Mona Helene Stokke

• Skarli, Jim Broch & Stokke, Mona Helene (2025). Fostering value facilitation through situated learning in communities of practice. Public Management Review. ISSN 1471-9037. 2027, s. 1–27. doi: 10.1080/14719037.2025.2534721. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Based on public service logic, this study empirically investigates how situated learning can develop professionals’ competence on value cocreation methods and skills in communities of practice and thereby foster value facilitation. The paper contributes by demonstrating how situated learning can be an effective tool in professionals’ systematic training on such skills and methods in a public service context and thereby can foster value facilitation by improving professionals’ ability to create and deliver service offerings with potential value.

• Haug, Erik Hagaseth; Nylund, Inger Beate; Samuelsen, Nora Warhuus; Stokke, Mona Helene & Sønderskov, Mette (2023). Service Innovations Targeting NEETs: A Systematic Review. Nordic Journal of Transitions, Careers and Guidance. doi: 10.16993/njtcg.49. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Exclusion from education, employment or training is a complex global challenge with major negative consequences for society and the individuals affected. Extant research on the services and interventions for helping individuals belonging to the not in education, employment or training (NEET) target group suggests that there is little evidence to support the efficacy of such services. Therefore, service innovation is needed to find new and better solutions. However, there has been little research on the extent to which service innovation is represented in the NEET literature. This article presents a systematic literature review based on the following question: What are the scope and characteristics of service innovations targeting NEETs in the research literature? The results show that the scope of research-based knowledge about service innovations is limited. Only 27 research articles and chapters matched the basic inclusion criteria of our literature review. The included articles revealed the following three main thematic areas related to the characteristics of service innovations: (1) cocreation in service development and service delivery, (2) new pedagogical approaches and (3) stimulating entrepreneurship activities. The results also show that there is an increasing focus on new forms of cross-sectoral collaboration to find novel ways of helping young people return to education and work. However, despite the importance of focusing on structural causes, most studies emphasise individual-oriented and relationship-building efforts. This article contributes to the literature by providing an overview and description of existing studies that deal with service innovation to meet the NEET challenge.

• Eide, Trude Hella; Olsvik, Vigdis Mathisen & Stokke, Mona Helene (2018). Utfordringer med prosjektbaserte læringsformer og med lærerens praksisfellesskap ved bruk av programmet Ungdomsbedrift. FoU i praksis. ISSN 1504-6893. s. 85–101. Fulltekst i vitenarkiv
• Schei, Gunnar J. & Stokke, Mona Helene (2008). Mappevurdering eller mappepedagogikk. I Allern, Marit & Engelsen, Knut Steinar (Red.), Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Noregsuniversitetet. ISSN 9788291308487. s. 127–241. Fulltekst i vitenarkiv
• Lanestedt, Jon & Stokke, Mona Helene (2005). CMS portfolios for learning and evaluation. I McGee, Patricia; Carmean, Colleen & Jafari, Ali (Red.), Course Management Systems for Learning: Beyond Accidental Pedagogy. Idea Group, Inc.. ISSN 9781591405139. s. 261–281. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the chapter we discuss how higher education can support learning and evaluation by use of portfolios as an integrated functionality in course management systems (CMS). A theoretical rationale for a portfolio approach in support of deeper learning is provided by a brief outline of relevant aspects of constructivist theory of learning and its processoriented focus on formative evaluation in a group context, as opposed to the traditional emphasis on summative evaluation in terms of final exams. The use of portfolios as a method to realize such a focus is explained, along with visualisations of an instantiation of the associated CMS functionality.

Se alle arbeider i NVA

• Stokke, Mona Helene (2019). Fordømmer og følelser. [Journal]. VG pluss. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene & Steinland, Victoria (2018). Skadelig heteronorm. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene (2018). Mange LHBT-personer på Sørlandet sliter med dårlig psykisk helse. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene (2018). -Livredde for å vise hvem vi er. [Internet]. NRK . Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene (2018). -Måtte velge mellom å stå fram eller gå under. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene & Steinland, Victoria (2018). Hvordan har du det egentlig? Presentasjon av funn fra kartleggingen av skeives levekår i Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene (2018). Kvinner i forsvaret - Forsvaret må vite hva de skal bruke mangfoldet til. [Journal]. Dagens perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene & Steinland, Victoria (2018). Hvordan har du det egentlig? Presentasjon av funn fra kartleggingen av skeives levekår i Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene (2018). Lever med trusler og dårlig psykisk helse. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene (2017). Strategi for selvrekruttering av respondenter til regional kartlegging av LHBT-personers levekår. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selvseleksjon av respondenter fra vanskelig tilgjengelige grupper, sårbare grupper

• Stokke, Mona Helene (2017). Skal intervjue 5000 sørlendinger om holdninger til homofile. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene & Eide, Trude Hella (2015). Mangfold i Forsvaret. Idealer og virkeligheter. Sluttrapportering fra prosjektet «Rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse i Forsvaret» 2011 – 2014. Foredrag og diskusjon av sentrale funn for Forsvarets P-forum (strategisk planlegging av kompetanse, ved Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben). Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene & Eide, Trude Hella (2012). Recruitment, socialization and military core competencies. A pilot study on the structures, processes and understandings of diversity in the Norwegian Armed Forces. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene & Eide, Trude Hella (2011). Rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse. Paper presentert på forskerseminar militærsosiologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Beck, Eevi Elisabeth; Hatlevik, Ove Edvard & Stokke, Mona Helene (2006). Experience-Based Faculty Development Seminars. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As part of a 5-year effort to stimulate members of faculty to develop flexible learning through special funding, seminars were held with participating faculty. The paper presents the seminars and outlines the underlying theoretical perspectives. Faculty came to the seminar having answered four questions to stimulate their prior reflection. At the seminar they were organised in groups based on similarity of project topics. Each group was provided with an online, portable pc. Group members presented to each other their project and their answers to the four questions. Then the group developed responses to two of these questions. These were to provide advice to other faculty considering starting with flexible learning initiatives, and what the consequences of their own experiences were for their further teaching. The responses were published on the flexible learning web site. The seminars innovatively combined several purposes: Stimulating faculty to reflect on their experiences with developing their teaching; sharing among faculty; provide accountability of project activity; and engaging faculty in reflection and reporting within a limited time frame. Experience based reflection seems to have succeeded in combining these purposes. The published experiences are now part of the resources on flexible learning which are openly available. The paper discusses the theory-based thinking behind the design of the seminars, as well as presenting the design itself.

• Bern, Aleksander; Stokke, Mona Helene & Akin, Deniz (2025). Å velge fjellet: Tilflytternes historier om liv, valg og verdier. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805499. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten bringer resultatene fra forskningsprosjektet "Flyttemotiver, holdninger og verdier hos tilflyttere i fjellkommunene" som ble gjennomført på oppdrag fra Fjellnettverket. Målet med studien er å belyse hvilke faktorer som motiverer, muliggjør eller hindrer dem som ønsker å bosette seg i en fjellkommune. Forskningen er basert på kvalitative intervjuer med tilflyttere, som er analysert ved hjelp av narrativ analyse for å utforske individuelle flyttefortellinger, samt tematisk analyse for å identifisere overordnede mønstre og temaer. Funnene viser at tilflyttere ofte søker natur, større plass og bedre livskvalitet, men møter utfordringer som begrenset boligtilbud, mangelfull informasjon og varierende tilgang til tjenester. Sosial tilhørighet, arbeidsmuligheter og lokal kultur fremheves også som viktige faktorer for trivsel og varig bosetting. Fjellkommunene bør satse på variert boligtilbud, bedre informasjon, fremheve lokal natur og kultur, samt skape et inkluderende lokalsamfunn for å tiltrekke og beholde tilflyttere.

• Stokke, Mona Helene & Skarli, Jim Broch (2024). «Det blir en rød tråd gjennom hele arbeidet» Følgeforskning av kompetansetiltaket «Den myndiggjorte bruker» ved NAV Lillehammer-Gausdal. Empirinotat. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283804997. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det eksisterer lite forskning som samtidig ser på veiledning og tjenesteinnovasjon. Formålet med prosjektet har derfor vært å bli kjent med myndiggjørende veiledning som perspektiv og praksis ved NAV Lillehammer-Gausdal. Prosjektet har undersøkt hvordan myndiggjøringsmodellen omsettes til praksis og hvilke resultater en kan se av kompetansetiltaket. De viktigste aspekter ved tiltaket som synes å ha hatt betydning for omsetting av myndiggjøringsmodellen til praksis er en sterk forankring og et felles fokus hos både ledere og ansatte, tett integrering med praksis og gruppebasert deling og refleksjon. Når det kommer til resultater, ser det ut til at tiltaket særlig har ført til økt bevissthet og systematikk i møte med brukeren. Man har også utviklet et felles språk og en kultur rundt myndiggjøring av brukere, samt fått økt kjennskap til og ydmykhet for hverandres oppgaver. Studien konkluderer med at kompetansetiltaket har resultert i svært positive resultater, i tråd med tiltakets intensjoner.

• Paulsen, Mårten Kae; Habberstad, Julianne Meling; Skarli, Jim Broch; Stokke, Mona Helene & Bakke, Ingrid Bårdsdatter (2023). Evaluering av kompetanseaktiviteter i NAV Innlandets prosjekt «Arbeid først - understøttet av pålitelig forvaltning». Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283804133. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: The project "Work first - supported by reliable management" had the intention of strengthening NAV supervisors' competence in reliable management in the follow-up and guidance of applicants and recipients of work assessment allowance (WAA) by carrying out several competence activities. The purpose of the evaluation was to explain the effect of competence activities on the NAV supervisors' experience of their competence and empowerment in managing WAA. The aim was to contribute with knowledge that can guide the design of competence activities that can support reliable management of the scheme with work clarification money. The evaluation was carried out in two phases. In Phase 1, the aim was to gain knowledge about the connections between topics that were taken up in the competence activities and how users, NAV supervisors, and managers experienced the quality of administration of the scheme with WAA. Supervisors at 10 NAV offices in Inland County participated. Reflexive thematic analysis was used for exploration of observations of competence activities and follow-up interviews with users. Participants in these were interviewed about their experiences. The analysis resulted in a deepening of the themes 1) language, use and attitudes, 2) case investigations, assessments, and decisions, 3) work orientation and guidance, 4) the activity plan, 5) communication and interaction, and 6) competence activities as the learning arena. In Phase 2, the aim was to explore whether there were systematic differences between NAV supervisors' subjective experience of the relevance of the competence activities for reliable management in the follow-up and guidance of applicants and recipients of AAP. Q-method was used to find patterns in variations between NAV supervisors' subjective experience of their own competence and authority in follow-up and guidance of applicants and recipients of WAA. 25 NAV supervisors contributed to the Q methodological survey. The data basis for this survey was statements from the thematic analysis in Phase 1 that were relevant to experiences with managing the WAA scheme. The researchers constructed 36 statements that were representative of NAV supervisors' way of talking about their experiences. Each participant sorted the statements compared to each other in a matrix based on the meaning the statement had for them. Factor analysis was carried out on the relative importance of each statement for each sorting and between all sortings. The calculations resulted in four factors. These show a pattern in variation of NAV supervisors' subjective experience of their own competence and authority. Factor 1 is called "Personal responsibility for the user". A prominent feature is that the supervisor's sense of personal responsibility for the user is a framework for the guidance. Factor 2 is called "User contact and working conditions". The supervisors feel a personal responsibility for the user, while at the same time they have users who need outreach follow-up. Users have a mental health condition that means they rarely follow up with an activity plan for active treatment and/or work-oriented measures. The supervisors feel that they have working conditions that make this follow-up difficult. Factor 3 is called "Number of users limits time for follow-up". This factor highlights that the number of users that each supervisor follows up can affect the follow-up that the users receive and thus the management of the scheme with AAP. Factor 4 is called "Alternative future prospects for being able to work". Here, a way of thinking and a procedure for work-oriented guidance come to the fore. The analysis of subjective experience of own competence and empowerment varies between four patterns that alternate in the foreground and background, influenced by the supervisor's conceptions of themselves, the other person, and their working conditions. Therefore, the effects of competence activities on the reliability of the supervisor's management of the scheme with WAA are conditioned by the activity's relevance to the supervisor's experience of their work situation. The report elaborates on the relevance of competence activities for the psychosocial work environment (personal responsibility for the user), work organization (user contact and working conditions), efficient work methods (following up many users) and ways of thinking and working in supervision (alternative prospects).

• Stokke, Mona Helene; Skarli, Jim Broch & Hagaseth, Ingjerd Thon (2023). -Du må faktisk jobbe på NAV, for å skjønne hvordan du skal gå på NAV. En følgeforskning av prosjektet «Best på aktivitetsplikt» i Gjøvikregionen. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283804379. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten bringer resultatene fra følgeforskningen av prosjektet «Best på aktivitetsplikt i Gjøvikregionen». Prosjektet handler om utprøving av en modell for brukermedvirkning, hvor formålet er å utvikle et godt tilbud til unge sosialhjelpsmottakere som er omfattet av aktivitetsplikten i Gjøvikregionen. Det er funnet tre hovedtyper av effekter som er oppnådd med brukermedvirkning og sam-skaping i dette prosjektet. Den første kan knyttes til å skape kanaler som legger til rette for medvirkning fra sårbare brukergrupper. Etableringen av ressursgruppa i dette prosjektet kan forstås som en slik supplerende kanal, som har gitt brukere som ellers ikke blir hørt, en tilpasset kanal for å fremme deres brukerstemmer inn mot tjenesteapparatet i NAV. Den andre hovedtypen av positive effekter er knyttet til betydningen av brukernes stemme for utvikling av tjenestene. Her viser resultatene seg gjennom en ny modell for brukermedvirkning som gir anledning til å fokusere på spesifikke utfordringer og konkrete tjenesteområder, slik som aktivitetsplikten i dette prosjektet. Et viktig resultat er en ny forståelse av aktivitetsplikten. Et annet resultat er knyttet til samarbeid på tvers av kommunegrensene som gjør det mulig å benytte aktivitetstilbud i andre kommuner enn den brukeren er bosatt i. Den tredje hovedtypen av effekter er knyttet til den positive påvirkningen medvirkning og deltagelse har hatt for den enkelte brukeren. Ved å skape trygghet og mestring gjennom relasjonsbygging over tid, har en evnet å skape en likeverdig arena og et fellesskap. Bruker-medvirkerne opplever stolthet, økt selvtillit, mestringsfølelse, personlig trygghet og følelsen av å ha verdi. Følgeforskningen av prosjektet kom i stand gjennom den strategiske samarbeidsavtalen mellom NAV og HINN. Avtalen ble inngått i 2017 og varer til 2026, og målet med avtalen er å bidra til innovasjon av tjenestene i NAV. HINN ble forespurt om å følge prosjektets utvikling og samle erfaringer underveis. Det er Kommunesektorens organisasjon (KS) som har finansiert forskningen gjennom en avtale med Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) ved HINN.

• Akin, Deniz; Wold, Lisa Knatterud; Stokke, Mona Helene & Skarli, Jim Broch (2022). På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803785. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra et forskningsprosjekt etter initativ fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Prosjektets hensikt har vært å fremskaffe forskningsbasert og oppdatert kunnskap, som kan bidra til trygg integrering av LHBTIQ+ personer med fluktbakgrunn i Norge. Oppdraget er løst som en kvalitativ studie hvor det er gjennomført femten dybdeintervjuer med flyktninger som identifiserer seg som LHBTIQ+ med landbakgrunn fra Afghanistan, De forente arabiske emirater, Egypt, Iran, Kongo, Palestina, Syria og Tsjetsjenia. Det er også gjennomført gruppeintervjuer med aktører i seks kommuner som jobber med integrering av flyktninger, slik som voksenopplæringen, helsetjenesten, frivillig sektor og interesseorganisasjoner. Prosjektet har pågått i perioden desember 2021 – oktober 2022.

• Stokke, Mona Helene & Ellingsen, Winfried (2022). Evaluering av forsøket med grunnskoletilbud etter IB-læreplaner i Oslo kommune. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803686. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensikten med denne evalueringen er å gi Utdanningsdirektoratet et grunnlag for å vurdere videreføring av et grunnskoletilbud (trinn 1-11) etter International Baccalaureate Organization sine læreplaner som skal være tilgjengelig for alle elever i Oslo. Evalueringen omfatter et fireårig forsøksprosjekt etter opplæringsloven § 1-4 som startet i 2018 ved Manglerud skole og Blindern skole. Dersom forsøket skal gå over i en permanent offentlig ordning i Osloskolen, kreves endring i regelverket. Evalueringen konkluderer med at det synes å være behov for et engelskspråklige tilbud i grunnskolen. Oslo kommune har som Norges hovedstad et særlig behov for utenlandsk arbeidskraft. Det gjelder både for offentlige forvaltning og for nøkkelfunksjoner i privat sektor. Samtidig er det viktig å opprettholde og styrke mangfoldet i samfunnet

• Stokke, Mona Helene & Ellingsen, Winfried (2018). Sluttnotat for prosjekt «Klyngesamarbeid for ungdom og entreprenørskap i fjellområdene – med fokus på entreprenørskapsutdanning i grunnopplæringen». Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene; Kårstein, Asbjørn & Ellingsen, Winfried (2018). Entreprenørskap i de videregående skoler i Trøndelag. En kartlegging av forståelser, organisering og samhandling. Østlandsforskning. ISSN 9788273567819. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Trøndelag ser det ut til at det er en smal forståelse av entreprenørskap som respondentene mener er rådende i skolen, ikke en bred (pedagogisk entreprenørskap). Samtidig er det entreprenørielle arbeidsformer som har størst nedslagsfelt blant faglærere, noe som er naturlig da en bred tilnærming viser til en generell entreprenøriell metode og ikke det spesifikke verktøyet ungdomsbedrift. Mange faglærere opplever entreprenørskap i skolen som et tilleggsarbeid, særlig gjelder det opplegget med ungdomsbedrift. Respondentene opplever i liten grad at det er etablert praksisfellesskap omkring entreprenørskap i skolen. Det ser og ut til at respondentene fra de videregående skolene i Sør-Trøndelag vurderer lærernes kompetanse i entreprenørskap som noe høyere enn lærerne fra Nord-Trøndelag. Det kan se ut som at selv om lærerne har kompetansen, mangler de andre ressurser. Enkeltlærere synes å være den viktigste aktøren som stimulerer til entreprenørskap, deretter er UE, avdelingsledere og rektorer. Fylkeskommunen fremstilles som en utydelig aktør og strategidokumenter er lite kjent i skolen. Vi finner enkelte forskjeller mellom urbane og rurale skoler, og mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Det gjelder blant annet en større satsning på pedagogisk entreprenørskap ved urbane skoler og i Sør-Trøndelag

• Stokke, Mona Helene; Lundhaug, Kristine; Hammeren, Gjertrud R.; Solberg, Anette & Steinland, Victoria (2018). Skeives levekår i Agder. En kvantitativ og kvalitativ kartlegging. Østlandsforskning. ISSN 9788273567796. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kartleggingen viser at psykiske helseplager ser ut til å ramme en av tre lesbiske, homofile og bifile menn i Agder. Blant transpersoner rapporterer godt over halvparten om det samme. Også bifile kvinner har høyere andel psykisk uhelse enn lhb-gruppen forøvrig. Dette tyder på at det er snakk om spesifikke levekårsutfordringer. Det er kun et mindretall av transpersonene som er åpne med fastlegen om sin kjønnsidentitet. Intervjumaterialet viser flere eksempler på normpress, særlig fra religiøse miljøer, og erfaringer med minoritetsstress fra samfunnet forøvrig. Kartleggingen viser at 40 prosent av transpersonene i utvalget opplever helsevesenets kunnskap om kjønnsmangfold som dårlig. Samtidig peker studien vår på dårlig allmennhelse og psykisk helse blant denne gruppen. Intervjuene viser en klar oppfatning om at helsevesenets kompetanse ikke er god nok.

• Stokke, Mona Helene; Kårstein, Asbjørn; Lundhaug, Kristine; Olsvik, Vigdis Mathisen & Willumsen, Tord (2017). Kartlegging og analyse av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Notatet omhandler kartlegging av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningen. Grunnlaget for notatet er en spørreundersøkelse angående organisering av støttefunksjoner for digitalisering av utdanningen. Undersøkelsen er rettet mot institusjonsnivået, fakultetsnivået/fagavdelingsnivået og ledelse av støttetjenester ved til sammen 24 UH-institusjoner i Norge.

• Stokke, Mona Helene & Eide, Trude Hella (2016). Under radaren. Dokumentasjon og prosessevaluering av kadettprosjektet ”Norsk sverm”. Østlandsforskning. ISSN 9788273567567. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette prosjektet har vi fulgt en gruppe kadetter ved Krigsskolen som har tatt initiativ til og gjennomført sitt eget prosjekt rundt skriving av bacheloroppgaven som avslutter tredje skoleår. Kadettenes utgangspunkt var at de ønsket å utfordre gjeldende militære doktrine som Hæren benytter gjennom å se nærmere på et annet operasjonskonsept, et konsept de kaller «Norsk sverm». Samtidig ønsket kadettene at bachelorperioden skulle forlenges, slik at de kunne studere konseptet i dybden, og som en gruppe. Gruppen skulle behandle et felles tema, et mulig svermkonsept, men hver enkelt kadett med ulike militærfaglige vinklinger. Utprøvingen har således både et militærfaglig aspekt og et pedagogisk aspekt, og skolen ønsket at prosjektet skulle dokumenteres og prosess?evalueres. Det overordnede målet har vært å studere læringsprosessen til kadettene, særlig hvordan de samhandler, hva de tematiserer og diskuterer, og hvordan de utvikler sin forståelse av svermkonseptet.

• Stokke, Mona Helene (2015). Kunnskap og kunnskapshull i landskapet prosjektbasert læring. En eksplorerende undersøkelse av forskningslitteraturen. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567505. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne litteraturstudien belyser prosjektbasert læring. Hensikten har vært å finne frem til kunnskap som kan bidra til å utvikle prosjektbasert læring som læringsstrategi ved Krigsskolen. Studien er gjennomført som en eksplorerende litteraturstudie. Litteraturstudien tyder på at forskningen har to «hovedspor», nemlig et læringsteoretisk og et sosialpsykologisk. Av dette følger det at forskning som kan belyse prosjektbasert læring, har ulike teoretiske utgangspunkt, begrepsmessige avgrensninger og man benytter ulike forskningsmetoder. Vi finner at det er en overvekt av kvantitative målstudier, dvs. effektstudier av prosjektbasert læring og intervensjonsstudier. Kvalitative studier som beskriver og analyserer selve læringsprosessen slik den utfolder seg i prosjektgruppen gjennom prosjektperioden, finner vi få av. Her finnes det et kunnskapshull. Svært få studier ser på former for deltakelse og interaksjon mellom studenter i en prosjektgruppe, og hva slags læringsprodukter ulike interaksjonsformer synes å føre til. Dette til tross for at de aller fleste artikler vi har fanget opp gjennom litteratursøk synes å legge til grunn at prosjektbasert læring skjer i en gruppe.

• Stokke, Mona Helene (2015). Kunnskap og kunnskapshull i landskapet prosjektbasert læring. En eksplorerende undersøkelse av forskningslitteraturen. Østlandsforskning. ISSN 9788273567505. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Østlandsforskning har på oppdrag fra Krigsskolen gjennomført en litteraturgjennomgang av forskning som belyser prosjektbasert læring. Litteraturstudien tyder på at forskningen har to «hovedspor», nemlig et læringsteoretisk og et sosialpsykologisk spor. Av dette følger det at forskning som kan belyse prosjektbasert læring, har ulike teoretiske utgangspunkt, begrepsmessige avgrensninger og man benytter ulike forskningsmetoder. Vi finner at det er en overvekt av kvantitative målstudier, dvs. effektstudier av prosjektbasert læring og intervensjonsstudier. Kvalitative studier som beskriver og analyserer selve læringsprosessen slik den utfolder seg i prosjektgruppen gjennom prosjektperioden, finner vi få av. Her finnes det et kunnskapshull. Svært få studier ser på former for deltakelse og interaksjon mellom studenter i en prosjektgruppe, og hva slags læringsprodukter ulike interaksjonsformer synes å føre til. Dette til tross for at de aller fleste artikler vi har fanget opp gjennom litteratursøk synes å legge til grunn at prosjektbasert læring skjer i en gruppe.

• Lauritzen, Tonje & Stokke, Mona Helene (2014). De få utvalgte. Rekruttering og seleksjon til høyere militære stillinger. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567314. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten inngår i prosjektet «Rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse». Prosjektet har bestått av et forprosjekt og et hovedprosjekt med fire delprosjekter. Denne rapporten omhandler delprosjekt 2, «Veier til høyere militære stillinger». Studien sentrer rundt to hovedtemaer: 1) rekruttering og seleksjon til høyere militære stillinger, samt 2) faktorer som påvirker offiserenes karriereutvikling. Studien viser at det flere forhold både ved den enkelte søker og behov i organisasjonen, som er avgjørende for hvem som blir selektert til de utlyste stillingene. Dette viser seg både i de formelle systemene for seleksjon, og i de uformelle prosessene som foregår i organisasjonen, samt offiserenes egne strategier for å posisjonere seg i forhold til relevante stillinger. Strategiene kan knyttes til bruk av nettverk og sponsorer, men også viljen til å ta belastninger.

• Stokke, Mona Helene; Sæther, Bjørnar; Haugum, Margrete Hembre; Lerfald, Merethe & Skålholt, Asgeir (2014). Evaluering av landbruksutdanningen på videregående nivå og vurdering av behovet for fagskoler innen landbruk. Østlandsforskning. ISSN 9788273567321. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten analyserer den landbruksrettede utdanningen i den videregående skolen og på fagskolenivå. Utdanningen er studert med basis i en undersøkelse av elevens egne vurderinger, informantintervjuer og andre kilder. Årsakene til at elever velger naturbruk er belyst, samt elevenes valg i løpet av utdanningen innen naturbruk. Hvilke valg elevene tar etter naturbruk er beskrevet. Sentrale spørsmål knyttet til utdanningstilbud for voksne, utvikling av fagskoltilbudet, kompetansebehovet i landbruket og betydningen av praksis i utdanningen er diskutert. Rapporten avsluttes med et sett av anbefalinger. Prosjektet er et samarbeid mellom Østlandsforskning, Trøndelag forskning og utvikling og NIFU.

• Stokke, Mona Helene & Eide, Trude Hella (2014). Individet og staten. Sosialisering til yrkesrollen som offiser. Delrapport fra studiet av rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse i Forsvaret, 2011-2014. Østlandsforskning. ISSN 9788273567406. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten inngår i forskningsprosjektet Rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse og omhandler delprosjektet Sosialisering ved krigsskolene. Bakgrunnen for forskningsprosjektet er målet om økt mangfold blant Forsvarets personell. Vi har undersøkt hvordan to av krigsskolene forstår sitt utdanningsoppdrag. Rapporten belyser noen kulturelle forventninger som stilles til offiseren og kontekster som benyttes for å anskueliggjøre offiserens virkelighet. Vi ser at det er den «hete» siden av Forsvaret (kaos, krise og krig) som gjøres gjeldende når offisersrollen kontekstualiseres. Mangfold oppfattes som positivt og imøtekommes ved krigsskolene, men samtidig må visse krav gjelde for alle. Særlig aktiverer innrammingen kaos, krise og krig, synspunkter som problematiserer mangfold. Kvotering møtes med betenkelighet fordi det assosieres med senkede krav. Hvordan ulike former for mangfold kan utnyttes i varierte kontekster i Forsvaret, synes det å være mindre erfaring med og dermed bevissthet omkring. Organisasjonen bør ta stilling til om den kan tjene på å skape flere og varierte bilder av offisersrollens kontekst og oppgaver, gjerne gjennom offiserens karriereløp. På bakgrunn av dette kan muligheten for differensierte krav, eksempelvis til ulike linjer ved krigsskolene, diskuteres. Det kan tenkes at dette vil åpne opp for et mangfold som Forsvaret kan utnytte til det beste for organisasjonen?

• Stokke, Mona Helene; Eide, Trude Hella; Olsvik, Vigdis Mathisen & Lauritzen, Tonje (2014). Idealer og virkeligheter. Mangfold i Forsvaret. Sluttrapport fra studiet av Rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse i Forsvaret, 2011 – 2014. Østlandsforskning. ISSN 9788273567413. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten presenterer funn fra tre delprosjekter innenfor studien «Rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse i Forsvaret». De tre delprosjektene har tatt for seg «Sosialisering ved krigsskolene», «Veien til høyere militære stillinger» og «Yngre kvinnelige offiseres karriereveier». Datainnsamlingen er gjennomført i perioden høsten 2011 til våren 2014. Funnene oppsummeres og diskuteres i denne rapporten, i lys av teorier om mangfold, mangfoldsledelse, kultur og sosialisering. I rapportens siste del gir vi innspill til spørsmål og dilemmaer som er av avgjørende betydning for å utarbeide mer konkrete tiltak for politikkutformingen.

• Lauritzen, Tonje & Stokke, Mona Helene (2014). De få utvalgte. Veien til høyere militære stillinger. Delrapport fra studiet av rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse i Forsvaret, 2011-2014. Østlandsforskning. ISSN 9788273567314. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten inngår i prosjektet Rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse. Prosjektet har bestått av et forprosjekt og et hovedprosjekt med fire delprosjekter. Denne rapporten omhandler delprosjekt 2, Veier til høyere militære stillinger. Studien sentrer rundt to hovedtemaer: 1) rekruttering og seleksjon til høyere militære stillinger, samt 2) faktorer som påvirker offiserenes karriereutvikling. Studien viser at det flere forhold både ved den enkelte søker og behov i organisasjonen, som er avgjørende for hvem som blir selektert til de utlyste stillingene. Dette viser seg både i de formelle systemene for seleksjon, og i de uformelle prosessene som foregår i organisasjonen, samt offiserenes egne strategier for å posisjonere seg i forhold til relevante stillinger. Strategiene kan knyttes til bruk av nettverk og sponsorer, men også viljen til å ta belastninger.

• Bråtå, Hans Olav; Higdem, Ulla; Gløtvold-Solbu, Katrine & Stokke, Mona Helene (2014). Regionale partnerskap: positivt for regional utvikling og utfordrende for kommunal forankring. En evaluering av partnerskapsinstituttet i Oppland. Østlandsforskning. ISSN 9788273567345. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten viser resultater fra evalueringen av partnerskapsinstituttet i Oppland. Metoder som er benyttet er intervjuer, spørreundersøkelse, teori- og dokumentstudier. Spørreundersøkelsen har gått bredt ut, mens det er gjennomført case-studier i Hadelandsregionen, Gjøvikregionen og Midt- Gudbrandsdal. Evalueringens hovedkonklusjon er at partnerskapsinstituttet og de regionale partnerskapene er en god arbeidsform i det regionale utviklingsarbeidet generelt sett. Regionrådene bidrar til å etablere felles forståelse av utfordringene regionalt. Evalueringen viser at arbeidet med partnerskapene har ført til en bedre og systematisk kontakt mellom regionene og Oppland fylkeskommune. Undersøkelsene tyder på at det regionale utviklingsarbeidet er blitt mer målrettet som følge av regionrådene og at fylkestingets styring er styrket. Formannskapets og kommunestyrets styring er derimot ikke styrket. Det er allmenn enighet om at særlig kommunestyre, men også formannskap, er for lite involvert i det regionale utviklingsarbeidet via regionrådene.

• Eide, Trude Hella; Lauritzen, Tonje; Olsvik, Vigdis Mathisen & Stokke, Mona Helene (2012). Rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse. Et forprosjekt om strukturer, prosesser og forståelser av mangfold i Forsvaret. Universitet i Innlandet / University of Inland Norway. ISSN 9788273567048. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten baserer seg på et forprosjekt om rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse. Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Forsvarsdepartementet og har sin opprinnelse i oppfølgingen av Stortingsmelding 36: Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret (2006-2007). Her fremgår det at regjeringen ønsker et større mangfold i organisasjonen, herunder en bedre balanse mellom kjønnene, for å gjøre Forsvaret bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringer en står overfor nasjonalt og internasjonalt. Den overordnede målsettingen for prosjektet er å øke kunnskapen om sammenhengen mellom rekrutterings- og sosialiseringsprosessene i Forsvaret og muligheten for økt mangfold i organisasjonen. Forprosjektet identifiserer en rekke temaer og problemstillinger knyttet til Forsvarets rekrutteringspraksiser og holdninger til mangfold. Disse problemstillingene undersøkes nærmere i et oppfølgende hovedprosjekt.

• Sæther, Bjørnar; Lerfald, Merethe & Stokke, Mona Helene (2012). Fremtidsretta kompetansetilbud for landbruket på Sør-Østlandet. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567130. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fylkeskommunene i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark har gått sammen om en utredning av hvordan en kan øke rekrutteringen og styrke kompetansetilbudet i landbruket. Prosjektet skal bidra til et kunnskapsgrunnlag om hvordan man kan styrke rekrutteringen og bidra til fremtidsretta kompetansetilbud i landbruket. Det er gitt forslag til generelle tiltak /strategier og fylkesvise forslag. Forslag er ikke ment å være uttømmende. Prosjektets begrensede ramme har, som nevnt ikke muliggjort en fullstendig analyse av alle naturbruksskolene og andre kompetansetilbydere i disse fem fylkene. Innenfor prosjektet er innovasjonssystemet for landbruket i de fem fylkene beskrevet. Naturbruksskolenes rolle er vektlagt. Skisserte tiltak har mål om å styrke rekruttering og kompetanseheving, noen tiltak kan best settes i verk om flere fylker samarbeider, mens andre kan iverksettes av ett enkelt fylke. Målet er å skape debatt og engasjement og at dette danner et fruktbart utgangspunkt for en videre utvikling av både naturbruksskolene og andre tilbydere av kompetanse til landbruket i de fem fylkene.

• Stokke, Mona Helene & Mathisen, Tina (2012). «Det er litt høytid!» En evaluering av «60 Seconds» i strategiundervisningen ved Krigsskolen. Del II. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567055. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Krigsskolen og bringer kunnskap fra andre del av en evaluering gjort i forbindelse med utprøving av det pedagogiske tiltaket «60 Seconds». Den bør leses i sammenheng med rapporten Form eller innhold? En evaluering av tiltaket «60 Seconds» i strategiundervisingen ved Krigsskolen som presenterer det teoretiske grunnlaget for evalueringen, samt resultater fra evalueringens første del. Det er særlig instruktørenes planlegging og gjennomføring av smågruppeundervisning som er i fokus, samt kadettenes læringsutbytte.

• Messing, Jan; Stokke, Mona Helene; Rönnlund, Monica & Nyhus, Lene (2011). UNISKA-universitetet – intern og ekstern samverkan illustrerat i fyra exempel. Dalarnas forskningsråd. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyhus, Lene; Gløtvold-Solbu, Katrine; Stokke, Mona Helene & Higdem, Ulla (2011). Partnerskap – eller løse forbindelser? Vurderinger av fylkesvise partnerskap for karriereveiledning. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273566843. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten bringer resultater fra en studie gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Vox. Alle fylkeskommuner har mottatt statlige midler for å etablere og utvikle fylkesvise Partnerskap for karriereveiledning. Del 1 av denne studien er en kartlegging av partnerskapene (ØF-notat nr. 12/2010). I Del 2 (denne rapporten) er det foretatt intervjuer og spørreundersøkelse for å få mer kunnskap om erfaringer og vurderinger fra partnerskapsarbeidet. Studien viser at det er et stort mangfold av organisatoriske løsninger som på ulike måter bidrar til samarbeid og samordning i feltet. Det er også grunn til å tro at partnerskapsarbeidet bidrar til bedre tjenesteyting. Dette varierer for ulike parter etter grad av deltakelse.

• Stokke, Mona Helene & Mathisen, Tina (2011). Karriere Sogn og Fjordane. En evaluering av partnerskap for karriereveiledning. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566836. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene & Mathisen, Tina (2011). Form eller innhold? En evaluering av tiltaket ”60 Seconds” i strategiundervisningen ved Krigsskolen. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273566898. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene & Nyhus, Lene (2010). Partnerskap for karriereveiledning – en kartlegging og en evaluering. Del 1: kartlegging. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og omhandler de fylkesvise partnerskapene for karriereveiledning. Formålet med notatet er å redegjøre for de ulike partnerskapene. Slik får man en samlet fremstilling av partnerskapene i fylkene. Kartleggingen danner også et grunnlag for et videre evalueringsarbeid som skal utføres våren 2011.

• Koch, Susanne Anette Kjekshus; Skogerbø, Marianne; Stokke, Mona Helene & Schei, Gunnar J. (2006). Digital mappevurdering: hva er det og hvordan gjennomføre det? - Med eksempler fra universitet og høgskole. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Stokke, Mona Helene (2000). Bruk av tjenesteuttalelsen i seleksjon til Krigsskole I, problemer og muligheter. Krigsskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser tjenesteuttalelsens beskaffenhet som seleksjonsgrunnlag til Krigsskole 1. Det har vært et ønske fra Hærstaben (HST) om i større grad bruketjenesteuttalelsen i seleksjon til skolen. Hærens kompetansesenter for ledelse og utdanning (HKLU) ønsker å imøtekomme dette. Derfor ønsker HKLU å se på hva forskning og studier sier om bruk av tjenesteuttalelser som seleksjonsgrunnlag, her forstått som en form for referanse. I Hæren står tjenesteuttalelsen sentralt i kulturen, den er en del av personalsystemet og skrives regelmessig. Det eksisterer ulike oppfatninger om nytten av å bruke tjenesteuttalelsen som seleksjonsgrunnlag til Krigsskolen. I noen miljøer finner man synspunkter om at tjenesteuttalelsen i større grad må benyttes, mens man i andre miljøer i sterkere grad betviler dens verdi. Høsten 1999 startet implementering av en ny tjenesteuttalelse for grunnleggendebefalsutdanning (GBU). Ny tjenesteuttalelse for GBU er annerledes enn tjenesteuttalelsen som ble brukt tidligere, både i form og innhold. Den gamle (Blankett 0530 B) viser til personens ytelser i jobb, mens den nye i tillegg fokuserer på potensiale for utvikling. Den nye tjenesteuttalelsen går inn i en ny ramme for lederutvikling, hvor HKLU ser på lederutvikling som en helhetlig tanke fra grunnleggende befalsutdanning til Krigsskole. Det helhetlige handler om at det rettes fokus mot fem kjerneegenskaper for ledelse gjennom hele utdanningen. Rapporten har en teoretisk del som gir en generell innføring i feltet seleksjon og bruk av referanser i denne sammenhengen. En viktig diskusjon som vedrører evaluering av seleksjonsmetoden, er å vurdere referanser ut fra kriteriene reliabilitet og validitet. I tillegg er det innhentet egen empiri via intervjuer i noen utvalgte avdelinger i Hæren. HKLU ønsket å få et foreløpig inntrykk av hvordan ny tjenesteuttalelse for GBU fungerer etter første innkjøring. Derfor er det foretatt gruppeintervjuer i den hensikt å få innsikt i hvordan brukerne ser på den nye tjenesteuttalelsen som et verktøy for å vurdere befalsskoleeleven/sersjanten. Utvalget kan ses på som ekspertgrupper fordi de er brukerne av instrumentet og har praksis i å bruke både den gamle og den nye tjenesteuttalelsen i vurdering av personellet. I tillegg er det innhentet informasjon via uformelle intervjuer med noen sentrale personer ved Opptakskontoret på Krigsskolen, HKLU og hos FO/PVII SJPSYF (Sjefspsykologen i Forsvaret). Dette for å få innblikk i hvordan tjenesteuttalelsen er brukt i tidligere opptak og for å få bli kjent med grunnlaget for utvikling av ny tjenesteuttalelse for GBU. Denne rapporten omhandler seleksjon til Krigsskolen. Den nye tjenesteuttalelsen har andre vurderingsområder med kvantitative norm-vurderinger (avkrysning på skala), men i tillegg et stort innslag av kvalitative beskrivelser. Dette gjelder sersjantens utviklingsområder og styrer i større grad referansegiveren til å si noe om eleven/sersjantens sterke sider samt utviklingspotensialer. Hovedfokus i denne rapporten kan uttrykkes slik: 1) Hvilken bruk av referanser i seleksjon anbefales på grunnlag av forskning? 2) Hva kan være mulige svakheter ved referansen som metode? 3) Hvordan fungerer den nye tjenesteuttalelsen for GBU som et verktøy for vurdering av eleven/sersjanten? Det handler om å identifisere hva som kan være problemer med å bruke referanser som seleksjonsmetode, samt vise til eksempler i egen empiri som kaster lys over vurderingsarbeidet som gjøres i forhold til elever ved befalsskoler/ UB-kurs og sersjanter i praksisåret.

Se alle arbeider i NVA