Line Jenhaug

• Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (2025). Innledning. I Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (Red.), Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202895006. s. 9–20. doi: 10.23865/cdf.266.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer presenterer ulike diskurser, tilnærminger og praksiser knyttet til samskaping i offentlige velferdstjenester. Et sentralt element i samskaping er at velferdsstaten henvender seg til aktører utenfor det offentlige for å skape bedre, men også mindre ressurskrevende, velferdstjenester. Samskapingstenkningen har blitt kritisert for å ha et entydig normativt og positivt perspektiv som kan overskygge at samskaping også innebærer maktutøvelse og maktfordeling. Boka utforsker disse kritiske perspektivene videre. De ulike kapittelforfatterne diskuterer hvilke muligheter og utfordringer samskaping gir for å løse de framtidige velferdsutfordringene. Samlet sett er boka et bidrag til å diskutere om det er slik at alle skal – eller får – være med, og eventuelt på hvilken måte. En hensikt med boka er å sammenfatte hva samskaping er og kan være, og samtidig bidra med et kritisk blikk. Målgruppa for boka er studenter og ansatte i universitets- og høgskolesektoren, forskere, ansatte i velferdstjenestene, politikere og andre interesserte.

• Engen, Marit & Jenhaug, Line (2025). Samskaping av velferd – ulike tilnærminger til brukerinvolvering. I Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (Red.), Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202895006. s. 21–39. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/book/266. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research on co-creation often appears unclear, encompassing various definitions and blurred boundaries between related concepts and phenomena. This chapter aims to explore different approaches to understanding and studying co-creation within welfare services, focusing on the role of users. The chapter draws on an analysis of different conceptualizations of the co-creation concept as it appears in the literature. It highlights specific contributions and influential authors who have made significant impacts in the field, and the related discussions that have shaped its development. We identify three distinct approaches to the concept of co-creation: “co-production”, “co-creation of innovation”, and “co-creation of value”. These approaches share the view that users’ and citizens’ knowledge is crucial for offering and developing effective welfare services, and that co-creation involves active participation from users and citizens. However, they differ in terms of the objectives of co-creation, positioning users as “co-producers”, “innovators”, and “value creators”, respectively. We demonstrate how this distinction could help clarify and frame co-creation in research, policymaking, and practice.

• Jenhaug, Line & Andersen, Jan (2025). Standardiserte meldinger fra Nav – konsekvenser for samskaping av verdi? I Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (Red.), Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202895006. s. 217–241. doi: 10.23865/cdf.266.ch11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines the standardized digital messages received by individuals on sick leave during their follow-up process with Nav (the Norwegian Labour and Welfare Administration). Research on Nav’s digitalization has highlighted positive outcomes, but accompanying generalized messages to service users have not been examined. Standardized messages typically instruct recipients to confirm the accuracy of information and warn that benefits may be suspended or must be repaid if the information is incorrect or if agreements are not complied with. This chapter examines how these messages affect the co-creation of value between Nav and the person on sick leave. The data consists of an interview with one person on long-term sick leave, screenshots of standardized messages from the interviewee and notes made by this person regarding her progress. Using a critical perspective and drawing on the theory of “public service logic” (PSL, e.g., Osborne (2021)), we analyze the material. Our analysis shows that standardized messages can hinder the individualized adaptation of services within Nav. The tone of these messages, with controls and threats of sanctions, may signal distrust. This can further lead to diminished trust in Nav and thereby contribute to value destruction instead of value creation for the individual. Given the distrust fostered by digital communication, we question whether the digital activity plan can achieve its intended value co-creation. We therefore recommend that future discussions of PSL address trust as a key factor in value co-creation.

• Jenhaug, Line & Breemer, Rosemarie van den (2025). Rettferdighet som grunnpremiss for samskaping med pårørende. I Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (Red.), Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202895006. s. 89–110. doi: 10.23865/cdf.266.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the Norwegian welfare state, family caregivers are increasingly regarded as a vital resource, as the number of people requiring health and care services continues to grow while the working-age population remains stable. In this context, the concept of co-creation has become more prominent in policy, research, and practice. Within the framework of “public service logic” (PSL), co-creation entails that service recipients and providers integrate their resources, such as knowledge and skill, to generate value. Scholars working in the PSL framework seem to assume that co-creation is inherently democratic and fosters social justice, yet they lack a clear framework for how justice is achieved or what kind of public value co-creation requires. In this chapter, we investigate the understanding of value co-creation inherent in the PSL framework and highlight forms of injustice in the opportunity for equal co-creation relationships between family caregivers and service providers, addressing a missing normative dimension in PSL. We explore: 1) what normative considerations are essential for fair co-creation conditions between relatives and service providers; and 2) how this reflection can deepen the understanding of the relationship between public and private value creation. By means of Nancy Fraser’s theory of recognition and empirical examples from research on family caregivers of children with disabilities, we illustrate how various dimensions of structural injustice manifest in co-creation contexts. We argue that Fraser’s principles of redistribution, recognition, and representation should be central to value co-creation practice and theory, proposing justice as a guiding normative concern in the development of PSL.

• Trustrup, Ann Katrin & Jenhaug, Line (2025). Digital kontakt med ungdom i skolehelsetjenesten: SMS og Snapchat som virkemiddel i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 22(3), s. 206–217. doi: 10.18261/tph.22.3.3. Fulltekst i vitenarkiv
• Skålén, Per; Engen, Marit & Jenhaug, Line (2024). Conflicts over public value within public service ecosystems: a strategic action field approach. Public Management Review. ISSN 1471-9037. doi: 10.1080/14719037.2024.2329226. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, strategic action field theory and public value theory are utilized to develop knowledge about conflicts over public value in public service ecosystems (PSEs), with disabled people’s striving for independent living serving as an illustration. Five propositions are developed to show how conflicts in PSEs i) are centred around public value, ii) occur between incumbents and challengers, iii) implicate social skills, iv) are triggered by exogenous shocks, and v) eventually settle. This paper also responds to calls for research on theory building about PSEs by integrating public value with public service logic (PSL) and conceptualizing power in PSL.

• Jenhaug, Line (2021). Suggestions for Developing Public Service Logic through a Study of Interactive Value Formation. International Journal of Public Administration. ISSN 0190-0692. s. 728–740. doi: 10.1080/01900692.2021.1900244. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article aims to initiate an expansion of the concept of public service logic (PSL) towards acknowledging how value co-creation and value co-destruction can affect value outcome for family carers. It is also a starting point for including the third person in PSL. As PSL is developed mainly through conceptual research, this article contributes by suggesting further developments based on empirical findings. The findings confirm that there is no fixed connection between interactive value formation (IVF) and value-in-use. The article suggests an emphasis on the connection between operand and operant resources in PSL to facilitate increased value-in-use. Furthermore, family carers as co-recoverers of initial value co-destruction are illuminated, suggesting a potential result of simultaneously increased and decreased value-in-use. The article argues for including IVF in PSL based on empirical findings of co-destruction and value decrease and to further emphasize the third party’s role in the theory of public service logic.

• Jenhaug, Line (2020). Employees’ resistance to users’ ideas in public service innovation. Australian Journal of Public Administration. ISSN 0313-6647. doi: 10.1111/1467-8500.12415. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2018). Myndighetenes forventninger til pårørende som samprodusenter i omsorgstjenester. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 21(1), s. 39–58. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2018-01-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den norske velferdsstaten er under press, spesielt på grunn av den forestående eldrebølgen. I denne artikkelen analyseres Meld. St. nr. 29 (2012–2013) «Morgendagens omsorg», for å belyse hvilke forventninger myndighetene har til pårørende som samprodusenter av omsorgstjenestene. Som metodisk verktøy brukes Bacchis kritiske diskursanalytiske metode kalt «What’s the problem represented to be». Analysen viser at stortingsmeldingen benytter en ansvarsdiskurs og en motivasjonsdiskurs i omtale av samarbeidet med lite vektlegging på innflytelse i tjenesteutformingen. Dette viser en ønsket samproduksjon som harmoniserer forholdet mellom tjenestene og pårørende, og som ikke nødvendigvis vil bidra til økt verdiskaping for pårørende og brukerne av omsorgstjenester. Det diskuteres til slutt hvordan denne formen for samproduksjon med pårørende kan påvirke både pårørendes identitet og tjenestenes forventinger, spesielt til kvinner som pårørende, og at dette kan bidra til økt ulikhet mellom kjønn og i levekår.

• Jenhaug, Line & Askheim, Ole Petter (2018). Personal Assistance for Families with Disabled Children. Scandinavian Journal of Disability Research. ISSN 1501-7419. 20(1), s. 266–276. doi: 10.16993/sjdr.57. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Personal assistance (PA) is seen as an important tool for empowerment, independence and participation for disabled people, traditionally for adults. In Norway, PA was extended to families with disabled children in 2006, but the extent so far is modest. The change meant that the parents could act as managers for their children’s assistants. A central issue in this article is to what extent co-producing PA with the municipality empowers the parents as family managers. The empirical basis is a study among Norwegian parents with disabled children who receive PA. The data indicate that PA makes parents feel more empowered and improves their control and coping. It also gives their children the benefit of both parental care and increasing independence. However, in the decision-making process of granting and following up PA, the parents also experience that they are not regarded as equal co-producers by the municipal services.

Se alle arbeider i NVA

• Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (2025). Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202895006. 266 s. doi: 10.23865/cdf.266. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer presenterer ulike diskurser, tilnærminger og praksiser knyttet til samskaping i offentlige velferdstjenester. Et sentralt element i samskaping er at velferdsstaten henvender seg til aktører utenfor det offentlige for å skape bedre, men også mindre ressurskrevende, velferdstjenester. Samskapingstenkningen har blitt kritisert for å ha et entydig normativt og positivt perspektiv som kan overskygge at samskaping også innebærer maktutøvelse og maktfordeling. Boka utforsker disse kritiske perspektivene videre. De ulike kapittelforfatterne diskuterer hvilke muligheter og utfordringer samskaping gir for å løse de framtidige velferdsutfordringene. Samlet sett er boka et bidrag til å diskutere om det er slik at alle skal – eller får – være med, og eventuelt på hvilken måte. En hensikt med boka er å sammenfatte hva samskaping er og kan være, og samtidig bidra med et kritisk blikk. Målgruppa for boka er studenter og ansatte i universitets- og høgskolesektoren, forskere, ansatte i velferdstjenestene, politikere og andre interesserte.

Se alle arbeider i NVA

• Jenhaug, Line & Røhnebæk, Maria (2026). Episode 4 av INNiNav handler om digitalisering - Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2026). Standardiserte pop-opp-meldinger: en utfordring for samskaping av verdi i Nav. Fulltekst i vitenarkiv
• Askheim, Ole Petter; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (2025). Kan samskaping hindre kommunekollaps? Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2025). Generalized pop-up messages – A challenge for democratic value co-creation in social work. Fulltekst i vitenarkiv
• Askheim, Ole Petter; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (2025). Er samskaping løsning på velferdsstatens utfordringer? Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2025). Samskaping med pårørende. Fulltekst i vitenarkiv
• Askheim, Ole Petter; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (2024). Det er ikke lenger mulig å bemanne seg ut av utfordringene. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line; Askheim, Ole Petter & Myklebø, Sigrid (2024). Skal samskaping løse velferdskrisa? Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2024). Hva er sentralt når brukerne innoverer? Brukerdrevet innovasjon i dagens velferdskontekst. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2024). Makt og samskaping. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2023). Kan livsstilssykdommer tilnærmes uten hevet pekefinger? Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2022). Hva er sentralt når brukerne innoverer? Brukerdrevet innovasjon i dagens velferdskontekst. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2022). Family caregivers in the co-creation paradigm: partners or servants of the welfare state? – User participation or responsibilisation? Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2022). Suggestions for Developing Public Service Logic through a Study of Interactive Value Formation - A framework to help understand how the experiences and resources of third party to cocreation (in this case, family caregivers) impact the value of the designed service to the user. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2021). - Jeg er redd pårørende må yte mer med mindre innvirkning. [Internet]. Nasjonal kompetansetjeneste ROP. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2021). Skal de pårørende jobbe mer med klapp på skulderen? [Radio]. NRK Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2021). Samskaping som diskurs og paradigme i velferdssektoren. Verdiskaping i form av ansvarliggjøring og nyliberalisering? Fulltekst i vitenarkiv
• Askheim, Ole Petter & Jenhaug, Line (2021). Hvem skal løse omsorgskrisa?/Hvem skal løse krisa? Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2021). Den uformelle omsorgen. Regjeringens ferske pårørendestrategi gjelder oss alle sammen. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2020). Pårørendestrategien for lite konkret. [Internet]. Pårørendesenteret.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2020). Co-creation with family caregivers in elderly care. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2019). Familien som oppvekstmiljø - også for barn med funksjonsnedsettelser? Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2018). Mer ansvar og mindre rettigheter for pårørende. [Journal]. Erfaringskompetanse.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2018). Diskurser for pårørendesamarbeid – forventninger og innovasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2018). User problems in user-driven service innovation - a study of resistance among employees. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2018). Forbedret samarbeid mellom pårørende og ansatte som brukerdrevet innovasjon – diskursers betydning. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line & Nilsen, Mona (2017). Make it happen! Samarbeid med pårørende – et kurs for helsepersonell. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2017). Co-creation of value when implementing user initiated innovation in public care service – discourse matters! Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2016). Omsorgspolitiske føringer for samproduksjon med pårørende. Hvordan ønskes en samproduksjon med pårørende, og hvilke konsekvenser kan det gi? - En dokumentanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2016). Presentasjon av forskning om politiske føringer for framtidas omsorgstjenester, når det gjelder samproduksjon mellom kommuner og pårørende. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2016). Grenser for pårørendeomsorg. s. 22–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2016). Grenser for pårørendeomsorg. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Etter presentasjonen hadde Jenhaug en samtale med Halvor Løkken, en pårørende fra filmen.

• Jenhaug, Line (2015). Parents` experiences when their children receive personal assistance. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2014). BPA for barn i et familieperspektiv. Hva er foreldres erfaringer i familier hvor et barn mottar brukerstyrt personlig assistanse? Fulltekst i vitenarkiv
• Jenhaug, Line (2020). Samskaping og brukerdrevet innovasjon i offentlige omsorgstjenester i et maktperspektiv. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283802214. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har det i offentlig sektor vært en økende vektlegging av samskaping og innovasjon sammen med brukerne og de pårørende i helse- og omsorgstjenester. Når samtidig også velferdssektoren i Norge og andre land står overfor økte bærekraftutfordringer, er det sannsynlig at meningsinnholdet i begrepene samskaping og brukerdrevet innovasjon påvirkes. Hos beslutningstakere og i forskningslitteraturen brukes ofte begrepene på en måte som legger til grunn at samskaping og brukerdrevet innovasjon implisitt tilfører verdi til alle parter. Denne avhandlingen undersøker begrepene som del av et samskapingsparadigme. Avhandlingen er artikkelbasert og bygger på eksisterende kunnskap og empiriske undersøkelser i form av intervjuer, observasjoner og dokumentanalyser fra fire inkluderte artikler. Målet med avhandlingen er å stille kritiske spørsmål ved diskursen om samskaping og brukerdrevet innovasjon i offentlig sektor fra brukersidas perspektiv. Teoretisk tar avhandlingen utgangspunkt i kunnskap om samskaping og verdisamskaping, hovedsakelig basert på teorien om tjenestelogikk i privat sektor (service (dominant) logic) og tilpasningen av denne teorien til offentlig sektor, som kalles offentlig tjenestelogikk (public service logic (PSL)). Avhandlingen trekker på teori om brukermedvirkning, empowerment, samødelegging av verdi og på maktteori utviklet av Foucault for å bidra til en utvidet forståelse av samskaping og brukerdrevet innovasjon. Avhandlingen gir flere bidrag til teorien på feltet. Ett teoretisk bidrag er å påvise årsaker til verdisamødelegging i offentlig sektor for tredje part og at det mer nøytrale, eksisterende konseptet interaktiv verdiforming er en hensiktsmessig innfallsvinkel til samarbeidet mellom ansatte og pårørende i tjenester i offentlig sektor. Et annet teoretisk bidrag er en økt forståelse av hvordan ulike governmentality-teknikker i samskaping og brukerdrevet innovasjon bidrar til subjektifisering av individene og gjør dem til ansvarlige og handlekraftige subjekter, og jeg utvikler begrepet om «twisted value propositions». Praktisk bidrar avhandlingen til å gi innsikt i ansattes krysspress mellom inkludering av brukersida og public values i samskapingsparadigmet, og den gir kunnskap om hvordan pårørende kan formes til aktive og ansvarlige subjekter på velferdsstatens premisser. Avhandlingen gir også kunnskap om hvordan denne formingen av individer kan ses som en del av en nyliberalisering av velferdsstaten.

• Jenhaug, Line (2014). "Det gjør det mulig å ha en familie samla". Foreldres erfaringer når et barn har fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse. Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA