Ingrid Beate Hestvik Skjerdal

• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2024). «No får eg ei røyst og kan syngje min song». Retning, rytme og røyster i dikt av Skrede. I Karlsen, Ole; Sandberg, Kristian Lødemel & Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (Red.), Steinmål og strengesong : Om Ragnvald Skredes lyrikk. Novus Forlag. ISSN 9788283901504. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2024). Sømsanger og visevev. Om mestermøyer og skjebnetråder i nordisk balladetradisjon. I Fjågesund, Peter; Nordstoga, Sveinung & Baklid, Herleik (Red.), Songen og teksten. Frå Draumkvedet til Dimmu Borgir. Novus Forlag. ISSN 9788283901634. s. 39–60. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2024). «’Plukka månar’ … ‘sløkkje stjernor’ – Himmellekamar i dikt av Olav H. Hauge». I Hevrøy, Stein Arnold; Karlsen, Ole; Nielsen, Ingrid & Parelius, Fredrik (Red.), Her må då ordi koma : Nye lesingar i Olav H. Hauge. Novus Forlag. ISSN 9788283901498. s. 123–144. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2022). ... loddent sølv av kratt rundt himlens grøfter. Om folkedikting og himmelsyner i "Sko, sko blakken" av Ingeborg Refling Hagen. I Syversen, Eva-Marie & Karlsen, Ole (Red.), Stjerner over granskogbunnen: Om Ingeborg Refling Hagens forfatterskap. Novus Forlag. ISSN 9788283900897. s. 129–150. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid (2007). Bisclaret - den høviske varulven : en lesning av en strengleiksfortelling. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 94(3), s. 237–255. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nyhus, Svein Henrik; Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik & Sandberg, Kristian Lødemel (2026). Nordisk samtidspoesi: Synnøve Persens forfatterskap. Novus Forlag. ISBN 9788283901856. 164 s. doi: https:/omp.novus.no/index.php/novus/catalog/book/43. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Ole; Sandberg, Kristian Lødemel & Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2024). Steinmål og strengesong : Om Ragnvald Skredes lyrikk. Novus Forlag. ISBN 9788283901504. 201 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Linhart, Silje Hernæs & Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2026). The City and the Supernatural: Legends with an Urban Setting. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyhus, Svein Henrik; Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik & Sandberg, Kristian Lødemel (2026). "forunderlige landskap". En innledning. I Nyhus, Svein Henrik; Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik & Sandberg, Kristian Lødemel (Red.), Nordisk samtidspoesi: Synnøve Persens forfatterskap. Novus Forlag. ISSN 9788283901856. s. 9–12. doi: https:/omp.novus.no/index.php/novus/catalog/view/43/70/1320. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Ole; Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik & Sandberg, Kristian Lødemel (2024). "Ragnvald Skredes underligt oföranderliga poesi". Introduksjon. I Karlsen, Ole; Sandberg, Kristian Lødemel & Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (Red.), Steinmål og strengesong : Om Ragnvald Skredes lyrikk. Novus Forlag. ISSN 9788283901504. s. 9–14. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2024). Før og etter lykken – utopier, tid og tap i sanger fra Det norske selskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik & Linhart, Silje Hernæs (2024). To walk to tell: Walking as a Symbolic and Practical Pursuit in Norwegian Romanticism. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2023). Virtuost om ord og toner. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2023). "No får eg ei røyst og kan syngje min song". Retning, rytme og røyster i dikt av Skrede. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2023). "Plukka månar (…) sløkkje stjernor." Himmellekamar hos Olav H. Hauge. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2023).  Fabric and Ekphrasis in the Scandinavian Medieval Ballad. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2023). Jern og betong – noen materialer, teksturer og taktile bilder i Rolf Jacobsens og Elmers Diktonius’ tidlige forfatterskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2023). Sang og salighet - harmoni og melankoli i skandinaviske viser på 1700-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2022). «Brikker, blikk og hattefjær – oppstykking og utveksling i Strindbergs Svanevit». Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2022). «Stoffsanger og visevev. Toner, tekst og tekstil i nordiske ballader». Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2022). «Sorte vinger og gul tapet – syner og sykdom hos Henrik Ibsen og Charlotte Perkins Gilman». Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2020). Innslag på Verdibørsen, NRK P2, om eventyr. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2020). Innslag i Verdibørsen, NRK P2, om eventyr. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2020). Innslag på Verdibørsen, NRK P2, om eventyr. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik (2019). Modernistenes gamle folkeviser: Dialoger med balladen hos J.P. Jacobsen, Obstfelder, Strindberg og Kinck. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Middelalderballadenes villfarne riddere, bleke helgener og forførende naturvetter er med på å forme den modernistiske fantasien. På slutten av 1800-tallet diktes det i balladespråk om kjærlighetens giftige blomster, barndommens bristende uskyld, tærende fortolkningsvansker og fortrengte rester av hedenskap i sinn og kultur. Hvorfor dukker bilder og formler fra disse gamle folkevisene opp i flunkende nye former som prosadikt, arabesker, symbolistisk drama og ekspresjonistiske noveller? Hva tilfører balladene de nye tekstene? I balladeinspirerte tekster av J.P. Jacobsen, Sigbjørn Obstfelder, August Strindberg og Hans E. Kinck er det mange svar å finne på disse spørsmålene. I deres tidligmodernistiske tekster inspirerer balladen alt fra apollinske drømmende tablåer til dionysisk berusede uttrykk. Språklig jugenstilsornamentikk og folkevisedans som massehysteri er eksempler på hva som kommer ut av modernismens møte med balladen. Folkevisene er et godt utgangspunkt for forfattere som forsøker å beskrive kontrasten mellom de eldste og de nyeste kulturlagene i en tid der moderniseringen skyter fart. Balladen bringer med seg spørsmål rundt kunstverkets grenser. Balladen er flytende, har levd i muntlig overlevering gjennomhundrevis av år og består av både tekst, musikk, drama og noen ganger dans. Den er noe annet for sangerne enn for innsamlerne, noe annet i ei visebok enn på folkemunne. Balladene er både eldgamle og ikke eldre enn siste framføring, lokale og internasjonale, høviske og folkelige. En særegen modernistisk litteratur springer fram i forsøket på å romme slike avstander.

Se alle arbeider i NVA