Merethe Grimsen Lerfald

• Lerfald, Merethe (2025). Beyond the dichotomy: revisiting endogenous-exogenous dynamics and place-based leadership in second-home development. Tourism Geographies: an international journal of tourism space, place and environment. ISSN 1461-6688. 27(6), s. 1258–1281. doi: 10.1080/14616688.2025.2529899. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spatial unevenness in resource distribution and economic activity presents challenges for regional development, particularly in peripheral regions. Second-home development has emerged as a strategy for rural restructuring and addressing socio-economic decline. This article examines how the interplay between endogenous and exogenous forces shapes second-home development outcomes, challenging the narrative that locally embedded development is inherently more beneficial for regional growth. Employing an agency-based approach, the study investigates two valley regions in southeastern Norway, addressing three sub-questions: (1) How has the interplay between endogenous and exogenous actors changed? (2) How does human agency shape outcomes? (3) What role do municipalities play in facilitating second-home development? Findings reveal that the endogenous–exogenous dichotomy is overly reductive, demonstrating that endogenous actors are no more likely than exogenous ones to prioritise local impacts. Instead, place-based leadership, exercised collaboratively by business managers and municipalities, emerges as decisive. Municipalities particularly influence development outcomes by framing the opportunity space and ensuring predictability. The study contributes empirical insights from clustered second-home development in Norway, with broader relevance for regional development. It advances the literature by highlighting how agency and leadership, rather than local embeddedness alone, shape development trajectories.

• Lerfald, Merethe (2025). The (Un)Realised Potential of Second-Home Owners: A Nuanced Perspective on Their Role in Rural Development. Tourism Planning & Development. ISSN 2156-8316. s. 1–25. doi: 10.1080/21568316.2025.2589878. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While previous studies portray second-home owners as latent resources for revitalising rural regions, this study shifts the analytical focus to business managers and municipal representatives, examining how they perceive second-home owners and their potential contributions. Drawing on empirical insights from Norway, the findings indicate that second-home owners are primarily regarded as customers and sources of financial capital, with engagement largely confined to recreational matters. Although occasional win-win outcomes occur, broader developmental impacts are difficult to realise in dense and clustered second-home developments, where interactions with local actors remain informal and sporadic. However, outcomes vary with ownership motivations and contexts. Within this setting, municipalities emerge as key actors in shaping development trajectories by ensuring predictability while balancing competing interests. The study advances theory by reconceptualising displaced buzz and proposing a transferable framework linking ownership motivation, spatial form, and place-based municipal leadership in shaping the mobilisation of various forms of capital.

• Blumenthal, Veronica Isabel; Lerfald, Merethe & Sagheim, Kristine Blekastad (2024). ‘Hotels are much easier’: motivation for non-participation in travel-related sharing economy exchanges. Current Issues in Tourism. ISSN 1368-3500. s. 1–17. doi: 10.1080/13683500.2024.2309158. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The rise of the sharing economy (SE) has inspired researchers to examine the motivation behind user participation in SE exchanges. Few studies have, however, examined the motivational factors that deter participation in SE exchanges. This study investigates the motivation for non-participation as both consumer and provider and uses self-determination theory to contrast these findings with motivation for participation in SE exchanges. The study also examines the characteristics of the assets people are unwilling to share through SE exchanges. Data is collected through 16 semi-structured interviews with informants from Norway. Six motivational categories pertaining to non-participation were identified through thematic analysis: (1) Economic motivation, (2) lack of utility, (3) perceived personal cost of participation, (4) conflicts with personal values, (5) social motivation, and (6) safety concerns. Additionally, several descriptive categories pertaining to the characteristics of the assets informants were unwilling/willing to share were identified. These findings provide new insights into deterrents to SE participation, which have important practical and theoretical implications.

• Ericsson, Birgitta; Lerfald, Merethe & Overvåg, Kjell (2024). Second homes: from family project to tourist destination – planning and policy issues. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. ISSN 1502-2250. s. 1–22. doi: 10.1080/15022250.2024.2332309. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Second homes in Norway were traditionally dispersed within amenity-rich landscapes and natural environments. However, as the stock and demand for higher standards and contemporary infrastructure increased, awareness of extensive land use became more intrusive and triggered calls for national policy interventions to restrain and steer further development. This paper delves into the trajectory of second-home development in Norway over recent decades, specifically focusing on nine mountain villages. This paper is based on secondary research data spanning from 1970 to the present derived from national statistics, previous studies, documents and relevant literature and presents the following key findings: a) The emergence of new second homes is increasingly evident in well-established tourist destinations, evolving into full-fledged “mountain villages” and occurring in a limited, yet prominently visible number of locations; b) Rather than advocating for nationwide restrictions on second-home development and the construction justified with dense development in limited locations, a more effective approach involves placing greater emphasis on the local context resulting in more tailored developments to facilitate benefits while mitigating adverse impacts.

• Lerfald, Merethe (2024). Unveiling the impact of second homes on rural development: a scoping review. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. ISSN 1502-2250. s. 1–22. doi: 10.1080/15022250.2024.2377161. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To combat rural socio-economic decline, second-home development is seen as a strategy for fostering rural development and mitigating decline across several regions in the Nordic. This scoping review aims to identify key themes in the literature to explore the broader impact of second homes on rural development. A systematic search strategy identified 46 English-language peer-reviewed articles and chapters. The analysis identified four overarching themes: ‘Restructuring rural areas,” “Population distribution,” “Perceptions of rural development,” and “Second-home owners as stakeholders.” Additionally, variables affecting impact were identified, confirming the imperative for context-sensitive studies. The identified gap in understanding how second-home development affects local businesses and their innovative capabilities represents a paradox, given their crucial role in rural development. Addressing this gap requires integrating business-oriented perspectives, exploring themes such as knowledge transfer, linkages, sources for innovation, diversification, and barriers to business development. Recognizing the central role of the municipal level in rural development, this review calls for further research to elaborate on their multifaceted role. However, reliance solely on English-language peer-reviewed sources may overlook significant insights from non-English peer-reviewed literature and other types of literature, potentially limiting the scope of conclusions drawn.

• Øian, Hogne; Selvaag, Sofie Kjendlie; Lerfald, Merethe; Breiby, Monica Adele & Ericsson, Birgitta (2024). Controversies over second-home development in an outdoor recreation landscape. A Norwegian case. Journal of Rural Studies. ISSN 0743-0167. 113(113), s. 1–9. doi: 10.1016/j.jrurstud.2024.103511. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During recent decades, there has been a steady increase in the number of second homes in rural municipalities of Norway. While second-home owners, as part-time residents, significantly contribute economically and socially to their host communities, the development has sparked concerns about the appropriation of natural areas in forests and mountain landscapes, the creation of urbanised enclaves within these areas and the potential challenges to municipal planning capacities and policies due to pressure from landowners, private investors and developers. We highlight three interrelated issues, focusing on opinions and discourses manifest in controversies over second-home development in a popular mountain destination in the southeastern region of Norway. First, we explore to what extent conflicts of interest between various private and public stakeholders arise from irreconcilable ways of engaging with land properties of the landscapes. Second, we analyse the disagreements regarding the allocation of responsibilities between the private and public sectors, which often serve as the foundation for controversies. Third, we examine how these controversies shape stakeholders’ perceptions and expressions of sustainability issues, especially among those with conflicting interests. It is concluded that the development process, increasingly driven by neoliberal public planning and land-use regulations for second- home developments, clashes with the common perceptions of residents and long-time second-home owners, who view the landscape as a collection of indistinct land properties. Landowners, developers and municipalities fail to sufficiently consider this, exacerbating the existing deficiencies in planning and regulatory processes and intensifying the controversies. Second-home development rural communities Municipal planning Landscapes Property Outdoor recreation Norway

• Breiby, Monica Adele; Selvaag, Sofie Kjendlie; Øian, Hogne; Lerfald, Merethe; Ericsson, Birgitta & Moe, Windy (2023). The Role of Instagram for More Sustainable Tourism Experiences. I Mei, Xiang Ying (Red.), Tourism and the Experience Economy in the Digital Era : Behaviours and Platforms. Routledge. ISSN 9781032372181. s. 187–199. doi: 10.4324/9781003335924-17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While there is a growing range of available social media platforms relying on user-generated content (UGC), ‘Instagram’ is currently among the most popular ones. As tourism scholars increasingly work with Instagram as a digitised research tool, it is important not only to consider the analysis of photos uploaded by users on Instagram but also to create alternative spaces of visual tourism collaboration with others. We also highlight analyses by others, by inviting people to be part of a voyage of discovery to a destination (#ourmjøsa). In a case study from a tourism destination in South-Eastern Norway, the findings demonstrate that landscapes and nature tend to bring deep and meaningful emotions and memories that may be defined in line with sustainable experiences. The distinct seasonal variations that characterise the Nordic climate represent important contexts for these emotions and memory processes. By reading this chapter, you gain knowledge on how UGC is revealed by using different methods for analysing Instagram pictures. Second, you gain knowledge on how this content may be used in future processes of branding and designing the destination, the pre-visit, visit, and post-visit phases of the tourists’ sustainable experiences.

• Duedahl, Eva; Øian, Hogne; Breiby, Monica Adele; Ericsson, Birgitta & Lerfald, Merethe (2023). Re-positioning Generation Z as drivers of sustainable development: co-designing tourism with local Gen Zs. I Seyfi, Siamak; Hall, C. Michael & Strzelecka, Marianna (Red.), Gen Z, tourism and sustainable consumption: The most sustainable generation ever?. Routledge. ISSN 9781003289586. s. 33–45. doi: 10.4324/9781003289586-5. Fulltekst i vitenarkiv
• Breiby, Monica Adele; Selvaag, Sofie Kjendlie; Øian, Hogne; Duedahl, Eva & Lerfald, Merethe (2022). Managing sustainable development in recreational and protected areas. The Dovre case, Norway. Journal of Outdoor Recreation and Tourism. ISSN 2213-0780. 37, s. 1–9. doi: 10.1016/j.jort.2021.100461. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With an emphasis on integrating national parks into wider regional and local tourism development processes during the latter two decades, protected areas have gradually become more closely connected to their economic and social environments. This presupposes a dynamic approach that involves participatory planning. However, the preservation of nature and wildlife in protected areas remains a source of conflict among different stake- holders. The aim of this study is to explore how key stakeholders, with their different interests at stake, identify dilemmas, challenges, and opportunities in a national park, and to suggest how the various opinions can be integrated in an adaptive management framework for sustainable development. The main results from quali- tative interviews with key stakeholders reveal three components of the adaptive management framework: 1) “Combining a bottom-up/top-down strategy in protected areas”, 2) “Channeling different user segments in protected areas”, and 3) “The dynamics between protected and surrounding areas”. The first component provides opportunities to look at sustainability issues from different perspectives, build alliances on shared values, and improve dialogue and collaboration. The second component may help national park management to maintain conservation values, for example, by using trails and guided tours. The third component may generate more attractive user experiences, guiding tourism suppliers to design and offer more attractive outdoor recreation activities and create attractive environments for economic development.

• Ericsson, Birgitta; Øian, Hogne; Selvaag, Sofie Kjendlie; Lerfald, Merethe & Breiby, Monica Adele (2022). Planning of second-home tourism and sustainability in various locations: Same but different? Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. 76(4), s. 209–227. doi: 10.1080/00291951.2022.2092904. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Several Norwegian mountain and coastal municipalities have experienced comprehensive second-home development in recent decades. From a sustainability perspective, it is necessary to understand both the importance of various geographical locations within a local context, as the location has an impact on available resources, amenities, and courses of action, and the complex interdependencies between the three sustainability pillars: economy, society, and environment. The purpose of the article is to provide knowledge on why and how various locations matter for planning sustainable second-home tourism. The analysis is based on document studies and interviews from three Norwegian destinations, supplemented with official statistics. The findings indicate that emphasis on, and development challenges associated with, the sustainability pillars differ across locations. They also indicate that local capacities to assess, plan, and implement adequate measures to address specific sustainable development challenges vary. Hence, there is a need for regional and local authorities to reflect on the driving forces behind the development of second-home tourism, as the impacts vary depending on what and who is driving the development. The authors conclude that it matters where second-home development is planned and what sustainability measures are adequate, applicable, and available. Nevertheless, all three pillars must be considered even if just one is enhanced. local context, second-home tourism, second homes, sustainable development

• Breiby, Monica Adele; Selvaag, Sofie Kjendlie; Øian, Hogne; Duedahl, Eva & Lerfald, Merethe (2021). Managing sustainable development in recreational and protected areas. I Aas, Øystein; Breiby, Monica Adele; Selvaag, Sofie Kjendlie; Eriksson, Per-Ambjørn & Børrestad, Brigithe (Red.), The 10th MMV Conference: Managing outdoor recreation experiences in the Anthropocene – Resources, markets, innovations. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). s. 168–169. doi: 10.1016/j.jort.2021.100461. Fulltekst i vitenarkiv
• Mei, Xiang Ying; Lerfald, Merethe & Bråtå, Hans Olav (2017). Networking and collaboration between tourism and agriculture: food tourism experiences along the National Tourist Routes of Norway. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. ISSN 1502-2250. 17(1), s. 59–75. doi: 10.1080/15022250.2016.1262514. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Food and culinary routes have been embraced by many destinations (Hjalager & Corigliano, 2000). However, these routes often include narrow geographical areas. The purpose of this study was to identify the challenges and possibilities of networking and collaboration in a food tourism project in a larger geographic area, specifically the Taste of National Tourist Routes (TNTR) in Norway. Although contacts among business operators and participants have been established, different priorities and dissatisfaction among participants suggest that building relationships and sharing knowledge as part of networking and collaboration is difficult. A lack of willingness, involvement and trust are critical factors that affect the success of a well-intentioned network-based food tourism project. Additionally, internal conflicts between government ministries and agencies may also impede the success of a project of this scale. Nevertheless, the outcomes are not solely negative, as the establishment of initial contacts may eventually lead to formal collaborative opportunities and food tourism developments in the future.

• Arnesen, Tor; Lerfald, Merethe & Merok, Eivind (2016). Fragmenterte næringer og tynne regionale innovasjonsmiljø. I Arnesen, Tor; Merok, Eivind & Lerfald, Merethe (Red.), Innovasjon i fragmenterte næringer. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182546. s. 281–295. Fulltekst i vitenarkiv
• Ørbeck, Morten; Lerfald, Merethe & Arnesen, Tor (2016). Hva betyr bioenergi for verdiskaping og sysselsetting? I Arnesen, Tor; Merok, Eivind & Lerfald, Merethe (Red.), Innovasjon i fragmenterte næringer. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182546. s. 192–203. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Tor; Merok, Eivind & Lerfald, Merethe (2016). Innovasjon i fragmenterte næringer: Perspektiver på regional utvikling i Innlandet. I Arnesen, Tor; Merok, Eivind & Lerfald, Merethe (Red.), Innovasjon i fragmenterte næringer. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182546. s. 7–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Bråtå, Hans Olav & Lerfald, Merethe (2012). G35 i et innovasjonsperspektiv. I Sæther, Bjørnar & Haugum, Margrete Hembre (Red.), Lokal og regional mat. Samhandling, innovasjon og identitet i alternative matverdikjeder. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251927536. s. 121–136. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Breiby, Monica Adele; Selvaag, Sofie Kjendlie; Lerfald, Merethe; Øian, Hogne; Ericsson, Birgitta & Moe, Windy Kester (2026). User-Genereated Content from Instagram and Sustainable Destination Image. Routledge. doi: 10.4324/9781003477839. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The rise of social media has made the destination image process more complex, reduced the extent of control for destination management and marketing organisations (DMMOs) and empowered the visitor. However, the role of social media platforms in co-creating destination images is under-researched. Exploring the visitors’ experiences expressed on Instagram is relevant to achieving the transition of sustainable destination development. Hence, this study aims to contribute new knowledge on how user-generated content from Instagram can enhance sustainable destination images analysed by sustainable experience dimensions. Findings from an empirical Instagram experiment for a destination in eastern Norway demonstrate the importance of combining sustainable experience dimensions with seasonal variations for meaningful individual experiences and enhancing the sustainable destination image. The Instagram posts are not merely selfies with nature and culture as a backdrop but reflect engaging in activities or just being in the mountain environments. DMMOs can promote destination images, routing traffic away from vulnerable areas and provide educational courses related to local traditions. Instagram posts reveal essential aspects to users, which can be used in future destination image processes to systematically pay attention to the user’s perception of the destination’s qualities and sustainable experience potential.

• Arnesen, Tor; Merok, Eivind & Lerfald, Merethe (2016). Innovasjon i fragmenterte næringer. Oplandske Bokforlag. ISBN 9788275182546. 250 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Breiby, Monica Adele; Selvaag, Sofie Kjendlie; Lerfald, Merethe; Ericsson, Birgitta; Øian, Hogne & Moe, Windy kester (2024). Instagram as a tool for co-creating sustainable destination image in oudtoor recreation areas. Fulltekst i vitenarkiv
• Ericsson, Birgitta; Lerfald, Merethe & Higdem, Ulla (2022). Ja, kommunen skal ville noe med fritidsboligutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Ericsson, Birgitta & Lerfald, Merethe (2021). Vet kommunene hva de vil med fritidslandet? Gudbrandsdølen Dagningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Blumenthal, Veronica; Sagheim, Kristine Blekastad & Lerfald, Merethe (2021). Hvorfor eie når man kan dele? Fulltekst i vitenarkiv
• Blumenthal, Veronica; Sagheim, Kristine Blekastad & Lerfald, Merethe (2021). Delingsøkonomien ikke rammet av korona. Fulltekst i vitenarkiv
• Bråtå, Hans Olav; Lerfald, Merethe & Wedum, Gunhild (2020). Kortreist juleribbe kjøpt fra godstolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Lund, Per Olav; Lerfald, Merethe; Moe, Windy & Arnesen, Tor (2020). Norges bank og Østlandsforskning næringslivsseminar for regionalt nettverk Innland. Fulltekst i vitenarkiv
• Ericsson, Birgitta; Lerfald, Merethe; Øian, Hogne; Selvaag, Sofie Kjendlie & Breiby, Monica Adele (2019). Er dagens utvikling på Sjusjøen bærekraftig? Fulltekst i vitenarkiv
• Lerfald, Merethe (2019). Erfarne bønder hjelper nybegynnere i ny mentorordning. [Journal]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Lerfald, Merethe (2019). Utbygginga av hyttefelt er vår olje. [Journal]. Hallingdølen. Fulltekst i vitenarkiv
• Breiby, Monica A.; Lerfald, Merethe; Øian, Hogne & Ericsson, Birgitta (2018). Sustainable development of second-home destinations. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvamme, Stine & Lerfald, Merethe (2018). Høyere produksjonsvekst i næringslivet. Konjunkturbarometer for Østlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Øian, Hogne; Lerfald, Merethe; Selvaag, Sofie Kjendlie & Breiby, Monica Adele (2018). Managing the session "Sustainable experiences in tourism". Fulltekst i vitenarkiv
• Lerfald, Merethe (2017). Verdiskapning i Opplandsbruket. Fulltekst i vitenarkiv
• Lerfald, Merethe; Overvåg, Kjell & Nilsen, Trond (2026). Agency patterns and actor composition in rural second-home development. Universitet i Innlandet / University of Inland Norway. ISSN 9788283806120. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rural and peripheral regions across Norway and the wider Western world are undergoing profound structural transformation linked to deindustrialisation, globalisation, changing mobility patterns and demographic decline. These dynamics have intensified regional inequalities and constrained the capacity of many rural areas to sustain employment, retain population, and foster new development trajectories. Against this backdrop, second-home development has gained prominence as a strategy for rural restructuring, particularly in the mountain region of Southern Norway, yet its actual contributions to regional development dynamics remain contested and insufficiently understood. This thesis advances understanding of how second-home development influences regional development dynamics in rural areas. Bringing together literature on second homes and perspectives from economic geography, it applies an agency-oriented lens to examine patterns of agency and actor composition within dense, clustered second-home developments. The thesis comprises three articles and contributes to debates in regional development in three ways. First, it shows that dense, clustered second-home development generates an expanded opportunity space that attracts a diverse constellation of actors, rendering binary distinctions between endogenous and exogenous development dynamics increasingly inadequate. Second, it advances agency-oriented perspectives by demonstrating how opportunity spaces are collectively shaped across multiple actors and scales through placebased leadership, with municipalities playing a pivotal role in ensuring predictability and framing development trajectories. Third, it contributes to second-home research by developing a conceptual model for assessing the impact of recurring temporary second-home populations on community capital and by refining the notion of displaced buzz, showing that while dense, clustered second-home developments create potential for interaction, their developmental effects are often constrained by weak institutional embeddedness beyond the second home itself.

• Knutsen, Heidi; Rye, Siv Karin Paulsen; Jenssen, Elisabeth; Lund, Per Olav; Lerfald, Merethe & Bern, Aleksander (2022). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert industri i Vestland Oppdaterte berekningar basert på tal frå 2020. NIBIO. ISSN 9788217031154. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Vestland. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbasert tilleggsnæring og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har gjennomført prosjektet i samarbeid med Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet.

• Blumenthal, Veronica; Farstad, Eivind; Haukeland, Jan Vidar; Hem, Leif Egil; Iversen, Nina Marianne & Lerfald, Merethe [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). CreaTur – Delingsøkonomi i Innlandet. Høgskolen i Innlandet. ISSN 9788283803518. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  CreaTur er et forskningsprosjekt gjennomført i perioden 2019-2022 Hovedmålet med CreaTur er å undersøke hvordan delingsøkonomien kan øke verdiskaping og sysselsetting for Innlandets reiselivsbedrifter og kreative næringer.

• Lerfald, Merethe; Kvamme, Stine; Arnesen, Tor & Ericsson, Birgitta (2022). Hytteforbudets betydning – en bortfallsanalyse. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803440. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  12. mars 2020, som for ettertiden blir stående som en merkedag, var dagen da Norge stengte ned som følge av covid-19, omtalt som korona-pandemien. Kort tid etter innførte regjeringen et forbud mot å oppholde seg på fritidsboliger utenfor egen bostedskommune. Med dette bakteppet, er det gjennomført en bortfallsanalyse. Det vil si en analyse av bortfall av omsetning i hyttekommuner i Innlandet som følge av hytteforbudet. I tidligere analyser har det vært en utfordring å identifisere omsetning knyttet til fritidsboligbrukere. Denne innsikten ville kunne gi et viktig kunnskapsbidrag om den lokaløkonomiske betydningen av fritidsboligsegmentet. Det er Innlandet fylkeskommune som har finansiert arbeidet med bortfallsanalysen. Funnene indikerer er at utvikling av fritidsboligområder i seg selv gir begrensede økonomiske effekter med mindre disse områdene er koblet til en fungerende og mer helhetlig reiselivs-destinasjon. Fritidsboligområder som utvikles uten en slik tilknytning gir mindre grunnlag for utvikling av et tilsvarende bredt vare-, tjeneste- og servicetilbud. Dette underbygger det en tidligere har funnet i forskning på effekter. Effekter av fritidsboli-gutvikling og bruk av fritidsboliger avhenger av lokal kontekst, noe som vanskeliggjør gene-ralisering av identifiserte effekter et sted. Men, skal det bli positive økonomiske effekter, må det være et lokalt tilbud av varer, tjenester og servicetilbud. I kommuner med store fritidsbo-ligområder representerer fritidsboligbrukerne et kundepotensial som kan gi grunnlag for et bredere og mer variert detaljhandelstilbud, som det ellers ikke ville være grunnlag for. Dette kan igjen bidra til økt bostedsattraktivitet.

• Bråtå, Hans Olav & Lerfald, Merethe (2022). Evaluering av Inter-reg prosjektet «Två länder – en elv». Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803358. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedtemaet er å evaluere Interreg-prosjektet Två länder – Én elv (TLEE). Det sentrale hovedmålet er å øke bestanden av Vänerlaksen, bla. ved å reintrodusere den i hele vassdraget fra Femunden til Vänern. Hovedfokus er laksen, men en reintroduksjon vil også gangen andre fiske- arter og økosystemene som helhet. Omfattende kraftutbygging med ni kraftverk på svensk side og to i Norge, samt det 30 km lange Höljesmagasinet, hindrer laksen å vandre i vassdraget og blant annet ta i bruk gode gyteområder på norsk side. Potensiell fare for smitte med Gyrodactilus salaris ved at ulike stadier av Vänerlaks innføres på norsk side er en viktig problematikk Reintroduksjonen bygger på fire hovedmål og en rekke delmål for arbeidspakker. Det ble antatt at disse til sammen ville fremme en økt stamme av laks og reintroduksjon av laksen. Graden av måloppnåelse på hovedmål og delmål varierer mye. Noen mål er oppnådd, mens andre bare delvis eller ikke i det hele tatt. Når en ser på den gjensidige sammenhengen mellom målene, så må det samla sett sies at en ikke har nådd målene med TLEE i prosjektperioden. TLEE har imidlertid fått fram kompleksiteten i problematikken og har fått fram en rekke ulike momenter som det kan jobbes videre med dersom en ønsker å reetablere laksen. Evalueringen er basert på dokumentstudier, deltakende observasjon og intervjuer. Hovedkonklusjon er at det videre arbeidet med å fremme hovedmålet om økt laksebestand og reintroduksjon bør løftes til å bli et felles nasjonalt svensk-norsk mål for hele vassdraget. Det bør bli en langsiktig organisering som sikrer dette, og hvor en på sikt tar i bruk ulike elementer og prosjekter for å nå det langsiktige hovedmålet for vassdraget.

• Arnesen, Tor; Blumenthal, Veronica; Bråtå, Hans Olav; Ellingsen, Winfried; Ericsson, Birgitta & Kvamme, Stine [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Fritidsboligen og innlandssamfunnet: en kunnskapsstatus. Høgskolen i Innlandet. ISSN 9788283802771. Fulltekst i vitenarkiv
• Moe, Windy; Ericsson, Birgitta; Lerfald, Merethe; Breiby, Monica Adele; Duedahl, Eva & Øian, Hogne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). For verden, verten og vettet Digitalt temahefte Bærekraftige Opplevelser i Reiselivet. Høgskolen i Innlandet. ISSN 9788283801910. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det digitale temaheftet 'For verden, vettet og verten' er en oppsummering av funn og aktiviteter i det 3-årige næringsrettete forskerprosjektet Bærekraftige Opplevelser i Reiselivet (BOR). Heftet løfter fram kunnskap til ettertanke og refleksjon rundt temaene fritidsboliger, bærekraftige opplevelser og helårsdestinasjoner og stedsutvikling. Det gis også innspill til videre fordypning.

• Arnesen, Tor; Ellingsen, Winfried; Lerfald, Merethe & Bryn, Anders (2020). Vil vi opp? Omsetning av fritidsbygg i sonen mellom skog og fjell. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801842. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Østlandsforskning har på oppdrag fra Klima- og moderniseringsdepartmentet identifisere og analysert mulige sammenhenger i markedet for omsetning av fritidsbygg og skoggrenser. Er omsetningsomfang og omsetningsbeløp gjennomgående høyere jo nærmere eller over skoggrensen objektene er lokalisert? Analyseområdet er det indre fjellområdet med til sammen 113 (2919)-kommuner i Sør-Norge sør for Trøndelag Fylke. Studien konkluderer med at det for perioden 2000 til 2020 og i det indre fjellområdet ikke kan påvises sammenheng mellom omsetningsbeløp og avstand til klimatisk skoggrense. Derimot er en stadig økende andel fritidsbygg lokalisert til Markedssonen (inntil 200 høydemeter under klimatisk skoggrense, eller over denne) gjennom de knappe 20 år denne analysen dekker. Viktigere enn om et objekt er plassert over eller undere skoggrensen, synes utsikt og tilgang til infrastruktur (teknisk infrastruktur, aktivitetsinfrastruktur, kommersiell infrastruktur) å være viktigere for etterspørsel og prising i markedet.

• Knutsen, Heidi; Rye, Siv Karin Paulsen; Hansen, Øyvind; Lerfald, Merethe; Lund, Per Olav & Kvamme, Stine (2020). Verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert industri i Nord-Norge. Oppdaterte beregninger basert på tall fra 2018. NIBIO. ISSN 9788217026310. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2018 var det 1 949 jordbruks-foretak i Nordland som søkte om produksjonstilskudd. I Troms var tilsvarende tall 853 og i Finnmark 286. Fra 2009 er antall foretak redusert med 24, 27 og 21 prosent for henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. I gjennomsnitt for landet er antall jordbruksforetak redusert med 18 prosent i den samme perioden. Arealet i drift er betydelig mindre redusert enn antall foretak. Dette gjør at antall dekar per foretak har økt. I 2018 hadde et jordbruksforetak i Nordland 284 dekar, i Troms 280 dekar og i Finnmark 320 dekar.

• Lerfald, Merethe; Sæther, Bjørnar & Sivertsen, Håkon (2020). Forsøk med 2+2 modell for agronom og gartner. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283802139. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført en følgeevaluering av forsøket Yrkesutdanning med 2+2 modell for agronom og gartner. Forsøket ble igangsatt i 2015 og avsluttet høsten 2020. Alle fylker ble invitert med i forsøket, men kun fylkene Finnmark, Nordland, Buskerud og Vestfold deltok. Forsøket har omfattet seks videregående skoler, seks opplæringskontor og om lag 100 lærlinger. Til sammen 122 lærebedrifter har bidratt. Basert på fylkenes rapporteringer til Utdanningsdirektoratet og intervjuer i årene 2015 til 2020 summerer rapporten opp funn, drøfter disse og trekker noen konklusjoner omkring forsøksordningen. Funn og konklusjoner er summert opp under. • Søkningen til Vg2 Landbruk og gartnernæring har økt i hele landet, men økningen i forsøksfylkene har vært sterkere enn i resten av landet. Det er grunn til å tro at forsøket med 2+2 modellen har bidratt positivt til økningen. • Om lag to-tredjedeler av de ferdige kandidatene arbeider i landbruks- eller gartnernæringene ett til to år etter ferdig utdanning. • Opplæringskontorene for landbruk og gartnerfag har hatt en viktig rolle i å rekruttere lærebedrifter og koble lærlinger og lærebedrifter. Det ble etablert et godt samarbeid mellom skoler, opplæringskontor og lærebedriftene. • Kvaliteten på den praktiske delen av utdanningen økte med 2+2 modellen sammenlignet med tidligere erfaringer med tre år i skole i forsøksfylkene. • Lærebedriftene mener at de ferdige kandidatene er godt forberedt for arbeidsoppgaver innen landbruk- og gartnernæringene. • Forsøkslæreplanene er basert på avveininger mellom behov for praktisk og teoretisk kunnskap. Ett funn er at forsøkslæreplanen for opplæring i bedrift i landbruk har vært for omfattende når det gjelder teoretisk opplæring innen økonomi og driftsledelse. • Forsøksordningen har resultert i 103 lærekontrakter og 79 beståtte fag- eller kompetanseprøver. Av disse har 18 bestått fag- eller kompetanseprøve i gartnerfaget. Andelen lærlinger som har avlagt fag- eller kompetanseprøve er 76 prosent. • Erfaringene fra forsøksordningen har medvirket til at Kunnskapsdepartementet i 2020 vedtok at opplæringsmodellen for gartnerfag endres til en 2+2 modell. • Erfaringene fra forsøkene gir et godt grunnlag for å diskutere mulige nasjonale 2+2 modeller for utdanning innen landbruk. Forutsetninger for ulike utdanningsløp vil variere mellom fylkene. • Aktørene melder om en tung start på forsøket. Det måtte aktiv informasjon til for å overbevise næringene om verdien av å ta inn lærlinger. Gjennom forsøket har dette endret seg og næringene etterspør nå lærlinger. • En vellykket innføring av en 2+2 modell vil kreve aktiv deltakelse fra landbruks- og gartnernæringene gjennom å rekruttere lærebedrifter og slik være med å ta et samfunnsansvar for yrkesutdanninga.

• Lerfald, Merethe & Ericsson, Birgitta (2019). Hyttebruksundersøkelse 2018 Rollag kommune. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283800999. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra Rollag næringsforening er Østlandsforskning gitt i oppdrag å gjennomføre en hyttebruksundersøkelse. Rollag kommune har primo 2018 i overkant av 2000 fritidsboliger. Som ledd i et omstillingsprogram ønsker man nå å undersøke hvorvidt fritidsboligene og deres eiere har ønsker og behov som kan bidra til å øke verdiskapingen i lokalt næringsliv. Selve Hyttebruksundersøkelsen, en spørreundersøkelse til fritidsboligeiere i Rollag kommune, ble gjennomført høsten 2018.

• Bråtå, Hans Olav; Lerfald, Merethe & Higdem, Ulla (2019). Evaluering av Regionalt næringsprogram for landbruket i Trøndelag. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801156. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten dokumenterer gjennomføringen av et toårig forsøk i Trøndelag, der ansvaret for regionalt næringsprogram for landbruket ble overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen fra 1.1.2018. Evalueringen inkluderer studier av andre regionale program rettet mot landbruket, fylkeskommunale planer og strategier i Trøndelag. Lignende studier ble gjennomført i Nordland og Agder, men ikke så omfattende. Forsøket har en kort tidshorisont noe som medfører begrensninger m.h.t å måle effekter. Likevel kan det gis noen anbefalinger som kan bidra til å nå målene med overføringen av ansvaret for næringsprogrammet når det som ledd i regionreformen skal overføres til alle fylkeskommunene fra 1.1.2020. Det er behov for klare retningslinjer fra LMD om hva overføringen av ansvaret innebærer. De brede regionale fora for landbruket er viktige og må fortsette. Det regionale partnerskapet bør fortsatt være sentralt for det regionale arbeidet med landbruk, tilknytta næringsutvikling og samfunnsutvikling og det bør forutsettes at dette skal fortsette når RNP er overført til fylkeskommunen. Informantene etterlyser et større regionalt handlingsrom i arbeidet med landbruk. Sammen med mer regionale utviklingsmidler kan det bidra til at landbruk og tiknyttet næringsutvikling i bred forstand blir så interessant at det kommer høyere på den politiske dagsorden i fylkene. Dette kan forsterkes ytterligere om en samtidig samler flere tilgrensende regionale programmer og planer til et felles dokument, som en regional landbruksstrategi. Det bør likevel være rom for regionale variasjoner for hvordan dette kan løses. Regional planstrategi kan gi retning for ulike typer planer og strategier for å nå regionale mål for samfunnsutviklingen.

• Sæther, Bjørnar & Lerfald, Merethe (2019). Mentorordning i landbruket: Evaluering av forsøksordningen. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801040. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mandatet for evalueringen er gitt av Landbruks- og matdepartementet. Bakgrunnen er at avtalepartene i forbindelse med iverksetting av forsøket med en mentorordning i landbruket, sa at før en beslutter en eventuell videreføring skal ordningen evalueres eksternt og legges fram til jordbruksoppgjøret 2019. Evalueringen er gjennomført i perioden ultimo november 2018 til medio mars 2019.

• Lund, Per Olav; Lerfald, Merethe & Ericsson, Birgitta (2019). Ringvirkninger av kulturfestivaler i Oppland. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801323. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra Oppland Fylkeskommune har Østlandsforskning gjennomført en ringvirkningsanalyse. Formålet har vært å klarlegge eksisterende ringvirkninger og identifisere potensial for økte, langsiktige ringvirkninger i regionene som er vertskap for en eller flere større kulturfestivaler. Analysene er gjort med basis i regioninndelingen i Oppland, og med fokus rettet mot økonomiske ringvirkninger festivalene bidrar til. En ringvirkningsanalyse brukes for å få fram økonomiske verdier. Aktivitet innenfor kulturfeltet bidrar imidlertid med andre, og vel så viktige verdier, som verken kan måles i kroner eller er hensiktmessig å kvantifisere. Det betyr ikke at disse verdiene er mindre verdt, de er bare ikke med i en ringvirkningsanalyse. Empirisk tar rapporten utgangspunkt i åtte festivaler: Norsk Litteraturfestival/ Sigrid Undset-dagene, Valdres sommersymfoni, Kristin Lavransdatter på Jørundgard, Vinjerock, Jørn Hilme-stemnet, Peer Gynt-stemnet, Fjellfilmfestivalen og Norsk Rakfiskfestival. Alle festivalene meldte sjølv interesse for å delta i prosjektet, og har bidratt med data til kunnskapsgrunnlaget rapporten bygger på. Rapporten bygger på to års drift i festivalene. Alle analysene er basert på to år - 2017 og 2018 unntatt for Norsk Litteraturfestival/ Sigrid Undset-dagene der datatgrunnlaget gjelder 2018 og 2019. Data består av festivalregnskap og publikumsundersøkelser.

• Bråtå, Hans Olav; Lerfald, Merethe & Higdem, Ulla (2018). Forslag til evaluering av tiltak for universell utforming. østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nasjonale myndigheter i flere ti-år vært arbeidet med en politikk for universell utforming, herunder handlingsplaner for 2009-2013 og 2015-2019. I notatet foreslås det hvordan tiltakene K1 og K5 fra den første perioden og tiltakene PU1 – PU4 fra den siste perioden kan evalueres. Det gjelder også K2 som gikk i årene 2014-15. Det foreslås en evaluering av universell utforming i matrikkelen, inkludering av universell utforming i Felles kartdatabase, og utvikling av indikatorsett for universell utforming i stedfestet informasjon (PU4). En annen evaluering skal fange opp bredden i landets kommuner mht. gjennomføringskraft og restverdi knyttet til K1-K2, K5 og deler av PU-satsingene (unntatt PU4 og PU2). En tredje evaluering rettes mot de fire stor-byregionene som inngår i PU2. Alle evalueringene kombinerer spørreundersøkelser med dokumentstudier.

• Alnes, Per Kristian; Lerfald, Merethe & Lund, Per Olav (2018). Konjunkturrapporter for Innlandet (ikke offentlig). Norges Banks Regionale Nettverk. Fulltekst i vitenarkiv
• Knutsen, Heidi; Haukås, Torbjørn; Berger, Marius; Kårstad, Signe; Lerfald, Merethe & Kvamme, Stine (2018). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Hordaland og Sogn og Fjordane Oppdaterte berekningar 2018. NIBIO. ISSN 9788217022558. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har i samarbeid med Østlandsforskning gjennomført prosjektet.

• Alnes, Per Kristian; Arnesen, Tor; Lerfald, Merethe & Kvamme, Stine (2018). Fjellindeksen 2018. Østlandsforskning. ISSN 9788273567758. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fjellindeksen er et FoU-prosjekt der Fjellnettverket samarbeider med forskningsmiljøene. Den foreliggende Fjellindeksen er første utgave. Formålet med en fjellindeks er å beskrive og følge hvordan samfunnet utvikler seg i fjellområdene, sammenliknet med Norge for øvrig. Fjellindeksen er ikke ment å påvise årsaksforhold eller drivere i en utvikling, men å bidra som faktaleverandør i arbeidet med å sette fjellområdene på den politiske og forskningsmessige dagsorden. Fjellindeksen skal altså gi et kunnskapsmessig grunnlag som videre kan benyttes for å utvikle en politikk for fjellområdene.

• Alnes, Per Kristian; Lerfald, Merethe & Lund, Per Olav (2017). Konjunkturbarometer for Innlandet (ikke offentlig). Norges Banks Regionale Nettverk. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugum, Margrete Hembre; Sæther, Bjørnar; Sand, Roald & Lerfald, Merethe (2017). Voksenagronom. Utredning av en nasjonal modell. TFoU-rapport 2017:03. Trøndelag Forskning og Utvikling AS. ISSN 9788277322520. Fulltekst i vitenarkiv
• Lerfald, Merethe; Sæther, Bjørnar; Haugset, Anne Sigrid & Myhr, Arnhild (2017). Foreløpige erfaringer fra forsøk med lærlingeordning (2+2) i gartnernæring og landbruk. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra og med skoleåret 2014/15 ble det igangsatt et forsøk med yrkesutdanning for agronom og gartner som innebærer to år i skole og to år i godkjent lærebedrift. Kandidater vil etter endt opplæringsløp motta fagbrev og vitnemål på lik linje med andre lærefag. Forsøket avsluttes 2020. Østlandsforskning har sammen med Trøndelag Forskning og utvikling fått oppdraget med å følgeevaluere dette forsøket. Dette er en delrapport fra følgeevalueringen.

• Stuve, Ivar; Lein, Kristian & Lerfald, Merethe (2016). Effektivisering i den skogbaserte verdikjeden -fra innkjøp til industri. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567628. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med prosjektet har vært å foreslå tiltak som får ned kostnadene med 5 prosent i verdikjeden fra skog til industri fra salget og innkjøpet, via avvirkningskostnader og til og med transportkostnader til industriens mottakssted. Sammenligningsgrunnlaget er tilsvarende skogbruk i Sverige og Finland. Kostnadene i den norske verdikjeden var grovt stipulert til 200 kr per kbm på et volum på 4 mill.kbm, totalt 800 mill.kr. Kostnadsmålet er 40 mill.kr. Prosjektets mål har vært å utrede, identifisere og foreslå tiltak for å nå dette måltallet. Mjøsen Skog har vært prosjektansvarlig. Innovasjon Norge i Hedmark og Oppland har finansiert prosjektet.

• Lerfald, Merethe; Knutsen, Heidi; Alnes, Per Kristian; Uggen, Kristin Tolstad; Rye, Siv Karin Paulsen & Tomter, Stein Michael [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567659. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en oppdatering av analysen av verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert industri i Oppland fra 2012 (Nilf-rapport 2012-1). Samlet er verdiskapingene i primærnæringene 2,5 milliarder kroner, eller 4 prosent av verdiskapingen i Oppland fylke. Det er en reduksjon med 1 prosentpoeng fra 2010. Samlet utgjør verdiskapingen i industri som kan sies å være avhengig av landbruket i Oppland 1,5 milliarder kroner, eller 3 prosent av samlet verdiskaping i Oppland, som tilsvarer andelen fra 2010. I Ringebu utgjør verdiskapingen fra disse næringene 17 prosent av samlet verdiskaping i kommunen, mens i Gausdal utgjør den 10 prosent. Samlet utgjør verdiskapingen i primærnæring og landbruksbasert industri 4,1 milliarder kroner, eller 7 prosent av samlet verdiskaping i fylket. Denne andelen er redusert fra 8 prosent i 2010.

• Lerfald, Merethe; Knutsen, Heidi; Alnes, Per Kristian; Uggen, Kristin Tolstad; Kvamme, Stine & Rye, Siv Karin Paulsen [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2016). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567642. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en oppdatering av analysen av verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert industri i Hedmark fra 2012 (Nilf-rapport 2012-2). Samlet er verdiskapingene i primærnæringene snaut 3 milliarder kroner, eller 5 prosent av verdiskapingen i Hedmark fylke. Verdiskapingen i industri som kan sies å være avhengig av landbruket i Hedmark utgjorde i 2014 2,77 milliarder kroner, eller 4 prosent av samlet verdiskaping i Hedmark. Samlet utgjør verdiskapingen i primærnæring og landbruksbasert industri 5,75 milliarder kroner, eller 9 prosent av samlet verdiskaping i fylket. Denne andelen er redusert fra 11 prosent i 2010.

• Alnes, Per Kristian; Lund, Per Olav; Ericsson, Birgitta; Lerfald, Merethe; Gløtvold-Solbu, Katrine & Sivertsen, Håkon [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2016). Kommunereform. Kommuner i Nord-Østerdal. Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. Østlandsforskning. ISSN 9788273567581. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten belyser kommunereform for kommunene i Nord-Østerdal med bakgrunn i ekspertutvalgets kriterier. Beslutningsgrunnlaget bygger på tilgjengelig statistikk, kommunens egenvurderinger, en spørreundersøkelse og intervjuer med nøkkelpersoner. I tillegg til konsekvensene ved dagens struktur, belyses økt interkommunalt samarbeid og en storkommune i Nord-Østerdal.

• Knutsen, Heidi; Haukås, Torbjørn; Kvamme, Stine; Gløtvold-Solbu, Katrine & Lerfald, Merethe (2016). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Rogaland. Oppdaterte berekningar. NIBIO. ISSN 9788217016489. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Rogaland. Ulike aktørar treng kunnskap om kva landbruket har å seie for regionen. I 2012/2013 vart sysselsetting og verdiskaping frå jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna med utgangspunkt i tal frå 2010. I dette notatet er desse berekningane oppdaterte med utgangspunkt i tal frå 2014. NIBIO har hatt ansvaret for jordbruk og landbruksbasert tilleggsnæring, medan Østlandsforskning har gjort berekningar for skog og landbruksbasert industri.

• Sand, Roald; Lerfald, Merethe & Stene, Morten (2015). Ringvirkninger av jakt og fiske i Lierne. Trøndelag Forskning og Utvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand, Roald; Lerfald, Merethe; Nossum, Gunnar & Stene, Morten (2015). Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnseffekter av endringer i fylkeskommune og regional statsforvaltning. Trøndelag Forskning og Utvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Knutsen, Heidi; Haukås, Torbjørn; Berger, Marius; Kårstad, Signe; Lerfald, Merethe & Alnes, Per Kristian [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Sogn og Fjordane. NIBIO. ISSN 9788270779154. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Sogn og Fjordane. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

• Knutsen, Heidi; Haukås, Torbjørn; Berger, Marius; Lerfald, Merethe; Alnes, Per Kristian & Olsen, Anastasia (2015). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Hordaland. NIBIO. ISSN 9788270779147. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Hordaland. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

• Lerfald, Merethe & Mei, Xiang Ying (2014). Evaluering av Arena Frukt og bær. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567307. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra styringsgruppen for prosjektet Arena Frukt og bær (AFB) er det gjennomgått en resultatevaluering av prosjektet AFB har vært et treårig prosjekt, som ble avrundet den 31. desember 2013. AFB er et prosjekt innen Arena-programmet, som en felles satsing mellom Innovasjon Norge, Norges forsikringsråd og SIVA. Målet er å øke verdiskapning i regionale næringsmiljøer, gjennom å styrke samspillet og evnen til innovasjon og videreutvikling mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det offentlige.

• Stokke, Mona Helene; Sæther, Bjørnar; Haugum, Margrete Hembre; Lerfald, Merethe & Skålholt, Asgeir (2014). Evaluering av landbruksutdanningen på videregående nivå og vurdering av behovet for fagskoler innen landbruk. Østlandsforskning. ISSN 9788273567321. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten analyserer den landbruksrettede utdanningen i den videregående skolen og på fagskolenivå. Utdanningen er studert med basis i en undersøkelse av elevens egne vurderinger, informantintervjuer og andre kilder. Årsakene til at elever velger naturbruk er belyst, samt elevenes valg i løpet av utdanningen innen naturbruk. Hvilke valg elevene tar etter naturbruk er beskrevet. Sentrale spørsmål knyttet til utdanningstilbud for voksne, utvikling av fagskoltilbudet, kompetansebehovet i landbruket og betydningen av praksis i utdanningen er diskutert. Rapporten avsluttes med et sett av anbefalinger. Prosjektet er et samarbeid mellom Østlandsforskning, Trøndelag forskning og utvikling og NIFU.

• Sand, Roald; Solbakk, Nina & Lerfald, Merethe (2014). Lokale virkninger og samfunnsnytte av regionhavn på Orkanger: en mulighetsanalyse. Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand, Roald; Carlsson, Espen; Lerfald, Merethe & Sivertsen, Håkon (2014). Samfunnsmessige virkninger av Lierne bakeri. Trøndelag Forskning og Utvikling AS. ISSN 9788277322025. Fulltekst i vitenarkiv
• Lerfald, Merethe & Alnes, Per Kristian (2013). Rogaland; ringvirkningsanalyse landbruk og landbruksbasert virksomhet. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567192. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en vurdering av ringvirkninger av landbruk og landbruksbasert virksomhet i Rogaland. Analysen bygger bl.a. på data fra NILFs beregning av verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer i Rogaland. 6 529 sysselsatte i primærleddet i landbruket i Rogaland gir grunnlag for til sammen 14 582 sysselsatte i Rogaland (inkl. sysselsatte i landbruket) noe som gir en sysselsettingsmultiplikator på 2,23. De totalt 14 582 sysselsatte utgjør om lag 6 prosent av alle sysselsatte i Rogaland i 2010.

• Bråtå, Hans Olav & Lerfald, Merethe (2013). Evaluering av satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567253. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket startet i 2009 og omfatter 22 områder i hele landet. Den er finansiert av Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Fylkesmannens landbruksavdeling sammen med lokalt landbrukskontor er de viktigste offentlige aktørene regionalt og lokalt. Grunneierne er godt tilfredse med dagens organisering. Satsingen er basert på frivillighet og det er frivillig for grunneiere om de vil delta. Mange grunneiere har inngått frivillige avtaler og er godt tilfredse med dem. Den regionale organisering i forbindelse med de enkelte kulturlandskap formes av de som deltar regionalt. Kort virketid har gitt begrensa muligheter til å måle effekter, men satsingen har blant annet ført til økt stolthet for verdiene i det enkelte området. Andre offentlige ordninger kan brukes og brukes til å ivareta de sammensatte verdiene i jordbrukets kulturlandskap, men satsingen synes spesielt fordelaktig fordi den fokuserer på området som helhet, er fleksibel og langsiktig. Den bør videreføres

• Bråtå, Hans Olav; Lerfald, Merethe & Mei, Xiang Ying (2013). Mat langs Nasjonale Turistveier. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567277. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet Mat langs Nasjonale Turistveger (MLNT) startet i 2010 og har vært finansiert av ulike offentlige aktører og over jordbruksavtalen. Det omfattet etter hvert fem turistveger og har vært fokusert på utvikling av mat og måltidsopplevelser basert på lokale råvarer og oppskrifter. Det har vært gjennomført en rekke kurs for å øke kompetansen i bedriftene og det har vært en omfattende markedsrettet aktivitet, herunder utgivelse av et Magasin. Berørte bedrifter er generelt tilfredse med de aktivitetene og de er tilfredse med Magasinet, selv om det er kritiske spørsmål. Det ble etter hvert liten kontakt mellom Nasjonale Turistveger og Mat langs Nasjonale Turistveger. Samlet sett er de berørte bedriftene, og særlig serveringsbedrifter, godt tilfredse med MLNT og de har klare positive forventninger til en eventuell videreføring. Det anbefales at en på landsbasis satser på mat som tema langs nasjonale turistveger og at dette kobles tettere til Nasjonale Turistveger. Det bør legges en langsiktig satsing til grunn der nasjonale myndigheter tilbyr en grunnleggende struktur og der enkeltbedrifter bidrar med egne midler.

• Alnes, Per Kristian; Ericsson, Birgitta; Lerfald, Merethe & Hagen, Svein Erik (2013). Verdiskapingen i kultur- og opplevelses¬næringene i Hedmark. Nullpunktsanalyse 2012. Østlandsforskning. ISSN 9788273567260. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten gir en statusanalyse av verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene (KON) i Hedmark pr. 2012. Analysen danner referansepunkt for evaluering av tiltak iverksatt i Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark, inkl. kommunene Røros/Holtålen i Sør-Trøndelag. Det er estimert en samlet verdiskaping på 6,1 mrd. kr., der Norsk Tipping (NT) alene står for 4,2 mrd. Hamarregionen er størst også uten NT. Bredt definert utgjør KON i underkant av 7% av sysselsettingen i fylket, noe lavere enn i nabofylket Oppland og Norge. De næringsgruppene som inngår i KON er ikke de som preger næringsstrukturen i Hedmark. Veksten i KON er dårligere enn forventet i alle regioner. Hedmark har en gunstig bransjesammensetning i KON som gir grunnlag for en liten trendmessig vekst, men taper likevel markedsandeler og sysselsetting.

• Knutsen, Heidi; Lerfald, Merethe; Øvren, Eva; Rye, Siv Karin Paulsen & Alnes, Per Kristian (2013). Verdiskaping i landbruket og landbruksbasert virksomhet i Telemark. Beregninger basert på 2011-tall. NIBIO. ISSN 9788270778645. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Telemark. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var registrert 8 198 landbrukseiendommer i Telemark i 2010, av disse hadde 6 812 bosetting. I alt var 17 867 personer bosatt på en landbrukseiendom i Telemark i 2010. Det betyr at 10,6 % av befolkningen i Telemark er bosatt på en landbrukseiendom. I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.

• Knutsen, Heidi; Lerfald, Merethe; Øvren, Eva; Rye, Siv Karin Paulsen & Alnes, Per Kristian (2013). Verdiskaping i landbruket og landbruksbasert virksomhet i Buskerud. Beregninger basert på 2011-tall. NIBIO. ISSN 9788270778652. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Buskerud. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var i 2010 registrert 9 742 landbrukseiendommer totalt i Buskerud. Det var 7 993 av disse som hadde boligbygning, og 6 812 hadde fast bosetning. I alt var 24 545 personer bosatt på en landbrukseiendom i 2010. Det utgjør 9,5 prosent av den totale befolkningen i fylket, og det er en knapp prosent høyere enn gjennomsnittet for landet I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.

• Lerfald, Merethe; Lien, Gudbrand; Alnes, Per Kristian; Sand, Roald; Folstad, Kristin Stokke & Rye, Siv Karin Paulsen (2012). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland. NIBIO. ISSN 9788270778317. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne utredningen, som er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, har som formål å bidra til å øke kunnskapen om verdiskapingen og sysselsettingen i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland. Generelt defineres i denne utredningen verdiskaping som forskjellen mellom det som kommer ut av produksjonsprosessen i form av ferdige varer og tjenester og det som anvendes i produksjonen av varer og tjenester. I rapporten brukes to mål på verdiskaping, bruttoprodukt og nettoprodukt, hvor sistnevnte er bruttoproduktet fratrukket kapitalslit (reduksjon i verdien av fast realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse). For å beregne verdiskapingen i jordbruket har vi i hovedsak benyttet to datakilder. Statens Landbruksforvaltning (SLF) sitt register over utbetalte produksjonstilskudd er benyttet på kommunenivå for de enkelte driftsformer og størrelsesgrupper til å finne antall dyr og areal for ulike vekster. Data fra driftsgranskingene i jord- og skogbruk er nyttet for å bestemme (estimere) tall for inntekter og kostnader for de forskjellige driftsformene og størrelsesgruppene. For enkelte driftsformer har vi benyttet kalkyler, da det ikke foreligger nok detaljerte tall i Driftsgranskingene. Verdiskapingen (bruttoprodukt) i jordbruket i Oppland er beregnet til ca. 1,5 mrd. kr. i 2010, og sysselsettingen til i overkant av 5 000 årsverk. Dette er en økning på 74 mill. kr i verdiskaping fra 2005, og en reduksjon på 922 årsverk i perioden. Verdiskapingen målt som nettoprodukt var i 2010 ca. 1,1 mrd. kr. Gjøvikregionen er den regionen som har størst verdiskaping, og målt med nettoprodukt står denne regionen for ca. 25 prosent av fylkets verdiskaping i jordbruket. […]

• Lien, Gudbrand; Alnes, Per Kristian; Lerfald, Merethe; Sand, Roald; Folstad, Kristin Stokke & Rye, Siv Karin Paulsen (2012). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. NIBIO. ISSN 9788270778300. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne utredningen, som er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune, har som formål å bidra til å øke kunnskapen om verdiskapingen og sysselsettingen i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. Generelt defineres i denne utredningen verdiskaping som forskjellen mellom det som kommer ut av produksjonsprosessen i form av ferdige varer og tjenester og det som anvendes i produksjonen av varer og tjenester. I rapporten brukes to mål på verdiskaping, bruttoprodukt og nettoprodukt, hvor sistnevnte er bruttoproduktet fratrukket kapitalslit (reduksjon i verdien av fast realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse). For å beregne verdiskapingen i jordbruket har vi i hovedsak benyttet to datakilder. Statens Landbruksforvaltning (SLF) sitt register over utbetalte produksjonstilskudd er benyttet på kommunenivå for de enkelte driftsformer og størrelsesgrupper til å finne antall dyr og areal for ulike vekster. Data fra driftsgranskingene i jord- og skogbruk er nyttet for å bestemme (estimere) tall for inntekter og kostnader for de forskjellige driftsformene og størrelsesgruppene. For enkelte driftsformer har vi benyttet kalkyler, da det ikke foreligger nok detaljerte tall i Driftsgranskingene. Verdiskapingen (bruttoprodukt) i jordbruket i Hedmark er beregnet til 1,3 mrd. kr i 2010, og sysselsettingen til i overkant av 3 800 årsverk. Dette er en økning på 144 mill. kr i verdiskaping fra 2005, og en reduksjon på 638 årsverk. Verdiskapingen målt som nettoprodukt var i 2010 totalt 1,0 mrd. kr. Hamarregionen er den regionen som har størst verdiskaping, og målt med nettoprodukt står denne regionen for over 40 prosent av fylkets verdiskaping i jordbruket. [...]

• Sæther, Bjørnar; Lerfald, Merethe & Stokke, Mona Helene (2012). Fremtidsretta kompetansetilbud for landbruket på Sør-Østlandet. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567130. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fylkeskommunene i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark har gått sammen om en utredning av hvordan en kan øke rekrutteringen og styrke kompetansetilbudet i landbruket. Prosjektet skal bidra til et kunnskapsgrunnlag om hvordan man kan styrke rekrutteringen og bidra til fremtidsretta kompetansetilbud i landbruket. Det er gitt forslag til generelle tiltak /strategier og fylkesvise forslag. Forslag er ikke ment å være uttømmende. Prosjektets begrensede ramme har, som nevnt ikke muliggjort en fullstendig analyse av alle naturbruksskolene og andre kompetansetilbydere i disse fem fylkene. Innenfor prosjektet er innovasjonssystemet for landbruket i de fem fylkene beskrevet. Naturbruksskolenes rolle er vektlagt. Skisserte tiltak har mål om å styrke rekruttering og kompetanseheving, noen tiltak kan best settes i verk om flere fylker samarbeider, mens andre kan iverksettes av ett enkelt fylke. Målet er å skape debatt og engasjement og at dette danner et fruktbart utgangspunkt for en videre utvikling av både naturbruksskolene og andre tilbydere av kompetanse til landbruket i de fem fylkene.

• Lerfald, Merethe & Arnesen, Tor (2012). Evaluering av Arena Bioenergi Innlandet. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567062. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra styringsgruppen for prosjektet Arena Bioenergi Innlandet v/Energigården er det gjennomført en resultatevaluering av prosjektet. Arena Bioenergi Innlandet (ABI) har vært et treårig prosjekt, som ble avrundet med et avslutningsseminar den 31. mars 2011. ABI er et pro-sjekt innenfor Arenaprogrammet, som en felles satsing mellom Innova-sjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Målet med programmet er å øke verdiskapingen i regionale næringsmiljøer, gjennom å styrke samspillet og evnen til innovasjon og videreutvikling mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det offentlige.

• Bråtå, Hans Olav; Ericsson, Birgitta & Lerfald, Merethe (2012). Evaluering av utviklingsprogrammet for innlandsfiske. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567031. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utviklingsprogrammet for innlandsfiske er gjennomført i perioden 2008-2012. Programmet er finansiert over jordbruksavtalen, og avtalepartene deltar i en styringsgruppe. Innen programmet har det vært et særlig fokus på fisketurisme, men også innenlands fiskeoppdrett og næringsfiske. Det er generell tilfredshet med programmets organisering. Programmet har bidratt til økt fokus på innlandsfisk og innlandsfiske. På tross av relativt kort virkeperiode og små midler er det er allerede nå mulig å se effekter av prosjektene og en har nærmet seg programmets mål. Det anbefales at programmet videreføres, og på kort sikt som et spisset program med dagens organisering. På sikt bør en annen organisering vurderes, herunder de ulike verdikjedenes administrative tilknytning.

• Bråtå, Hans Olav & Lerfald, Merethe (2012). Maten og matressursene i Gudbrandsdalen – historiske hovedtrekk siden steinalderen. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567017. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten gir hovedtrekk i den historiske utvikling av maten og matres-sursene i Gudbrandsdalen. Det tas utgangspunkt i at maten utvikles i et samspill med klima og landskap, den generelle samfunnsutviklingen og enkeltindividenes oppfinnsomhet. Gudbrandsdalens plassering på kloden har gitt grunnlag for en forrådskultur og dagens produkter fra Gudbrandsdalsmat gjenspeiler denne. Det vises hvordan de store innovasjoner i jordbruket over tid har fått betydning her via import av kornsorter, grønnsaker, husdyr mm. Rapporten viser hvordan fisk, vilt og ville vekster er utnyttet og hvordan konserveringsmetodene har bidratt til matproduktene basert på jordbrukets og natures ressurser. Innføringen av jordbruket, handel og samkvem opp gjennom tidene, samt moderniseringen av vesten er blant de viktige forhold for utviklingen av matproduktene i dalen.

• Lerfald, Merethe & Arnesen, Tor (2011). Evaluering av prosjekt Bioreg Hadeland – prosjektperioden 2006-2010. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273566973. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra Regionrådet for Hadeland er det gjennomført en resultatevaluering av prosjektet Bioreg Hadeland med vekt på perio-den 2006-2010.

• Bråtå, Hans Olav; Alnes, Per Kristian & Lerfald, Merethe (2011). Villreinnemndene – en evaluering av deres struktur og funksjon. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273566881. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I prosjektet evalueres villreinnemndene, spesielt på bakgrunn av endringer fra 2007 i deres struktur og funksjon. Materialet er basert på e-post undersøkelser til en rekke aktører samt telefonintervjuer. Hovedtrekket er at villreinnemndene har gjort en bra jobb. 40 % av medlemmene uteblir fra ett eller flere årlige møter i samla nemnd. Alle nemndene har lønnet sekretær, men i ulike stillingsbrøker. Nemndene har 2-3 møter i samla nemnd per år og et vanlig medlem bruker litt under 12 timer per møte, inkludert forarbeid og reise. Dagens ”ansvarlige” fylkesmann er den mest relevante. Nemndene setter opp årlige budsjett og klarer å utføre sine oppgaver innen tildelte midler. Praksis ved annonsering og vurdering av tilskuddsmidler varierer, og villreinutvalgene får oftest midler. Dagens inndeling i villreinnemndsområder er god nok, men en bør se på inndelingen av enkelte områder. Inndelingen i sekretariater er god nok.

• Lerfald, Merethe; Arnesen, Tor & Hagen, Svein Erik (2010). Bioenergi i Innlandet – næringsmiljøets klyngeegenskaper. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566706. Fulltekst i vitenarkiv
• Lerfald, Merethe; Vasaasen, Arne & Ørbeck, Morten (2009). Energistatus i Innlandet. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566539. Fulltekst i vitenarkiv
• Alnes, Per Kristian & Lerfald, Merethe (2008). Verktøy for Golfklubber. Østlandsforskning AS. ISSN 9788273566386. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA