Lene Nyhus

• Lien, Kjersti Elisabeth; Nyhus, Lene & Rønningen, Elisabeth (2025). Unequal homework: rethinking teacher practices and parental involvement to bridge educational divide. International Journal of Inclusive Education. ISSN 1360-3116. s. 1–18. doi: 10.1080/13603116.2025.2593562. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Homework with parental involvement is often viewed as essential for fostering positive school–family partnerships. However, research has shown that homework practices can reproduce social inequalities, as they depend on differences in families’ time, resources, and capacity to provide academic support. Parental involvement in homework can therefore represent an early mechanism of educational exclusion. This study examines how and why teachers involve parents when assigning homework, and what underlying mechanisms shape their role. Using a qualitative design, the study draws on in-depth interviews with 37 Norwegian primary school teachers. Guided by Bhaskar’s, R. (2008. A Realist Theory of Science. Taylor & Francis) critical realism, the analysis explores the interplay of structural, cultural, and agential factors shaping teachers’ practices. Findings show that teachers often assume parents are positive, resourceful, and aligned with school values, even while acknowledging disparities among families. The study provides a theoretically grounded explanation of why teachers’ well-intentioned practices may reproduce exclusionary structures, and how alternative mechanisms of resonance and autonomy can foster more inclusive and equitable homework practices. By revealing how teachers’ belief systems interact with institutional norms, the study contributes new theoretical and practical insights for developing inclusive approaches to home–school collaboration.

• Nyhus, Lene (2024). Et kritisk realistisk blikk. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 245–267. doi: 10.60725/zv0p-pb06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

• Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (2024). Samarbeid om folkehelse og livsmestring - å se bak tiltakene. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 11–36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

• Sønderskov, Mette; Connolley, Steven Patrick; Hagaseth, Ingjerd Thon; Myklebø, Sigrid; Nyhus, Lene & Mælan, Ellen Nesset (2024). Kjennetegn ved positivt avvikende samarbeidsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 27(1), s. 1–14. doi: 10.18261/tfv.27.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Youth outsiderness is a complex social challenge for which there is a need to find new solutions. Therefore, the Kongsvinger region established a project which used the ‘positive deviance’ (PD) approach. The project explored positive deviant practices among actors involved in cases where young people have succeeded in getting into education or work despite various risk factors or vulnerable life situations. The PD approach is based on a ‘bottom-up’ perspective, where young people themselves, and relevant actors around them, identify positive deviant practices. On the basis of two cases and a total of seven interviews, an interdisciplinary research team has looked at what characterizes positively deviant collaboration processes. We have carried out a thematic content analysis, inspired by critical realist theory, to shed light on the issue: what characterizes positive deviant collaborative processes in the follow-up of young individuals at risk of outsiderness with these two cases? The results show a clear connection between central dispositional themes across the two cases. Utilization of structural room for action, overall interpersonal competence, and the ability to create a context for trust seem to be decisive characteristics of the collaborative processes.

• Nyhus, Lene (2022). Skoleutviklingens ontologi - hva er det som virkelig skjer, kan eller bør skje? I Mausethagen, Sølvi & Helstad, Kristin (Red.), Skoleutvikling - i forskning, politikk og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202717728. s. 272–290. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (2024). Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISBN 9788275182904. doi: 10.60725/zv0p-pb06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

Se alle arbeider i NVA

• Nordkvelle, Yngve Troye; Bjørnsrud, Halvor; Nyhus, Lene & Stenshorne, Marit Elisabeth (2026). Hva bruker kommuner som kunnskaps­­grunnlag for skolebruk? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskning på den ideelle skolestørrelsen er en gammel øvelse. For mer enn hundre år siden sa en amerikansk studie at 25 elever var optimalt.

• Bjørnsrud, Halvor; Nordkvelle, Yngve Troye; Nyhus, Lene & Stenshorne, Marit Elisabeth (2026). Forskning om skolestørrelse brukt på en uverdig måte. Laagendalsposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyhus, Lene & Avdem, Jorid (2020). Public health and Life Skills as new interdisciplinary topics in Norwegian schools – a theoretical exploration. Fulltekst i vitenarkiv
• Aanstad, Camilla Helen Ødegården & Nyhus, Lene (2025). Tidens virkninger: En studie av tid i filosofi, teori og på en småbarnsavdeling. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805321. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tid er familiært og allment (Augustine, 1921), og tid har multiple betydninger for mennesker som individ og grupper (Adam, 2004). Samtidig er tid sjelden reflektert over og problematisert. Tid angår oss som samfunn, i institusjoner og som enkeltindivider, tid berører oss på forskjellig vis med ulike virkninger. Tid angår også barnehagen som pedagogisk institusjon. Ved å ta menneskers tid på alvor, bør pedagogikken, og dermed også barnehagen, forholde seg til tid. Med dette som utgangspunkt undersøkes problemstillingen: Hva og hvordan kan tid være i filosofi, teori og på en småbarnsavdeling i en barnehage? Problemstillingen konkretiseres ved hjelp av to forskningsspørsmål: 1: Hvordan kan tid tematiseres? og 2: Hvordan forhandles tid på en småbarnsavdeling? Avhandlingen henter sitt metateoretiske rammeverk fra kritisk realisme og er opptatt av en dyp ontologi orientert om strukturer og mekanismer som virker inn i hendelser (jf. Bhaskar, 2016). Studien er en filosofisk, teoretisk og empirisk undersøkelse hvor problemstillingen er overgripende for avhandlingen. Problemstillingen belyses med ulike perspektiv gjennom alle avhandlingens kapitler. Først gjøres en utforskende tematisering av tid i filosofi og teori, deretter undersøkes tid på en småbarnsavdeling. Den empiriske undersøkelsen er gjort via et lengre feltarbeid på en småbarnsavdeling i en barnehage. Primærdata består av feltnotater og observasjoner, mens videoobservasjon, innsamlede bilder av artefakter og lokalt produserte dokumenter, samt intervju med ansatte er kontekstgivende data. Dataene blir analysert gjennom abduksjon, hvor de tidligere filosofiske og teoretiske tematiseringene er tolkningsrammen, og gjennom retroduksjon med transfaktiske spørsmål for å kunne undersøke tidens kompleksitet. Analysen av empirien er strukturert etter forskningsspørsmålene. Først analyseres empirien med henblikk på tematiseringer. Kronos-, aion- og kairostid presenteres som tematiseringer, inspirert av tre greskmytologiske guder. De tre guders tid er komplementære tider. Kronostiden er den ytre tid, ofte organiserende for hva som kan gjøres når. Aiontid er den indre tiden forstått som mangfoldige bevissthetsstrømmer. Kairostid er de heldige øyeblikk som kan vokse seg store i betydning. Videre gjøres det en næranalyse av et utvalg observasjoner med henblikk på hvordan tid forhandles (metaforisk), og det ser ut til at selv i små hendelser på en småbarnsavdeling forhandles tid omskiftende og komplekst. Avhandlingen peker på at de tre tidsguder og tidens forhandlinger vil kunne inspirere til utvikling av en differensiert og komplementær tidspedagogikk med pedagogiske praksiser som tar hensyn til tid.

Se alle arbeider i NVA