Lene Nygaard Solli

• Nygaard, Lene (2020). Spenningsforhold mellom beskyttelse og medvirkning i forskning på familieråd. I Nordby, Halvor & Halsa, Astrid Dagmar (Red.), Verdier i barnevern. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202624293. s. 113–129. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nygaard, Lene & Halsa, Astrid Dagmar (2024). Familieråd som mildt maktuttrykk. En Foucault-inspirert studie av samhandling mellom familier og ansatte i barnevernet. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805086. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Familieråd som mildt maktuttrykk. En Foucault-inspirert studie av samhandling mellom familier og ansatte i barnevernet I løpet av de siste tiårene har det skjedd store endringer når det gjelder relasjonen mellom brukere, profesjonelle og systemer. I barnevernet har barn og foreldres rettigheter til medvirkning blitt styrket i den nye barnevernloven. Barnevernets rutiner og praksiser har også endret seg i retning av å løfte frem brukernes stemmer. Familierådsmodellen er et eksempel på et tiltak som er ment å imøtekomme denne utviklingen. Denne avhandlingen undersøker ikke om familieråd er et egnet tiltak i barnevernet. Interessen rettes mot hvordan makt fungerer i familierådene. Inspirert av Michel Foucaults perspektiv på makt som produktiv, utforskes en form for makt som er vanskelig å gripe dersom man legger en mer tradisjonell forståelse av makt til grunn. I avhandlingen undersøkes følgende problemstilling: Hvordan kommer produktiv makt til uttrykk som handlinger i familierådene? Følgende forskningsspørsmål stilles: 1.Hva skjer i samhandlingen mellom aktørene i familierådene, og hvordan kommer motstand til uttrykk? 2.Hvordan kommer produktiv makt til uttrykk gjennom de ansatte i barnevernet og koordinatorenes tale- og væremåter? 3.Hvordan kommer produktiv makt til uttrykk gjennom familierådsmodellens prosedyrer? I studien ble det gjort deltakende observasjon av tre ulike familieråd, inkludert familierådets «private del» der ingen offentlig ansatte var til stede. I etterkant av familierådene ble mødrene, familierådskoordinatorer og ansatte i barnevernet intervjuet. Erfaringene som kom frem, var tvetydige. For å forstå det som skjedde, ble oppmerksomheten rettet mot motstandspunkter i relasjonen, og hvordan disse ble håndtert. I analysen kommer det frem at deltakerne gir uttrykk for sine viljer, at de har en posisjon som autonome, og at familierådene bærer preg av å være et sårbart rom. Dette tolkes som motstandspunkter som blir møtt med kreative, vennlige og finstemte handlinger. Handlingene tolkes som produktive makt-teknikker som bidrar til å bevege familierådene i retning av målene som var satt. Tolkningene synliggjør på denne måten en annen form for makt enn det vi vanligvis tenker på som makt. Avhandlingen illustrerer behovet for et bredt spekter av ulike metoder og teoretiske perspektiver i forståelsen av et komplekst og tvetydig felt.

Se alle arbeider i NVA