Jorid Avdem

• Avdem, Jorid (2025). Folkehelse og livsmestring i skolen – kompetanse eller danning? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 11(1), s. 256–271. doi: 10.23865/ntpk.v11.6840. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen stilles det spørsmål om hvordan det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i den norske læreplanen Kunnskapsløftet 2020 blir forstått i norske skoler. Studien bygger på tolv gruppeintervju med bredt sammensatte fokusgrupper ved to grunnskoler og to videregående skoler. Til tross for at læreplanen legger hovedvekten på elevers kompetanse i omtalen av dette tverrfaglige temaet, kan informantenes forståelse i hovedsak knyttes til elevers helhetlige og breie danningsprosesser. Disse sees både i et individ-, et sosial- og et samfunnsperspektiv. Sentrale funn er betydningen av kvalitet i skolens ulike fellesskap og at elever trenger både å lære om og å erfare helse og livsmestring i skolehverdagen. Informantene framhever skolens muligheter gjennom å være en sentral fellesskaps- og samarbeidsarena som har voksne med brei kompetanse. Studien viser betydningen av at skoler har en helhetlig tilnærming og inkluderer arbeid med elevers helse og livsmestring i daglig praksis og i utviklingsarbeid. English abstract Public Health and Life Skills in School – Competence or Bildung? This article raises questions around how the interdisciplinary topic of Public Health and Life Skills in the Norwegian core curriculum Kunnskapsløftet 2020 is understood in schools in Norway. The study is based on twelve group interviews with broadly composed focus groups at two primary schools and two high schools. Even though the curriculum mainly emphasizes students’ competence based on the description of the interdisciplinary topic, the informants’ understanding can mainly be linked to students’ educational processes, i.e. Bildung. These are seen both from an individual, a social, and a societal perspective. Key findings are the importance of quality in the school’s various communities and that students need both learning about and experiencing health and life skills in everyday school life. The informants highlight the school’s opportunities by being a central community and collaboration arena that has adults with a wide range of skills. The study shows the importance of schools having a holistic approach and including work with students’ public health and life skills in daily practice and in development work.  

• Mælan, Ellen Nesset; Avdem, Jorid & Fauske, Halvor (2024). Samspill mellom innsats på ulike nivå for å fremme helse og livsmestring. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 173–194. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

• Avdem, Jorid (2024). Folkehelse og livsmestring i LK20 i lys av Aron Antonovskys teori om salutogenese. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 89–115. doi: 10.60725/zv0p-pb06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapitlet drøftes hvordan det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i læreplanen Kunnskapsløftet 2020 kan forstås i lys av Aron Antonovskys teori om salutogenese. Kapitlet presenterer en kvalitativ innholdsanalyse av læreplandokumentet. Salutogenese gir innspill til å legge et bredt og helhetlig perspektiv til grunn for dette tverrfaglige temaet, der oppmerksomheten rettes både mot enkeltelever og skolens fellesskap. Analysen viser betydningen av å integrere det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolens helhetlige arbeid.

• Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (2024). Samarbeid om folkehelse og livsmestring - å se bak tiltakene. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 11–36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

Se alle arbeider i NVA

• Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (2024). Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISBN 9788275182904. doi: 10.60725/zv0p-pb06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka bidrar med ny forskning om hvordan samarbeid om folkehelse og livsmestring kan forstås og praktiseres. Det angår individer, grupper, organisa­sjoner og samfunn. Antologien består av både teoretiske, historiske og empiriske tekster om forståelse av, og samarbeid om, folkehelse og livsmestring. Vi henvender oss til forskere, yrkesutøvere og studenter i ulike fag, profesjoner og sektorer som har betydning for det brede samarbeidet om folkehelse og livsmestring.

Se alle arbeider i NVA

• Avdem, Jorid; Fjeld, Wenche & Mælan, Ellen Nesset (2024). Fra intensjoner i skolens styringsdokumenter til praksis i klasserommet. I Nyhus, Lene; Avdem, Jorid & Mælan, Ellen Nesset (Red.), Samarbeid om folkehelse og livsmestring – i skole- og kommunesamfunnet. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275182904. s. 195–215. doi: 10.60725/zv0p-pb06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kapitlet undersøker vi hvordan lærere kan ivareta skolens danningsmandat i arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Ved bruk av fiktive case gir vi eksempler på hvordan dette kan skje i praksis, og casene drøftes med utgangspunkt i Klafkis teori om kategorial danning. Casene bygger på områder omtalt i det tverrfaglige temaet, og viser hvordan skoler kan bygge bro mellom innholdet i overordnet del og fagplanene. De viser også hvordan skolens ansatte kan arbeide med folkehelse og livsmestring i tråd med skolens danningsmandat.

• Avdem, Jorid (2022). Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Lomsdalen, Christian & Avdem, Jorid (2021). God skole er godt barnevern. [Internet]. Lillehammer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Podcastintervju

• Nyhus, Lene & Avdem, Jorid (2020). Public health and Life Skills as new interdisciplinary topics in Norwegian schools – a theoretical exploration. Fulltekst i vitenarkiv
• Avdem, Jorid (2018). Møte mellom generasjonene. [Internet]. Skytterpodden. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyhus, Lene & Avdem, Jorid (2015). Risikoutsatte barn og unge – erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole. Fulltekst i vitenarkiv
• Avdem, Jorid (2017). God skole er godt barnevern. Hva kan skolen gjøre for at barn og unge som er under tiltak fra barnevernet kan få økt mestring og læring i skolen? Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedproblemstillinga i denne masteroppgava i pedagogikk er hva skolen kan gjøre for at barn og unge som er under tiltak fra barnevernet kan få økt mestring og læring i skolen. Forskningsspørsmålene er knytta til forståelse av målgruppa, de spesielle behovene for tilrettelegging og skreddersøm som målgruppa har, samt hvordan aksjonslæring og aksjonsforskning kan bidra til å gi skoler utvikling og kompetanse. Mennesker påvirkes av miljøet rundt seg og vi påvirker miljøet. Barn har behov for å være trygge og møtes med gode relasjoner for å utvikle seg positivt, og de trenger hjelp til å regulere seg. Hvert tiende barn eller ungdom i Norge kommer under tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten sin. Det er ulike årsaker og alvorlighetsgrader. Antallet har økt i de siste tiårene. Omsorgssvikt kan forekomme på ulike måter og i ulik alvorlighetsgrad. Gjennom at barn ikke får dekka sine livsnødvendige og grunnleggende behov, at de opplever forsømmelse eller overgrep, blir de påført ulike skader. Fordi utviklingen er størst i de første leveårene, er barn mest utsatt i denne perioden. Masterprosjektet viser at barn som har opplevd omsorgssvikt i en alvorlighetsgrad som har resultert i traumer, har størst behov for tilrettelegging i skolen. Traumer kan påføre barn store utfordringer og karakteristiske uttrykk. Masterprosjektet har også satt søkelyset på hjernen. Denne påvirkes av det vi gjør og alt vi opplever. Det er viktig at hjernen blir stimulert og brukt på en positiv måte. Hjernen kan bli skada dersom vi opplever særlig krevende situasjoner. Men fordi hjernen kan påvirkes helt fram til voksne alder, er det viktig å sikre positive utviklingsprosesser. Masterprosjektet viser at elevgruppa lett kan bli misforstått og at de har vært lite fokusert i litteratur retta mot ansatte i skolen. Vår arbeid viser behov for at ansatte i skolen sikres en tverrfaglig forståelse for elevgruppa og deres behov, og at det på bakgrunn av denne blir tilrettelagt spesielt for målgruppa i skolen. Forskning viser at barn som er under tiltak fra barnevernet har høy risiko for marginalisering på flere områder og at de har dårligere skoleprestasjoner enn andre elever. Manglende skolegang er en stor risikofaktor for mestring av voksenlivet. Fire av ti elever i målgruppa fullfører videregående skole, mot nesten åtte av ti i samla ungdomskull. Forskning viser at økt oppmerksomhet om målgruppa, interesse og tidsbruk, bedre tilrettelegging, at barna får tiltro til egen evner, blir sett og får støtte både på skolen og hjemme, samt at de har minst èn voksen som bryr seg og synes skole er viktig, er sentrale elementer for å bedre målgruppas situasjon i skolen. Læring er en sammensatt prosess. Prosessen kan knyttes både til hva som skjer med den enkelte og til fellesskapet, fordi læring skjer i samspill mellom individet og omgivelsene. Skolen må både ha fokus på fellesskapet og det enkelte individ. Skolens felles læringsmiljø må legge til rette for at alle skal høre til og delta. Det er viktig at miljøet er læringsorientert. Skolearbeidet må tilpasses og tilrettelegges for den enkelte. Elever må møte forventninger om læring, men disse må passe til ferdigheter og kunnskap. Forskning viser at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læringsutbytte. Arbeid med relasjoner har en grunnleggende betydning og må særlig vektlegges. Dette gjelder både relasjoner med voksne og medelever. Andre sentrale elementer vi har sett betydningen av gjennom masterprosjektet er trygghet og oversikt gjennom hele skoledagen, forutsigbarhet og struktur, styrking av elevens sterke sider og selvbilde, mestring, deltakelse og integrering, stor grad av tålmodighet hos de voksne, kjærlighet og konsekvent omsorg, god kommunikasjon og systematisk arbeid med følelsesregulering. Vi har også sett viktigheten av at skolen har tett kontakt med den enkelte elev, og at det derfor er nyttig at en voksen i skolen har hovedansvar for oppfølging og tilrettelegging. Barn med denne bakgrunnen må ikke bli påført ny traume, straff må derfor ikke brukes. For å forstå barnet og dets utfordringer, er det nyttig å sette seg inn i barnets sted. Fordi hjernen er skada, men kan fornye seg, må det sikres mye bruk av rutiner og strukturerte gjentakelser. Det er viktig å sikre lang nok tid til disse prosessene. Skolens samarbeid med foresatte og tverrfaglige tjenester for å legge til rette for positiv utvikling og læring for den enkelte elev, er viktig. Sentrale samarbeidspartnere er pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevernet, skolehelsetjenesten, fagteam for psykisk helse og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Masterprosjektet viser behov for å styrke veiledningen til skolene om målgruppa. Skolen har store og sammensatte oppgaver. For at skoler skal sikre kvalitet i sitt arbeid, er det viktig at de er utviklingsorientert. Jeg har brukt kvalitativ metode i masterprosjektet, og har gjennomført en aksjonslæring med aksjonsforskning ved en skole. Min erfaring viser at hermeneutisk metode gir positive bidrag til slike prosesser i skolen, blant anna fordi den vektlegger tolking og forståelse, engasjerer virksomhetens ansatte, bruker teori og tar utgangspunkt i den sammenhengen som skal studeres.

• Avdem, Jorid & Nyhus, Lene (2016). Bedre støtte til risikoutsatte barn og unge i skolen : Innovasjon i skolen og i samspillet mellom skole, barnevern og andre relevante instanser. Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

Se alle arbeider i NVA