Kjersti Ree-Skrefsrud

• Ree-Skrefsrud, Kjersti & Tavares, Vander (2025). Newly Arrived Students’ Epistemic Participation and Agency in a Norwegian Language Elementary-Level Reception Class Through an Internationalized Pedagogy. I Tavares, Vander & Melo-Pfeifer, Sílvia (Red.), The Palgrave Handbook of Internationalization of Language Education. Springer Nature Switzerland. ISSN 9783032008862. s. 409–426. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter focuses on the affordances of an internationalized pedagogy for newly arrived students in a reception class in a Norwegian elementary school context. We explore the role internationalized pedagogical practices, such as the inclusion of students’ cultures and languages into instruction, play in visibilizing and activating students’ knowledges and experiences in their own learning. We employ a conceptual framework for epistemic participation and agency to examine the ways in which internationalized pedagogical practices can foster participation in learning. Our investigation is based on data from classroom observations, student-drawn maps, student-led walks, and interviews with teachers and students, which we approach through a qualitative analysis. Our findings illustrate that an internationalized pedagogy, when implemented in a safe learning environment where newly arrived students’ funds of knowledge are valued, can not only foster meaningful participation, but also lead to agency in language learning. Thus, this chapter argues that internationalization should be more formally recognized and implemented in language education, including in elementary school-level teaching and reception classes.

• Ree-Skrefsrud, Kjersti & Randen, Gunhild Tveit (2025). «En stemme som blir hørt»: En studie av læreres tilrettelegging for nyankomne elevers deltakelse og myndiggjøring. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 19(2), s. 113–133. doi: 10.23865/up.v19.6575. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen utforsker hvordan tre mottaksklasselærere reflekterer rundt og legger til rette for klasseromspraksiser som kan skape deltakelse for nyankomne elever. Studiens datamateriale består av observasjon og intervjuer med tre erfarne lærere i to fulltids mottaksklasser på mellomtrinnet, og inngår i en kvalitativ klasseromsstudie. Teoretisk ser vi til perspektiver på barns og andrespråksinnlæreres deltakelse (Lundy, 2007; Norton, 2013) og myndiggjøring (Cummins, 2000). Gjennom en kvalitativ analyse identifiserer vi to hovedfunn. Vi finner at lærerne ved å bygge relasjonelle støttestrukturer bidrar til å skape en unik arena for deltakelse, der elevens forhold til både medelever og lærere i mottaksklassen skaper et spesielt og tilpasset læringsmiljø for elevgruppen. Videre bygger lærerne språklige støttestrukturer som trygger elevene på å ta i bruk andrespråket, og tilrettelegger for at elevene skal kunne bruke sitt språklige repertoar. Dette skjer parallelt med et solid faglig fokus. Artikkelen drøfter på hvilke måter lærernes profesjonsfaglige tilnærming og myndiggjørende praksiser bidrar til muligheter for økt deltakelse. Artikkelen diskuterer også hvilke muligheter en mottaksklassekontekst kan gi for slik tilrettelegging, og argumenterer for at et læringsmiljø bestående av nyankomne elever kan ha flere fordeler tidlig i innlæringen.  ENGLISH ABSTRACT “A Voice That Is Heard”: A Study of Teachers’ Facilitation of Newly Arrived Students’ Empowerment and Participation This article explores how three reception class teachers reflect on and facilitate classroom practices that can foster participation for newly arrived students. The study’s data material consists of observation and interviews with three experienced teachers in two full- time reception classes at the intermediate level (grade 5-7) and is part of a qualitative classroom study. Theoretically, the study draws on perspectives on children’s and second language learners’ participation (Lundy, 2007; Norton, 2013) and empowerment (Cummins, 2000). Through a qualitative analysis, two main findings are identified. First, the teachers, by building relational support structures, contribute to creating a unique arena for participation, where the student’s relationship with both peers and teachers in the reception class form a special and tailored learning environment. Second, the teachers build linguistic support structures that encourage students to confidently use their second language and facilitate the use of their full linguistic repertoire. This occurs alongside a strong academic focus. The article discusses how the teachers’ professional approach and empowering practices contribute to opportunities for increased participation. It also examines the potential advantages a reception class context can offer for such facilitation, arguing that a learning environment composed of newly arrived students may have several benefits early in the language learning process. 

• Ree-Skrefsrud, Kjersti (2025). «Jeg liker å snakke i mottak fordi jeg kjenner alle, og jeg er ikke redd … for noe»: Nyankomne elever om mulighetene for sosial og faglig deltakelse. Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 20(1), s. 18–39. doi: 10.18261/nordand.20.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen utforsker jeg hvordan sju nyankomne elever med migrantbakgrunn opplever læringsrom hvor de kan delta, og jeg diskuterer forhold som påvirker deltakelsen. Elevene i studien er fra ti til tolv år gamle og går i to mottaksklasser i en storby i Norge. Formålet med artikkelen er å undersøke nyankomne elevers sosiale og faglige deltakelse fra en emisk synsvinkel. Teoretisk søker jeg å operasjonalisere hva sosial og faglig deltakelse kan bety for denne elevgruppen, ved å se på deltakelsesbegrepet i lys av barnets stemme, myndiggjøring og aktørskap. Datamaterialet er hentet fra en kvalitativ klasseromsstudie hvor elevsentrerte metoder som tegning av kart, elevledede vandringer og intervju ble brukt i undersøkelse av elevenes perspektiv. Elevenes ytringer blir i tillegg belyst med feltnotater fra observasjoner. Ifølge analysen erfarer elevene at de deltar når de opplever sammenheng mellom sosiale og faglige læringsrom, når deres kompetanse og erfaringer verdsettes, samt når de har tilgang på uformelle læringssituasjoner. Analysen indikerer imidlertid at deltakelse oppleves som mer tilgjengelig i mottaksklassene enn i en utvidet skolearena. En mulig følge av opplevelsene i mottaksklassen kan være at deltakerkompetansen som springer ut av erfaringene, kan bidra til at eleven blir en aktør også i nye og framtidige læringsrom.

• Skrefsrud, Kjersti Ree (2022). Investering i andrespråkslæring – tidligere nyankomne elever ser tilbake på den første norskopplæringen. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 38(2), s. 5–33. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Ree-Skrefsrud, Kjersti (2026). Rom for deltakelse for nyankomne elever - et forskningsprosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Ree-Skrefsrud, Kjersti (2026). Rom for deltakelse for nyankomne elever - forskning og praksis - Keynoteforedrag. Fulltekst i vitenarkiv
• Ree-Skrefsrud, Kjersti (2025). Espaces de participation. Expériences des élèves nouvellement arrivés. Fulltekst i vitenarkiv
• Ree-Skrefsrud, Kjersti (2025). Nyankomne elevers deltakelse. Tre elevers perspektiver i overgangen fra barne- til ungdomstrinn. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2025). Rom for flerspråklighet - erfaringer fra nyankomne elever og deres lærere. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2025). Newly arrived students’ experiences of practices of recognition for participation and agency. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2024). Hvordan øke nyankomne elevers deltakelse? Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2024). Nyankomne elevers opplevelse av å ha taletid og talerom i skolehverdagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2024). «Jeg liker å snakke i mottak fordi jeg kjenner alle og jeg er ikke redd … for noe» Nyankomne elevers opplevelse av å ha taletid og talerom i skolehverdagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2023). "Stemme" er ikke nok - nyankomne elevers talerom og taletid sett ut fra Lundys modell om barns deltakelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2023). Taletid og talerom for nyankomne elever. En studie av nyankomne elevers opplevelse av den første tiden med norskopplæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2023). «Å ha en stemme som blir hørt» Om læreres tilrettelegging for nyankomne elevers deltakelse . Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2023). Creating spaces of participation for newly arrived students. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2022). Flerspråklige barn som skolestartere. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2022). Flerspråklighet i overgangen barnehage - skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2022). Creating spaces for newly arrived immigrant learners: Exploring agency and investment in second language learning in Norwegian upper-primary classrooms. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2022). Tidlig flerspråklighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrefsrud, Kjersti Ree (2021). "Hver dag på skolen så var det sånn - du kommer til å klare det!" Om nyankomne elever og opplæringen i grunnleggende norsk. Høgskolen i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne studien har vært å søke kunnskap om nyankomne elevers opplevelse av opplæringen i grunnleggende norsk. I en norsk kontekst er det behov for økt kunnskap om nyankomne elever generelt og elevperspektivet spesielt, noe som kan føre til nye innsikter som igjen kan forbedre opplæringen, til elevenes beste. Problemstillingen jeg har arbeidet ut fra er følgende: Hvordan opplever nyankomne elever opplæringen i grunnleggende norsk, og hvilke faktorer mener de bør ligge til grunn for at de skal investere i egen språklæring? Det teoretiske rammeverket for studien er Bonny Nortons (2013a) investeringsteori, med hovedfokus på begrepene makt, identitet, investering og aktørskap. I tillegg benyttes Axel Honneths (2008) teori for å belyse betydningen av anerkjennelse som en potensiell positiv ytre påvirkning. Fenomenologien og hermeneutikken danner den vitenskapsteoretiske rammen for studien. Problemstillingen er belyst gjennom fem kvalitative elevintervjuer. Utvalget består av elever som er ferdig med sin grunnleggende norskopplæring, og som var fra 13 til 21 år på tidspunktet for datainnsamlingen. Studien har et retrospektivt perspektiv i og med at deltakerne ser tilbake på tiden med grunnleggende norskopplæring. Studien søker å utforske elevenes opplevelse, i tillegg til å konkretisere faktorer elevene mener har hatt betydning for deres mulighet og vilje til investering i språklæringen. Funnene indikerer et visst sammenfall av faktorer, som betydningen av god faglig og sosial tilrettelegging, og klassemiljøarbeid som skaper trygge læringsmiljø med åpenhet, raushet og forståelse for tilpasninger ut over det ordinære tilbudet. Ut fra funnene ser det også ut til at viktigere enn organiseringsmodeller og opplegg, er relasjonene til en genuint interessert lærer og til åpne medelever.

Se alle arbeider i NVA