Inge Hermanrud

• Hermanrud, Inge & Valiyeva, Dilara (2026). The Challenge of Integrating Indigenous Knowledge in Olympic Bidding - The Tromsø Bids. I Krieger, Jörg; Nordhagen, Svein Erik & Tjønndal, Anne (Red.), Olympic and Paralympic Sport in Transition – Innovation, Sustainability, and Future Directions. Routledge. ISSN 9781003669821. s. 31–49. doi: https:/www.routledge.com/Olympic-and-Paralympic-Sport-in-Transition-Innovation-Sustainability-and-Future-Directions/Krieger-Nordhagen-Tjonndal/p/book/9781041134350. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The chapter explores how Sámi Indigenous knowledge was included—or largely excluded—in Tromsø’s cancelled bids for the 2014 and 2018 Winter Olympics. Tromsø is located in Sápmi, the traditional homeland of the Sámi people. The authors argue that Olympic bidding is not only about sport; it is also a planning process that affects land, culture, identity, infrastructure, and local communities. The Tromsø bids promoted an image of “Arctic magic,” national pride, innovation, and international visibility. However, Sámi perspectives, culture, and knowledge were mostly missing from the main vision and planning process. Sámi identity was treated more as a possible cultural feature than as a source of decision-making authority. A major conflict concerned Sálašoaivi/Tromsdalstind, a mountain with deep spiritual and cultural importance to the Sámi. Bid organisers considered using it for alpine skiing. Sámi organisations, researchers, and local opponents argued that the mountain should be protected because of its sacred status and cultural heritage. Their arguments were based on traditional knowledge, legal rights, and academic research. Although the bid organisers eventually removed the mountain from the Olympic plans, this happened only after public resistance. The chapter therefore shows that Sámi involvement was reactive rather than built into the process from the beginning. The authors conclude that future Olympic bids must move beyond symbolic inclusion of Indigenous culture. Indigenous peoples should be involved early, continuously, and with real influence over decisions. This could include joint decision-making bodies and the recognition of Indigenous knowledge alongside technical and economic expertise. In this way, Olympic bids could become more ethical, inclusive, and respectful of Indigenous rights and sacred landscapes.

• Røhnebæk, Maria; Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2026). Digital transformations in public welfare services: risks and benefits of digital co-production. Public Management Review. ISSN 1471-9037. doi: 10.1080/14719037.2026.2703750. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digital technologies have the potential to transform public services by enabling digital co-production. This paper presents an illustrative case study set in the Norwegian Labour and Welfare Services (Nav) to explore how these transformations can be conceptualized and theorized. The study contributes by building an integrative framework that can be used to guide research and decisionmaking on digital co-production across diverse public service sectors. The framework explicates the underlying dilemmas, benefits and risks – and, consequently, the value conflicts and trade-offs involved in digital transformations centred on co-production of services.

• Valiyeva, Dilara; Hermanrud, Inge & Strittmatter, Anna-Maria (2026). Reimagining social inclusion in sports through sports Megaevents: Indigenous Peoples and Olympic bids. Journal of Sport for Development. 13(2), s. 82–97. doi: https:/jsfd.org/2026/04/03/reimagining-social-inclusion-in-sports-through-sports-mega-events-indigenous-peoples-and-olympic-bids/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Within the settler and nation-states, the idea of social inclusion clashes with the rights of Indigenous Peoples for self-determination and sovereignty, as distinctive Indigenous worldviews and historical assimilation processes are not being considered. Inclusion, in most cases, presupposes assimilation into mainstream sports models. Indigenous and non-Indigenous scholars call for reconsidering the core ideas of social inclusion. This paper explores how social inclusion in and through sport mega-events is understood and experienced by Sámi and non-Indigenous people. With the help of Árbediehtu (Sámi traditional knowledge) and critical thematic analysis (CTA), we suggest a more nuanced approach to social inclusion with and for Indigenous Peoples, which includes: (a) identity and cultural safety, (b) value of Indigenous cultures and knowledge, and (c) historical and current needs and backgrounds. Despite the broad political argumentation that the sports context provides great opportunities for inclusion, our results suggest that sports is a difficult context for enacting an Indigenous identity. The difficulty lies among other things in the sport-for-all policy view, in which Sámi do not always (want to) identify with. The findings can inform future sports event organisers and policy makers within mainstream sports system.

• Syversen, Trine Lovold; Wedum, Gunhild; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen; Hermanrud, Inge & Madsbu, Jens Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Hvordan designe gode læringsprosesser for heltidsstudenter og deltidsstudenter? Erfaringer fra Covid-19-pandemien. Högre utbildning. 16(1), s. 1–18. doi: https:/hogreutbildning.se/index.php/hu/article/view/6381/12078. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen utforsker opplevd læringsutbytte blant heltidsstudenter og deltidsstudenter ved organisasjons- og ledelsesstudier ved en norsk høgskole under Covid-19-pandemien. Et formål med studien er å lære av erfaringene til fordel for fremtidig undervisningspraksis. Artikkelens empiri er basert på to spørreundersøkelser som ble gjennomført våren 2020 og våren 2021. Funnene viser et skille mellom heltidsstudenters og deltidsstudenters vurderinger av læringsutbyttet under pandemien. Heltidsstudentene, som i hovedsak er yngre og mindre etablerte enn deltidsstudentene, opplevde læringsutbyttet som dårligere enn før pandemien, og savnet et sosialt læringsmiljø og fysiske møter med medstudenter og undervisere. Deltidsstudentene erfarte at digital undervisning ga fleksibilitet og autonomi, at digitale undervisningsrom åpnet for læringsfremmende dialog, og at læringsutbyttet i liten grad ble endret. Samtidig ser vi at læring i fellesskap er viktig for alle studenter, enten det er på campus eller i digitale rom. Praktiske implikasjoner av studien er at undervisningen i større grad bør tilpasses de differensierte målgruppene heltids- og deltidsstudenter. Studien avdekker store forskjeller med hensyn til hvordan de voksne og de helt unge studentene lærer og hvordan de ønsker å bruke studietiden. Imidlertid er utvikling av studentaktive læringsmetoder nødvendig for å skape et aktivt læringsmiljø, både innen fysisk og digital undervisning.

• Valiyeva, Dilara; Strittmatter, Anna-Maria & Hermanrud, Inge (2024). Inclusion of Indigenous Peoples in Olympic legacy-shaping processes. International Review for the Sociology of Sport. ISSN 1012-6902. 59(8), s. 1211–1230. doi: 10.1177/10126902241253856. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scholars emphasise the need to understand how contested concepts, like social inclusion and legacy, are interpreted within specific contexts. However, there are a lack of critical studies on social legacies of sports mega-events. This study aims to analyse how social inclusion of marginalised groups is constructed in the legacy-shaping process of and bidding for the Olympic Games. Three cases were chosen in which the inclusion of Indigenous Peoples was stated as one of the goals of the bidding and organising committees: Sydney 2000, Vancouver 2010 and Tromsø 2014, 2018 bids. Translation theory and critical discourse analysis were used to understand how inclusion and legacy efforts are taken into action. The cases spread across space, time and bidding stage did not provide unique approaches to the formulations of legacies and inclusion. Despite the highlighted celebration of culture and diversity of communities in the documents, we interpret the inclusion discourse as a symbolic appreciation of Indigenous Peoples with attempts to address and solve the challenges connected to social exclusion. However, these attempts are characterised by postcolonial and assimilation thinking. A broader commitment is needed to create lasting social change through long-term initiatives created with and led by Indigenous Peoples.

• Hermanrud, Inge (2024). Fra serviceorientert kompetanse til samspillskompetanse? En analyse av kvalifikasjonskrav til Nav-veiledere. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 40(4), s. 194–207. doi: 10.18261/nst.40.4.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen presenterer funn fra en kvalitativ innholdsanalyse som sammenligninger stillingsannonser i Nav fra 2008–2009 med stillingsannonser i 2022–2023. Studiens hovedbidrag er en beskrivelse av en mer utadrettet veilederrolle i Nav. Problemstillingen er: Hvilke endringer ser vi i kompetansekrav for Nav-veiledere i stillingsannonsene? Studien avdekker nye stillingstitler og nye kompetansekrav til veiledere i Nav. Mens tidligere studier har avdekket etterspørsel etter evne til å mobilisere brukerens ressurser og evnen til å håndtere motstridende hensyn, avdekker denne studien en etterspørsel etter en samspillskompetanse. Studiens hovedbidrag beskriver og teoretiserer denne fremvoksende samspillskompetansen basert på nettverksbasert styringsform i Nav, som delvis avløser og delvis supplerer kompetanser knyttet til klassisk byråkrati og New Public Management. Studien bekrefter tidligere studier som har antydet at en attraktiv kompetanse i Nav er evnen til å håndtere motstridende hensyn. Studien viser både en økt spesialisering til en mer utadrettet veilederrolle mot arbeidslivet, men også en mer innadrettet veilederrolle som retter seg mot Navs egne ordninger. Dette kan sees i sammenheng med utfordringer med generalistmodellen i Nav. Konklusjonen er at veiledernes kompetanse fortsatt er knyttet til å jobbe med brukeren, men det er også nye krav om en mer utadrettet samspillskompetanse for Nav-veiledere generelt og jobbspesialister spesielt.

• Hermanrud, Inge (2023). Studying Processes in Organizations Lessons Learned from Limbo Situations. I Soelberg, Frode; Browning, Larry; Sørnes, Jan-Oddvar & Lindberg, Frank (Red.), Transformative Learning. Autoethnographies of Qualitative Research. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031204395. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge & Haukåsen, Ole Andreas (2023). Doing or calculating lean? A sensemaking perspective on workplace learning. Journal of Workplace Learning. ISSN 1366-5626. 35(2). doi: 10.1108/JWL-01-2022-0006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A lean approach in projects offers the opportunity to better connect people, processes, workflows, and delivery within projects. This is particularly important in contemporary project environments which is characterized by high levels of uncertainty, complexity, and pace of change. While knowledge from previous learning may exist, though it is often inaccessible or untapped and different levels of understanding about delivery approaches can prevail. We investigate how a lean approach in projects facilitates and can improve learning in project environments. Through thematic analysis of 40 semi-structured interviews, we found that applying a lean approach considers individual, project and organisational levels of knowledge and understanding, and triggers action underpinned by improved socio-behavourial interactions, leadership, and support. A lean approach enhances the quality of learning, better integrating timely actions and reducing the likelihood of lessons lost, to achieve effective project management.

• Hermanrud, Inge; Wedum, Gunhild; Syversen, Trine Lovold; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen & Madsbu, Jens Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Black Screens From problem to something useful? Seminar.net - Media, technology and lifelong learning. Vol 20(No 2). doi: 10.7577/seminar.5494. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we ask the question: Why do students choose to turn their cameras off during online teaching? We discuss this issue from the perspective of adaptive structuration theory and media richness theory. We use qualitative data from 169 free text answers from two surveys conducted during the pandemic: in May/June 2020 and May/June 2021. In our analysis, we have developed three categories – “the social context”, “window mirror” and the “noisy classroom” – to better understand why students turn off their cameras. Based on these categories, we describe problems that turning off the camera is a response to. These problems are: too many cues, attributes of the home that might promote negative feelings, disclosure of home and personal activities, and online self-image. Our findings are in line with other research that contends that turning off the camera helps to reduce problems, such as an invasion of privacy that could be distracting and uncomfortable, and “digital fatigue”. We contribute to the research field by describing that some students turn off their camera for another reason: to maintain their self-image. However, although turning off cameras solves problems, the resulting “black screens” create new problems, in the form of less engagement for collaborative learning activities and an increased feeling of isolation among students.

• Mugurusi, Godfrey; Syversen, Anne Grethe; Hermanrud, Inge; Ortova, Martina; Khatiwada, Pankaj & Underbekken, Stian (2023). Managing Performance in Technology-Enabled Elderly Care Services: The Role of Service Level Agreements in Modular Smart Service Ecosystems. I Alfnes, Erlend; Romsdal, Anita; Strandhagen, Jan Ola; Cieminski, Gregor von & Romero, David (Red.), Advances in Production Management Systems. Production Management Systems for Responsible Manufacturing, Service, and Logistics Futures IFIP WG 5.7 International Conference, APMS 2023, Trondheim, Norway, September 17–21, 2023, Proceedings, Part II. Springer. ISSN 9783031436666. s. 497–514. doi: 10.1007/978-3-031-43666-6_34. Fulltekst i vitenarkiv
• Haukåsen, Ole Andreas & Hermanrud, Inge (2022). Creating a lean mind-set: Change of practice towards early treatment. Management Learning. ISSN 1350-5076. s. 1–25. doi: 10.1177/13505076221122152. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper reports the findings of a qualitative study on lean implementation viewed as an organisational learning process. By using a scaffolding framework, we investigate the ways in which human resource development facilitates learning among clinicians. This study contributes to the temporary role of human resource development in learning processes within multi-disciplinary professional groups. We identify scaffolding activities from which we have identified three human resource development practices: phase 1 – cognitive scaffolding, in which human resource development acts as a ‘mindsetter’ that aims to motivate the learning of lean in relation to the clinicians’ practices; phase 2 – peer-to-peer scaffolding through ‘doing’ lean, in which human resource development performs the role of an ‘experience creator’ who creates knowledge engagement between peers – in order to put lean into practice; and phase 3 – fading of the scaffolding, in which human resource development performs the role of a ‘delegator’ who transfers the responsibility to the clinicians to promote learning. This contributes to our understanding of how knowledge is negotiated in a multidisciplinary context. We contribute to the learning literature by emphasising how learning trajectories are initiated by learning initiatives, highlighting the role limitations of human resource development in this context, and demonstrating how a new learning tension arises between different versions of ‘lean’ in the organisation.

• Hermanrud, Inge (2022). Digital veiledning og den digitale aktivitetsplanen i NAV - Digital Guidance and the Digital Activity Plan at NAV. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 25 (2), s. 1–15. doi: 10.18261/tfv.25.2.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digitalisering i NAV har i de senere årene endret veiledernes kommunikasjonsmuligheter med brukerne. I artikkelen diskuterer jeg funn basert på kvalitative intervjuer med NAV-veiledere. Studien avgrenser seg til og fokuserer på erfaringer med den digitale aktivitetsplanen NAV innførte i 2017. I artikkelen setter jeg søkelys på veiledernes aktiviteter ved hjelp av begrepet «scaffolding». Dette skal belyse hvordan veiledere igangsetter en prosess med brukeren – bygger relasjon, arbeider med kognitive rammer og har dialog med brukeren. Veiledning sett som «scaffolding» får oss til å oppdage hvordan veilederen mobiliserer relasjonelle, kognitive og materielle ressurser i veildingsarbeidet for å komme nær brukeren. Forskningsbidraget i denne artikkelen knytter seg til at brukeren ikke bare har tilgang til informasjon om seg selv og sin sak, men også er aktiv i «kunnskapingen» om seg selv gjennom sin egen skriving i den digitale aktivitetsplanen og tilgang til veilederens vurderinger i sin egen sak. Dette gir brukeren en ny og mer aktiv rolle i medvirkning sammenlignet med tidligere, da veilederen skrev sakspapirene alene

• Hermanrud, Inge; Haukåsen, Ole Andreas & Bergum, Svein (2020). Reframing Hospital Practices: HR use of Big Data to Facilitate  Knowledge Creation. I Garcia-Perez, Alexeis & Simkin, Lyndon (Red.), Proceedings of the 21st European Conference on Knowledge Management ECKM 2020: A virtual conference hosted by Coventry University. ACI Academic Conferences International. ISSN 9781912764822. s. 335–343. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Knowledge management (KM) is about managing information and knowledge and making sense of it. KM in hospitals is challenging because hospitals are complex organizations. To improve, they need to work with different groups and units and adjust their working practices. We focus on the role of human resource (HR) advisors and their role in change. In this paper we discuss how HR advisors are using big data to facilitate knowledge creation. The research question is: How do HR advisors use data to reframe hospital practices? The main theoretical contribution of this work is the role of HR advisors as sense makers in KM. Our findings suggest that big data are important artefacts for perspective making; by the use of a practical logic the participants representing different professions and work groups are able to create new knowledge and practices. HR facilitates a situation where the participants are able to use data interpretation to relate to each other from different perspectives. Knowledge management is in this paper viewed as the management of data and re-framing processes, where actors negotiate their understandings, using different frames or logics, and develop new practices – in other words, create knowledge and innovating. The data for the paper were collected through a qualitative case study. They comprised interview and observation data and documents. The paper adds to our understanding of HR’s role in facilitating knowledge creation in hospitals. We find that HR contribute to perspective making across different professions, but we also find that more perspective taking is created within each professional grouping

• Ndlela, Martin Nkosi; Hole, Åse Storhaug; Slettli, Viktoriia Konovalenko; Haave, Hanne Marit; Mei, Xiang Ying & Lundesgaard, Daniela D [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). Facilitation of learning in Transformative Learning Circles: Enabling entrepreneurial mindsets through co-creation of knowledge. I Higgins, David; Jones, Paul & Mcgowan, Pauric (Red.), Creating Entrepreneurial Space: Talking Through Multi-Voices, Reflections on Emerging Debates Vol: 9, Part B. Emerald publishing limited. ISSN 9781787695788. s. 73–93. doi: 10.1108/S2040-72462019000009B005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The need for developing new entrepreneurial ways of thinking and acting has been in the agenda for OECD and EU countries. In line with their agenda, the Nordic Council of Ministers has been preoccupied with the development of entrepreneurial mindsets among the adult population. Seeking to meet the urgent need for developing entrepreneurial thinking, the Nordic Network for Adult Learning, together with the Nordic Council of Ministers, have elaborated and tested a Scandinavian model for stimulating entrepreneurial mindsets through Transformative Learning Circles (TLC). Based on the study of the TCL pilot project, this chapter explores the process of facilitation of entrepreneurial learning. The literature on entrepreneurial learning and education emphasises on the importance of facilitation, however this issue is yet to be been addressed in-depth. This chapter seeks to fill in this gap and contribute to our understanding of the role that facilitators play in the entrepreneurial and transformative learning processes. Drawing on the social constructionist approach to learning, this chapter discusses how facilitators and learners (entrepreneurs) become co-creators of knowledge and learning experiences. Keywords: entrepreneurial mindset, entrepreneurial learning, facilitation, knowledge co-creation, transformative learning

• Hermanrud, Inge (2017). Best Fit KM: Linking communities of practice to an innovation strategy. Electronic Journal of Knowledge Management (EJKM). 15(1), s. 28–36. Fulltekst i vitenarkiv
• Hole, Åse Storhaug; Haave, Hanne Marit & Hermanrud, Inge (2017). Invisible work, making visible differences. Facilitating transformative learning circles. Proceedings of the European Conference on Knowledge Management. ISSN 2048-8971. 1, s. 449–455. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The paper addresses the facilitation of experience based knowledge sharing through inter-organizational networking and dialog across the Nordic countries. Organizations nowadays look for ways to facilitate new thinking and innovation to develop their organizations. To stay competitive they need leaders and employees who assimilate, develop and share knowledge (Senge, 2006, Filstad & Gottschalk, 2011). Strategies on Knowledge Management therefore seem more important than ever. The Nordic Council of Ministers has initiated several development programs to meet both global, Nordic and national challenges concerning sustainability, citizenship, inclusion, togetherness and democracy. One of the Projects connected to these programs is “Transformative learning circles”. This paper focuses on the role of the facilitator in transformative learning processes in this network. Facilitators can apply different roles to activate groups of people to learn through dialogue. This include elaborating existing frames of reference to learning new frames and moreover transforming habits of mind and transforming points of view (Mezirow, 2000, Kitchenham, 2008). We examine how facilitators understand their roles as facilitators and what competences they consider as important for facilitating. A facilitator’s role includes both attitudes, knowledge and skills. Our empirical investigation uncovers that there is a delicate balance between leading the discussions and letting the participants run the discussions. The facilitator’s work is a kind of invisible when things work out well, but it becomes more obvious if they fail. Research methods were individual interviews, focus group interviews, observation of physical meetings and net meetings. By triangulating different qualitative methods, we consider the validity of the data to be satisfactory (Lincoln & Guba, 1994).

• Hermanrud, Inge & Eide, Dorthe (2017). Representations of Practice – Distributed Sensemaking Using Boundary Objects. Issues in Informing Science and Information Technology (IISIT). ISSN 1547-5840. 14, s. 199–218. doi: 10.28945/3777. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2016). Tillit i det digitale arbeidslivet - praksiser som fremmer tillit og mistillit. I Høyer, Hans Christian; Kasa, Sjur & Tranøy, Bent Sofus (Red.), Tillit, styring, kontroll. Universitetsforlaget. ISSN 9788215024561. s. 120–132. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2016). IT – Offshoring and a Cross National Intra Organizational Community of Practice: The Case of Norway House, Vietnam. I Buckley, Sheryl; Giannakopoulos, Apostolos (Paul) & Majewski, Grzegorz (Red.), Organizational Knowledge Facilitation through Communities of Practice in Emerging Markets. IGI Global. ISSN 9781522500131. s. 136–145. doi: 10.4018/978-1-5225-0013-1.ch007. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  chapter present findings from a case study of IT-offshoring. While current research stress problems related to cultural differences and formal constrains for the development of a cross national community of practice, this chapter develops theory from the perspective of practice based theorizing. Doing so, it describes practices which promote learning across IT programmers in Norway and Vietnam. Furthermore it discusses whether or not this can be described as a community of practice and implications for management

Se alle arbeider i NVA

• Valiyeva, Dilara & Hermanrud, Inge (2026). Debatten Trenger Norge et OL – eller er arktiske vinterleker et bedre valg? doi: https:/www.gd.no/trenger-norge-et-ol-eller-er-arktiske-vinterleker-et-bedre-valg/o/5-18-2485789. Fulltekst i vitenarkiv
• Røhnebæk, Maria; Hermanrud, Inge; Stamsø, Mary Ann; Myklebø, Sigrid; Kårstein, Asbjørn & Olaniyan, Oyeniyi Samuel (2026). Digital transformation of welfare-to-work services. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2025). Gevinster "tingenes internett" i helse- og omsorg. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge & Undbekken, Stian (2025). Fra velferdsteknologi til tingenes internett Hvem skal planlegge ditt livsløp og alderdom – du selv eller kommunen? Fulltekst i vitenarkiv
• Røhnebæk, Maria; Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2024). Digital transformations in public welfare services​ – Rationales and controversies of digital co-production​. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2024). Fra velferdsteknologi til «tingenes internett». Når velferd handler om samspillet mellom teknologier. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 27(4), s. 1–4. doi: 10.18261/tfv.27.4.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen beskriver hva som menes med «tingenes internett». Gjennom å peke på konsekvenser for kommunene argumenterer jeg for teknologiens betydning for velferd. Ett argument jeg trekker frem, er at «tingenes internett» kan bidra til mobilisering av sivilsamfunnets ressurser for å avlaste kommunene innen helse og omsorg. Forutsetninger for en slik utvikling presenteres også. En hovedkonklusjon er at velferd i stor grad, høyst sannsynlig, kan komme til å handle mer og mer om samspillet og koblingen mellom privat og kommunal teknologi.

• Valiyeva, Dilara & Hermanrud, Inge (2024). Artic Winter Games til Lillehammer? Fulltekst i vitenarkiv
• Bergum, Svein; Hermanrud, Inge & Hugosson, Erik Mårten (2024). Is formal position- power a prerequisite for influence and recognition for HR-managers? Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge; Kårstein, Asbjørn; Myklebø, Sigrid; Olaniyan, Oyeniyi Samuel; Røhnebæk, Maria & Stamsø, Mary Ann (2024). Consequences of digitalization of public welfare services – An integrative review. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2024). Digital co-production of welfare services – rationales and controversies. Fulltekst i vitenarkiv
• Valiyeva, Dilara & Hermanrud, Inge (2024). Inclusion of Indigenous Peoples as a Legacy of a Cancelled Olympic Bid: Sámi in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Valiyeva, Dilara & Hermanrud, Inge (2024). From growth to social inclusion? From Lillehammer Olympic Games to the Arctic Winter Games? Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2023). Gjør Nav de riktige tingene riktig? Om kunnskap, læring og kompetansediskurser i Nav. En dokumentanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2022). Scaffolding: Digital veiledning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2022). Gevinster av elektronisk nøkkelhåndtering. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2022). Gevinster av velferdsteknologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Valiyeva, Dilara; Hermanrud, Inge & Strittmatter, Anna-Maria (2022). Olympic Legacy Shaping Processes In Light Of Social Sustainability And Inclusion Of Marginalized Groups – Cases Of Vancouver 2010, Sydney 2000 and Lillehammer 1994. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aim, research questions: In sport management literature, social legacy and social inclusion as the impact of mega sports events are often disconnected and contested terms among academics and practitioners and encompass a range of interpretations. In this regard, scholars have underlined the importance of the context. In order to widen our understanding of how social inclusion and legacy from sports events are connected, this study aims to analyse how social sustainability and inclusion of marginalised groups are constructed in the legacy-shaping process of past Olympic events: Lillehammer 1994, Sydney 2000 and Vancouver 2010. As there are many possible areas of inclusion, the following will be prioritised: socioeconomic status, culture, geography, gender, sexual orientation, age, physical and mental health/ability, and status regarding unemployment, homelessness and incarceration.

• Hermanrud, Inge (2022). Nettverk i egen organisasjon- Du som endringsagent i eget praksisfellesskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2022). Bruk av privateid teknologi i hjemmetjenesten. Gevinster og risiko for ansatte og brukere, og oppgaver for ledere. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge; Haukåsen, Ole Andreas & Bergum, Svein (2020). Reframing Hospital Practices: HR Use of Big Data to Facilitate Knowledge Creation. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergum, Svein & Hermanrud, Inge (2019). Digital klokskap. Gudbrandsdølen Dagningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2019). DIGITAL COUNSELLING: TOWARDS A DIGITAL LODES MAN OR MAM. Fulltekst i vitenarkiv
• Sollien, Jo Anders & Hermanrud, Inge (2019). CRAFTING WORK: EMPLOYEE-DRIVEN INITIATIVES IN PUBLIC SECTOR. Fulltekst i vitenarkiv
• Haukåsen, Ole Andreas & Hermanrud, Inge (2019). THE ROLE OF HR STAFF IN SCAFFOLDING INNOVATION ACROSS HOSPITAL UNITS - THE CHANGE OF PRACTICE TOWARDS EARLY TREATMENT. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2019). Veilederens avklaringspraksiser Avklaringens kanalbruk, et prosessperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2018). Digitalisering Håpet møter praksis. Hva skjer? Kritiske og konstruktive perspektiver. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2018). Omstilling og endringsledelse i Arbeidstilsynet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2017). Hvordan former teknologiske forventninger veilederrollen i NAV? Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge (2017). Digital counseling Towards a Digital Lodes Man (Los)? Fulltekst i vitenarkiv
• Bergum, Svein & Hermanrud, Inge (2016). Motivasjon for deltakelse i frivillig arbeid – kunnskapsdeling mellom eldre og yngre. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter; Hole, Åse Storhaug; Myklebø, Sigrid; Syversen, Trine Løvold; Wedum, Gunhild & Hermanrud, Inge [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Digital undervisning og annen digital samhandling under covid-19. Hva er lært og hva bør utvikles videre? Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803143. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med studien er å kartlegge studentenes opplevelse av egen studiesituasjon og læringsutbytte under nedstengningen på grunn av covid-19 i perioden medio mars til medio juni 2020. Mer presist er hensikten med studien å kartlegge hvordan studentene på ulike nivåer og studieprogram har opplevd studiesituasjonen sin med henblikk på informasjon og kontakt med høgskolen, samarbeid og sosial kontakt med medstudenter og hvordan de har opplevd læringsutbyttet av den digitale undervisningen. Målgruppen for studien er studenter på årsstudier, bachelorstudier og masterstudier ved Institutt for Organisasjon, Ledelse og Styring (OLS) ved Handelshøgskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS). Spørreskjema ble sendt ut til 605 heltidsstudenter og 639 deltidsstudenter. Vi fikk inn 118 svar fra heltidsstudentene, og 131 svar fra deltidsstudentene, noe som gir en svarprosent på henholdsvis 19%. og 20%. Det er flere kvinner enn menn som har svart på undersøkelsen, og dette gjelder for begge kategorier studentgrupper. Tall fra DBH våren 2020 viser at det er tatt opp flere kvinner enn menn på studier ved fakultetet. Resultatene viser at 50 % av heltidsstudentene og 33 % av deltidsstudentene vurderer læringsutbyttet til å være dårligere etter overgangen til digital undervisning, uavhengig av hvilke digitale undervisningsmetoder som er anvendt. Læringsutbyttet av seminarundervisning på zoom og opptak av forelesninger i Canvas vurderes ganske likt av 35% av deltidsstudentene, og 50% av heltidsstudentene vurderer de to metodene til å gi likt læringsutbytte. Læringsutbyttet av individuelt studentarbeid vurderes dårligere av nærmere halvparten av heltidsstudentene, mens noe over 30% mener det er uendret. Noe over halvparten av heltidsstudentene mener at digitalt gruppearbeid har gitt dårligere læringsutbytte enn tidligere. Læringsutbyttet av individuelt studiearbeid vurderes som uendret av ca. 40% av deltidsstudentene, mens 30% av dem vurderer læringsutbyttet av individuelt studiearbeid å være dårligere. Nærmere 50% av deltidsstudentene har opplevd økt læringsutbytte av digitalt samarbeid. 27 % av deltidsstudentene opplever økt læringsutbytte i perioden, og 37% svarer at det er uendret. Studenter både på heltid og deltid skrur ofte av kameraet i undervisningen. I overkant av 70 % av studentene (gjelder både heltidsstudenter og deltidsstudenter) har kameraet helt eller delvis avslått under forelesning. Et flertall av studentene som rapporterer å ha kamera slått av rapporterer redusert læringsutbytte. Av andre faktorer som synes å ha stor betydning for opplevelse av redusert læringsutbytte under nedstengningen er manglende sosial kontakt og manglende samarbeid med medstudenter. Dette har særlig fått negative konsekvenser for opplevelse av læringsutbytte for heltidsstudentene. Om lag 70% av heltidsstudentene som svarer at de har hatt mindre kontakt med medstudenter rapporterer også redusert læringsutbytte. Heltidsstudentenes opplevelse av redusert læringsbytte har videre sammenheng med manglende kontakt med faglærere og høgskolen. Den samme tendensen finner vi også hos deltidsstudentene. Opplevelse av manglende kontakt med faglærere og høgskolen synes å gi dårligere læringsutbytte. Nedstegningen våren 2020 og overgang til digitale undervisningsmetoder har ført til redusert læringsutbytte for mange av studentene både på heltid og deltid. Læringsutbyttet reduseres for mange når kameraene skrus av i den digitale undervisningen. Andre faktorer som synes å redusere læringsutbyttet særlig for heltidsstudentene er sosial isolasjon, manglende sosial kontakt og samarbeid med medstudenter. Redusert kontakt med faglærere og høgskolen er andre faktorer som har ført til redusert læringsutbytte. De yngste studentene rapporterer dårligst læringsutbytte. For deltidsstudentene synes ikke nedstegningen å ha hatt like store negative konsekvenser. Flere av disse studentene rapporterer faktisk økt læringsutbytte. Noen begrunnelser for dette synes å være fordeler med å spare tid og reiser til studiestedene og at digitale undervisningsmetoder har effektivisert studiehverdagen. Digital undervisning er enklere å kombinere med jobb. Andre peker på ulempen ved å ikke treffe medstudenter, men et hovedinntrykk er at deltidsstudenter ikke har opplevd like mange negative konsekvenser av nedstegningen som heltidsstudentene. Overgang til digitale undervisningsformer krever tett kommunikasjonen mellom faglærere og studenter. Det er stort behov for informasjon både fra faglærere og høgskolen. Det må legges bedre til rette for samarbeid og dialog i grupper, og tas flere initiativer til å skape sosiale arenaer for studentene. Dette gjelder særlig for heltidsstudentene. Som ved vanlige undervisningssituasjoner er det viktig med variasjon i metoder på digitale plattformer. Hvordan faglærere og studenter bør møte utfordringene med hensyn til svarte skjermer i undervisningssituasjonen må vurderes nærmere. Her vil rammefaktorer som gruppestørrelse spille en viktig rolle, samt faglige vurderinger av når synkron versus asynkron kommunikasjon er relevant. Forventningsavklaring og presisering av normer for atferd i undervisningssituasjoner på digitale plattformer vil kunne bidra til økt forståelse for denne utfordringen.

Se alle arbeider i NVA