Line Kristiansen

• Kristiansen, Line Heitman; Villand, Mette & Boe, Ole (2024). Lifelong Learning for Work Life: A Perspective from Norway. Athens Journal of Education (AJE). ISSN 2407-9898. 12(3), s. 401–422. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette & Kristiansen, Line Heitman (2019). Hvordan kan yrkesidentiteten som paramedic utvikles gjennom videreutdanning? En undersøkelse av paramedic-studenters læringserfaringer på studieemnet Kommunikasjon og etikk. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 9(2), s. 105–117. doi: 10.18261/issn.1892-2686-2019-02-04. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Schulstok, Torild; Kristiansen, Line Heitman; Korssjøen, Elisabeth Stokke & Godeseth, Marit (2026). Systematic Organisational Learning in the Norwegian Labour and Welfare Service. ISBN: 978-84-09-88444-5. doi: 10.21125/edulearn.2026.2060. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian Labour and Welfare Service, Nav in short, is a national service in which the state and the municipalities cooperate to provide a single gateway for public employment services and social welfare (nav.no). With approximately 22 000 employees across Norway, Nav is the backbone of the Norwegian welfare state. Nav is responsible for over one third of the Norwegian state budget and manages more than 60 different financial support schemes, including unemployment benefits, pensions, sickness benefits, and social assistance (regjeringen.no). To deliver these services correctly and fairly, employees must continuously interpret regulations, adapt to new policies and handle varied client situations. Organizational learning is thus a crucial factor to ensure that staff collectively develop shared understanding and high quality practice. This paper presents findings from the project Systematic Organizational Learning in Nav (SON), conducted through action research in collaboration with two Nav offices in Inland, Norway. Building on a prior pilot study on the transition from individual to organisational learning, the project explored how structured processes, leadership engagement, and collaborative learning arenas can support the development of organisational learning in practice. The two offices—one focusing on job inclusion and the other on administrative law—provided contrasting cases that reveal both shared and context specific learning dynamics. Across both sites, leadership commitment, systematic structures and cross team learning arenas emerged as essential enablers for transforming individual insights into collective competence. Conversely, time pressure, workload, siloed work patterns, and inconsistent sharing practices hindered learning efforts. The project also found that dialogic methods and interdisciplinary group processes strengthened psychological safety and enhanced reflective practice. While long term organisational change could not be conclusively documented within the project period, the findings show early signs of emerging shared practices, increased coherence in professional reasoning, and improved cross team collaboration. The paper concludes with implications for public-sector learning initiatives and recommends embedding structured reflection, leadership involvement, and sustained learning arenas to support lasting organisational learning in Nav.

• Rokkones, Klara Elfrida Lillevik; Haaland, Grete; Kristiansen, Line Heitman; Markestad, Elin Birkeland; Normann, Dan-Anders & Svoen, Brit (2024). 11 000 i fagopplæringen deltar i kompetanseheving. Kompetansepakker som verktøy for lærebedrifter og prøvenemder! Yrke. ISSN 1504-1905. 68(2), s. 50–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Line Heitman & Svoen, Brit Ragnhild (2023). Læringsmiljø og samhandling i fleksible utdanninger for voksne. Fulltekst i vitenarkiv
• Svoen, Brit Ragnhild & Kristiansen, Line Heitman (2021). “As a practitioner, you learn best with visual learning”. Use of video in training of skilled workers. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Line Heitman & Villand, Mette (2021). From Face-to-face to digital teaching for Adults - how does it affect learning outcomes? Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Line Heitman & Villand, Mette (2021). Livslang læring i praksis: Pedagogikk og samskaping - en modell som virker. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette & Kristiansen, Line Heitman (2020). «Jeg føler meg rett og slett tryggere på meg selv etter denne utdanningen». Studenter utvikler sin yrkesidentitet som paramedisiner gjennom videreutdanning. Ambulanseforum. ISSN 0800-6423. Fulltekst i vitenarkiv
• Svoen, Brit; Kristiansen, Line Heitman & Sveen, Marianne (2020). 'It’s incredibly reassuring to be able to take such a course”: Skilled workers’ learning experiences with online training. Fulltekst i vitenarkiv
• Svoen, Brit Ragnhild & Kristiansen, Line Heitman (2018). Online training of skilled workers: A practice-oriented educational model. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Line Heitman & Bjørgen, Anne Mette (2018). Flipped classroom in Empowering leadership. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Line & Bjørgen, Anne Mette (2016). Knowledge in motion between formal education and professional practice - how to design for learning across boundaries. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgen, Anne Mette & Kristiansen, Line (2014). Dialogue and reflection on practice across formal learning and professional development. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Line; Bjørgen, Anne Mette; Svoen, Brit Ragnhild & Fritze, Yvonne (2013). I Feel Lucky and Proud! The Significance of Dialogic Collaborative Groups in Developing Professional Competence among Ambulance Workers. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Proceedings of the European Distance and E-Learning Network 2013 Annual Conference Oslo, 12-15 June, 2013

• Bjørgen, Anne Mette & Kristiansen, Line (2013). I Feel lucky and proud! The significance of dialogic collaborative groups in developing professional competence among ambulance workers. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Paperet syner korleis ambulansearbeidarar opplever koblinga mellom kompetansekrav i eigen arbeidskvardag og dei kompetansar studiet Paramedic ved høgskolen kan gje dei. Paperet er skriven saman med prosjektleiar Brit Svoen og førsteamanuensis Yvonne Fritze.

• Bjørgen, Anne Mette; Hartberg, Egil Weider; Kristiansen, Line & Meland, Vegard Målnes (2012). Designing for online dialogue and reflection among adult students in collaborative online learning environments : what is the success formula? Fulltekst i vitenarkiv
• Amundsen, Stein; Godeseth, Marit; Korssjøen, Elisabeth Stokke; Kristiansen, Line Heitman & Schulstok, Torild (2026). Systematisk organisatorisk læring i NAV. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805994. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kompetansegruppen, en tverrfaglig arbeidsgruppe etablert gjennom samarbeidsavtalen mellom Nav og Universitetet i Innlandet (INN), har som mål å utvikle og koordinere kompetansetilbud ved INN for ansatte i Nav, samt å fremme fagutvikling og erfaringsdeling. Forprosjektet «Fra individuell til organisatorisk læring» ble initiert i juni 2023 for å undersøke hva som fremmer eller hemmer overgangen fra individuell til organisatorisk læring i Nav-kontorene, basert på innhentede data fra medarbeidere og ledere. Det foreliggende prosjektet, «Systematisk organisatorisk læring i Nav» (SON), ble startet i januar 2024 i samarbeid med to Nav-kontor i Innlandet. Målet var å gjennomføre aksjonsforskning og -læring for å forstå hvordan man kan etablere gode prosesser for å legge til rette for organisatorisk læring. Kontorene hadde to ulike fagtemaer som utgangspunkt for prosjektet: Kontor A fokuserte på arbeidsinkludering, mens kontor B hadde forvaltningsrett som tema. Forskerteamene fra INN samarbeidet med ledelsen og ansatte ved kontorene for å kartlegge og identifisere hindringer og muligheter for læring i de respektive kontorene. Rapporten oppsummer prosessene og funnene fra begge kontorene, samt en sammenligning mellom kontorene. Funnene fra kontor A og B peker på at lederrollen, struktur og systematikk, samt egnede tverrfaglige læringsarenaer er avgjørende for at individuell læring skal bli til organisatorisk læring, mens tidspress og høy arbeidsbelastning utgjør barrierer. Kontor A framhever særlig behovet for bedre samspill mellom lederskap og medarbeiderskap og mer innsikt på tvers av team, mens kontor B viser større fokus på selve læringsprosessen med felles opplegg, faglig relevans, delingsverktøy og en trygg læringskultur. Anbefalingene inkluderer økt engasjement fra ledelsen, opprettelse av læringsgrupper, samt prioritering av tid til læring. I avslutningen reflekteres det over styrker og svakheter ved prosjektet, og behovet for videre arbeid for å skape best mulige rammer for organisatorisk læring i Nav.

• Godeseth, Marit; Korssjøen, Elisabeth Stokke & Kristiansen, Line Heitman (2025). Læringserfaringer i Nav Østre Toten. Relevante steg mot organisatorisk læring. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805864. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten dokumenterer samarbeidet om aksjonslæringsprosjektet om systematisk organisasjonslæring i Nav, mellom Universitetet i Innlandet (INN) og Nav Østre Toten. Prosjektet foregikk fra august 2024 til februar 2025. Prosjektet fokuserte på hvordan organisatorisk læring kan utvikles i Nav Østre Toten ved å bruke aksjonsforskning og -læring som metodisk tilnærming. Hovedformålet var å kartlegge faktorer som fremmer og hemmer læring i organisasjonen. Prosjektet omfattet digitale opplæringsmoduler i forvaltningsrett, organisert i seks ukentlige økter. Underveis ble det gjennomført observasjoner, gruppeintervjuer og refleksjoner for innsamling av data. Arbeidsgruppen bestod av tre forskere fra INN og fire ansatte fra Nav Østre Toten, som bidro i planlegging og gjennomføring av aksjoner i tråd med direktoratets kompetansetilbud og opplegg. Rapporten konkluderer med at det er identifisert ulike forhold som både fremmer og hemmer organisatorisk læring, og det foreslås at resultatene og anbefalingene fra prosjektet videreutvikles i Nav Østre Toten. Erfaringene kan være nyttige for forbedring av læringsprosesser. Det ble også pekt på betydningen av ledelsesengasjement og kultur for deling av kunnskap. Prosjektet avslutter med anbefalinger for videre arbeid, inkludert en vurdering av hvordan medarbeidere kan nyttiggjøre seg læringserfaringene i fremtidig arbeid.

• Kristiansen, Line Heitman; Svoen, Brit & Thorsplass, Irene (2025). LEARNING TO LEARN: COMPETENCE NEEDS AND BARRIERS FOR MARGINALISED ADULTS IN INNLANDET, NORWAY. Results from a regional study on adult learning needs. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805581. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er del av Erasmus+-prosjektet Learning to Learn through Micro-Credentials in a Regional Setting (L2L MicroCred). Prosjektets mål er å styrke selvtillit og øke sysselsettings-mulighetene for voksne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, ved hjelp av microcredentials (mikroemner). Vinteren 2025 ble det gjennomført en kartlegging av utdanningsbehov og beste praksis i Innlandet fylke, som bygger på tre hovedkilder: litteraturgjennomgang, møter med relevante aktører og fokusgruppeintervju med representanter fra målgruppen. Resultatene presenteres i denne rapporten. Målgruppen omfatter personer uten høyere utdanning og personer som står utenfor arbeidslivet. Fokuset på disse gruppene er et svar på det økende behovet for kvalifisert arbeidskraft i Innlandet, hvor mange sektorer fortsatt er sterkt knyttet til tradisjonell industri. Disse næringene er sårbare for økonomiske svingninger, og det er derfor viktig å ruste arbeidstakere til å møte nye krav og teknologiske endringer. Samtidig står en betydelig andel av befolkningen i regionen uten arbeid eller deltakelse i utdanning og opplæring, noe som forsterker utfordringene knyttet til arbeidskraftmangel. Ved å rette innsatsen mot personer uten høyere utdanning og de som står utenfor arbeidslivet, ønsker prosjektet å gi flere muligheten til å tilegne seg ny kompetanse gjennom microcredentials. Dette bidrar ikke bare til at enkeltpersoner blir mer konkurransedyktige i et arbeidsmarked i endring, men også til å styrke den regionale arbeidsstyrken og gjøre den mer robust og fremtidsrettet. Virksomheter i Norge, spesielt i Innlandet, melder om betydelige kompetansegap. Behovet for kvalifisert arbeidskraft øker, særlig innen helse, tekniske fag, IKT og håndverk. Barrierer inkluderer mangel på kvalifiserte søkere, høye lønnskrav og lav mobilitet. Fleksible utdanningstilbud og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv er avgjørende for å møte behovene. Over 30 % av norske virksomheter har rekruttert personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, men få med fysiske tilretteleggingsbehov. Manglende kvalifikasjoner, språkproblemer og utfordringer med opplæring og tilrettelegging hindrer rekruttering. I Innlandet har 30 % av voksne kun grunnskole som høyeste utdanning, og regionen har lavest andel universitetsutdannede i landet. Samtidig øker andelen unge på uføretrygd. Dialog med aktører fra ulike sektorer i Innlandet avdekket omfattende kompetansegap, særlig innen tekniske fag, helse og yrkesfag. Bærekraft, innovasjon og digitale ferdigheter ble fremhevet som viktige fremtidige kompetanser. Barrierer for utdanning inkluderer tidsmangel, begrensede ressurser og lite fleksible læringsformer. Marginaliserte grupper, som innvandrere og unge utenfor arbeidslivet, møter ekstra utfordringer. I kartleggingen viste en fokusgruppe at ansatte foretrekker praktisk og sosial læring. Motivasjon kom fra samarbeid, forståelse av arbeidsplassen, faglig utvikling og økonomiske insentiver. Barrierer inkluderte tidspress, personlige forhold og frykt for å snakke i grupper. Fysiske møter, gruppeaktiviteter og kortere, praksisnære kurs ble foretrukket. Litteraturgjennomgang og dialog med målgruppen understreker behovet for kontinuerlig, relevant og fleksibel utdanning. Dokumentasjon av uformell kompetanse og tettere kobling mellom utdanning og arbeidsliv er viktige tiltak. Mestring, relevans, formell anerkjennelse og økt selvtillit samt trivsel på jobb fremheves som indikatorer på vellykket læring.

• Svoen, Brit; Dobson, Stephen Roderick; Kristiansen, Line Heitman; Thorsplass, Irene; Hundevadt, Marie Othilie & Johansen, Lars Teppan (2025). Learning to Learn: Competence needs and barriers for marginalised adults. Regional insights and solution pathways from Italy, Australia, Ireland and Norway (L2L Microcred). Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805574. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This report is part of the Erasmus+ project Learning to Learn through Micro-credentials in a Regional Setting (L2L MicroCred). The project’s primary aim is to enhance the self-efficacy and employability of marginalised adult learners in regional contexts, using micro-credentials as a tool to address various barriers to learning. To achieve this, the four project partners have conducted a mapping of educational needs and best practices in their respective regions. This mapping was carried out through a three-pronged approach: a literature review, meetings with stakeholders, and 1–2 focus groups with the target group. This work is part of Work Package 2: Regional Needs, Partnerships, and User Mapping (WP2), led by INN University (Norway). The report presents an analysis of competency needs across four regions: Italy, Australia, Ireland, and Norway. It focuses on identifying gaps, challenges, and opportunities for the development of tailored micro-credentials that address the specific needs of disadvantaged adult learners. Each partner has delivered a report following a common template, which is summarised in this document and included in full as appendices. Key regional insights from these reports reflects the distinct socio-economic and workforce dynamics in each region: • Italy focused on tenured and non-tenured teachers. Tenured teachers primarily need digital competencies and strategies for integrating technology into teaching. Non-tenured teachers seek certification (e.g., language proficiency) to enhance employability. Methodological and relational competencies are important across both groups. A key challenge is the lack of formal recognition for micro-credentials in national teacher recruitment processes. • Australia targeted disadvantaged young adults (aged 16–25), with key needs in foundational skills (literacy, numeracy), social competencies, and industry-specific certifications (e.g., RSA/RSG, First Aid). Learners often face barriers related to low motivation, anxiety, cost, and a preference for small group, hands-on learning. • Ireland investigated the needs of SME employees and micro-business owners. Priority areas include leadership, digital literacy (AI, automation), and training for sustainability compliance. Time constraints, limited employer support, and digital literacy gaps were identified as major challenges. • Norway focused on workers without higher education and individuals outside the labour market. Key competency needs include sustainability and green transition skills, restructuring competence (e.g., innovation, risk management), and digital skills related to automation and AI. Regional challenges include an ageing workforce, recruitment difficulties in technical fields, and a lack of flexible education formats. Based on these reports, a cross-regional analysis has been conducted by the INN team. The findings have been distilled into some key dimensions, based on key demographic issues, regional barriers, and target group challenges. These dimensions are 1. Competence needs 2. Support and self-efficacy 3. Learning preferences 4. Learning environment and facilitation These dimensions form the basis of a conceptual model, with the four dimensions surrounding the target group at the centre. This model provides a visual representation of the complex factors that influence the development and implementation of effective micro-credentials: Figure 1: The L2L Open Box model, a learner-centred approach to supporting disadvantaged adult learners. The model highlights four key dimensions in the development of micro-credentials. These dimensions are elaborated in chapter 4. By comparing findings across the four regions, the analysis identifies both shared challenges and region-specific opportunities to tailor micro-credentials for marginalised learners. The insights gained will inform the future design of relevant, accessible, and effective micro-credentials that address real barriers to learning and inclusion in diverse regional contexts.

• Svoen, Brit & Kristiansen, Line Heitman (2021). "Det digitale klasserom". Erfaringer med digitale læremidler for fremmedspråklige ved Lillehammer læringssenter 2019-2020. Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Line Heitman; Svoen, Brit & Sveen, Marianne (2020). «Det er utrolig betryggende å kunne gå gjennom et sånt kurs» Evaluering av deltakernes erfaringer med nettbasert kompetanseutviklingstilbud for lærebedrifter og prøvenemnder. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801941. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Høgskolen i Innlandet utviklet et nettbasert kompetansetilbud i vurdering som er skreddersydd for lærebedrifter og prøvenemnder. Tilbudet er en del av den nasjonale satsingen på ”Vurdering for læring” (Meld. St. 20, 2013) og strategien ”Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere” (Kunnskapsdepartementet, 2015). Målgruppen er faglige ledere og instruktører i lærebedrifter, prøvenemnder og fylkeskommuner. Utvikling og pilotering foregikk i perioden september 2017 til oktober 2018, i nær dialog med representanter fra målgruppen. Resultatet ble to nettkurs – ett for lærebedrifter og ett for prøvenemnder – som bygger på den samme pedagogiske modellen. Nettkurset for lærebedrifter har som mål å styrke kompetansen i vurdering hos instruktører og faglige ledere slik at de bruker vurdering som et effektivt verktøy for å forsterke lærlingens kompetanseutvikling. Kurset er ment som en støtte og en verktøykasse gjennom læretiden, både i det daglige arbeidet og knyttet til halvårsvurderingen. Målet med nettkurset for prøvenemnder er at kandidaten skal kunne lage prøver og vurdere kandidater i tråd med regelverk og på en slik måte at de får vist sin kompetanse og går styrket inn i arbeidslivet. Sammen med målgruppen ble det utviklet 10 pedagogiske prinsipper: Nettkursene skulle ha en praksisorientert tilnærming med utstrakt bruk av video og bilder, og et ikke-akademisk språk. Det skulle legge vekt på erfaringsdeling og nettverksbygging og varierte aktiviteter, ha en tydelig struktur, være intuitivt å bruke og fleksibelt. Ikke minst skulle kursene tilrettelegge for refleksjon ved å utfordre egen praksis. Kursene ble åpnet for ordinær påmelding i løpet av høsten 2018, og ett år senere ble det gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse som gikk til alle registrerte deltakere. 232 svarte, og i tillegg ble det gjennomført sju semistrukturerte videointervjuer i forbindelse med erfaringsdeling om nettkursene. Denne rapporten beskriver resultatene av denne evalueringen med fokus på fire områder: Faglig utbytte, pedagogisk opplegg og organisering, læringsressurser og generelle anbefalinger. Hovedkonklusjonen i evalueringen er at begge nettkursene fungerer meget godt både faglig og pedagogisk. Resultatene viser at hele 86% av respondentene på instruktørkurset og 96% på prøvenemndskurset mener at de har har oppnådd læringsmålene for kursene (snittall). Mange sier at nettkursene har bidratt til en endret praksis ved at måten de veileder/gjennomfører fag- og svenneprøver er endret. Faglig utbytte, bevisstgjøring, trygghet i rollen, gode råd om hvordan man kommuniserer med læringen/kandidaten samt refleksjon over egen praksis trekkes fram som sentrale momenter. Respondentene mener at nettkursene har størst utbytte for nye eller relativt nye instruktører, faglige ledere eller prøvenemndsmedlemmer. Det er også noen som mener at kursene er for grunnleggende, og andre at de er for tidkrevende. Når det gjelder læringsplattform og tilrettelegging opplever majoriteten kursene som fleksible, brukervennlige og med en tydelig oppbygging og struktur. De aller fleste av deltakerne på instruktørkurset mener kurset har et forståelig språk, mens bare rundt halvparten mener det samme på prøvenemndskurset. Det kan henge sammen med at sistnevnte er mer tekstbasert. Læringsformene (video, tekster, diskusjoner, oppgaveløsning, refleksjoner) oppleves som varierte. Kursene har utstrakt bruk av video og rundt 80% var enten svært enig eller enig i at erfaringsdeling gjennom video var nyttig. Majoriteten mente at oppgavene var lærerike og hadde nytte av å lese andre deltakeres bidrag i diskusjonsforum. Tilrettelegging for samarbeid og nettverksbygging skårer ikke spesielt høyt, og kan forklares med at en felles møteplass/forum ikke har vært mye brukt, og det har heller ikke vært krav om forpliktende 4 samarbeid. Det uttrykkes ønske fra flere om å kunne kombinere nettkurs med fysiske samlinger, samt å gjennomføre kurset sammen med andre fra samme arbeidsplass eller prøvenemnd. De aller fleste mente at kurset var passe stort i omfang, mens rundt en femtedel på begge nettkurs syntes det var for omfattende. Et lite mindretall mente at kurset burde gått mer i dybden. Kurset ser ut til å treffe bra på vanskelighetsgrad. Videre ser vi at majoriteten mente at kurset uten tidsfrister passet dem bra, mens ca. en fjerdedel mente at kurset burde hatt tydeligere krav til progresjon. Den avsluttende oppgaven kan være en flaskehals for fullføringen fordi det krever gjennomført halvårsvurdering med lærling på instruktørkurset eller en fag- eller svenneprøve prøvenemndkurset. Over 80% av respondentene på begge nettkurs kan anbefale kurset til andre. Flere mener kursene bør være obligatorisk for nye instruktører, faglige ledere og prøvenemndsmedlemmer. Men også de som er erfarne i rollen kan ha god nytte av nettkursene til oppdatering og repetisjon. Basert på disse funnene, anbefaler forfatterne at nettkursene integreres enda bedre i en kompetansehevingsstrategi både i lærebedriftene og hos fylkeskommunene. Videre bør samarbeidet både fysisk og på nett styrkes og man bør vurdere incitamenter eller frister for raskere gjennomføring.

• Glemmestad, Hanne; Kristiansen, Line; Schulstok, Torild & Solheim, Liv Johanne (2014). Arbeid først : ambisjon eller illusjon?: NAVs samhandling og kompetanse i møte med det nye arbeidslivet. Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet «Arbeid i fokus – NAV-veilederes kompetanse om det nye arbeidslivet» er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd. I NAV sin virksomhetsstrategi for 2011-2020 er den fremste målsettingen å støtte opp under høy yrkesdeltakelse i befolkningen, og bidra til at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. Slagordet er «Arbeid først», og det er utviklet ulike strategier for at NAV skal støtte den enkelte bruker til å skaffe seg og beholde arbeid. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan den arbeidsrettede brukeroppfølgingen foregår, og hva slags kompetanse NAV-medarbeidere trenger for å drive arbeidsrettet brukeroppfølging i samarbeid med arbeidslivet. Det er gjennomført intervju med NAV-veiledere og representanter for virksomheter i to kommuner i Oppland av ulik størrelse og med forskjellig arbeidsmarked. Denne studien gir for det første et innblikk i hvordan NAV-veilederne opplever at oppfølgingsarbeidet fungerer, og hva slags kompetanse NAVveilederne selv opplever at de har behov for i forhold til å kunne gi en bedre oppfølging av brukerne til arbeidslivet. For det andre beskriver studien hvordan representanter for noen virksomheter i de samme to kommunene vurderer samarbeidet med NAV vedrørende arbeidsoppfølging, og hvilke forventninger de har til NAV-veiledernes kompetanse og til et bedre samarbeid omkring brukerne. For å lykkes bedre i oppfølgingsarbeidet, trekker NAV-veilederne frem NAV-interne forhold som ønske om mer tid til å jobbe tettere mot brukerne, mer kunnskap om tiltak og virkemidler, bedre arbeidsorganisering og dataverktøy. I tillegg nevner de mer kunnskap om arbeidslivet, nettverksbygging, kompetanse om sykdom og helseproblemer, veiledningskompetanse og det å ha fokus på muligheter. Representantene fra virksomhetene har varierende erfaringer med samarbeid med NAV-veiledere både når det gjelder omfang og kvalitet. De trekker frem følgende kompetanseområder som sentrale for NAV-veiledere med tanke på å lykkes bedre med den arbeidsrettede brukeroppfølgingen: lokal bransjekunnskap og markedskompetanse, sosial kompetanse, engasjement og evne til å ta initiativ, kunnskap om endringer i arbeidslivet og kunnskap om NAVs egne skjemaer, virkemidler og tiltak. Kompetansen hos den enkelte veileder kan således forbedres på ulike måter. Men de organisatoriske og ressursmessige rammebetingelser synes å være en enda større utfordring. . Spørsmålet blir da om NAVs ambisjon om «Arbeid først» blir mer en illusjon enn en ambisjon som kan la seg realisere under rådende arbeidsbetingelser? For å lykkes bedre i ambisjonen om «arbeid først», er det nødvendig at mange aktører trekker sammen, og en av disse er lokalt arbeidsliv. Denne studien viser at de lokale bedriftene innser at de har et ansvar, men at de kanskje må utfordres litt mer for å ta dette ansvaret. Dette tyder på at det kan ligge et uutnyttet potensiale i en del virksomheter, men det vil da være viktig med tett og godt samarbeid med NAV-veilederne

• Kristiansen, Line Heitman (2013). Kristiansen, L. (2013). Veiledningssatsingen i NAV Oppland. Masteroppgave i Public Administration, Høgskolen i Lillehammer, Lillehammer. Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA