Jens Petter Madsbu

• Syversen, Trine Lovold; Wedum, Gunhild; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen; Hermanrud, Inge & Madsbu, Jens Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Hvordan designe gode læringsprosesser for heltidsstudenter og deltidsstudenter? Erfaringer fra Covid-19-pandemien. Högre utbildning. 16(1), s. 1–18. doi: https:/hogreutbildning.se/index.php/hu/article/view/6381/12078. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen utforsker opplevd læringsutbytte blant heltidsstudenter og deltidsstudenter ved organisasjons- og ledelsesstudier ved en norsk høgskole under Covid-19-pandemien. Et formål med studien er å lære av erfaringene til fordel for fremtidig undervisningspraksis. Artikkelens empiri er basert på to spørreundersøkelser som ble gjennomført våren 2020 og våren 2021. Funnene viser et skille mellom heltidsstudenters og deltidsstudenters vurderinger av læringsutbyttet under pandemien. Heltidsstudentene, som i hovedsak er yngre og mindre etablerte enn deltidsstudentene, opplevde læringsutbyttet som dårligere enn før pandemien, og savnet et sosialt læringsmiljø og fysiske møter med medstudenter og undervisere. Deltidsstudentene erfarte at digital undervisning ga fleksibilitet og autonomi, at digitale undervisningsrom åpnet for læringsfremmende dialog, og at læringsutbyttet i liten grad ble endret. Samtidig ser vi at læring i fellesskap er viktig for alle studenter, enten det er på campus eller i digitale rom. Praktiske implikasjoner av studien er at undervisningen i større grad bør tilpasses de differensierte målgruppene heltids- og deltidsstudenter. Studien avdekker store forskjeller med hensyn til hvordan de voksne og de helt unge studentene lærer og hvordan de ønsker å bruke studietiden. Imidlertid er utvikling av studentaktive læringsmetoder nødvendig for å skape et aktivt læringsmiljø, både innen fysisk og digital undervisning.

• Ndlela, Martin Nkosi & Madsbu, Jens Petter (2024). Conversational AI in Organizational Communication. I Ndlela, Martin Nkosi (Red.), Organizational Communication in the Digital Era Examining the Impact of AI, Chatbots, and Covid-19. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031583070. s. 79–96. doi: 10.1007/978-3-031-58307-0_4. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge; Wedum, Gunhild; Syversen, Trine Lovold; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen & Madsbu, Jens Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Black Screens From problem to something useful? Seminar.net - Media, technology and lifelong learning. Vol 20(No 2). doi: 10.7577/seminar.5494. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we ask the question: Why do students choose to turn their cameras off during online teaching? We discuss this issue from the perspective of adaptive structuration theory and media richness theory. We use qualitative data from 169 free text answers from two surveys conducted during the pandemic: in May/June 2020 and May/June 2021. In our analysis, we have developed three categories – “the social context”, “window mirror” and the “noisy classroom” – to better understand why students turn off their cameras. Based on these categories, we describe problems that turning off the camera is a response to. These problems are: too many cues, attributes of the home that might promote negative feelings, disclosure of home and personal activities, and online self-image. Our findings are in line with other research that contends that turning off the camera helps to reduce problems, such as an invasion of privacy that could be distracting and uncomfortable, and “digital fatigue”. We contribute to the research field by describing that some students turn off their camera for another reason: to maintain their self-image. However, although turning off cameras solves problems, the resulting “black screens” create new problems, in the form of less engagement for collaborative learning activities and an increased feeling of isolation among students.

• Høyer, Hans Christian; Madsbu, Jens Petter & Tranøy, Bent Sofus (2022). Gjørv-kommisjonen: Nasjonal terapi og forvaltningspolitisk legitimitet. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 63(3), s. 194–208. doi: 10.18261/tfs.63.3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  English summary The report of the public investigative commission was extremely well received by media, interest organizations and political bodies when released one year after the terrorist attacks of 22 July 2011. Upon closer reading, however, students of policing and public administration have argued that although meticulous and convincing in its depiction of events, it suffers from serious analytical deficiencies. How to make sense of this? Our point of departure is to distinguish between the emotional and the administrative needs that arise after a national disaster and trauma: Collective therapy versus administrative and political reform. Thus, a dilemma and a paradox emerge. The dilemma is that in order to work therapeutically and contribute to reconciliation, investigations of this kind must renounce analytical clarity somewhat. The paradox is that its therapeutic success conferred an administrative legitimacy on the report that its analytical deficiencies did not merit.

• Ndlela, Martin Nkosi & Madsbu, Jens Petter (2022). Internal Communications During the Pandemic: Challenges and Implications. I Browning, Larry; Sørnes, Jan-Oddvar & Svenkerud, Peer Jacob (Red.), Organizational communication and technology in the time of coronavirus: ethnographies from the first year of the pandemic. Palgrave Macmillan. ISSN 9783030948139. s. 231–249. doi: 10.1007/978-3-030-94814-6_13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Covid-19 pandemic crisis exerted enormous stress on organizations across the world, setting dampers on business operations, effectiveness, and viability. It negatively impacted on both the organization’s internal and external environments. The immediate implications of the lockdown measures imposed during the Covid-19 is that non-essential organizations had to shut down their premises or reduce the number of employees in any physical spaces. Changes in the way workplace functions during the pandemic put internal communication practices into the fore. Employee communication is considered the lifeblood of any organization. The crisis compelled organizations to respond to and adapt to sudden disruptions in their communication order. This chapter examines the internal communication challenges experienced by universities during the pandemic, as well as how institutions responded to these disruptions and the new dispersed communication environment. It captures the experiences of a Head of Department in the aftermath of the lockdown and how the department navigated the turbulent situation.

• Høyer, Hans Christian; Madsbu, Jens Petter & Tranøy, Bent Sofus (2021). Kultur som designvariabel: en advarsel. I Blindheim, Bjørn-Tore; Klemsdal, Lars & Røvik, Kjell Arne (Red.), Design av organisasjon. Universitetsforlaget. ISSN 9788215051727. Fulltekst i vitenarkiv
• Høyer, Hans Christian; Madsbu, Jens Petter & Tranøy, Bent Sofus (2018). 22. juli-rapporten: Et egnet styringsdokument for Nærpolitireformen? I Sørli, Vanja Lundgren & Larsson, Paul (Red.), Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202609016. s. 113–135. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter & Pedersen, Mona (2011). Samfunnsforskning i verdens rikeste land. I Madsbu, Jens Petter & Pedersen, Mona (Red.), I verdens rikeste land. Samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275181877. s. 1–11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tittelen på denne antologien, I verdens rikeste land, kan fremstå som en floskel, et surt oppstøt eller et uttrykk for en grunnleggende kritikk av tiden vi lever i. Utsagnet kommer gjerne fra den som vil beklage seg over at et eller annet ikke er som det burde være i dagens Norge: «… og så i verdens rikeste land, da!». Slik kunne tittelen vise til noe mange vil oppfatte som et «typisk norsk» særtrekk i vår tid: Det å klage på alt og alle, til tross for at vi de facto lever i et av verdens rikeste land. Det er imidlertid ikke poenget i denne antologien. Boken inneholder ti artikler som behandler ulike sider ved det norske samfunnet slik det framstår i dag. Temaene for denne antologien faller inn under noen hovedområder som delvis overlapper hverandre: Kommunikasjon, kultur, offentlighet og demokrati. Områdene synes ikke umiddelbart å være spesifikt «norske», men det særegne får en ny dimensjon når vi ser det i relasjon til vår globale samtid. Blant forskere innenfor kommunikasjonsfeltet er det en tilnærmet implisitt viten at «noe» først får betydning når det ses opp mot «noe annet». Begrepet mann må for eksempel ses i forhold til begrepet kvinne for at hele dets mening skal komme til uttrykk. Likeledes oppfattes et vi bedre når det settes i relasjon til de andre. Identitet, knyttet enten til sted eller person, er lokalt forankret. Samtidig tilkommer det automatisk også et globalt perspektiv (Turtinen 2006). Oppsvinget i interessen for det lokale kan tolkes som en konsekvens av den tiltagende globaliseringen, samtidig som det vi vanligvis oppfatter som tegn på globalisering, egentlig blir skapt i lokale sammenhenger. Det globale og det lokale er rett og slett to sider av samme sak ved at «den lilla världens’ attraktioner nu lanseras och finns tillgängliga för alla» (Jönsson 2006:31). Først når vi plasserer Norge i relasjon til resten av verden, får tittelen sin rette mening. I verdens rikeste land handler om å anerkjenne vårt eget utgangspunkt hvor tema med lokal og nasjonal forankring får sin fulle betydning i relasjon til det globale og internasjonale. Fellesnevneren for artiklene i denne antologien er at de med sine respektive, høyst forskjellige utgangspunkt undersøker lokale og nasjonale sammenhenger samtidig som disse sammenhengene relaterer seg til større globale og internasjonale forhold. Bidragene i antologien representerer på denne måten ulike kjennetegn og uttrykk for det nasjonale ved at bidragene plasseres inn i en norsk samtidskontekst samtidig som de betegner ulike sider ved det globale. Bidragene kan med en samlebetegnelse sies å være glokale. Forholdet mellom det globale og det lokale har mange dimensjoner. For det første vil det globale overskride det eksklusivt nasjonale rammeverk, enten det handler om politiske forhold, kulturelle forhold eller økonomiske forhold, eller om vi fokuserer på det globale som en institusjon eller som en prosess (Sassen 2007). Dette innebærer først og fremst at vi står i et avhengighetsforhold til verden omkring oss. Videre er antakelsen om at sosiale prosesser først og fremst finner sted innenfor nasjonalstatens territorium ikke like gjeldende nå som tidligere (ibid.). Nasjonale prosesser må tvert i mot sees som uttrykk for både nasjonale og globale prosesser og sammenhenger. Et raskt blikk på dagens norske virkelighet bekrefter dette. Norge deltar i internasjonale politiske og militære operasjoner, vi har gjennom oljefondet omfattende økonomiske interesser i internasjonale markeder, vi er gjennom transnasjonale organisasjoner som FN, NATO, EØS, OECD og en rekke andre tilsvarende institusjoner knyttet opp mot forpliktende internasjonale avtaler, direktiver og lovverk. Det synes umulig å tenke seg den norske samtiden uten å se den i relasjon til og innenfor konteksten av den globale samtiden. Konsekvensene av at det globale overskrider det lokale og at det globale er situert i det lokale, gir oss imidlertid ikke noe bestemt svar på hvordan forholdet mellom det globale og det lokale ser ut eller kommer til uttrykk. Det viser heller ikke til noen bestemt metodologi eller analyseverktøy til hvordan vi skal undersøke dette forholdet. Imidlertid gir det en inngang til at mange ulike temaer kan undersøkes med et slikt utgangspunkt. Bidragene i denne antologien kan alle leses som et uttrykk for eller konsekvens av disse to påstandene: At det globale overskrider det lokale, og at det globale er situert i det lokale.

• Madsbu, Jens Petter (2011). Hvordan etablere vitenskapelig kunnskap om samfunnet. Innsamling, fortolkning og analyse av kvalitative data ved hjelp av Sensitizing Concepts. I Madsbu, Jens Petter & Pedersen, Mona (Red.), I verdens rikeste land. Samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Oplandske Bokforlag. ISSN 9788275181877. s. 13–32. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Madsbu, Jens Petter & Pedersen, Mona (2011). I verdens rikeste land. Samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Oplandske Bokforlag. ISBN 9788275181877. 193 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (1995). Internet surfguide. Exlex forlag. ISBN 9788277760094. 107 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Lervik, Monica Johannesen & Madsbu, Jens Petter (2021). Svarte skjermer: Foreleserens eller studentens problem? Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
• Høyer, Hans Christian; Madsbu, Jens Petter & Tranøy, Bent Sofus (2018). Kulturkollisjon! Evidens-doktrinen versus organisasjons-doktrinen i norsk politi. Fulltekst i vitenarkiv
• Høyer, Hans Christian; Madsbu, Jens Petter & Tranøy, Bent Sofus (2018). 22. juli-rapportens uklarheter – betingelse for dens umiddelbare suksess? Paper til NEON Konferansen 2018 Track 17: Politi og organisasjonsforandring Hans Christian Høyer, Bent Sofus tranøy, Jens Petter Madsbu HHS HINN. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (2017). Det digitale håpet. Digitalisering av offentlig sektor fra et sosiologisk perspektiv_del II. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter; Høyer, Hans Christian & Tranøy, Bent Sofus (2017). Det institusjonelle som restkategori: Arven etter Gjørv. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (2016). Det digitale håpet. Digitalisering av offentlig sektor fra et sosiologisk perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter; Neumann, Nadja & Åberg, Magnus (2016). Forskningspodden - Karlstads universitet. [Internet]. Forskningspodden - Karlstads universitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter & Søgård, Kristin (2016). Campus Rena med sin første disputas. [Journal]. Østlendingen, Elverum. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (2013). Digitalisering sett fra forskninga. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (2011). Politikere og andre offentlige personer bør være mer varsomme når de legger ut innlegg på sosiale medier. [TV]. NRK Hedmark og Oppland. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (2009). Er teorien om det naturlige utvalg egnet for samfunnsvitenskapen? s. 1–1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Darwins evolusjonsteori handler om at individer med de best tilpasningsdyktige egenskapene til miljøet overlever over tid, mens individer med mindre tilpasningsdyktige egenskaper blir borte. Dette kalles for det naturlige utvalg. Teorien skal først og fremst forklare dyrs sosiale atferd og kalles for sosiobiologi. Det synes å være to grunner til at teorien om det naturlige utvalg er problematisk for samfunnsvitenskapen. Den ene grunnen er samfunnsfagenes egen fortid når det gjelder evolusjonistiske ideer, den andre grunnen er konsekvensene av sosiobiologenes funn når de har mennesker og menneskers samfunn som forskningsobjekt.

• Madsbu, Jens Petter (2008). Digital kommunikasjon i tjenesteformidling - konstruksjonen av Minside. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Paperet handler om etableringsfasen av en konkret offentlig digital tjeneste, nærmere bestemt Minside . Det handler om å se sosiale og teknologiske fenomener i sammenheng i et forsøke på å forklare utviklingen og konstruksjonen av en offentlig, digital tjeneste. Paperet springer ut fra mitt doktorgradsarbeid Digital kommunikasjon i tjenesteformidling, og er avgrenset til her å handle om Minsides initierende fase. Jeg har i mitt doktorgradsarbeid valgt å fokusere på prosessen fra det tidspunktet Minside ble omtalt og beskrevet første gang, dvs i midten av mai 2004, til tidspunktet for lansering av Minside, 18. desember 2006.

• Madsbu, Jens Petter (2008). Trivsel og arbeidsmiljø. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formidle hva de som forsker på trivsel og arbeidsmiljø har kommet fram til Opprinnelsen? hvor kommer dette fra? Hva kommer forskerne fram til ? samtidsbilde Hvilke sammenhenger går trivsel og arbeidsmiljø inn i?

• Madsbu, Jens Petter (2007). Trivsel og arbeidsmiljø. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formidle hva de som forsker på trivsel og arbeidsmiljø har kommet fram til Opprinnelsen ¿ hvor kommer dette fra? Hva kommer forskerne fram til ¿ samtidsbilde Hvilke sammenhenger går trivsel og arbeidsmiljø inn i?

• Madsbu, Jens Petter (2006). Hvorfor skal vi ha kvinnelige ledere? s. 4–4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når det gjelder kvinnr og ledelse er Norge like gode i dette som i vinter-OL. Vi er vinnere på papiret, men presenterer dårlig når det er snakk om de praktiske øvelsene

• Madsbu, Jens Petter (2006). Drastisk økning av databruk hos ungdom. [Journal]. Hamar arbeiderblad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dag har så å si all ungdom tilgang til eller eier sin egen datamaskin. Ferske tall viser at bruken av datamaskin og Internett nå er større enn TV-titting. Nye tall fra en undersøkelse utført av Synovate MMI på oppdrag av Aftenposten, viser at aldersgruppen 16-24 år bruker hele 99 minutter daglig på datamaskiner. Dette er en økning på 32 minutter på bare ett år. Mange foreldre er bekymret for hvordan databruken påvirker ungdommene. De sitter mer inne og blir mindre aktive. Hva dette gjør med ungdom, og hvordan det påvirker hverdagen deres er derimot ikke kartlagt. Sosiolog Jens Petter Madsbu tviler sterkt på om det er grunn til bekymring. - Så klart finnes det jo både positive og negative sider med bruken av datamaskiner og Internett blant ungdom, men det positive overgår det negative, sier sosiolog Madsbu. Selv har han to sønner på 13 og 21 år og en datter på 19, men han er ikke bekymret for hvordan Internett påvirker dem. Han mener at man ikke må glemme hvor viktig data er.

• Madsbu, Jens Petter (2005). Sterk tro på kjærligheten Stadig flere skilsmisser. [Internet]. Sørnett. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ? Det skjer stadig skillsmisser på grunn av nordmenns sterke tro på kjærligheten. Dette mener Jens Petter Madsbu, sosiolog og stipendiat ved Høgskolen i Hedmark.

• Madsbu, Jens Petter (2005). Uttalelse om Kvinneuniversitetets framtid - intervju. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Uttalelse om Kvinneuniversitetets framtid - intervju på NRK Hedmark-Oppland

• Madsbu, Jens Petter (2004). Pykososialt arbeidsmiljø. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningens fokus: Den norske debatten ¿ fokus: Utviklingen innen sykefraværet og årsaken til dette Mange typer debatter ¿ to hovedperspektiver: Arbeidsmiljø og belastning Tilpasning til gunstig sykelønnsordning

• Madsbu, Jens Petter (2004). Språk og nyskaping i samfunnsforskningen. Teorier om sosial konstruktivisme. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Begrepet om sosial konstruktivisme er innen sosiologien trolig mest forbundet med Berger og Luckmanns ny-klassiske ”The social construction of reality” (Berger og Luckmann 1966), der hverdagslivets ”commonsense knowledge” - kunnskap som individer tar for gitt som sanne – blir analysert, med særlig vekt på prosessen som fører fram til slik kunnskap. Berger og Luckmann viser bla. at selv om ulike mennesker til ulike tider, og på ulike steder, på hvert sitt vis oppfatter verden som sann, så er prosessen fram til denne forståelsen den samme. Konstruktivister har derfor som en målsetting å analysere og forstå måten samfunnsmedlem-mene får slik kunnskap om verden – som de altså tar for gitt – og hvordan de kan gjøre det til (så å si) samme tid.

• Madsbu, Jens Petter (2003). Faglig veiledning. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (2003). Digital kommunikasjon i tjenesteformidling. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (2002). Skrive for å lære - studieteknikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forelesningen gir en introduksjon til sentrale elementer innen studieteknikk, spesielt rettet mot voksne studenter, som tar etterutdanningstilbud. Fokus ligger på å formidle gode rutiner og praksis for å studere på en effektiv måte, både med hensyn tiltidsanvendelse og innlæring. Kurset formidler også sentrale kriterier og forventninger til oppgaveskriving og prosjektskriving.

• Madsbu, Jens Petter (2001). Dette vet vi! Om fjernarbeid og telependling. Et reelt alternativ for høyt utdannede kvinner i distriktene, eller bare teoretisk organisasjonsmodell? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Om fjernarbeid og telependling. Et reelt alternativ for høyt utdannede kvinner i distriktene, eller bare teoretisk organisasjonsmodell? Dette vet vi! Reelt alternativ for høyt utdannede kvinner i distriktene? Ja, men med visse forbehold knyttet til familiesituasjon, lokalt nettverk og arbeidets art Bare teoretisk organisasjonsmodell? Ja og nei – teknologiske endringer skaper endrede forutsetninger, men ikke sosiale endringer i og for seg

• Madsbu, Jens Petter (1997). På ville veier: En sosiolog som leder - en leder som sosiolog. Sosiolog-nytt. ISSN 0333-3205. s. 9–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (1997). På ville veier: Organisk solidaritet i praksis. Sosiolog-nytt. ISSN 0333-3205. s. 13–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (1996). På ville veier: Sånn begynte det - Penthouse Playboys’ første skritt. Sosiolog-nytt. ISSN 0333-3205. 21(4). Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (1996). På ville veier: Gi ungdommen sosiologien før idretten tar dem! Lars Tore Ronglan - en dobbeltrolleinnehaver på ville veier. Sosiolog-nytt. ISSN 0333-3205. 21(2), s. 41–45. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (1996). På ville veier: Lowbrow og highbrow: Habituskonflikt i et moderne forlag. Sosiolog-nytt. ISSN 0333-3205. s. 15–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (1986). Den seriøse og profesjonelle intervjuer. Et eksempel fra virkeligheten. ?. s. 34–36. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter; Hole, Åse Storhaug; Myklebø, Sigrid; Syversen, Trine Løvold; Wedum, Gunhild & Hermanrud, Inge [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Digital undervisning og annen digital samhandling under covid-19. Hva er lært og hva bør utvikles videre? Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803143. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med studien er å kartlegge studentenes opplevelse av egen studiesituasjon og læringsutbytte under nedstengningen på grunn av covid-19 i perioden medio mars til medio juni 2020. Mer presist er hensikten med studien å kartlegge hvordan studentene på ulike nivåer og studieprogram har opplevd studiesituasjonen sin med henblikk på informasjon og kontakt med høgskolen, samarbeid og sosial kontakt med medstudenter og hvordan de har opplevd læringsutbyttet av den digitale undervisningen. Målgruppen for studien er studenter på årsstudier, bachelorstudier og masterstudier ved Institutt for Organisasjon, Ledelse og Styring (OLS) ved Handelshøgskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS). Spørreskjema ble sendt ut til 605 heltidsstudenter og 639 deltidsstudenter. Vi fikk inn 118 svar fra heltidsstudentene, og 131 svar fra deltidsstudentene, noe som gir en svarprosent på henholdsvis 19%. og 20%. Det er flere kvinner enn menn som har svart på undersøkelsen, og dette gjelder for begge kategorier studentgrupper. Tall fra DBH våren 2020 viser at det er tatt opp flere kvinner enn menn på studier ved fakultetet. Resultatene viser at 50 % av heltidsstudentene og 33 % av deltidsstudentene vurderer læringsutbyttet til å være dårligere etter overgangen til digital undervisning, uavhengig av hvilke digitale undervisningsmetoder som er anvendt. Læringsutbyttet av seminarundervisning på zoom og opptak av forelesninger i Canvas vurderes ganske likt av 35% av deltidsstudentene, og 50% av heltidsstudentene vurderer de to metodene til å gi likt læringsutbytte. Læringsutbyttet av individuelt studentarbeid vurderes dårligere av nærmere halvparten av heltidsstudentene, mens noe over 30% mener det er uendret. Noe over halvparten av heltidsstudentene mener at digitalt gruppearbeid har gitt dårligere læringsutbytte enn tidligere. Læringsutbyttet av individuelt studiearbeid vurderes som uendret av ca. 40% av deltidsstudentene, mens 30% av dem vurderer læringsutbyttet av individuelt studiearbeid å være dårligere. Nærmere 50% av deltidsstudentene har opplevd økt læringsutbytte av digitalt samarbeid. 27 % av deltidsstudentene opplever økt læringsutbytte i perioden, og 37% svarer at det er uendret. Studenter både på heltid og deltid skrur ofte av kameraet i undervisningen. I overkant av 70 % av studentene (gjelder både heltidsstudenter og deltidsstudenter) har kameraet helt eller delvis avslått under forelesning. Et flertall av studentene som rapporterer å ha kamera slått av rapporterer redusert læringsutbytte. Av andre faktorer som synes å ha stor betydning for opplevelse av redusert læringsutbytte under nedstengningen er manglende sosial kontakt og manglende samarbeid med medstudenter. Dette har særlig fått negative konsekvenser for opplevelse av læringsutbytte for heltidsstudentene. Om lag 70% av heltidsstudentene som svarer at de har hatt mindre kontakt med medstudenter rapporterer også redusert læringsutbytte. Heltidsstudentenes opplevelse av redusert læringsbytte har videre sammenheng med manglende kontakt med faglærere og høgskolen. Den samme tendensen finner vi også hos deltidsstudentene. Opplevelse av manglende kontakt med faglærere og høgskolen synes å gi dårligere læringsutbytte. Nedstegningen våren 2020 og overgang til digitale undervisningsmetoder har ført til redusert læringsutbytte for mange av studentene både på heltid og deltid. Læringsutbyttet reduseres for mange når kameraene skrus av i den digitale undervisningen. Andre faktorer som synes å redusere læringsutbyttet særlig for heltidsstudentene er sosial isolasjon, manglende sosial kontakt og samarbeid med medstudenter. Redusert kontakt med faglærere og høgskolen er andre faktorer som har ført til redusert læringsutbytte. De yngste studentene rapporterer dårligst læringsutbytte. For deltidsstudentene synes ikke nedstegningen å ha hatt like store negative konsekvenser. Flere av disse studentene rapporterer faktisk økt læringsutbytte. Noen begrunnelser for dette synes å være fordeler med å spare tid og reiser til studiestedene og at digitale undervisningsmetoder har effektivisert studiehverdagen. Digital undervisning er enklere å kombinere med jobb. Andre peker på ulempen ved å ikke treffe medstudenter, men et hovedinntrykk er at deltidsstudenter ikke har opplevd like mange negative konsekvenser av nedstegningen som heltidsstudentene. Overgang til digitale undervisningsformer krever tett kommunikasjonen mellom faglærere og studenter. Det er stort behov for informasjon både fra faglærere og høgskolen. Det må legges bedre til rette for samarbeid og dialog i grupper, og tas flere initiativer til å skape sosiale arenaer for studentene. Dette gjelder særlig for heltidsstudentene. Som ved vanlige undervisningssituasjoner er det viktig med variasjon i metoder på digitale plattformer. Hvordan faglærere og studenter bør møte utfordringene med hensyn til svarte skjermer i undervisningssituasjonen må vurderes nærmere. Her vil rammefaktorer som gruppestørrelse spille en viktig rolle, samt faglige vurderinger av når synkron versus asynkron kommunikasjon er relevant. Forventningsavklaring og presisering av normer for atferd i undervisningssituasjoner på digitale plattformer vil kunne bidra til økt forståelse for denne utfordringen.

• Høyer, Hans Christian; Madsbu, Jens Petter & Tranøy, Bent Sofus (2018). Kultur som problem og reformobjekt i norsk polit. Innganger til forståelse av kultur i politiet. Høgskolen i Innlandet. ISSN 9788283800654. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (2016). Samordning, effektivisering og forenkling. En sosiologisk analyse av begrunnelser for digitaliseringsprosesser i moderniseringen av norsk offentlig forvaltning. Karlstad University Press. ISSN 9789170637001. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan begrunner aktører innenfor norsk offentlig forvaltning digitaliseringsprosesser? Hvordan kan disse begrunnelsene forstås i forhold til ideer om modernisering og pågående reformer innenfor forvaltningen mer generelt?For å svare på disse spørsmålene presenteres tre historier: Først studeres den offentlige digitale tjenesten Minside, deretter undersøkes offentlige dokumenter som omhandler digitaliseringsprosessers rolle og betydning for modernisering i forvaltningen fra 1987 opp til i dag. Til slutt analyseres ideene bak moderniseringen av offentlig sektor, New Public Management, som har hentet ideer og inspirasjon for hvordan offentlig sektor skal organiseres fra privat sektors markedstenkning.Funnene viser at begrunnelsene for digitalisering er å nå mål som forenkling, samordning og effektivisering. Disse målene står i et nært forhold til normative idealer innenfor New Public Management for hvordan reformer og modernisering begrunnes mer generelt. Avhandlingens viser også at forventningene til fordelene ved digitalisering synes å være robuste. Til tross for at en rekke digitaliseringsprosesser ikke har oppnådd de ønskede resultater, så synes ikke de omfattende og sterke forventningene til hva som kan oppnås gjennom digitalisering å avta.

• Thomassen, Åse & Madsbu, Jens Petter (2007). Det gode spørsmål. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276716344. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag: Med dette notatet ønsker vi å belyse viktigheten av å stille gode spørsmål. Vårt mål er at studenter skal øve opp evnen til å stille spørsmål, for deretter å kunne formulere hypoteser som lar seg operasjonalisere. Mennesker stiller spørsmål hele tiden. Forskning fordrer dog et skarpere fokus enn i de mange ?teorier om dagliglivet?. Ikke desto mindre benytter vi eksempler fra dagliglivet for å forklare årsak ? og virkning, siden vi vet at mennesker tenker i årsak og virkning hele tiden uten å reflektere over hva som er årsak og hva som er effekt av ulike, mulige årsaker. Vi begynner med spørsmålene som er enkle å forstå, fordi vi er overbevist om at en jordnær tilnærming til å forstå forskning gjør det lettere å utvikle gode spørsmål. Vårt mål er således å øve opp evnen til å stille gode spørsmål og øke forståelsen av årsak og virkning i forskning. Summary: In this paper we wish to highlight the importance of asking good questions. Our intention is that students should improve their ability to ask questions, which will enable them to formulate hypotheses that further on will lead to questions which are suitable for research. People ask questions all the time. Research, however, demands a sharper focus than the many ?theories of daily life?. Nevertheless we use examples from daily life to explain cause-and- effect, knowing that people think in terms of cause and- effect all the time, without reflecting on what is the cause and what is the effect of different possible causes. We start with the questions that are easy to understand, because we are convinced that a down-to-earth approach to understanding research makes it easier to formulate good questions. Our aim with this paper is thus to train the ability to ask good questions and increase the understanding of cause-and-effect in research.

• Madsbu, Jens Petter (2004). Realisme og relativisme innenfor sosial konstruktivisme The problem of relativism and realism in social constructivism. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276714326. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Notatet danner utgangspunktet for en vitenskapsfilosofisk drøfting av relevansen og fruktbarheten av begrepet sosial konstruktivisme for empiriske teknologistudier innen temaet «Digital kommunikasjon i tjenesteformidling» – et doktorgradsprosjekt innensosiologi ved Høgskolen i Hedmark og Karlstads universitetet. Fokuset ligger på begrepene relativisme og realisme innen sosial konstruktivisme. En foreløpig problem-stilling lyder: Hvordan kan en forstå begrepene relativisme og realisme innenfor sosial konstruktivisme? The present paper examines the problems concerned with the concept of relativism and realism in social constructivism. Focus is put on empirical technology studies within the theme of Digital Communication in service distribution. A preliminary research question is: How can we understand the concepts of relativism and realism within the theoretical framework of social constructivism? First I will give a short introduction to central concepts in social constructivism, and then discuss differentontological and epistemological problems concerned with social constructivism, relativism and realism. I will base the discussion on the work of Jon Hellesnes and Søren Kjørup, both philosophers of science.

• Madsbu, Jens Petter (2004). Sosial konstruksjon av teknologi : konstruktivistisk perspektiv på teknologianvendelse og -utvikling, eksemplifisert ved SMS Social Construction of Technology : a constructivistic approach to the use and development of technology, exemplified with SMS. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276714357. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Teorien om sosial konstruksjonisme antar at individers og samfunnets oppfattelse og forståelse av hva som er virkelig og sant, i seg selv er et produkt av individers og sosiale gruppers sosiale interaksjon. Det å «forklare» sosiale realiteter som kun sosiale realiteter, vil være å overse og ta for gitt prosessen som konstruerer denne sosiale realiteten. Konstruksjonistene vil argumentere for at det viktige må være å dokumentere og analysere disse konstruksjonsprosessene, og ikke bare de sosiale realiteter som avledes av den sosiale konstruksjonen. Jeg ønsker å forholde meg kritisk til en særskilt variant av sosial konstruktivisme, det som benevnes the Social Construction of Technology (SCOT). Jeg vil forsøke å argumentere for at SCOT-tradisjonen ikke opererer med tilfredsstillende strukturelle forklaringer i sine analyser. Det kan synes som strukturelle forhold er noe som er tatt for gitt, og som ikke i tilstrekkelig grad blir problematisert innen SCOT. Notatet presenterer SCOT med vekt påå introdusere de sentrale begreper og forståelser av dem. Særlig viktig blir det å få fram det som skal være det konstruktivistiske elementet. Deretter vil jeg introdusere begrepet stiavhengighet (path dependence) i et forsøk på å bringe inn et strukturelt element innenfor SCOT. Jeg vil benytte framveksten av SMS-teknologien (tekstmelding på mobiltelefon) som empirisk eksempel og illustrasjon for min argumentasjon. Paper levert til forskerkurset «KONSTRUKTIVISME – Teoretiske og metodiske utfordringer i studier av sosial handling, institusjoner og kultur» i regi av UiTø, september 2004. The theory of social constructivism suggests that what individuals and society perceive and understands as reality is itself a creation of the social interaction of individuals and groups (Giddens 2001). This position implies that just to «explain» social realities as merely social realities ignores and takes for granted the processes through which social reality is constructed. The aim of this paper is to take a critical stand to a specific version of social constructivism known as the social construction of technology (SCOT) approach. It will be argued that the SCOT-tradition lacks a structural dimension in its approach to understand the interrelationship between technology and society. Structural dimensions, forces and patterns are taken for granted or – at worse – ignored. The paper is presenting the core interpretations in the SCOT tradition, with an emphasis on the constructive elements of the theory. Path dependence will be introduced in an attempt to make a structural view on SCOT. The tremendous growth in use of the SMS technology (Short Message Services) on especially youth’s use of mobile phones.

• Madsbu, Jens Petter & Svorstøl, Olaf (1993). Bedrede veiledningsrutiner - økt gjennomstrømning. Institutt for sosiologi. ISSN 9788257001001. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter (1992). Involvering og forståelse: en kvalitativ undersøkelse av fedre til funksjonshemmede barn. Universitetet i Oslo. ISSN 9788257002565. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA