iveta (2023). An analysis of fairness perception and behavioral intentions among alpine skiers when introduced to variable pricing. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian & Haugom, Erik (2023). The effects of framing and magnitude of price differences on perceived fairness when switching from static to variable pricing. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian; Haugom, Erik; Malasevska, Iveta; Hinterhuber, Andreas; Lien, Gudbrand & Mydland, Ørjan (2022). WILLINGNESS-TO-PAY FOR SUSTAINABLE ALPINE SKIING EXPERIENCE. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian; Malasevska, Iveta; Hinterhuber, Andreas; Haugom, Erik; Lien, Gudbrand & Mydland, Ørjan (2022). WILLINGNESS-TO-PAY FOR SUSTAINABLE ALPINE SKIING EXPERIENCE. Fulltekst i vitenarkiv
• Malasevska, Iveta; Hinterhuber, Andreas; Haugom, Erik; Alnes, Per Kristian & Lien, Gudbrand (2022). Sustainable consumption of services: willingness-to-pay for sustainable alpine skiing experience. Fulltekst i vitenarkiv
• Malasevska, Iveta; Hinterhuber, Andreas; Haugom, Erik; Alnes, Per Kristian & Lien, Gudbrand (2022). Sustainable consumption of services: willingness-to-pay for sustainable alpine skiing experience. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian; Hinterhuber, Andreas; Malasevska, Iveta; Haugom, Erik; Lien, Gudbrand & Mydland, Ørjan (2022). An analysis of fairness perceptions among alpinists when introduced to variable pricing. Fulltekst i vitenarkiv
• Mydland, Ørjan; Hinterhuber, Andreas; Malasevska, Iveta; Alnes, Per Kristian; Haugom, Erik & Lien, Gudbrand (2022). Willingness to pay for sustainability - The interplay between voluntary actions and forced choices. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugom, Erik; Alnes, Per Kristian; Lien, Gudbrand; Mydland, Ørjan; Malasevska, Iveta & Hinterhuber, Andreas (2021). Optimal introductory pricing of season passes. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian (2021). Effects of early-bird discounts on alpine skier demand. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian; Moe, Windy & Linnerud, Ann Iren (2018). Østlandsforsknings næringslivsseminar. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian (2017). Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang- særtrekk, utfordringer og muligheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian (2024). Diversion and fairness perception in innovative pricing models. Empirical evidence from the alpine skiing industry. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805031. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Globalisering og økt konkurranse har tvunget fram nye og innovative former for prissetting blant bedrifter. Variabel prising, ofte omtalt som prisdifferensiering er et eksempel på en slik tilnærming. Dette kan anta ulike former og uttrykk, og hvor vellykket en slik tilnærming er avhenger av kundenes aksept og hvordan de reagerer på prisforskjellene. I avhandlingen studeres dette ved ulike former for tidsavhengige prisdifferensieringsmodeller. Bruken av variabel prising for å bedre kapasitetsutnyttelsen har tiltatt blant bedrifter, særlig i tjenesteytende næringer. Tidligere ble denne formen for prising først og fremst brukt i bransjer som flyselskaper, hoteller, cruiseselskaper og bilutleiefirmaer, men har i de senere årene spredt seg til nye bransjer som restauranter, kinoer, fornøyelsesparker og golf- og skianlegg. Formålet med avhandlingen er todelt. For det første skal den bidra inn i prisoptimerings-litteraturen ved å introdusere tidsavhengige modeller for prisdifferensiering som tar hensyn til både etterspørselsskift ved ulike prisnivåer, og kapasitetsbegrensninger. For det andre skal den bidra med ny kunnskap om kundenes følelser og reaksjoner på tidsavhengig prisdifferensiering. Empirien er hentet fra alpinbransjen. Dette er en bransje som vanligvis opplever store variasjoner i etterspørselen i løpet av en sesong. Den er kapitalintensiv, med lave variable kostnader og høye faste kostnader. Følgelig er høy kapasitetsutnyttelse viktig, og tidsavhengig prisdifferensiering er et virkemiddel for å oppnå dette. Funnene i de vedlagte forskningsartiklene viser at skianleggene bør ta hensyn til både etterspørselsskift og kapasitetsbegrensninger når de setter prisene. Størrelsen på prisforskjellene mellom de ulike tidsperiodene påvirker også oppfatningen av rettferdighet blant skikjørerne og deres reaksjonsmønster. Bedriftens presentasjon av prisforskjellene kan imidlertid ha en modererende effekt. Funnene har praktiske implikasjoner for ledere i tjenesteytende næringer generelt og i skianlegg spesielt, noe som diskuteres i avhandlingen. I tillegg presenterer avhandlingen flere ideer til fremtidig forskning innenfor de aktuelle temaene.

• Alnes, Per Kristian; Kårstein, Asbjørn & Lundhaug, Kristine (2019). Folkehelse og levekår i Oppland- Resultater fra folkehelseundersøkelsen 2018. Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater for folkehelse- og levekårsundersøkelsen som ble gjort i Oppland fylke i 2018. Av fylkets 26 kommuner var det kun Lunner som ikke deltok. Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2014. Av alle opplendinger mellom 18-85 år i de deltakende kommunene ble det trukket et representativt utvalg på rundt 24000 personer som ble invitert til å bidra. Nesten 6000 av de spurte valgte å delta, det vil si en responsrate på 25 prosent. Rapporten presenterer resultatene på fylkes-, region- og kommunenivå, men det gjøres kun analyser på fylkes- og regionnivå. Lav svarinngang fra flere kommuner gir høye feilmarginer på dette nivået, og kommunetallene presenteres derfor kun i vedleggstabeller. Folkehelse- og levekårsundersøkelsen er gjort i perioden februar 2018 til juni 2019.

• Alnes, Per Kristian; Kårstein, Asbjørn & Lundhaug, Kristine (2019). Folkehelse og levekår i Oppland - resultater fra folkehelseundersøkelsen 2018. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801163. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Østlandsforskning har i 2018/19 gjennomført en stor folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland. Sist det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i fylket var i 2013/14. Bakgrunnen for undersøkelsen i 2018/19 er at Oppland fylkeskommune ønsker å få oppdatert kunnskap om hvordan det er å leve og bo i Oppland. Av alle opplendinger over 18 år ble det trukket et representativt utvalg på 24 000 personer som ble invitert til å bidra i en spørreundersøkelse. 6 000 av de spurte valgte å delta, det vil si en responsrate på 25 prosent.

• Arnesen, Tor & Alnes, Per Kristian (2018). Analyse av tilførsels- og interntrafikk i vestre deler av Ringsakerfjellet. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567758. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en analyse av tilførsels- og intertrafikk i vestre deler av Ringsakerfjellet. Analysen fokuserer på trafikk i deler av vintersesongen – perioden fra januar til og med mars. Data er innhentet for denne perioden i 2018, dels med tall fra Statens vegvesen, dels med egne trafikktellere, og dels med data fra fritidsboligundersøkelse i Ringsakerfjellet.

• Alnes, Per Kristian; Lerfald, Merethe & Lund, Per Olav (2018). Konjunkturrapporter for Innlandet (ikke offentlig). Norges Banks Regionale Nettverk. Fulltekst i vitenarkiv
• Higdem, Ulla; Bråtå, Hans Olav & Alnes, Per Kristian (2018). Partnerskapet for næringsutuvikling er liv laga. Følgeevaluering av Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567840. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høgskolen i Innlandet og Østlandsforskning har i årene 2017 og 2018 gjennomført en følgeevaluering av utviklingen av Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold. Partnerskapet er en nyskaping innen regional styring og politikkutforming og ble etablert for å øke sysselsettingen og næringslivets konkurransekraft. For å styrke partnerskapets videre arbeid er følgende fem temaer sentrale: Styrke deltakelsen og forpliktelsen i partnerskapet, utvikle nye prosjekter og kople på andre nettverk, øke ressursinnsatsen blant partnere og andre for arbeidsplassutvikling, en stadig like frisk holdning til nyskaping og utprøving av nye samarbeidsmodeller og nye relasjoner og mulige samarbeids-konstellasjoner i Viken.

• Alnes, Per Kristian & Arnesen, Tor (2018). Analyse av tilførsels- og interntrafikk i vestre deler av Ringsakerfjellet. Østlandsforskning. ISSN 9788273567758. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en analyse av tilførsels- og intertrafikk i vestre deler av Ringsakerfjellet. Analysen fokuserer på trafikk i deler av vintersesongen – perioden fra januar til og med mars. Data er innhentet for denne perioden i 2018, dels med tall fra Statens vegvesen, dels med egne trafikktellere, og dels med data fra fritidsboligundersøkelse i Ringsakerfjellet.

• Alnes, Per Kristian; Arnesen, Tor; Lerfald, Merethe & Kvamme, Stine (2018). Fjellindeksen 2018. Østlandsforskning. ISSN 9788273567758. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fjellindeksen er et FoU-prosjekt der Fjellnettverket samarbeider med forskningsmiljøene. Den foreliggende Fjellindeksen er første utgave. Formålet med en fjellindeks er å beskrive og følge hvordan samfunnet utvikler seg i fjellområdene, sammenliknet med Norge for øvrig. Fjellindeksen er ikke ment å påvise årsaksforhold eller drivere i en utvikling, men å bidra som faktaleverandør i arbeidet med å sette fjellområdene på den politiske og forskningsmessige dagsorden. Fjellindeksen skal altså gi et kunnskapsmessig grunnlag som videre kan benyttes for å utvikle en politikk for fjellområdene.

• Bråtå, Hans Olav; Alnes, Per Kristian; Hagen, Aksel; Higdem, Ulla & Lund, Per Olav (2017). Fra kommunal plan til gjennomføring. Østlandsforskning. ISSN 9788273567697. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten fokuserer på kommunal planlegging som et virkemiddel til lokal samfunnsutvikling. Videre hva som gir gjennomføringskraft og resultater av planer i lys av små og mellomstore kommuner sine utfordringer. Det er gjennomført casestudier av planlegging og tiltak i Herøy (bosetting og næringsutvikling), Sortland (barne- og ungdomsplan) samt Otta og Rindal (tettstedsutvikling). Prosjektet tar utgangspunkt i at kommunene i framtida i større grad blir et «nav» i lokal samfunnsutvikling og at de må mobilisere ulike type ressurser for å få til utviklingen. En bevisst bruk av medvirkning fra offentlige aktører utenfor kommunen, kommunens egne innbyggere, ildsjeler og frivillige kan øke utviklingskapasiteten, særlig når dette skjer på bakgrunn av ulike typer nettverk – hvor kommunen er sentral. Rapporten viser at samspillet mellom et langsiktig og strategisk perspektiv og de mer kortsiktige og kanskje inkrementelle grep som passer inn i det langsiktige fremmer samfunnsutviklingen.

• Alnes, Per Kristian; Lerfald, Merethe & Lund, Per Olav (2017). Konjunkturbarometer for Innlandet (ikke offentlig). Norges Banks Regionale Nettverk. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian & Lund, Per Olav (2017). Nasjonal Konjunkturrapport (ikke offentlig). Norges Banks Regionale Nettverk. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian & Ericsson, Birgitta (2017). Kulturelle næringer, innovasjon og lønnsomhet. Høgskolen i Innlandet. ISSN 9788293482178. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian; Lund, Per Olav & Ellingsen, Winfried (2017). Betydningen av turistnæringen/fritidsboligutbyggingen for Sirdal kommune. Østlandsforskning. ISSN 9788273567680. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten belyser betydningen av fritidsboliger og turisme I Sirdal kommune. Undersøkelsen bygger på tilgjengelig statistikk og intervjuer med nøkkelpersonell i kommuneadministrasjonen og det private næringsliv.

• Alnes, Per Kristian (2017). Lom som typisk turiststed Besøk og varehandel på Fossbergom. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet kartlegger besøkstall og varehandelsomsetning i kommunen gjennom året. Formålet er å få belyst sesongvariasjonene, som kan indikere hvor stor grad av varehandelsomsetningen som går til besøkende i vår- og høstmånedene.

• Alnes, Per Kristian; Lauritzen, Tonje & Lund, Per Olav (2016). Skolestruktur i Hamar kommune. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567574. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Østlandsforskning har på oppdrag fra Hamar kommune utredet dagens skolestruktur med fokus på befolkningsutvikling, elevtallsutvikling, økonomiske rammebetingelser, skolenes økonomi og skolens samfunnsmessige plass i lokalsamfunnene. Rapporten skal utgjøre et kunnskapsgrunnlag for kommunens rullering av strategiplanen «Hamarskolen som merkevare».

• Bråtå, Hans Olav; Alnes, Per Kristian & Lundhaug, Kristine (2016). Kommuners håndtering av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567611. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten analyser hvordan kommuner preget av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting på 2000-tallet håndterer dette, særlig hvordan planlegging brukes og kan brukes i den sammenheng. Det gis en oversikt over disse kommunene på landsbasis og det er en nærmere gjennomgang av fire casekommuner; Aurland, Hattfjelldal, Måsøy og Rindal. Hovedgrepet for å håndtere stagnasjon eller nedgang bør være en kombinasjon av at kommunene i større grad blir koblet til vekstregionene. Det kan skje ved bedre kommunikasjoner. Den andre tilnærmingen er en langsiktig og strategisk satsing på egne ressurser og fortrinn, og kobling til næringer som vokser. Det bør tilbys varierte typer boliger og eiendomsformer og en bør ha et spesielt fokus på arbeidsinnvandrere samt utvikling av helårsarbeidsplasser. Planlegging bør bli et virkemiddel. Særlig kommuneplanens samfunnsdel for å utvikle den strategiske satsingen og holde fast på de langsiktige mål. Veiledningsapparatet rundt dette bør styrkes. Ordningen med regionale utviklingsmidler og omstillingskommuner bør beholdes og styrkes.

• Lerfald, Merethe; Knutsen, Heidi; Alnes, Per Kristian; Uggen, Kristin Tolstad; Rye, Siv Karin Paulsen & Tomter, Stein Michael [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567659. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en oppdatering av analysen av verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert industri i Oppland fra 2012 (Nilf-rapport 2012-1). Samlet er verdiskapingene i primærnæringene 2,5 milliarder kroner, eller 4 prosent av verdiskapingen i Oppland fylke. Det er en reduksjon med 1 prosentpoeng fra 2010. Samlet utgjør verdiskapingen i industri som kan sies å være avhengig av landbruket i Oppland 1,5 milliarder kroner, eller 3 prosent av samlet verdiskaping i Oppland, som tilsvarer andelen fra 2010. I Ringebu utgjør verdiskapingen fra disse næringene 17 prosent av samlet verdiskaping i kommunen, mens i Gausdal utgjør den 10 prosent. Samlet utgjør verdiskapingen i primærnæring og landbruksbasert industri 4,1 milliarder kroner, eller 7 prosent av samlet verdiskaping i fylket. Denne andelen er redusert fra 8 prosent i 2010.

• Lerfald, Merethe; Knutsen, Heidi; Alnes, Per Kristian; Uggen, Kristin Tolstad; Kvamme, Stine & Rye, Siv Karin Paulsen [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2016). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567642. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en oppdatering av analysen av verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert industri i Hedmark fra 2012 (Nilf-rapport 2012-2). Samlet er verdiskapingene i primærnæringene snaut 3 milliarder kroner, eller 5 prosent av verdiskapingen i Hedmark fylke. Verdiskapingen i industri som kan sies å være avhengig av landbruket i Hedmark utgjorde i 2014 2,77 milliarder kroner, eller 4 prosent av samlet verdiskaping i Hedmark. Samlet utgjør verdiskapingen i primærnæring og landbruksbasert industri 5,75 milliarder kroner, eller 9 prosent av samlet verdiskaping i fylket. Denne andelen er redusert fra 11 prosent i 2010.

• Alnes, Per Kristian; Lund, Per Olav; Ericsson, Birgitta; Lerfald, Merethe; Gløtvold-Solbu, Katrine & Sivertsen, Håkon [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2016). Kommunereform. Kommuner i Nord-Østerdal. Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. Østlandsforskning. ISSN 9788273567581. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten belyser kommunereform for kommunene i Nord-Østerdal med bakgrunn i ekspertutvalgets kriterier. Beslutningsgrunnlaget bygger på tilgjengelig statistikk, kommunens egenvurderinger, en spørreundersøkelse og intervjuer med nøkkelpersoner. I tillegg til konsekvensene ved dagens struktur, belyses økt interkommunalt samarbeid og en storkommune i Nord-Østerdal.

• Sand, Roald; Grøttheim, Bjørn Terje; Carlsson, Espen; Stene, Morten & Alnes, Per Kristian (2016). Konsekvensanalyse - bortfall av arbeidsplasser i Rissa og Leksvik kommuner. TFoU-rapport 2016:11. Trøndelag Forskning og Utvikling. ISSN 9788277322384. Fulltekst i vitenarkiv
• Gløtvold-Solbu, Katrine; Hauge, Atle; Alnes, Per Kristian & Ørbeck, Morten (2015). Sammen blir vi større. En samfunnsanalyse av Hamarregionen i ByRegionprogrammet. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567437. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten inngår som et kunnskapsunderlag for Hamarregionen Utviklings sitt arbeid med Utviklingsprogram for byregioner – Byregionprogrammet (ByR). I rapporten ser vi blant annet nærmere på temaer som befolkning, sysselsetting, pendling og Hamars rolle som regionsenter, før vi avslutter med en analyse av næringslivets konkurransekraft. Hamarregionen har hatt den raskeste befolknings- og sysselsettingsvekst i Hedmark i når til sysselsettingsveksten også. Hamarregionen hadde en sysselsettingsvekst på 12 prosent fra årtusenskiftet og fram til i dag, mens Hedmark totalt hadde en vekst på 7 prosent.

• Alnes, Per Kristian; Ericsson, Birgitta & Gløtvold-Solbu, Katrine (2015). Funksjonelle samfunnsområder. Innspill til kommunereformarbeidet i Oppland. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567444. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten går igjennom tilgjengelig statistikk for å belyse en del av de relevante konsekvensområdene i forbindelse med kommunereformen. Resultatene tar sikte på å ta fram et beslutningsgrunnlag for aktuelle nye kommunealternativer.Rapporten belyser befolkningsstruktur og –utvikling, pendling og flytting, interkommunalt samarbeid, mm.. Næringsstruktur og næringsutvikling utgjør viktige forutsetninger for vekst, og analyseres særlig grundig.Fritidsboliger omhandles særskilt. I ni av de 12 kommunene som behandles er det flere fritidsboliger enn helårsboliger, og disse genererer en stor andel av deltidsinnbyggere. Også omregnet til helårsekvivalenter utgjør disse et betydelig befolkningstilskudd. Seks alternative kommunekonstellasjoner i Valdres, Sør- og Midt-Gudbrandsdalen beskrives, én i Valdres og fem i Gudbrandsdalen.

• Alnes, Per Kristian & Lund, Per Olav (2015). Kommunedelplan for Tynset tettsted Delutredning 1: Vekst og utvikling av regionsenteret. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567475. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten inngår som et av flere kunnskapsunderlag i Tynset kommune sitt arbeid med kommunedelplanen. I rapporten ser vi nærmere på temaer som befolkning, sysselsetting, pendling, næringsstruktur og stedskvaliteter relatert til ulike kultur-, opplevelses- og tjenestetilbud. Nevnte temaer sees i et oppsummeringskapittel i forhold til det pågående planarbeidet i kommunen.

• Alnes, Per Kristian & Lund, Per Olav (2015). Kommunedelplan for Tynset tettsted Delutredning 2: Samferdsel og transportanalyse. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567482. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten inngår som et av flere kunnskapsunderlag i Tynset kommune sitt arbeid med kommunedelplanen. I rapporten ser vi nærmere på temaer som pendling, kollektivtilbud og trafikkvolum Nevnte temaer sees i et oppsummeringskapittel i forhold til det pågående planarbeidet i kommunen.

• Alnes, Per Kristian; Ericsson, Birgitta & Gløtvold-Solbu, Katrine (2015). Funksjonelle samfunnsområder – Innspill til kommunereformarbeidet i Oppland. Østlandsforskning. ISSN 9788273567444. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand, Roald; Alnes, Per Kristian; Bakken, Inger Marie; Ekmann, Lisa; Lund, Per Olav & Sivertsen, Håkon [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2015). Utredning av kommunestruktur for Steinkjer, Verran, Snåsa og Inderøy. Trøndelag Forskning og Utvikling. ISSN 9788277322216. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand, Roald; Alnes, Per Kristian; Bakken, Inger Marie; Ekmann, Lisa; Lie, Kjetil & Lund, Per Olav [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2015). Utredning av kommunestruktur for Steinkjer, Verran, Snåsa og Inderøy. Trøndelag Forskning og Utvikling AS. ISSN 9788277322216. Fulltekst i vitenarkiv
• Ringholm, Toril M; Mikkelsen, Eirik Inge; Alnes, Per Kristian; Hauge, Atle; Lie, Ivar & Nilsen, Heidi Rapp [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Økonomisk samspill og vekstmuligheter I Sør-Tromsregionen. (4/2015). NORCE Research AS. ISSN 9788274922983. Fulltekst i vitenarkiv
• Knutsen, Heidi; Haukås, Torbjørn; Berger, Marius; Kårstad, Signe; Lerfald, Merethe & Alnes, Per Kristian [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Sogn og Fjordane. NIBIO. ISSN 9788270779154. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Sogn og Fjordane. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

• Knutsen, Heidi; Haukås, Torbjørn; Berger, Marius; Lerfald, Merethe; Alnes, Per Kristian & Olsen, Anastasia (2015). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Hordaland. NIBIO. ISSN 9788270779147. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Hordaland. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

• Andersen, Torhild; Alnes, Per Kristian; Gløtvold-Solbu, Katrine; Røhnebæk, Maria & Hagen, Aksel (2014). Gode i hop. Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567376. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Byregionprogrammet i regi av Kommunal- og moderniserings-departementet, skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke disse områdenes regionale vekstkraft. Lillehammer-regionen er en av 32 regioner som deltar i programmet. Lillehammer-regionen består i dette prosjektet av 12 kommuner i Gudbrandsdalen, og prosjektets mål er å styrke hele regionens attraktivitet for eksisterende innbyggere og bedrifter og potensielle nyetablerere og -tilflyttere. Rapporten oppsummerer funn fra prosjektets første fase, hvor mandatet har vært å utarbeide et kunnskapsgrunnlag og en samfunnsanalyse som beskriver Lillehammers betydning for sitt omland. Samfunnsanalysen består av både kvantitative og kvalitative data og utgjør analyse av befolkning og bo- og arbeidsmarked, analyse av Lillehammers interaksjon med omlandet og analyse av samarbeid, institusjonell samhandling og innovasjon. Rapporten skal danne grunnlag for at en i Lillehammer-regionen kan utarbeide forslag til tiltak for en fase 2 i ByR-programmet.

• Ringholm, Toril; Alnes, Per Kristian; Hauge, Atle Jensen; Lie, Ivar; Nilsen, Heidi Rapp & Gløtvold-Solbu, Katrine (2014). Økonomisk samspill og vekstmuligheter i Sør-Tromsregionen (4/2015). NORCE Research AS. ISSN 9788274922983. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Torhild; Alnes, Per Kristian; Gløtvold-Solbu, Katrine; Hagen, Aksel & Røhnebæk, Maria (2014). God i hop. Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland. En samfunnsanalyse i ByRegionprogrammet. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Lerfald, Merethe & Alnes, Per Kristian (2013). Rogaland; ringvirkningsanalyse landbruk og landbruksbasert virksomhet. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567192. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en vurdering av ringvirkninger av landbruk og landbruksbasert virksomhet i Rogaland. Analysen bygger bl.a. på data fra NILFs beregning av verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer i Rogaland. 6 529 sysselsatte i primærleddet i landbruket i Rogaland gir grunnlag for til sammen 14 582 sysselsatte i Rogaland (inkl. sysselsatte i landbruket) noe som gir en sysselsettingsmultiplikator på 2,23. De totalt 14 582 sysselsatte utgjør om lag 6 prosent av alle sysselsatte i Rogaland i 2010.

• Alnes, Per Kristian; Ericsson, Birgitta; Lerfald, Merethe & Hagen, Svein Erik (2013). Verdiskapingen i kultur- og opplevelses¬næringene i Hedmark. Nullpunktsanalyse 2012. Østlandsforskning. ISSN 9788273567260. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten gir en statusanalyse av verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene (KON) i Hedmark pr. 2012. Analysen danner referansepunkt for evaluering av tiltak iverksatt i Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark, inkl. kommunene Røros/Holtålen i Sør-Trøndelag. Det er estimert en samlet verdiskaping på 6,1 mrd. kr., der Norsk Tipping (NT) alene står for 4,2 mrd. Hamarregionen er størst også uten NT. Bredt definert utgjør KON i underkant av 7% av sysselsettingen i fylket, noe lavere enn i nabofylket Oppland og Norge. De næringsgruppene som inngår i KON er ikke de som preger næringsstrukturen i Hedmark. Veksten i KON er dårligere enn forventet i alle regioner. Hedmark har en gunstig bransjesammensetning i KON som gir grunnlag for en liten trendmessig vekst, men taper likevel markedsandeler og sysselsetting.

• Hauge, Atle Jensen; Hagen, Svein Erik; Ericsson, Birgitta; Alnes, Per Kristian; Aure, Marit & Kvidal, Trine [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2013). Intro: Evaluering av Intro - fond for kulturnæringen i Tromsø. Østlandsforskning. ISSN 9788273567222. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er et resultat av følgeforskning og evaluering av Intro – fond for kulturnæringen som ble etablert i Tromsø i 2010. Rapporten tar for seg bakgrunnen for Introsatsingen, en analyse av resultater og effekter, organisering og strategier samt hvordan Intro er dekket av media. Rapporten peker både på hva Intro har gjort riktig og hvor det er forbedringspunkter. Resultatoppnåelse blir også analysert. Rapporten kan oppsummeres med at selv om det er tidlig å gjøre opp endelig status, mener vi at man kan se resultater av arbeidet, både kortsiktig men ikke minst langsiktig med det grunnlaget som er lagt for en videre satsing. Etter en helhetsvurdering konkluderes det derfor med at etableringen av Introfondet har vært vellykket.

• Knutsen, Heidi; Lerfald, Merethe; Øvren, Eva; Rye, Siv Karin Paulsen & Alnes, Per Kristian (2013). Verdiskaping i landbruket og landbruksbasert virksomhet i Telemark. Beregninger basert på 2011-tall. NIBIO. ISSN 9788270778645. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Telemark. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var registrert 8 198 landbrukseiendommer i Telemark i 2010, av disse hadde 6 812 bosetting. I alt var 17 867 personer bosatt på en landbrukseiendom i Telemark i 2010. Det betyr at 10,6 % av befolkningen i Telemark er bosatt på en landbrukseiendom. I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.

• Knutsen, Heidi; Lerfald, Merethe; Øvren, Eva; Rye, Siv Karin Paulsen & Alnes, Per Kristian (2013). Verdiskaping i landbruket og landbruksbasert virksomhet i Buskerud. Beregninger basert på 2011-tall. NIBIO. ISSN 9788270778652. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Buskerud. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var i 2010 registrert 9 742 landbrukseiendommer totalt i Buskerud. Det var 7 993 av disse som hadde boligbygning, og 6 812 hadde fast bosetning. I alt var 24 545 personer bosatt på en landbrukseiendom i 2010. Det utgjør 9,5 prosent av den totale befolkningen i fylket, og det er en knapp prosent høyere enn gjennomsnittet for landet I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.

• Hauge, Atle Jensen; Hagen, Svein Erik; Ericsson, Birgitta; Alnes, Per Kristian; Aure, Marit & Kvidal, Trine (2013). Evaluering av Intro - fond for kulturnæringen i Tromsø. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273567222. Fulltekst i vitenarkiv
• Lerfald, Merethe; Lien, Gudbrand; Alnes, Per Kristian; Sand, Roald; Folstad, Kristin Stokke & Rye, Siv Karin Paulsen (2012). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland. NIBIO. ISSN 9788270778317. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne utredningen, som er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, har som formål å bidra til å øke kunnskapen om verdiskapingen og sysselsettingen i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland. Generelt defineres i denne utredningen verdiskaping som forskjellen mellom det som kommer ut av produksjonsprosessen i form av ferdige varer og tjenester og det som anvendes i produksjonen av varer og tjenester. I rapporten brukes to mål på verdiskaping, bruttoprodukt og nettoprodukt, hvor sistnevnte er bruttoproduktet fratrukket kapitalslit (reduksjon i verdien av fast realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse). For å beregne verdiskapingen i jordbruket har vi i hovedsak benyttet to datakilder. Statens Landbruksforvaltning (SLF) sitt register over utbetalte produksjonstilskudd er benyttet på kommunenivå for de enkelte driftsformer og størrelsesgrupper til å finne antall dyr og areal for ulike vekster. Data fra driftsgranskingene i jord- og skogbruk er nyttet for å bestemme (estimere) tall for inntekter og kostnader for de forskjellige driftsformene og størrelsesgruppene. For enkelte driftsformer har vi benyttet kalkyler, da det ikke foreligger nok detaljerte tall i Driftsgranskingene. Verdiskapingen (bruttoprodukt) i jordbruket i Oppland er beregnet til ca. 1,5 mrd. kr. i 2010, og sysselsettingen til i overkant av 5 000 årsverk. Dette er en økning på 74 mill. kr i verdiskaping fra 2005, og en reduksjon på 922 årsverk i perioden. Verdiskapingen målt som nettoprodukt var i 2010 ca. 1,1 mrd. kr. Gjøvikregionen er den regionen som har størst verdiskaping, og målt med nettoprodukt står denne regionen for ca. 25 prosent av fylkets verdiskaping i jordbruket. […]

• Lien, Gudbrand; Alnes, Per Kristian; Lerfald, Merethe; Sand, Roald; Folstad, Kristin Stokke & Rye, Siv Karin Paulsen (2012). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. NIBIO. ISSN 9788270778300. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne utredningen, som er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune, har som formål å bidra til å øke kunnskapen om verdiskapingen og sysselsettingen i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. Generelt defineres i denne utredningen verdiskaping som forskjellen mellom det som kommer ut av produksjonsprosessen i form av ferdige varer og tjenester og det som anvendes i produksjonen av varer og tjenester. I rapporten brukes to mål på verdiskaping, bruttoprodukt og nettoprodukt, hvor sistnevnte er bruttoproduktet fratrukket kapitalslit (reduksjon i verdien av fast realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse). For å beregne verdiskapingen i jordbruket har vi i hovedsak benyttet to datakilder. Statens Landbruksforvaltning (SLF) sitt register over utbetalte produksjonstilskudd er benyttet på kommunenivå for de enkelte driftsformer og størrelsesgrupper til å finne antall dyr og areal for ulike vekster. Data fra driftsgranskingene i jord- og skogbruk er nyttet for å bestemme (estimere) tall for inntekter og kostnader for de forskjellige driftsformene og størrelsesgruppene. For enkelte driftsformer har vi benyttet kalkyler, da det ikke foreligger nok detaljerte tall i Driftsgranskingene. Verdiskapingen (bruttoprodukt) i jordbruket i Hedmark er beregnet til 1,3 mrd. kr i 2010, og sysselsettingen til i overkant av 3 800 årsverk. Dette er en økning på 144 mill. kr i verdiskaping fra 2005, og en reduksjon på 638 årsverk. Verdiskapingen målt som nettoprodukt var i 2010 totalt 1,0 mrd. kr. Hamarregionen er den regionen som har størst verdiskaping, og målt med nettoprodukt står denne regionen for over 40 prosent av fylkets verdiskaping i jordbruket. [...]

• Alnes, Per Kristian; Gløtvold-Solbu, Katrine; Hagen, Svein Erik & Ørbeck, Morten (2012). Gjøviks rolle som regionsenter. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567161. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I rapporten gis en oversikt over befolknings- og næringsutviklingen I Gjøvikregionen. Videre drøftes Gjøviks rolle som regionsenter, Gjøviks rolle i Mjøsregionen og Gjøviks rolle som del av Stor-Oslos bo- og arbeidsmarked

• Bråtå, Hans Olav; Alnes, Per Kristian & Lerfald, Merethe (2011). Villreinnemndene – en evaluering av deres struktur og funksjon. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273566881. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I prosjektet evalueres villreinnemndene, spesielt på bakgrunn av endringer fra 2007 i deres struktur og funksjon. Materialet er basert på e-post undersøkelser til en rekke aktører samt telefonintervjuer. Hovedtrekket er at villreinnemndene har gjort en bra jobb. 40 % av medlemmene uteblir fra ett eller flere årlige møter i samla nemnd. Alle nemndene har lønnet sekretær, men i ulike stillingsbrøker. Nemndene har 2-3 møter i samla nemnd per år og et vanlig medlem bruker litt under 12 timer per møte, inkludert forarbeid og reise. Dagens ”ansvarlige” fylkesmann er den mest relevante. Nemndene setter opp årlige budsjett og klarer å utføre sine oppgaver innen tildelte midler. Praksis ved annonsering og vurdering av tilskuddsmidler varierer, og villreinutvalgene får oftest midler. Dagens inndeling i villreinnemndsområder er god nok, men en bør se på inndelingen av enkelte områder. Inndelingen i sekretariater er god nok.

• Overvåg, Kjell; Alnes, Per Kristian & Hagen, Svein Erik (2011). Regional utvikling og trender i Hordaland i et Florida-perspektiv. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273566959. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Som en del av kunnskapsgrunnlaget for Regional planstrategi for Hordaland fylke 2012-2016 er det i denne rapporten gjennomført analyser med formål å få fram sammenhenger i den regionale utviklingen, samt trender som er viktig for framtidig regional utvikling. Richard Floridas teorier om ”the Creative Class” er brukt som teoretisk basis for å analysere og drøfte slike sammenhenger og trender. Rapporten består av to hoveddeler. I den første er det gjennomført en Florida-analyse av 8 regioner i Hordaland, blant annet for å få frem andeler i den såkalte ”kreative klasse” og en kreativitetsindeks. I den andre delen er fokus på framtiden, og det er blant annet drøftet hva som vil være framtidige funksjonelle regioner i Hordaland og hvilke forutsetninger disse regionene har for utvikling av næringsliv og bosetting i de nærmeste 10-20 årene.

• Hauge, Atle; Alnes, Per Kristian & Skålholt, Asgeir (2010). Hamar-Florida, tur/retur : Fungerer Floridas teorier om den kreative klassen som verktøy for regionale analyser? En pilotstudie. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Ørbeck, Morten; Hauge, Atle; Alnes, Per Kristian; Hagen, Svein Erik & Skålholt, Asgeir (2010). Hamars rolle som regionsenter. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Pettersen, Ivar; Hval, Julie Nåvik; Vasaasen, Arne & Alnes, Per Kristian (2010). Globalt marked med nasjonale særpreg: Utredning om konkurransen i de nordiske mineralgjødselmarkeder. NIBIO. ISSN 9788270777655. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian; Hagen, Svein Erik; Vasaasen, Arne & Ørbeck, Morten (2009). Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566546. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian; Hagen, Svein Erik & Ørbeck, Morten (2009). Elverums befolkning og attraktivitet. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566508. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian; Lein, Kristian & Arnesen, Tor (2009). Skandinaviakrysset - Glåmdalsregionens infrastruktur i skandinavisk, nasjonalt og regionalt perspektiv. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566478. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Svein Erik & Alnes, Per Kristian (2008). Grensependling og regional utvikling. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566423. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian & Lerfald, Merethe (2008). Verktøy for Golfklubber. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566386. Fulltekst i vitenarkiv
• Haraldsen, Tone; Hagen, Svein Erik & Alnes, Per Kristian (2008). KULTURNÆRINGENE I NORGE MULIGHETER OG UTFORDRINGER - en oppdatering av kartleggingen fra 2004. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566331. Fulltekst i vitenarkiv
• Selstad, Tor & Alnes, Per Kristian (2008). Ringsaker mot 2030. Struktur og dynamikk i næringsliv og befolkning. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566317. Fulltekst i vitenarkiv
• Ericsson, Birgitta; Alnes, Per Kristian; Andersson, Kristofer & Arnesen, Tor (2007). Rally Norway. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566140. Fulltekst i vitenarkiv
• Ørbeck, Morten; Alnes, Per Kristian & Hagen, Svein Erik (2007). Statlige utgifters geografi i 2005. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566096. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA