Kristine Lundhaug

• Lundhaug, Kristine; Faxvaag, Arild; Stokke, Randi & Andreassen, Hege Kristin (2025). Collaboration Routines and Workflows in a National Electronic Prescription System: Qualitative Study. Journal of Medical Internet Research (JMIR). ISSN 1439-4456. 27. doi: 10.2196/56558. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundhaug, Kristine; Faxvaag, Arild; Stokke, Randi & Andreassen, Hege Kristin (2024). Shared patient information and trust: a qualitative study of a national eHealth system. BMC Digital Health. 57. doi: 10.1186/s44247-024-00108-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: In Norway, as in other countries, national eHealth systems, such as the Summary Care Record (SCR), have been implemented to improve the collaboration around patients by sharing patient information between health professionals across healthcare institutions and administrative levels. Although widely implemented across the health and care services in Norway, evaluations of the SCR indicate less use than expected. There is a need for analysis that lays out the visions and expectations of the SCR and contrasts these with detailed observations of use in everyday health professional work. This study adds to the eHealth research field by exploring this reality. Method: This paper has a qualitative design with an ethnographic approach, including participant observation, qualitative interviews, and a document review. Qualitative individual interviews with 22 health professionals and six weeks of participant observation were conducted, and eight documents were reviewed. The field notes and the interview-transcriptions were analyzed following a stepwise-deductive induction analysis. Results: The document review identified the expectations and visions of the SCR, including an underlying assumption of trust in shared patient information. However, this assumption is implicit and not recognized as a crucial element for success in the documents. In our observation and interview data, we found that health professionals do not necessarily trust information in the SCR. In fact, several procedures and routines to assess the trustworthiness of SCR information were identified that complicate and disturb the expected use. In our analysis, two main themes characterize the health professionals' handling of the SCR: adapting to workflow and dealing with uncertainty. Conclusion: Our study illustrates that unconditional trust in shared patient information is an implicit assumption in SCR policy documents, but in their everyday work health professionals do not necessarily unconditionally trust shared patient information. Rather, sharing patient information through technology, such as the SCR, requires of health professionals to critically assess the digital information. The information in the SCR, as all sources of information presented to health professionals, becomes an item for their constant trust-work. Our study is of value to policymakers, health information systems developers, and the field of practice both nationally and internationally.

Se alle arbeider i NVA

• Kårstein, Asbjørn; Lundhaug, Kristine; Bern, Aleksander & Wold, Lisa Knatterud (2025). Tilstandsrapport for operasjonalisering og implementering av regionale planer innen folkehelse og universell utforming i Rogaland. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805307. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er resultatet av en evaluering av hvordan Rogaland fylkeskommune operasjonaliserer og implementerer sine regionale planer innen folkehelse og universell utforming. Formålet har vært å vurdere fylkeskommunens innsats på disse områdene, både som offentlig myndighet, pådriver, samfunnsutvikler og tjenesteleverandør. Evalueringen bygger på dokumentgjennomgang, intervjuer og analyse av arbeidsmetoder, måloppnåelse og organisatoriske forutsetninger. Arbeidet med rapporten har vært et samarbeid mellom forskere ved Østlandsforskning og en rekke informanter fra fylkeskommunen, kommuner, regionale og statlige aktører, kunnskaps- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører. Rapporten gir en helhetlig oversikt over status for universell utforming og folkehelse i Rogaland og peker på områder der det er behov for styrket innsats. Den inneholder også anbefalinger for hvordan fylkeskommunen kan videreutvikle sitt arbeid, blant annet gjennom bedre politisk forankring, tverrsektoriell samordning og tydeligere mål og oppfølgingsrutiner. Konklusjonen er at Rogaland fylkeskommune har spilt en viktig rolle i å fremme folkehelse og universell utforming gjennom sine hovedroller, og evalueringen viser at det er gjort mange positive tiltak som har bidratt til økt bevissthet, bedre samordning og konkrete forbedringer innen tilgjengelighet og folkehelse. Samtidig gjenstår utfordringer knyttet til koordinering, politisk forankring og implementering av tiltak på lokalt nivå.

• Alnes, Per Kristian; Kårstein, Asbjørn & Lundhaug, Kristine (2019). Folkehelse og levekår i Oppland- Resultater fra folkehelseundersøkelsen 2018. Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater for folkehelse- og levekårsundersøkelsen som ble gjort i Oppland fylke i 2018. Av fylkets 26 kommuner var det kun Lunner som ikke deltok. Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2014. Av alle opplendinger mellom 18-85 år i de deltakende kommunene ble det trukket et representativt utvalg på rundt 24000 personer som ble invitert til å bidra. Nesten 6000 av de spurte valgte å delta, det vil si en responsrate på 25 prosent. Rapporten presenterer resultatene på fylkes-, region- og kommunenivå, men det gjøres kun analyser på fylkes- og regionnivå. Lav svarinngang fra flere kommuner gir høye feilmarginer på dette nivået, og kommunetallene presenteres derfor kun i vedleggstabeller. Folkehelse- og levekårsundersøkelsen er gjort i perioden februar 2018 til juni 2019.

• Alnes, Per Kristian; Kårstein, Asbjørn & Lundhaug, Kristine (2019). Folkehelse og levekår i Oppland - resultater fra folkehelseundersøkelsen 2018. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801163. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Østlandsforskning har i 2018/19 gjennomført en stor folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland. Sist det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i fylket var i 2013/14. Bakgrunnen for undersøkelsen i 2018/19 er at Oppland fylkeskommune ønsker å få oppdatert kunnskap om hvordan det er å leve og bo i Oppland. Av alle opplendinger over 18 år ble det trukket et representativt utvalg på 24 000 personer som ble invitert til å bidra i en spørreundersøkelse. 6 000 av de spurte valgte å delta, det vil si en responsrate på 25 prosent.

• Stokke, Mona Helene; Lundhaug, Kristine; Hammeren, Gjertrud R.; Solberg, Anette & Steinland, Victoria (2018). Skeives levekår i Agder. En kvantitativ og kvalitativ kartlegging. Østlandsforskning. ISSN 9788273567796. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kartleggingen viser at psykiske helseplager ser ut til å ramme en av tre lesbiske, homofile og bifile menn i Agder. Blant transpersoner rapporterer godt over halvparten om det samme. Også bifile kvinner har høyere andel psykisk uhelse enn lhb-gruppen forøvrig. Dette tyder på at det er snakk om spesifikke levekårsutfordringer. Det er kun et mindretall av transpersonene som er åpne med fastlegen om sin kjønnsidentitet. Intervjumaterialet viser flere eksempler på normpress, særlig fra religiøse miljøer, og erfaringer med minoritetsstress fra samfunnet forøvrig. Kartleggingen viser at 40 prosent av transpersonene i utvalget opplever helsevesenets kunnskap om kjønnsmangfold som dårlig. Samtidig peker studien vår på dårlig allmennhelse og psykisk helse blant denne gruppen. Intervjuene viser en klar oppfatning om at helsevesenets kompetanse ikke er god nok.

• Stokke, Mona Helene; Kårstein, Asbjørn; Lundhaug, Kristine; Olsvik, Vigdis Mathisen & Willumsen, Tord (2017). Kartlegging og analyse av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Notatet omhandler kartlegging av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningen. Grunnlaget for notatet er en spørreundersøkelse angående organisering av støttefunksjoner for digitalisering av utdanningen. Undersøkelsen er rettet mot institusjonsnivået, fakultetsnivået/fagavdelingsnivået og ledelse av støttetjenester ved til sammen 24 UH-institusjoner i Norge.

• Bråtå, Hans Olav; Alnes, Per Kristian & Lundhaug, Kristine (2016). Kommuners håndtering av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567611. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten analyser hvordan kommuner preget av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting på 2000-tallet håndterer dette, særlig hvordan planlegging brukes og kan brukes i den sammenheng. Det gis en oversikt over disse kommunene på landsbasis og det er en nærmere gjennomgang av fire casekommuner; Aurland, Hattfjelldal, Måsøy og Rindal. Hovedgrepet for å håndtere stagnasjon eller nedgang bør være en kombinasjon av at kommunene i større grad blir koblet til vekstregionene. Det kan skje ved bedre kommunikasjoner. Den andre tilnærmingen er en langsiktig og strategisk satsing på egne ressurser og fortrinn, og kobling til næringer som vokser. Det bør tilbys varierte typer boliger og eiendomsformer og en bør ha et spesielt fokus på arbeidsinnvandrere samt utvikling av helårsarbeidsplasser. Planlegging bør bli et virkemiddel. Særlig kommuneplanens samfunnsdel for å utvikle den strategiske satsingen og holde fast på de langsiktige mål. Veiledningsapparatet rundt dette bør styrkes. Ordningen med regionale utviklingsmidler og omstillingskommuner bør beholdes og styrkes.

Se alle arbeider i NVA