Hege Jansen Skavern

• Skavern, Hege Jansen; Martinsen, Randi; Gardulf, Ann; Smaradottir, Anna Brynja; Nysæter, Toril Merete & Stensvehagen, Marianne Torp (2025). Norske intensiv-, operasjon og kreftsykepleiestudenters selvrapporterte kompetanse ved oppstart av masterstudiet - en tverrsnittsstudie | Inspira. Inspira – tidsskrift for anestesi-, operasjon- og intensivsykepleiere. ISSN 0809-9707. 20(2), s. 44–57. doi: 10.23865/inspira.v20.7241. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: I 2021 fastsatte Kunnskapsdepartementet nye nasjonale forskrifter for utdanningene innen intensiv-, operasjons-, og kreftsykepleie, som sikrer et nasjonalt likeverdig faglig nivå og felles sluttkompetanse for kandidater. Det er et presserende behov for å utdanne flere spesialsykepleiere innen disse områdene i Norge, for å opprettholde kvaliteten i helsetjenestene. Det er begrenset kunnskap i en nordisk kontekst om masterstudenters egenrapporterte profesjonelle kompetanse. Hensikt: Studiens hensikt var å kartlegge hvordan masterstudenter ved klinisk spesialisering i intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie vurderte sin selvrapporterte kompetanse innen seks viktige sykepleiefaglige områder ved oppstart av studiet. Metode: En tverrsnittstudie ble gjennomført blant masterstudenter på et av universitetene i Norge. Data ble samlet inn via et nettbasert spørreskjema. Den norske versjonen av The Nurse Professional Competence Scale – Short Form ble benyttet til å måle sykepleiefaglig kompetanse.  Resultater: Høyest gjennomsnittsskår ble funnet for kompetanseområdet «Medisinsk og teknisk omsorg», mens lavest gjennomsnittsskår ble funnet for «Fagutvikling, faglig ledelse og organisering av sykepleie». Kvinner rapporterte en signifikant høyere kompetanse innen «Medisinsk og teknisk omsorg» sammenlignet med menn. Masterstudentene i aldersgruppen 41-50 år rapporterte en signifikant høyere kompetanse innen «Verdibasert sykepleie». Det var ingen signifikante forskjeller i selvrapportert kompetanse mellom studentgruppene i de tre ulike spesialiseringene. Masterstudentene fremhevet at deltidsutdanning som var samlingsbasert gav dem mulighet til å kombinere utdanning med andre forpliktelser som familie, jobb og økonomi. Konklusjon: Det er viktig å sikre at fagutvikling, faglig ledelse og organisering av sykepleie får mer fokus i masterutdanningene for å styrke fremtidige spesialsykepleieres kompetanse i intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie. Deltidsutdanning gjør det lettere for studentene å kombinere studiene med andre forpliktelser.  ENGLISH ABSTRACT Norwegian intensive care, operating room and cancer nursing students’ self-reported competence at the start of their master’s degree - a cross-sectional study Background: In 2021, the Ministry of Education established new national regulations for education in intensive, perioperative, and oncology nursing, ensuring a nationally equivalent professional academic level and common final competencies for graduates. There is an urgent need to educate more specialized nurses in in these areas in Norway to maintain the quality of healthcare services. There is limited knowledge in a Nordic context regarding master’s students’ self-reported professional competence. Aim: The study aimed to map how master’s students specializing in intensive-, perioperative-, and oncology nursing assessed their self- reported professional competence in six important nursing areas at the start of their studies. Method: A cross-sectional study was conducted among master’s students at one of the universities in Norway. Data was collected via an online questionnaire. The Norwegian version of the Nurse Professional Competence Scale – Short Form was used to measure self-reported professional competencies. Results: The highest mean score was found in the competence area «Medical and Technical Care,», while the lowest mean score was found for «Professional Development, Management, and Organization of Nursing Care.» Women reported significantly higher competence in «Medical and Technical Care» compared to men. Master’s students aged 41-50 reported significantly higher competence in «Value-Based Nursing.» There were no significant differences in self-reported competence among the student groups in the three different specializations. The students emphasized that part-time education, which was gathering-based, allowed them to combine education with other commitments such as family, work and finances. Conclusion: It is important to ensure that professional development, leadership and organization of nursing care receive more focus in master’s programs to strengthen the future competencies of specialist nurses in intensive, perioperative, and oncology nursing. Part- time education facilitates students’ ability to manage their studies alongside other responsibilities. 

• Skavern, Hege Jansen; Sandsdalen, Tuva & Skaug, Marit Aralt (2020). Virtual Reality som et tilbud til pasienter etter kirurgi Erfaringer fra en pilotutprøving. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 10(1). doi: 10.18261/issn.1892-2686-2020-01-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Det er økende interesse for å undersøke om Virtual Reality (VR) er egnet som avledning eller distraksjonsterapi ved smerter. Hovedmålet med denne studien var 1) å innhente praktiske erfaringer med tilrettelegging og bruk av VR i en sykehusavdeling, 2) å undersøke hvordan pasienter opplevde VR-tilbudet, og om VR-opplevelsen påvirket pasientens smerteopplevelse. Metode: Studien har et kvalitativt, beskrivende forskningsdesign, og ble gjennomført i to trinn. Det første trinnet (1) beskriver innhenting av forskernes praktiske erfaringer med utprøving av teknisk utstyr og virtuelt miljø i en sykehusavdeling. Det andre trinnet (2) beskriver innhenting av erfaringer med et tilbud om VR fra pasienter ved en ortopedisk avdeling. Utvalget her var syv smertepåvirkede postoperative pasienter. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultater: Trinn 1) HTC Vive VR og VR-filmen the Blu fra Wevr ble valgt for videre utprøving på pasientene. Trinn 2): Følgende fire hovedkategorier beskrev pasientenes opplevelse med VR: Positiv sanseopplevelse;- en mental og kroppslig velvære som varte i flere timer. Smerteopplevelse under VR;- pasientene opplevde at VR gav smertelindring. Erfaring med kvalme eller ubehag;- VR-opplevelsen ga ikke kvalme og ubehag. Egenskaper ved VR-miljøet;- filmen opplevdes som interessant og beroligende, og gav en altoppslukende opplevelse av å være i en annen verden. Konklusjon: Pilotutprøvingen viser at VR kan se ut til å være et ikke-medikamentelt alternativ som sykepleiere kan tilby pasienter med postoperative smerter. Selv om denne studien viser lovende resultater, må VR videre testes ut i større intervensjonsstudier på ulike pasientgrupper og pasientsituasjoner. Det er også behov for å finne og utprøve mer brukervennlig utstyr. Nøkkelord: distraksjon, kvalitativ studie, pasient-opplevelser, smertelindring, voksen

• Skavern, Hege Jansen; Høye, Sevald & Ødbehr, Liv Skomakerstuen (2020). Hvordan lærer sykepleierstudenter med lave opptakskarakterer anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB)? Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 43(01). doi: 10.18261/issn.1893-8981-2020-01-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er en sammenheng mellom bachelorstudentenes karakterpoeng fra videregående skole og resultater til eksamen i anatomi, fysiologi, biokjemi (AFB). Enkelte studenter med lavere opptakskarakterer enn landsgjennomsnittet oppnådde bedre eksamensresultat enn det nasjonale gjennomsnittsresultatet i AFB for 2016. Hensikten med studien var å undersøke hvordan bachelorstudenter i sykepleie med lave opptakspoeng og gode eksamensresultater i AFB lærte og tilegnet seg emnet. Studien har et kvalitativ forskningsdesign og det ble gjennomført semistrukturerte intervju av 12 bachelorstudenter i sykepleie, som ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Funnene er beskrevet ut fra tre hovedkategorier: A) Relevansen til sykepleieryrket styrker læring, B) tilhørighet har betydning for læring, og C) læring skjer i samarbeid med andre. Vi fant at studentene lærte AFB mer inngående i samhandling med andre studenter. Samlinger på campus er viktig for studenters læring, til tross for at det er stort fokus på fleksible utdanninger og digitale pedagogiske metoder. Selvstendig arbeid kombinert med læring i et sosialt studentfellesskap, oppgis som motivasjonsfaktorer til målrettet arbeid med studiene. Studentene erfarer mestringsforventning, i et miljø som preges av anerkjennelse og samtidig gir opplevelse av tilhørighet. Studentene vektlegger studienes relevans sett i lys av det profesjonsyrket som de utdanner seg til, som en betydningsfull motivasjonsfaktor for læring.

Se alle arbeider i NVA

• Martinsen, Randi; Solheim, Ann Cathrin Nilsen & Skavern, Hege Jansen (2024). Nurses’ and Advanced Practice Nurses’ experiences of prerequisites for caring in home care contexts in Norway. A phenomenological-hermeneutic study. Fulltekst i vitenarkiv
• Aareskjold, Otto Margon; Lieungh, Martin; Frivold, Gro; Forberg, Elisabeth; Morken, Ingvild Margreta & Skavern, Hege Jansen [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Intensivsykepleie - fra videreutdanning til spesialgodkjente intensivsykepleiere med masterkompetanse. Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Skavern, Hege Jansen (2018). VR som distraksjonsterapi hos nyopererte pasienter. Fulltekst i vitenarkiv
• Skavern, Hege Jansen (2015). Film om tverrfaglig simulering innen transport for AIO utdanningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skavern, Hege Jansen (2017). Implementering av velferdsteknologi i bachelorutdanningen i sykepleie. Et pedagogisk utviklingsarbeid. Høgskolen i Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Skavern, Hege Jansen (2017). Tverrfaglig simulering innen transportmedisin. Et pedagogisk utviklingsarbeid. Høgskolen i Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn Transport av intensivpasient innebærer en stor risiko. Behovet for sikker transport av intensivpasienten, og for å unngå uønskede hendelser, er stort. Det kreves derfor høy medisinsk og sykepleiefaglig kompetanse innen transportmedisin og gode kunnskaper i å håndtere medisinsk utstyr utenfor sykehus (DASAIM, 2008). Hensikt Hensikten er å gjennomføre en dag med simulering, i et tverrfaglig samarbeid med fokus på pasientsikkerhet under transport, og se på om simulering er en egnet metode for å styrke handlingskompetansen innen transportmedisin. Metode En summativ evaluering. 30 studenter ved de tre videreutdanningene innen intensiv- anestesi- og operasjon, ved hjelp av et ferdig strukturert spørreskjema med faste svaralternativer, men med mulighet for å gi utfyllende kommentarer i forbindelse med enkelte spørsmål har evaluert opplegget. Det er også benyttet høyskolens skjema for underveisevaluering. Resultater Lærerikt å simulere Metode som kan fremme pasientsikkerhet Konklusjon: Tverrfaglig simulering innen transportmedisin er lærerikt for studentene i anestesi,-operasjon og intensivsykepleie og kan fremme pasientsikkerhet.

• Skavern, Hege Jansen (2017). Videotilbakemelding på obligatoriske arbeidskrav. Et pedagogisk utviklingsarbeid. Høgskolen i Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intensivstudentene skal i løpet av studiet gjennomføre en rekke obligatoriske arbeidskrav knyttet til ulike emner, som må godkjennes, før de kan gå opp til eksamen i dette emnet. Tidligere kull har fått skriftlige tilbakemeldinger eller 1:1 tilbakemelding fra læreren på de ulike obligatoriske kravene. Nå ønsket jeg å prøve ut videotilbakemeldinger som et alternativ til skriftlige tilbakemeldinger og 1:1 tilbakemelding. Studentene skal gjennomføre i løpet av 13 teoriuker fire obligatoriske arbeidskrav. I løpet av de 13 ukene vil studentene få videotilbakemelding på ett av arbeidskravene. I følge Hattie & Goreia (2013) var den mest effektive formen for tilbakemelding gitt i form av video og lydopptak. Jeg ønsket noe enkelt og valgte å bruke Tech Smith Relay.Tech Smith Relay er en løsning der jeg gjør opptak av det som vises på PC-skjermen min, i tillegg til lyd og eventuelt kamerabilde av meg selv. Opptakene blir lagret på server hos eCampus, og jeg får tilsendt lenker som kan publiseres i Fronter slik at studentene kan spille av opptakene. Opptakene gjøres på min egen PC, med et hodesett med mikrofon og eventuelt kamera som ekstra utstyr. Studentens arbeidskrav ble lastet opp på min PC, og jeg fargela ulike momenter i oppgaven som jeg ønsket å gi en tilbakemelding på. Tilbakemeldingene var basert på de vurderingskriterier som fremkom i beskrivelsen av arbeidskravet. Studenten lastet opp mine kommentarer gjennom bilde og lyd. Ved at studentene hadde tilgang på dette gjennom fronter, kunne de når som helst og hvor som helst gå inn og se og høre mine kommentarer. Hensikten med dette pedagogiske utviklingsarbeidet er å få kunnskap om videotilbakemelding er en egnet metode for studenttilbakemelding. Jeg ønsker å undersøke hvordan studenter erfarte videotilbakemelding, og selv få erfaringer med bruk av videotilbakemelding Metode Det ble benyttet høgskolens dokument for underveisevaluering. Det ble også gjort en fagspesifikk evaluering i tillegg til underveisevalueringen. Utvalget bestod av 16 studenter ved intensivutdanningen. De representerte en variasjon. Det ble inkludert både kvinner og to menn i evalueringen. Det ble en stor variasjon i alder, yrkeserfaring, varierende stillingsstørrelser og arbeid. Resultater Mer nyttig enn skriftlige tilbakemeldinger Å bli sett Lærerperspektiv under utprøving av videotilbakemelding Konklusjon Med bakgrunn i underveisevalueringen har jeg kommet frem til at video tilbakemeldinger er et bra alternativ til 1:1 tilbakemelding. Video tilbakemeldinger er et bedre alternativ enn skriftlige tilbakemeldinger. Uavhengig av om det er 1:1 tilbakemelding, skriftlig eller videotilbakemeldinger er det viktig å fokusere på læringsutbytte. Hvor studenten skal, en selvevaluering om hvordan studenten ligger an i forhold til læringsutbytte og fokus på progresjon om hvor studenten skal gå videre. Videotilbakemelding sikrer at studenten får tydelige tilbakemeldinger.

• Skavern, Hege Jansen (2017). Utvikling av nye studentaktive metoder innen pedagogikk ved bachelorutdanningen i sykepleie. Studenter fra 3.året i bachelor i sykepleie underviser sykepleiestudenter fra 1.år. Et pedagogisk utviklingsarbeid. Høgskolen i Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Skavern, Hege Jansen (2015). «Flipped classroom» - et tilbud i patofysiologi og mikrobiologi til videreutdannings-studenter i anestesi,- operasjon, og intensivsykepleie. Et pedaogisk utviklingsarbeid. Høgskolen i Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Skavern, Hege Jansen; Carlsson, Marianne Reinfjell & Foss, Jette Elsborg (2014). Transport av intensivpasient mellom sykehus: Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark og Sykehuset Innlandet HF. Høgskolen i Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Carlsson, Marianne Reinfjell & Skavern, Hege Jansen (2010). Betydningen av Mobil Intensiv Gruppe: Ut ifra et sykepleierperspektiv. Høgskolen i Gjøvik. Fulltekst i vitenarkiv
• Skavern, Hege Jansen (2009). Utvikling av AIOK ved Campus Elverum 2010 - 2015. Høgskolen i Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA