Lars Arild Myhr

• Forfang, Hilde & Myhr, Lars Arild (2024). Ledelse av skoleutvikling i en rural kontekst. I Aas, Marit; Ballangrud, Brit Bolken & Vennebo, Kirsten Foshaug (Red.), Nye oppgaver og utfordringer for skoleledere. Fagbokforlaget. ISSN 9788245050110. s. 79–92. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenssen, Mette Marit Forsmo; Myhr, Lars Arild & Nordahl, Thomas (2024). Elevenes medvirkning i kvalitetsarbeidet. I Paulsen, Jan Merok & Forfang, Hilde (Red.), Ledelse av kvalitetsarbeid i skolen. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045352. s. 137–160. Fulltekst i vitenarkiv
• Myhr, Lars Arild & Paulsen, Jan Merok (2024). Inkludering som kvalitet i skolen. I Paulsen, Jan Merok & Forfang, Hilde (Red.), Ledelse av kvalitetsarbeid i skolen. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045352. s. 161–182. Fulltekst i vitenarkiv
• Forfang, Hilde & Myhr, Lars Arild (2023). Case 3. Ledelse av leseopplæring på barnetrinnet, Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen Delrapport 2. OsloMet - storbyuniversitetet. s. 49–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Myhr, Lars Arild (2021). Utvikling av lederkapasitet gjennom bruk av nettbaserte kompetansepakker. I Aas, Marit & Vennebo, Kirsten Foshaug (Red.), Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen. Fagbokforlaget. ISSN 9788245035575. s. 143–168. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internasjonal forskning viser at utdanningsreformer er avhengig av læreres og lederes individuelle og kollektive kapasitet og skolens samlede innsats for å forbedre elevenes læring. Utvikling av profesjonelle læringsfellesskap gir individer, grupper, hele skolen og skolesystemet mulighet til å være involvert i og påvirke læring over tid. Profesjonelle læringsfellesskap kan neppe utvikles i en skole uten aktiv støtte fra ledere på alle nivåer. Gjennom bokas kapitler viser norske forskere tilknyttet nasjonal rektorutdanning at ideen om profesjonelle læringsfellesskap er på vei inn i det norske utdanningssystemet ved at slike fellesskap etableres både på skole-, kommune- og regionalt nivå. Forfatterne bygger kapitlene på sin egen forskning på og mangeårige erfaring med profesjonsutvikling av norske skoleledere. Kapitlene undersøker ulike utfordringer norske skoleledere møter i ledelse av etablering, utvikling og ledelse av profesjonelle fellesskap, og hvordan de møter disse utfordringene.

• Myhr, Lars Arild (2018). Kultur for læring i Hedmark. Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis. ISSN 1904-9633. 15, s. 18–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Vigmostad, Inger & Myhr, Lars (2012). Sakkyndighet i spesialundervisning og læringsutbytte. I Nordahl, Thomas (Red.), Bedre læring for alle elever: Om skoler som har problemer med elever, og om elever som har problemer med skolen. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205425842. s. 174–191. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Forfang, Hilde; Gustavsen, Ann Margareth & Myhr, Lars Arild (2023). Capacity Building; Studies from the Eastern Part of Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Forfang, Hilde & Myhr, Lars Arild (2023). Ledelse av leseopplæring på barnetrinnet, Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen Delrapport 3. OsloMet - storbyuniversitetet. s. 49–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenssen, Mette Marit; Forfang, Hilde & Myhr, Lars Arild (2020). Symposium: From District Leaders to Students’ Learning, a Research Project from the Eastern Part of Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The overarching theme for this symposium is based on the model of Louis, Leithwood, Wahlstrom and Anderson (2010, p. 15), which describes how leadership influences on students learning. Coherent systems are important and we want to contribute to develop this field. We will present findings from three studies based on a research and development project in Norway. The presentations will highlight different relationships in the model: 1.The relationship between district leadership and school leadership, by Hilde Forfang, PhD candidate 2.The relationship between school leadership and teachers, by Mette Marit Jenssen, PhD candidate 3. How can data be relevant for leaders and teachers in improving teaching and learning? by Lars Arild Myhr, Assistant professor and Deputy head A presentation followed by discussions, combining small-group interactions and sum-ups. The purpose of this symposium is to present our research and further get feedback on the following questions: - How can the research from this case study be used in other contexts and systems?

• Nordahl, Thomas; Gustavsen, Ann Margareth; Nordahl, Sigrid Øyen & Myhr, Lars Arild (2026). INDIVIDUELT TILRETTELAGT OPPLÆRING I HAMAR KOMMUNE. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283806151. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk: Dette er en evalueringsrapport som er utarbeidet av SePU ved Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Hamar kommune. Hensikten har vært å analysere den individuelt tilrettelagte opplæringen og mulige sammenhenger med utviklingstrekk i den ordinære undervisningen. Evalueringen inngår også som en del av et større forskningsprosjekt kalt «individ og fellesskap». Dette forskningsprosjekt foregår i tre kommuner i Norge og to kommuner i Danmark, og er et samarbeid med University College Lillebælt i Odense i Danmark. Rapporten knytter seg til spenningsfeltet mellom fellesskapet og individet i skolen, og det ble formulert følgende problemstillinger er formulert for å belyse dette spenningsfeltet: Hvilke systembetingelser (nasjonale føringer, økonomi, støttesystemer) og begrunnelser ligger til grunn for hvordan forholdet mellom individ og fellesskap oppfattes og arbeides med i kommunen? Hvordan erfarer lærere og skoleledere ulike utfordringer i skolens hverdag knyttet til en individuell tilrettelegging av opplæring, og hvordan arbeides det for å møte disse utfordringene? I hvilken grad finnes det mønstre og sammenhenger mellom den pedagogiske praksisen og elevers læring, utvikling og trivsel, og hvordan kan disse mønstrene eventuelt forklares? Det empriske materialet som rapporten bygger på er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem, Nasjonale prøver, Grunnskolepoeng, Elevundersøkelsen, en egen spørreundersøkelse blant lærere og gruppeintervjuer med lærere og skoleledelse i seks skoler i kommunen. Hovedfunnene som presenteres i rapporten viser at ressurssituasjonen totalt sett er relativt tilfredsstillende i skolesektoren i kommunen, og læringsresultatene kan betraktes som gode. Men hverdagen i skolene bærer ikke preg av dette. Det kan se ut til at det er betingelser og krefter utenfor skolen som bidrar til at ledere og lærere står i en kompleks og krevende situasjon. Enkeltelevers behov, krevende foresatte, manglende støtte ser ut til å utvikle skolen i en retning der fellesskapet og den ordinære opplæringen står svakere enn før. Dette gjør at det inngås en rekke individuelle avtaler for å møte elevenes behov og det fører også til at antall assistenter i skolen øker. Som en konsekvens av dette ser det ut til at lærernes autoritet svekkes, og at det blir mindre tid til det allmennpedagogiske arbeidet. Undervisning og læring som skolens kjernevirksomhet framstår som svekket, som en følge av at det er individuelle behov og sosiale forhold som krever stadig mer av lærere og ledere. Samlet bærer det pedagogiske praksisen preg av å være mer individ og behovsorientert enn mål- og fellesskapsorientert. Denne utviklingen i Hamarskolen kan ikke sies å være ønsket eller drevet av noen bestemte intensjoner og strategier. I rapporten er det ut fra funnene og analysene av disse beskrevet flere forslag til strategier for å styrke fellesskapet i skolen, samtidig som enkeltelevenes rettigheter blir ivaretatt. Dette dreier seg om strategier og tilnærmingsmåter knyttet til både utøvelse av skoleeierskap, en omlegging av PP-tjenesten sitt arbeid, et mer elevorientert og autentisk samarbeid med andre instanser utenfor skolen, øke lærerandel av ansatte, bedre dialog med foresatte og et sterkere fokus på undervisning i skolens fag og elevenes læring. Det understrekes at sterke fellesskap styrt av autoritative voksne og med tydelige verdier og et klart innhold, er en forutsetning for at den enkelte elev skal utvikle seg til et trygt, selvstendig, ansvarlig og robust menneske med gode allmennkunnskaper.

• Aas, Marit; Andersen, Fred Carlo; Myhr, Lars Arild; Slettbakk, Åse; Rotvold, Lars Aage & Lekang, Trond (2023). Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen. Delrapport 2. Kapittel 9 Gruppecoaching i profesjonsutvikling for skoleledere (s.82-105). OsloMet Storbyuniversitetet . Fulltekst i vitenarkiv
• Gustavsen, Ann Margareth; Nordahl, Thomas; Skandsen, Tore & Myhr, Lars Arild (2022). Trygge og varme ungdomsskoler - U22 En oppsummerende rapport. Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasen, Ann Margareth; Nordahl, Thomas; Mælan, Ellen Nesset; Drugli, May Britt & Myhr, Lars Arild (2014). Relasjonsbasert klasseledelse : et komplekst fenomen. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276719567. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er et resultat av et FoU-prosjekt Senter for praksisrettet utdanningsforskning har gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 9 skoler i Haugalandet har deltatt i prosjektet og har på den ene siden jobbet med skoleutvikling innenfor temaet relasjonsbasert klasseledelse og på den andre siden bidratt med empirisk datamaterialet både i form av kvantitative kartleggingsundersøkelser og kvalitative observasjonsstudier. I tillegg til de 9 skolene er det også benyttet kvantitativt datamateriale fra ytterligere 40 skoler. Hovedmålet med prosjektet har vært å få mer kunnskap om relasjonsbasert klasseledelse. Tradisjonelt sett har relasjonsbasert klasseledelse blitt forstått som en kombinasjon av lærerens relasjonelle og strukturelle ferdigheter. Problemstillingene rapporten har forsøkt å besvare er: 1. Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp? 2. Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige læringsutbytte til elevene? 3. I hvilken grad er det en sammenheng mellom kvaliteten på lærerens relasjonsbaserte klasseledelse og de resultatene som den enkelte skole oppnår? 4. Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sin utøvde relasjonsbaserte klasseledelse? Resultatene viser at verken lærere eller elever rapporterer om store og tydelige endringer umiddelbart etter prosjektet når det gjelder samspill, relasjoner, trivsel, atferd eller læring. Det er imidlertid tydelige tendenser i det kvantitative datamaterialet som indikerer positive prosesser på flere av de områdene som er vurdert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Også intervju som er gjennomført viser at deltagerne opplever prosjektdeltagelse nyttig for å bli mer bevisst på egen daglige praksis. Trolig må et utviklingsarbeid av denne typen følges opp over enda lenger tid for å få optimal effekt. Et prosjekt som dette er en god start, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å sikre god klasseledelse blant alle lærerne ved en skole. Det ser ut til å være små forskjeller mellom de elevgruppene som er undersøkt i materialet. Det tyder derfor på at de fleste elevene har et godt forhold til sine lærere gjennom opplevelse av å bli sett og hørt, og at lærerne har god struktur på undervisningen og framstår som tydelige voksenpersoner. I tillegg kommer det tydelig frem at lærerens faglige feedback til elevene er viktig for både den sosiale relasjonen og den strukturelle ledelsen. Av den grunn inkluderes feedback inn i forståelsen av hva relasjonsbasert klasseledelse er, i denne rapporten. Det ser derfor ut til at feedback, relasjon og struktur er gjensidig avhengig av hverandre. Det tydeligste funnet fra prosjektets datamateriale er den store forskjellen mellom lærere og skoler på flere av de variablene som er undersøkt. Dette kommer til syne både i det kvantitative og det kvalitative datamaterialet. Det ser ut til at de skolene som fungerer generelt godt med både lærere som vurderer skolemiljøet og egen kompetanse høyt, samtidig som elevene har et godt læringsutbytte, er de skolene der det er minst forskjell mellom lærerne. Det betyr at dyktige lærere blir enda dyktigere i gode skoler og at det ser ut til at lærere profiterer på å arbeide i en god kollektiv skolekultur.

• Lekhal, Ratib; Kostøl, Anne Kristoffersen; Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin; Løken, Gro & Vigmostad, Inger [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. En kvantitativ og kvalitativ evaluering av prosjektet: «Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte» i videregående opplæring, 2010–2013. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276719215. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensikten med denne rapporten er å presentere den kvantitative og kvalitative kartleggingsundersøkelsen som er gjennomført i de sju skolene som har deltatt i utviklings- og forskningsprosjektet «Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte» (KLL). Formålet er å undersøke om endringsarbeidet som har blitt gjennomført i KLL-skolene har ført til positive endringer. Problemstillingene som ble undersøkt var følgende: • Hvilken endring og utvikling viser resultatene fra første til andre kartlegging på de ulike fokusområdene (Skolekultur, Undervisning, Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og Opplevelse atferdsproblematikk)? • Skiller KLL – skolene seg fra resten av skolene i fylkeskommunen når det gjelder elevenes gjennomstrømning og læringsutbytte? • Hvilke erfaringer er gjort av de ansatte på skolene i forhold til implementering og gjennomføring i prosjektet? Resultatene fra KLL viser en positiv utvikling for lærerne på samtlige fokus/temaområder med unntak av arbeid med faktoren fagsentrert undervisning (hverken positiv eller negativ). Også når det gjelder resultater på elevnivå viser KLLskolene positiv fremgang. Skolene viser en positiv utvikling på antall fraværsdager (nedgang) og andel elever som har fullført- og bestått videregående opplæring. Videre ser det ut som om det er store variasjoner i hvilke erfaringer de ansatte på skolene har gjort seg gjennom prosjektet, både når det gjelder positive og negative erfaringer. Vi vil understreke at denne studien ikke gir mulighet til å trekke kausale slutninger (det vil si årsakssammenhenger). Vi kan ikke se bort fra at endringen som har skjedd fra T1 til T2 (første og andre måling) kan skyldes andre årsaker vi ikke har kontroll over eller har målt i denne studien.

• Nordahl, Thomas; Berg, Bjørn; Myhr, Lars; Vigmostad, Inger; Håland, Kjersti Sørmoen & Overland, Terje (2013). Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune. Høgskolen i Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Knudsmoen, Hege; Myhr, Lars; Vigmostad, Inger; Aasen, Ann Margareth; Nordahl, Thomas & Håland, Kjersti Sørmoen (2012). Det må være rom for begge deler: Forskningsarbeid - med rom for alle og blikk for den enkelte. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276718690. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark har gjennomført en evaluering av tilpasset opplæring i forholdet mellom vanlig undervisning og spesialundervisning i Lillehammer kommune. Lillehammerkommune har hatt en markant økning i vedtak av spesialundervisning og ressursfordelingen til det etter innføringen av Kunnskapsløftet. I skoleåret 2006/2007 ble det brukt 20 375 timer til spesialundervisning i kommunen, mens det i skoleåret 2010/2011 ble brukt 38 569 timer. Kommunens formål med dette forskningsarbeidet er å legge tilrette for et utviklingsarbeid der kvaliteten på undervisningen skal inkludere en større andel av elevene i det ordinære opplæringstilbudet. Evalueringen ble utformet for å besvare følgende problemstillinger: ·· Hvilke faktorer tilknyttet elevgrunnlaget, driften av grunnskolene, læringsmiljøet og gjennomføringen av den vanlige undervisningen kan forklare den høye forekomsten av spesialundervisning i Lillehammer kommune? ·· Gir den store andelen ressurser som i dag brukes på spesialundervisning de ønskede resultater, og er denne ressursfordelingen likeverdighet i forhold til de øvrige elevene i grunnskolen? ·· Hvilke tiltak kan kommunen iverksette for å bedre kvaliteten på både den vanlige undervisningen og spesialundervisningen? I denne rapporten presenteres resultater fra evalueringen av tilpasset opplæring generelt, med særlig fokus på spesialundervisning i Lillehammer kommune. Målet med evalueringen har både vært å identifisere faktorer som forklarer situasjonen slik den er i dag og å fremme forslag til mulige tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet i Lillehammerskolene. For å gi svar på de tre problemstillingene er forskningsdesign satt sammen som en kvalitativ metode preget av triangulering ved at kvalitative og kvantitative dataene utfyller hverandre. De kvalitative dataene er knyttet til intervjuer av skoleeieradministrasjonen, skoleledere, lærere og PP-tjenesten og en casestudie av spesialundervisning, gjennomført ved en barne- og en ungdomsskole. Videre er det foretatt en dokumentanalyse av sakkyndige vurderinger, individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter i studien. De kvantitative dataene presenteres som resultater fra nasjonale prøver, eksamen, elevundersøkelsen og GSI data relatert til spesialundervisning. Skoleeier har foretatt en snuoperasjon ved at den økonomiske tildelingsmodellen for inneværende skoleår er overført til den ordinære opplæringen, da ressurser for vedtak om spesialundervisning i 1–5 timer per uke inngår i den ordinære ressursrammen. Dette er gjort med en begrunnelse om å styrke den ordinære opplæringen, da man ikke har fått tilleggsressurser når vedtak om spesialundervisning økte gjennom Kunnskapsløftet og man ønsker at flere elever får dekket sine behov innenfor den ordinære undervisningen. Informantene på skolene er i all hovedsak fornøyd med denne endringen og de forteller at de klarer å gi et mer fleksibelt opplæringstilbud. På bakgrunn av datamaterialet vil vi i sammendraget besvare problemstillingene som følger. Den høye forekomsten av spesialundervisning etter Kunnskapsløftet kan knyttes til følgende forhold: Skolene i Lillehammer formidler et ønske om å drive inkluderende skoler, men normalitetsbegrepet blir på mange skoler praktisert i en for snever forståelsesramme slik at mange elever blir vurdert til å ha behov for spesialundervisning. En opplevelse av økt fagtrykk i Kunnskapsløftet er en faktor som har økt forskjellen mellom ønsket og reell praksis i skolene. Videre har skolene og PP-tjenesten ikke utviklet et god nok systemrettet arbeid, for eksempel i førtilmeldingsfasen. Det er store mangler ved vurderingsarbeidet av spesialundervisningen. Dette fører til at spesialundervisning sjelden avsluttes og at elevene mottar spesialundervisning gjennom hele grunnskolen.

Se alle arbeider i NVA