Hilde Kjendalen

• Kjendalen, Hilde (2024). Lærere som karriereutviklere. I Bakke, Ingrid Bårdsdatter; Bakke, Inger Marie & Schulstok, Torild (Red.), Ikke bare god å snakke med - Om profesjonalisering av karriereveiledning i Norge. Fagbokforlaget. ISSN 9788245042788. s. 121–138. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kjendalen, Hilde & Schulstok, Torild (2025). Karriereveiledningspodden: Fra Tolkien til Bjørnstjerne- Litteraturspor i liv og karriere. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjendalen, Hilde (2025). Gjestepanelet: Hvordan kan skjønnlitteratur påvirke karrierevalg. Veilederforum.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjendalen, Hilde (2024). Forskning og utdanningstilbud relatert til rådgivere i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjendalen, Hilde (2022). Fagutvikling for voksenopplæringen, i forhold til hvordan veilede ulike typer mennesker. Kjønn og kultur. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjendalen, Hilde (2016). Hvordan bygge jenters mot og frimodighet i klasserommet. Veilederforum.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjendalen, Hilde; Håvik, Marianne & Vaagan, Mona (2026). STUDENTSTEMMER: LÆRING SKAPER FELLESSKAP, OG FELLESKAP SKAPER SELVSTENDIG LÆRING. Om studenters opplevelser av samlings- og erfaringsbaserte karriereveiledningsstudier. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283806182. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten bygger på et forskningsprosjekt gjort ved Universitetet i Innlandet studieåret 2023-24 der informantene er studenter ved master i karriereveiledning og videreutdanning i karriereveiledning, som begge er samlings- og erfaringsbaserte studier. Formålet med prosjektet er å finne ut hvordan studentene opplever studiene, og hvordan de beskriver at de lærer. Medforskerne Marianne Håvik og Mona Vaagan skriver et analysekapittel hver, om henholdsvis systemteori og begrepet livslang læring. Hovedresultatene i prosjektet er at studentene, sammen med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass, reflekterer over erfaringer og faglige innspill i studiet. Læring skaper et fellesskap, og fellesskapet skaper selvstendig læring. Studentene finner en læringsverdi når den pedagogiske tanken er uttalt i undervisningen, og undervisningsopplegg kan knyttes til egen praksis. Konklusjonen i rapporten er at voksne karriereveiledningsstudenter som studerer ved samlings- og erfaringsbaserte studier, har en selvstendighet og aktiv del i egen læringsprosess. Fellesskapet som de har med andre studenter og kollegaer innenfor karriereveiledning brukes aktivt i læringen.

• Schulstok, Torild; Haug, Erik Hagaseth; Holm-Nordhagen, Anne; Alhaug, Marthe; Kjendalen, Hilde & Sandlie, Lars Christian [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Kompetente karriereveiledere i skole: En undersøkelse av kompetanseutvikling gjennom videreutdanninger i karriereveiledning. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283804348. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn Når kompetansebehov og kvaliteten på karriereveilendingsrelevante undervisningstilbud legges under lupen, utgjør studentene sentrale respondenter. I dette tilleggsoppdraget til hovedprosjektet Profesjonell karriereveiledning i skolen: Undersøkelse av utdanningstilbudet innen karriereveiledning (Bakke, m.fl. 2023), har vi fulgt en gruppe nye karriereveiledningsstudenter gjennom et studieår, fra studiestart høsten 2022 til juni 2023. Gjennom et slikt design har vi kunnet følge kompetanseutviklingen til studentene gjennom et år. Metode Vi har fulgt studenter fra til sammen fem studier ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og Universitetet i Sørøst‐Norge (USN). Data er samlet inn med utgangspunkt i en rekke undervisningsintervensjoner og gruppesamtaler og består av individuelle refleksjonsnotater og referater fra gruppesamtaler. I vårsemesteret 2023 er det også gjennomført en spørreundersøkelse og en avsluttende digital innlevering. Dataene er analysert tematisk i henhold til prosjektets forskningsspørsmål. Høsten 2022 besto den totale studentgruppa i dette prosjektet av 142 studenter, mens det våren 2023 var 118 studenter. Av disse jobber ca. 60 % i skolen. 15 studenter, alle ansatte i skolen, har hatt en særlig status som medforskere gjennom hele studieåret, og deltatt i egne gruppemøter med forskerteamet. Funn og vurderinger Diskusjonen rundt hva som er kompetansebehovene for karriereveiledere i ulike sektorer, og hvem som til enhver tid er, og bør være, de førende premissleverandørene i dette spørsmålet, må kontinuerlig holdes levende. Som ny student i faget karriereveiledning, er det mye å skulle sette seg inn i og ta stilling til. Egne forventninger og opplevde kompetansebehov i møte med et mangfoldig og sammensatt fagfelt, inviterer til at mye skal sorteres, modnes og forstås. Studentene har med seg noen grunnleggende kompetanser om relasjonelt arbeid inn i studiene, og ønsker seg primært flere metoder, mer ferdighetstrening og verktøy, noe som kan utfordre rammene for studiesituasjonen. I møte med kompetansestandardene i kvalitetsrammeverket, blir de overveldet over bredden og dybden i kompetansebeskrivelsene. Studentene fra skolen opplever i stor grad kompetanseområdene som i relevante, men påpeker at det kreves en konkretisering og tydeliggjøring mot skolehverdagen for at disse skal bli tilstrekkelig operative. Når det gjelder nytten studiene og innholdet i disse har for arbeidet på egen arbeidsplass, opplever studentene de kompetanseområdene som relaterer seg til veiledningssituasjonen som særlig relevant. De vurderer også de mer system‐rettede kompetanseområdene som relevante, men stiller seg noe undrene til om ambisjonene til endring og utvikling av praksis er realistiske. De vurderer studiene som gjennomgående gode og relevante, samtidig som det oppfordres til å tilpasse studiene enda mer til tiden de som deltidsstudenter har til rådighet. Basert på funnene gjort i prosjektet gis følgende anbefalinger: ‐ Det bør gjøres en vurdering blant utdanningstilbydere om ambisjonsnivået for hva som kan forventes av endring og utvikling på studentenes egne arbeidsplasser gjennom deres deltagelse i ettårige studieløp. ‐ Kombinasjon av både karrierespesifikke metoder og teorier og det mer generelle veiledningsfaglige innholdet bør videreføres. ‐ Tilbydere av videreutdanninger i karriereveiledning bør prøve ut nye studiemodeller etter prinsippene for blandet læring. ‐ Verktøy som Min kompetanse bør integreres i undervisningsplaner og anvendes som et refleksjonsverktøy og grunnlag for drøftinger i studentgruppene ‐ Videreutvikling av studietilbud for karriereveiledere i skole bør skje gjennom tett dialog mellom praktikere, elever, UH‐sektor og sees i lys av anbefalinger gitt av nasjonale myndigheter i nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning

• Bakke, Ingrid Bårdsdatter; Haug, Erik Hagaseth; Hooley, Tristram; Kjendalen, Hilde; Paulsen, Oda Notevarp & Sandlie, Lars Christian [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Profesjonell karriereveiledning i skolen: Undersøkelse av utdanningstilbudet innen karriereveiledning. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283804041. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser tre sentrale tema i utvikling av en profesjonell karriereveiledningstjeneste, med et særlig fokus på karriereveiledning i skolen: - oversikt over utdannings- og videreutdanningstilbud innen karriereveiledning, inkludert tilbud spesielt rettet mot de som jobber/skal jobbe med karriereveiledning i skolen - innsikt i opplevd kvalitet og behov hos målgruppene for tilbudene, inkludert tilbud spesielt rettet mot de som jobber/skal jobbe med karriereveiledning i skolen - kunnskap om rammebetingelser og andre faktorer som er avgjørende for at karriereveiledere og lærere i faget utdanningsvalg kan ta utdanning og videreutdanning og for at arbeidsgivere (skoleeier og skoleledelse) kan legge til rette for videreutdanning for sine ansatte Gjennom bruk av ulike forskningsmetoder er det samlet inn perspektiver på temaene fra ulike aktørposisjoner. Både i, og utenfor skolen som organisasjon. Basert på funnene i undersøkelsen konkluderer rapporten med sju anbefalinger som bør følges opp for å nå målet om en mer profesjonell karriereveiledningstjeneste i skolen.

• Kjendalen, Hilde (2019). Det er fælt å si det, men det er jo et rangsystem på skolen der stille jenter blir dytta tilbake. Om stille jenters karriereutvikling i klasserommet. Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: This master thesis attempts to answer the following question: What career development are quiet girls attaining through their experiences of interaction in the classroom? The informants consist of the pupils in two A level classes and their contact teachers. The research material consists of written texts from 41 pupils, two multi-stage focus groups with girls and their contact teacher, in addition to individual interviews with three girls and two teachers. My findings show that staying quiet in the classroom in many instances is related to insecurities. These insecurities are not beneficial to any parties. There are subject related and social expectations when it comes to mastering speech in the classroom. There are negative subject related and social consequences for not speaking up in the classroom, resulting in less attention and recognition from teachers and peers. Word choice and how words are uttered have serious consequences for quiet girls when it comes to receiving feedback from both teachers and peers. There is a ranking system in school that is based on perceived coolness, gender, and how talkative you are. The issue in focus and the affected pupils, the quiet ones, have received little attention as both pupils and teachers adhere to this ranking system, mostly unaware. Everybody desires a positive development both in regards to school subjects as well as on the social arena for all pupils, including the quiet pupils. Both quiet and talkative students experience that teachers who show empathy, are considerate, engage in conversation, are caring, has good overview, take issues that arise seriously, and create a safe learning environment contribute to the learning success and positive development of quiet girls. Teachers who are authoritative, pick on and challenge pupils directly, behave in an overly cool way, believe themselves to be amusing, are unpredictable and do not let quiet pupils experience success contribute to a low learning outcome as quiet girls in these circumstances tend to withdraw from being active in the classroom. In order to achieve a desired development for quiet girls, teachers have to successfully manage the social setting, build mutual relations, give students hope, and be a good role model. My findings from the research material at hand is seen in relation to earlier research and theory regarding quiet girls, career development, and the school as an arena of development. Career theories explain that learning experiences affect our self-efficacy. Self-efficacy will in turn affect career aspirations and career choices. Earlier research shows that school employees to a large degree pass on a traditional model of socialization as far as gender roles are concerned. Women develop their careers more with regards to relations than men do. If learning experiences from the classroom are negative, there is therefore a reason to assume that quiet girls may also experience negative influence in regard to their career development. However, if quiet girls have positive learning experiences in the classroom, there is reason to assume that the outcome will be a positive career development. According to this research project, the offensive interactive experiences in the classroom are more prominent than the supportive experiences. Peers view quiet girls as having low aspirations and a quiet girl’s description of her future employment might sound something like this: I would probably be able to work with people in a pre-school setting or an old people’s home, or something similar, since then people wouldn’t care that much.

• Kjendalen, Hilde (2009). "Fra styrke til svakhet" : om kvinners underordning i Bibelen. Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA