Gunhild Wedum

• Sønderskov, Mette; Eide, Trude Hella; Wedum, Gunhild & Magnussen, Siv Fladsrud (2026). Å lære å innovere: veien til økt innovasjonskompetanse i norske kommuner. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 49(3), s. 174–186. doi: 10.18261/uniped.49.3.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Lovold; Wedum, Gunhild; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen; Hermanrud, Inge & Madsbu, Jens Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Hvordan designe gode læringsprosesser for heltidsstudenter og deltidsstudenter? Erfaringer fra Covid-19-pandemien. Högre utbildning. 16(1), s. 1–18. doi: https:/hogreutbildning.se/index.php/hu/article/view/6381/12078. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen utforsker opplevd læringsutbytte blant heltidsstudenter og deltidsstudenter ved organisasjons- og ledelsesstudier ved en norsk høgskole under Covid-19-pandemien. Et formål med studien er å lære av erfaringene til fordel for fremtidig undervisningspraksis. Artikkelens empiri er basert på to spørreundersøkelser som ble gjennomført våren 2020 og våren 2021. Funnene viser et skille mellom heltidsstudenters og deltidsstudenters vurderinger av læringsutbyttet under pandemien. Heltidsstudentene, som i hovedsak er yngre og mindre etablerte enn deltidsstudentene, opplevde læringsutbyttet som dårligere enn før pandemien, og savnet et sosialt læringsmiljø og fysiske møter med medstudenter og undervisere. Deltidsstudentene erfarte at digital undervisning ga fleksibilitet og autonomi, at digitale undervisningsrom åpnet for læringsfremmende dialog, og at læringsutbyttet i liten grad ble endret. Samtidig ser vi at læring i fellesskap er viktig for alle studenter, enten det er på campus eller i digitale rom. Praktiske implikasjoner av studien er at undervisningen i større grad bør tilpasses de differensierte målgruppene heltids- og deltidsstudenter. Studien avdekker store forskjeller med hensyn til hvordan de voksne og de helt unge studentene lærer og hvordan de ønsker å bruke studietiden. Imidlertid er utvikling av studentaktive læringsmetoder nødvendig for å skape et aktivt læringsmiljø, både innen fysisk og digital undervisning.

• Åstrøm, Jonas Karlsen & Wedum, Gunhild (2025). Merkevarestrategier i fysiske rom. Betydningen av den fysiske butikken og DTC-salg. I Lyons, Sarah Joy & Elvekrok, Ingunn (Red.), Merkebygging: Utvikling, involvering og strategier. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202801212. s. 169–192. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The phenomenon of “retail apocalypse” and declining physical store usage has prompted brand suppliers globally and in Norway to rethink their marketing and sales strategies. This shift has made the suppliers explore Direct-to-Consumer (DTC) approaches and establish experiential retail environments. This chapter examines how brands change their sales and marketing channels by opening physical flagship stores, adapting these spaces to counteract the decline in customer visits, and leveraging experiences to boost product and service sales. The role of physical stores is examined within the context of the Norwegian market, mainly focusing on the sports industry. Empirical data were gathered through interviews with marketing and store managers of the branded stores. Findings suggest that physical flagship stores have transformed into venues for engaging sensory experiences, detailed product education, and robust brand-building efforts. The DTC strategy allows brands to directly influence customer perceptions and create lasting emotional connections with consumers. Additionally, the chapter discusses the integration of sustainability practices within these strategies, highlighting the importance of repair services and circular economy efforts in Norwegian retail.

• Agger, Annika; Eide, Trude Hella & Wedum, Gunhild (2025). Municipal strategies and Local impacts of Place-based co-production: Insights from a remote Norwegian island. European Planning Studies. European Planning Studies. ISSN 0965-4313. 34(4), s. 719–735. doi: 10.1080/09654313.2025.2593414. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT In insular and remote areas, attracting new residents and maintaining public services is challenging. This article explores how Træna, an island in Northern Norway with 489 residents, used public-private partnerships to implement cultural initiatives like The Træna Festival and Artist in Residence. While literature exists on public-private co-production, the role of municipal leadership in place-based co-production is less studied. Drawing on theories of place-based co-production and a comprehensive field study in Træna, the article concludes that strategic municipal interventions can create impacts like branding the island, fostering community action, and empowering local changemakers.

• Mele, Cristina; Wedum, Gunhild; Gulbrandsen, Erlend Aas & Skålén, Per (2025). Circular service innovation: a value co-creation practices approach. Journal of Services Marketing. s. 1–19. doi: 10.1108/JSM-12-2024-0656. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose – This paper aims to enhance the understanding of circular service innovation through a practice theory perspective. It addresses the following research question: How can circular service innovation be understood and conceptualised using a practice theory-based approach? Design/methodology/approach – This paper uses a six-year longitudinal analysis of the service Refill’s development within a larger ecosystem involving multiple actors, including the focal firm, customers, distributors and designers. Findings – This paper identifies the value co-creation practices (VCPs) underpinning both the circular Refill service and the linear service it replaces, detailing their transformation in the shift from linear to circular. This transition is driven by changes in the elements that organise practices – procedures, understandings, engagements and materials – and is captured in a theoretically grounded typology of circular VCPs: regenerative making, adaptive providing, looped exchanging and stewardly using. Research limitations/implications – The proposed framework contributes to the literature by illustrating circular service innovation as a transformation of VCPs. It further highlights the role of organising elements in shaping these innovations. Practical implications – This paper provides managers with a blueprint for how circular service innovation involves the transformation of VCPs. Furthermore, the proposed framework highlights the need to redefine the organising elements of VCPs to achieve circularity, including engagements, understandings, procedures and materials. Originality/value – This paper offers an original contribution by conceptualising circular service innovation through the lens of practice theory, articulated in a dedicated framework.

• Åstrøm, Jonas Karlsen & Wedum, Gunhild (2025). Kapittel 7: Fra flaggskip til forbruker: Betydningen av den fysiske butikken og DTC-salg. I Lyons, Sarah Joy & Elvekrok, Ingunn (Red.), Merkebygging: Utvikling, involvering og strategier. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202801212. s. 169–192. doi: 10.23865/cdf.254.ch7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The phenomenon of “retail apocalypse” and declining physical store usage has prompted brand suppliers globally and in Norway to rethink their marketing and sales strategies. This shift has led suppliers to explore Direct-to-Consumer (DTC) approaches and establish experiential retail environments. This chapter examines how brands change their sales and marketing channels by opening physical flagship stores, adapting these spaces to counteract the decline in customer visits, and leveraging experiences to boost product and service sales. The role of physical stores is examined within the context of the Norwegian market, mainly focusing on the sports industry. Empirical data were gathered through interviews with marketing and store managers of the branded stores. Findings suggest that physical flagship stores have transformed into venues for engaging sensory experiences, detailed product education, and robust brand-building efforts. The DTC strategy allows brands to directly influence customer perceptions and create lasting emotional connections with consumers. Additionally, the chapter discusses the integration of sustainability practices within these strategies, highlighting the importance of repair services and circular economy efforts in Norwegian retail.

• Bråten, Synne; Wedum, Gunhild & Nilsen, Trond (2025). Initiatives and barriers for green transition in peripheral regions: path tracing and agentic orientations in the bioeconomy of Norway. Regional Studies, Regional Science. 12(1), s. 287–305. doi: 10.1080/21681376.2025.2476627. Fulltekst i vitenarkiv
• Skyttermoen, Torgeir & Wedum, Gunhild (2023). Developing Capabilities for Sustainable Business Models: Exploring Project Maturity for Innovation Processes. Proceedings of the European Conference on Management, Leadership and Governance (ECMLG). ISSN 2048-9021. doi: 10.34190/ecmlg.19.1.1897. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Companies must cultivate new dynamic capabilities to meet the demands for sustainable solutions in an uncertain and dynamic world. This longitudinal case study explores the significance of project maturity as a critical capability within complex innovation processes for developing sustainable business models. The purpose of the study is to gain a better understanding of the central factors companies encounter when making efforts to build sustainable business models through innovation projects. Tracking a market-leading company's journey from ideation to implementation over an extended period, this study focuses on creating a sustainable business emphasising waste reduction, heightened customer satisfaction, and profitability. Key insights emerge through qualitative methods, including interviews, observations, and document analysis.The findings highlight the pivotal role of project maturity in innovation projects centred around sustainable value propositions. Project maturity is salient in creating an autonomous unit, fostering agility, and promoting open collaboration. It encompasses organisational ambidexterity and collaborative engagement with vital stakeholders. Furthermore, proficient project managers well-versed in agile project management and innovation processes and contextual resolution emerge as crucial drivers in innovation projects aimed at developing capabilities for sustainable business models. By tailoring project maturity to the specific needs of each project and integrating agile methodologies, organisations can forge the necessary capabilities for crafting sustainable business models. Additionally, dynamic capabilities can be cultivated by aligning projects with the overall business strategy and implementing practices that facilitate continuous learning and improvement. This study underscores the importance of project maturity within innovation processes and its role in creating profitable and sustainable business models by developing new dynamic capabilities. The research findings offer valuable insights for businesses seeking to design effective innovation processes supporting sustainable business model realization.

• Hermanrud, Inge; Wedum, Gunhild; Syversen, Trine Lovold; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen & Madsbu, Jens Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Black Screens From problem to something useful? Seminar.net - Media, technology and lifelong learning. Vol 20(No 2). doi: 10.7577/seminar.5494. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we ask the question: Why do students choose to turn their cameras off during online teaching? We discuss this issue from the perspective of adaptive structuration theory and media richness theory. We use qualitative data from 169 free text answers from two surveys conducted during the pandemic: in May/June 2020 and May/June 2021. In our analysis, we have developed three categories – “the social context”, “window mirror” and the “noisy classroom” – to better understand why students turn off their cameras. Based on these categories, we describe problems that turning off the camera is a response to. These problems are: too many cues, attributes of the home that might promote negative feelings, disclosure of home and personal activities, and online self-image. Our findings are in line with other research that contends that turning off the camera helps to reduce problems, such as an invasion of privacy that could be distracting and uncomfortable, and “digital fatigue”. We contribute to the research field by describing that some students turn off their camera for another reason: to maintain their self-image. However, although turning off cameras solves problems, the resulting “black screens” create new problems, in the form of less engagement for collaborative learning activities and an increased feeling of isolation among students.

• Wedum, Gunhild & Hauge, Atle Jensen (2017). Retrovasjon : innovasjon med utspring i tradisjon i matbransjen. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 20(7), s. 51–60. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Retrovasjon defineres som innovasjon med utspring i tradisjon. I den eksplorative studien i artikkelen er hensikten å videreutvikle det begrepsmessige innholdet i retrovasjon i matbransjen. Vi har kommet fram til seks egenskaper ved nye eller forbedrede kundetilbud som kjennetegner retrovasjon av lokalmat: 1) lokalmaten og opplevelsen av den, 2) merkevaren og visuell identitet, 3) historien og historiefortelling, 4) stedsidentitet, 5) produksjon og 6) distribusjon. Vi diskuterer hvordan retrovasjon kan være en bærekraftig differensieringsstrategi for lokalmatprodusenter. Lokalmatkategorien vokser 2,5 ganger raskere enn matmarkedet for øvrig. Mange av innovasjonene innen lokalmat skjer gjennom å orientere seg tilbake i tid og bruke historiske elementer for å skape nye tilbud. Artikkelen baseres på doktorgradsarbeidet til artikkelforfatter Gunhild Wedum.

Se alle arbeider i NVA

• Nordli, Anne Jørgensen; Wedum, Gunhild; Lien, Stine & Nilsen, Trond (2025). KIBS as a facilitator of green innovation in the periphery: the use of innovation sprints. 19th Regional Innovation Policies Conference. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild; Nordli, Anne Jørgensen & Lien, Stine (2025). Co-creation as a key in Regional Development Future Planning in Rural Regions. 19th Regional Innovation Policies Conference. Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Stine; Nordli, Anne Jørgensen & Wedum, Gunhild (2025). Rethinking Rural Development: Place-based Policy beyond Growth Paradigms. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordli, Anne Jørgensen; Wedum, Gunhild & Slåtten, Terje (2025). Exploring User Conditions for Technology Adoption: A QCA Approach to Sustainable Waste Management. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild & Nordli, Anne Jørgensen (2023). Facilitating green innovation in peripheral regions. The use of service design as RIS co-creation technique. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild & Eide, Trude Hella (2023). Innovasjonsmetodikk. I Hauge, Atle Jensen; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (Red.), Innovasjon: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202733599. s. 247–263. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er innovasjon? Hvordan kan vi forstå og studere dette fenomenet? Boka viser hvordan innovasjon kan beskrives og forstås fra ulike perspektiver. Boka har tre deler som tar for seg hvordan innovasjon kan forstås på systemnivå organisasjonsnivå praktisk nivå Kapitlene formidler kunnskap om innovasjon på en lettfattelig måte og bruker rikelig med eksempler fra ulike bransjer og sektorer. Forfatterne viser at innovasjon kan studeres i ulike settinger, i ulike faser og på ulike nivåer, og leseren får innblikk i innovasjon som et stort og sammensatt fagområde. Mens innovasjon gjerne forbindes med verdiskaping og fremskritt, er det i dag økende oppmerksomhet om problematiske aspekter, særlig i forbindelse med bærekraft. Dette tematiseres i mange av bokas kapitler, og gir et mer nyansert bilde enn det som har dominert litteraturen hittil. Boka er ment som en innføring i innovasjon til bruk på bachelor- og masterkurs. Målgruppen for boka er studenter innen økonomi-, organisasjon- og ledelsesfag, aktører innen nærings- og samfunnsliv, og andre lesere med interesse for innovasjon.

• Wedum, Gunhild; Christensen, Liz Helen Rosenkilde; Johansen, Bertil & Koppang, Are (2023). Innovasjonsmetodikk. I Dagestad, Sjur (Red.), Innovasjonsboka: Fornyelsens kunst. Innoco. ISSN 9788269036251. s. 118–138. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild (2022). Studenter kaster mest mat: 65 prosent av maten regnes som spiselig. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild (2022). NRK. Studenter kaster mest mat: 65 prosent av maten regnes som spiselig. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild (2021). The retrovation process: resource integration of old and new resoruces. Fulltekst i vitenarkiv
• Syversen, Trine Løvold; Hole, Åse Storhaug & Wedum, Gunhild (2021). Studentene mener kohortene har kommet for å bli. Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild (2021). Bølgen Niklas kamera bør være valgfritt. [Journal]. VG : Verdens gang. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Torhild & Wedum, Gunhild (2021). Gode arbeidsfellesskap i by og bygd - vi er med. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Hanne Maren; Wedum, Gunhild & Amble, Ida Ruge (2021). Samarbeid for å finne smarte, grønne løsninger https://www.gd.no/samarbeid-for-a-finne-smarte-gronne-losninger/o/5-18-1459423. Fulltekst i vitenarkiv
• Skyttermoen, Torgeir & Wedum, Gunhild (2021). Hvordan innovere bærekraftige verdiforslag. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild (2021). Retrovasjon - Innovasjon i matbransjen med utspring i tradisjon. Mange av innovasjonene i lokalmatbransjen skjer ikke gjennom å finne opp noe nytt og revolusjonerende. Nesten tvert imot. Det nye handler ofte om å se seg tilbake i tid og bruke ting fra historien for å skape nye tilbud. Når noen klarer å fornye et produkt eller en tjeneste med basis i tradisjon, kaller forskerne det retrovasjon. Begrepet er utledet av ordene innovasjon og tradisjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Skyttermoen, Torgeir & Wedum, Gunhild (2021). Bærekraftige forretningsmodeller, hva er det og hvordan jobbe med det? Fulltekst i vitenarkiv
• Skyttermoen, Torgeir & Wedum, Gunhild (2020). Smidighet for innovasjon i bærekraftsprosjekter. Fulltekst i vitenarkiv
• Bråtå, Hans Olav; Lerfald, Merethe & Wedum, Gunhild (2020). Kortreist juleribbe kjøpt fra godstolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skyttermoen, Torgeir & Wedum, Gunhild (2020). Bærekraftige forretningsmodeller og prosjektmodenhet i innovasjonsprosjekter. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 23(7), s. 79–90. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild (2020). NRK Innlandet. Konkurranselovgivning kan være til hinder for kommuner som ønsker å kjøpe kortreist og lokal mat. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild (2020). Innovasjon av bærekraftige verdiforslag. Hvordan kan tjenestedesign og prototyping bidra til innovasjon av bærekraftige verdiforslag. En casestudie for å redusere plastforbruket. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild & Skyttermoen, Torgeir (2020). Smidighet for innovasjon i bærekraftsprosjekter. Neon konferansen 2020. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild & Jørgensen, Sveinung (2019). Hvorfor dyrker vi ikke maten i parkene våre? [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild (2019). Hvordan skjer retrovasjon? Ressursintegrering i retrovasjonsprosessen over tid. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild & Skaare, Sigrun Dancke (2018). Vi kjøper mer lokalmat enn før. [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Wedum ble intervjuet i artikkelen som er skrevet av av Dancke Skaare.

• Wedum, Gunhild (2018). Retrovasjon- Innovasjon med utspring i tradisjon i matbransjen. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild & Hauge, Atle Jensen (2016). Retrovasjon gir muligheter. s. 18–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild & Skålén, Per (2015). Retrovation i matbransjen. Innovasjonsmagasinet. ISSN 1894-9835. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild (2015). Bønn for ingefær. [Internet]. http://www.nrk.no/magasin/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Antoinette ser ut til å bli bønnhørt. Hun lykkes som gründer. Og skaffer kvinnejobber i Elfenbenskysten.

• Wedum, Gunhild (2015). Antoinette henter åndelig styrke for å vinne Norge. [Internet]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild; Åstrøm, Jonas Karlsen & Hauge, Atle Jensen (2015). Lokalmat og opplevelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild & Åstrøm, Jonas Karlsen (2015). Lokalmat og opplevelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild (2015). Lokalmat i reiselivet. [Radio]. NRK P1 Hedmark og Oppland. Fulltekst i vitenarkiv
• Madsbu, Jens Petter; Hole, Åse Storhaug; Myklebø, Sigrid; Syversen, Trine Løvold; Wedum, Gunhild & Hermanrud, Inge [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Digital undervisning og annen digital samhandling under covid-19. Hva er lært og hva bør utvikles videre? Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803143. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med studien er å kartlegge studentenes opplevelse av egen studiesituasjon og læringsutbytte under nedstengningen på grunn av covid-19 i perioden medio mars til medio juni 2020. Mer presist er hensikten med studien å kartlegge hvordan studentene på ulike nivåer og studieprogram har opplevd studiesituasjonen sin med henblikk på informasjon og kontakt med høgskolen, samarbeid og sosial kontakt med medstudenter og hvordan de har opplevd læringsutbyttet av den digitale undervisningen. Målgruppen for studien er studenter på årsstudier, bachelorstudier og masterstudier ved Institutt for Organisasjon, Ledelse og Styring (OLS) ved Handelshøgskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS). Spørreskjema ble sendt ut til 605 heltidsstudenter og 639 deltidsstudenter. Vi fikk inn 118 svar fra heltidsstudentene, og 131 svar fra deltidsstudentene, noe som gir en svarprosent på henholdsvis 19%. og 20%. Det er flere kvinner enn menn som har svart på undersøkelsen, og dette gjelder for begge kategorier studentgrupper. Tall fra DBH våren 2020 viser at det er tatt opp flere kvinner enn menn på studier ved fakultetet. Resultatene viser at 50 % av heltidsstudentene og 33 % av deltidsstudentene vurderer læringsutbyttet til å være dårligere etter overgangen til digital undervisning, uavhengig av hvilke digitale undervisningsmetoder som er anvendt. Læringsutbyttet av seminarundervisning på zoom og opptak av forelesninger i Canvas vurderes ganske likt av 35% av deltidsstudentene, og 50% av heltidsstudentene vurderer de to metodene til å gi likt læringsutbytte. Læringsutbyttet av individuelt studentarbeid vurderes dårligere av nærmere halvparten av heltidsstudentene, mens noe over 30% mener det er uendret. Noe over halvparten av heltidsstudentene mener at digitalt gruppearbeid har gitt dårligere læringsutbytte enn tidligere. Læringsutbyttet av individuelt studiearbeid vurderes som uendret av ca. 40% av deltidsstudentene, mens 30% av dem vurderer læringsutbyttet av individuelt studiearbeid å være dårligere. Nærmere 50% av deltidsstudentene har opplevd økt læringsutbytte av digitalt samarbeid. 27 % av deltidsstudentene opplever økt læringsutbytte i perioden, og 37% svarer at det er uendret. Studenter både på heltid og deltid skrur ofte av kameraet i undervisningen. I overkant av 70 % av studentene (gjelder både heltidsstudenter og deltidsstudenter) har kameraet helt eller delvis avslått under forelesning. Et flertall av studentene som rapporterer å ha kamera slått av rapporterer redusert læringsutbytte. Av andre faktorer som synes å ha stor betydning for opplevelse av redusert læringsutbytte under nedstengningen er manglende sosial kontakt og manglende samarbeid med medstudenter. Dette har særlig fått negative konsekvenser for opplevelse av læringsutbytte for heltidsstudentene. Om lag 70% av heltidsstudentene som svarer at de har hatt mindre kontakt med medstudenter rapporterer også redusert læringsutbytte. Heltidsstudentenes opplevelse av redusert læringsbytte har videre sammenheng med manglende kontakt med faglærere og høgskolen. Den samme tendensen finner vi også hos deltidsstudentene. Opplevelse av manglende kontakt med faglærere og høgskolen synes å gi dårligere læringsutbytte. Nedstegningen våren 2020 og overgang til digitale undervisningsmetoder har ført til redusert læringsutbytte for mange av studentene både på heltid og deltid. Læringsutbyttet reduseres for mange når kameraene skrus av i den digitale undervisningen. Andre faktorer som synes å redusere læringsutbyttet særlig for heltidsstudentene er sosial isolasjon, manglende sosial kontakt og samarbeid med medstudenter. Redusert kontakt med faglærere og høgskolen er andre faktorer som har ført til redusert læringsutbytte. De yngste studentene rapporterer dårligst læringsutbytte. For deltidsstudentene synes ikke nedstegningen å ha hatt like store negative konsekvenser. Flere av disse studentene rapporterer faktisk økt læringsutbytte. Noen begrunnelser for dette synes å være fordeler med å spare tid og reiser til studiestedene og at digitale undervisningsmetoder har effektivisert studiehverdagen. Digital undervisning er enklere å kombinere med jobb. Andre peker på ulempen ved å ikke treffe medstudenter, men et hovedinntrykk er at deltidsstudenter ikke har opplevd like mange negative konsekvenser av nedstegningen som heltidsstudentene. Overgang til digitale undervisningsformer krever tett kommunikasjonen mellom faglærere og studenter. Det er stort behov for informasjon både fra faglærere og høgskolen. Det må legges bedre til rette for samarbeid og dialog i grupper, og tas flere initiativer til å skape sosiale arenaer for studentene. Dette gjelder særlig for heltidsstudentene. Som ved vanlige undervisningssituasjoner er det viktig med variasjon i metoder på digitale plattformer. Hvordan faglærere og studenter bør møte utfordringene med hensyn til svarte skjermer i undervisningssituasjonen må vurderes nærmere. Her vil rammefaktorer som gruppestørrelse spille en viktig rolle, samt faglige vurderinger av når synkron versus asynkron kommunikasjon er relevant. Forventningsavklaring og presisering av normer for atferd i undervisningssituasjoner på digitale plattformer vil kunne bidra til økt forståelse for denne utfordringen.

• Wedum, Gunhild (2019). Retrovasjon: Innovasjon med utspring i tradisjon i matbransjen. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801194. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overordnet hensikt med doktorgradsavhandlingen er å gi et bidrag til innovasjonsforskningen gjennom videreutvikling av begrepet retrovasjon. Jeg har definert retrovasjon som innovasjon med utspring i tradisjon, der det blir brukt kombinasjoner av materielle- og immaterielle, nye- og gamle ressurser. Tjenesteinnovasjon er identifisert som et område hvor det er behov for mer kunnskap. Avhandlingen gir et bidrag til den servicedominante logikken (SDL). Innenfor SDL har det vært etterspurt flere empiriske studier og denne avhandlingen bekrefter at SDL gir en ny måte å forstå verdi og innovasjon på. Avhandlingen gir også et bidrag til forskningen på lokalmat. Innovasjonsteorier, tjenesteinnovasjon og SDL benyttes som teoretisk rammeverk for å få svar på forskningsspørsmålene «Hva kjennetegner retrovasjon?» og «Hvordan skjer retrovasjon?», med underspørsmålene «Hvilke ressurser integreres, og hvordan integreres ressursene i retrovasjonsprosessen?». Dybdeintervjuer med opinionsdannere og multiple casestudier er valgt for å få innsikt i hva begrepet retrovasjon kan omfatte. I avhandlingen har jeg identifisert seks bestanddeler ved verdiforslag som kjennetegner retrovasjon: 1) produktet/tjenesten og opplevelsen av den, 2) merkevaren og den visuelle identiteten, 3) historier og historieformidling, 4) stedsidentitet, 5) produksjon og 6) distribusjon. Resultatene har bidratt til økt kunnskap om ressursintegrering når innovasjonen er med utspring i tradisjon. Det vil si kunnskap om hvilke ressurser og hvilke kombinasjoner av ressurser som integreres, samt hvordan ressurskonfigureringen skjer. De ulike ressurskombinasjonene her ledet fram til klassifisering av fire hovedtyper av retrovasjon: markedsutviklende retrovasjon, kompetansebasert retrovasjon, materielt basert retrovasjon og historiebasert retrovasjon. For lokalmatbransjen gir forskningen økt kunnskap om verdiforslaget som tilbys, og viser at gamle ressurser kan tas i bruk i innovasjon. Forskningsresultater og modeller i avhandlingen kan ha praktiske implikasjoner for aktører som jobber med innovasjon: De kan gi økt kunnskap om verdiforslag ved å skape bevisstgjøring omkring hva som tilbys, og at verdi må samskapes.

• Wedum, Gunhild & Lein, Kristian (1995). Naturlig importskjerming for kjøtt. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Wedum, Gunhild & Sæter, Jens Aarsand (1993). Evaluering av forsøksordningen med husstandskort i Vårsetergrenda og Røyslimoen boligområder i Lillehammer. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA