Birgit Nordtug

• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn Helene (2026). Tvangsbehandling og subjektivitet: spiseforstyrrelser som kasus. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 50(1), s. 28–41. doi: 10.18261/tfk.50.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norge er blant de landene i Europa hvor det brukes mest tvang i behandlingen av spiseforstyrrelser. Det har vært en økning, og tvangstiltakene er ofte svært inngripende og kan gi store lidelser. Det er bakgrunnen for problemstillingen i artikkelen om hvordan bruk av tvang virker og manifesteres i subjektiviteten hos unge kvinner med lidelser der en spiseforstyrrelse inngår. I undersøkelsen blir to kasus fra institusjonelle behandlingssituasjoner anvendt. I det første kasuset brukes tvang og kontrollregimer. Tvangstiltakene eskalerer når pasienten gjør motstand, og prosessen ender med at hun dør. I det andre brukes det ikke tvang, og pasienten som både strever med en spiseforstyrrelser og med lidelser påført henne fra tidligere tvangsbehandling, møtes med kontakt og omsorg. Noe settes i bevegelse i hennes liv, og hun blir friskere. Kasusene blir undersøkt ved hjelp av en semiotisk metodisk tilnærming og ideer i fenomenologi og psykoanalyse. Analysen av kasusene får frem at tvangsbehandlingen virker i hele kroppens autonome, så vel som voluntære organisme og erfaringsnivåer, og at kvinnene i tvangsbehandlingen underkastes en kunnskapsdiskurs som ikke forstår kroppen som erfart, og som devaluerer deres egne erfaringer og subjektivitet.

• Nordtug, Birgit (2026). Størst av alt er frykten. Tanker etter å ha lest Geir Haugsbakks bok om en forunderlig ferd mot en fulldigitalisert skole. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 12(1), s. 69–79. doi: 10.23865/ntpk.v12.7727. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I november 2024 uttalte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at «digitaliseringen av norsk skole har feilet». På en skolelederkonferanse seksten år tidligere proklamerte statssekretæren i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtvedt, med henvisning til den indiske teknologiguruen Sugata Mitra, at «den læreren som kan erstattes av en datamaskin, bør bli det». Hvordan kunne så mange være så naive? Hvorfor har vi havnet der vi er, hvem er ansvarlig, og hvem har støttet opp under den rådende politikken? Hvorfor har ikke motstemmene blitt hørt? Dette er spørsmål Geir Haugsbakk undersøker i boka Entusiast og bakstrever. Om en forunderlig ferd mot en fulldigitalisert skole. I boka er det også spor av hans egen reise fra å være fascinert av IKT til å bli en kritiker av digitaliseringen i skolen. Essayet gir spesielt oppmerksomhet til metoden som Haugsbakk har brukt: diskursanalyse, og dens begrensninger med å få fram dimensjoner i meningsskapingen som ikke handler om begreper, språkstrukturer, dominerende oppfatninger og retorikk, men om mellommenneskelige psykologiske og interkroppslige dynamikker, som begjær, forførelse, idealisering og frykt. Disse dynamikkene kommer tydelig fram i Haugsbakks mange anekdoter, men de inngår ikke i diskursanalysen. Analysene i essayet er basert på en tilnærming til meningsdannelsens mulighetspotensial som er inspirert av semiotikk og psykoanalyse. ABSTRACT Reflections After Reading Geir Haugsbakk’s Book on the Journey Towards a Fully Digital School In November 2024, the Minister of Education Kari Nessa Nordtun declared that «the digitalization of Norwegian schools has failed». Sixteen years earlier, the State Secretary at the Ministry of Education, Lisbeth Rugtvedt, claimed that «the teacher who can be replaced by a computer, should be replaced». How could politicians, bureaucrats, school principals, journalists and researchers be so naive? Why have we ended up where we are today, who is responsible and who has supported the prevailing policy? Why have not the opposing voices been heard? These are questions that Geir Haugsbakk examines in the book Entusiast og bakstrever. Om en forunderlig ferd mot en fulldigitalisert skole. The book also contains traces of his own journey from being an enthusiast of ICT to being critical to the digitalization of the school. The essay pays particular attention to the method that Haugsbakk has used: discourse analysis, and its limitations in bringing out the many dimensions of meaning-making that unfolds in Haugsbakks many anecdotes. The author uses a semiotic-psychoanalytic approach in the analysis of the meaning-making.

• Engelsrud, Gunn Helene & Nordtug, Birgit (2025). The lived and intersubjective gendered body in sport encounters: An example from cross-country skiing | idrottsforum.org. Idrottsforum.org - Nordic Sport Studies Forum. doi: https:/idrottsforum.org/wp-content/uploads/2025/12/engelsrud-nordtug251203.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, Gunn Engelsrud and Birgit Nordtug use the practice of well-known sport psychologist Britt Tajet-Foxell to elaborate on and theorize about how relationships become sources of embodied and verbalized knowing. As research material they chose a sample of media texts portraying collaboration between Tajet-Foxell and the Norwegian cross-country skier and the highly decorated winter Olympian, Marit Bjørgen. The selected media texts were analyzed to highlight the knowledge created in the dialectic relationship between the sport psychologist and the athlete.

• Nordtug, Birgit & Steinnes, Jenny Elise (2022). Spesialpedagogen – i samfunnets knutepunkt og skjæringsfelt? En psykoanalytisk invitasjon til spesialpedagogisk aktivisme. I Thuen, Harald; Myklestad, Synnøve & Vik, Stine (Red.), Pedagogikkens idé og oppdrag. Fagbokforlaget. ISSN 9788245040883. s. 94–110. doi: 10.55669/oa010306. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet løfter fram psykoanalytiske perspektiver for å vise at spesialpedagogikk som fag og felt kan plasseres og identifiseres som faglig knutepunkt og/eller skjæringsfelt. Inspirert av det som blir presentert som det ubevisstes aktivisme, kan spesialpedagogen åpne seg for andre logikker enn den enkle lineære årsak–virkningstenkningen som formidles i programmer og andre generelle problemløsninger i fagfeltet. Det gjelder også logikker som bryter med individ–system-dikotomien, slik det ubevisstes aktivisme gjør ved å overskride denne dikotomien. Ved hjelp av tre teoretikere: Simon Critchley, Slavoj Zizek og Bernard Stiegler, forsøker forfatterne å løfte fram spesialpedagogikk som et skjæringsfelt; som et åpnende område inn mot den uendelige samfunnsstrukturen, slik sett en samfunnsstruktur som alltid må spørresettes og utfordres og gjenskapes. I dette ligger også spesialpedagogens like uendelige individuelle ansvar, på siden av så vel som innenfor samfunnsinstitusjonene.

• Nordtug, Birgit & Grimsgaard, Cathrine (2021). On the Care of Children Entrusted in our Hands: Reflections on the Position of Knowledge in Ethics-Based Practices. I Knizek, Birthe Loa & Klempe, Sven Hroar (Red.), Foundation of Ethics-Based Practices. Springer. ISSN 9783030836658. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How is it possible to help children with parents suffering from mental disorders and/or drug abuse issues so serious that they have difficulty providing good enough care? Currently, conversation groups with a psychoeducational approach are a popular initiative. In this paper, the authors question the relevance of this initiative when it comes to meeting children’s basic human need for care and their desire to be taken seriously as meaning-making subjects. The authors argue for a change of approach from psychoeducation to an ethics-based practice inspired by the ideas of French psychoanalyst Jacques Lacan and the hermeneutics of German philosophers Hans-Georg Gadamer and Martin Heidegger. The empirical basis of the argument is the second author’s narratives about different interactive situations in seven conversation groups for children with parents suffering from mental disorders and/or drug abuse issues (mostly alcoholism) over a period of two years. The data material for the narratives consists of about 200 hours of observation and dialogues with group leaders and children. Keywords: Child neglect, psychoeducation, care, Lacan, Gadamer, Heidegger

• Engelsrud, Gunn; Rugseth, Gro & Nordtug, Birgit (2021). Taking time for new ideas: learning qualitative research methods in higher sports education. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. 28(3), s. 239–252. doi: 10.1080/13573322.2021.2014804. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Even though qualitative research methods are considered important and have become more commonplace in research related to the sport sciences, there is little insight into the efforts made by sport science students to learn qualitative research methods. In this article, the authors use a course on qualitative methods inspired by a phenomenological approach to higher education in sport as a case study to examine students’ learning efforts. The data is based on qualitative interviews conducted with six students. Analysis of the interviews reveals the challenges in learning to think from a phenomenological perspective in an institutional context that emphasises quantitative methods. The study shows that it is challenging for students to shift from a linear, cause-and-effect approach to a more social, inter-body and subjective approach to learning and knowledge production. This becomes apparent both in the students’ views on the framework of the course and in their responses to teacher feedback. Our research indicates that the students’ previously established learning methods involved receiving unambiguous instructions and definitions from their teachers, but that they had not been taught to include themselves in the meaningmaking process. Since phenomenological language has not yet become an embodied part of the students’ academic language, their experiences of the course are marked by preconceived ideas about teaching and research. The students’ experiences provide feedback on the quality of teaching and indicate that teachers are not sufficiently aware of how unfamiliar students are with the ideas and perspectives they are teaching, and

• Nordtug, Birgit; Thaulow, Benedikte & Engelsrud, Gunn Helene (2021). Den Ene og den Andre. Betraktninger om forskningsbaserte stillbilder av kjønnsforskjeller og andre forskjeller i skolen. Prismet. ISSN 0032-8847. 72(1), s. 67–76. doi: 10.5617/pri.8735. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen setter forfatterne et kritisk søkelys på forskning og politikk der gutter og jenter blir forstått på gruppenivå. Særlig kommer gruppetenkning fram i evidensbasert forskning om kjønnsforskjeller i skolen. Ved å bruke biologiske forskjeller som forklaring, hevdes det at gutter får dårligere karakterer enn jenter, mens jenter opplever mer stress og press enn gutter. Når politikk og praksis forankres i denne typen forskning, kan det bidra til at gutter og jenter fikseres i et statisk enten-eller-forhold. Både variasjoner innad i gruppene og individuelle erfaringer risikerer herved å bli usynlige og ugyldige. Det gjelder også andre forskningsbaserte stillbilder som kun åpner for å ta posisjonen som enten den Ene eller den Andre. Forfatterne eksemplifiserer det med analyser av klasseforskjeller og lærer-elev-forholdet. Med utgangspunkt i Dag Østerbergs klassiske essay Forståelsesformer undersøker forfatterne hva slags forståelser en slik statisk gruppetenkning er basert på. Det tas til orde for å anse gutter og jenter og andre grupper som både forskjellige og like, som personer som deltar sammen i skolen og som lærer av hverandre.

• Nordtug, Birgit & Steinnes, Jenny Elise (2020). «DU SKAL IKKE MOBBE» : En psykoanalytisk revolusjon i tilnærmingen til mobbing? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 6, s. 32–47. doi: 10.23865/ntpk.v6.1580. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva innebærer det å ta psykoanalysens ide om det ubevisste på alvor i tilnærmingen til mobbeproblemet i skolen? Artikkelen undersøker problemstillingen i en todelt analyse som er inspirert av psykoanalytikeren Jacques Lacans diskursive typologi og filosofen Jacques Derridas behandling av to verdibegreper: rettferdighet og gjestfrihet. I del 1 undersøkes meningsskapende strukturer og prosesser som er på spill i mobbingen og i kampen mot mobbing med utgangspunkt i Lacans fire idealtypiske diskurser. Analysen viser at både mobbingen og kampen mot mobbing skriver seg inn i diskurser som gjenfinnes i en rekke sammenhenger, noe som synes å bidra til status quo i mobbefeltet. Det argumenteres derfor for å flytte oppmerksomheten fra å implementere tiltak i eksisterende diskurser til å ønske velkommen en praksis som rokker ved selve grunnlaget for at diskurser kan oppstå og opprettholdes; en praksis som dermed ikke kan presenteres i en diskurs. I del 2 undersøker forfatterne muligheten av et slikt fokus-skifte i lys av Derridas begrepspraksis knyttet til rettferdighet og gjestfrihet. Psykoanalysens prinsipp om det ubevisste forbindes her med et nådeløst ansvar (Derrida, 2002b, s. 38). Denne praksisen vil være basert på et annet grunnlag enn det som mobbingen og kampen mot mobbing tradisjonelt baseres på; nemlig etablerte diskurser. Forfatterne betegner dette andre grunnlaget som en revolusjonær ansvarlighetspraksis.

• Nordtug, Birgit & Løkke, Per Are (2020). Når det er tallene som teller. Kunnskap om ungdom og psykisk helse i et byråkratisk positivistisk landskap. Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 13(1), s. 89–95. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelsrud, Gunn; Øien, Ingvil & Nordtug, Birgit (2018). Being present with the patient : a critical investigation of bodily sensitivity and presence in the field of physiotherapy. Physiotherapy Theory and Practice. ISSN 0959-3985. 35(10), s. 908–918. doi: 10.1080/09593985.2018.1460431. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article advocates integrating ideas from phenomenological theory regarding the body with a psychoanalytical theory of language to enrich our understanding of the meaning of bodily presence in the practice of physiotherapy. The authors use this theoretical framework to explore bodily presence as a source for physiotherapists’ professional development. They are using research on children as moving and meaning-producing subjects1 to illustrate the relevance of their perspectives. They argue that the perspectives might contribute to a physiotherapeutic practice that incorporates bodily presence in the professional language in addition to specific methods and techniques. Understanding bodily presence involves the physiotherapist recognizing the Other (i.e., the patient/child) in the present moment and trusting her/his own capacity to become aware of her/his own bodily presence. The authors assert that being aware of one’s own bodily presence enables therapists to develop an appreciation of their own bodies and the bodies of their patients as they are and move in mutual relation to each other. Applying the article’s theoretical framework, the authors consider the body as the starting point for speech,2 and suggest that introducing a richer professional language encourages practitioners to become more aware of the dialectic between body and language: how the body is the anchor for speech and how language influences the experience of the body.

• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2017). Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter : kunnskap og helse :. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 41(4), s. 262–278. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2017-04-06. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelsrud, Gunn; Nordtug, Birgit & Øien, Ingvil (2016). Kroppens subjektivitet – glemt eller anerkjent i fysioterapifaget? Fysioterapeuten. ISSN 0016-3384. 84(9), s. 16–20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innledning: Artikkelens hensikt er å belyse at faglige begrep om kroppen er grunnleggende for fysioterapifaget. Fysioterapeuter har til felles at de berører og berøres av andre menneskers kropper. Hvilke(n) kroppsforståelse(r) fysioterapeuter har felles, må dermed avklares. Barnekroppen brukes som case for å belyse relevansen av teori om kroppen. Hoveddel: Fysioterapeuter kan merke og fornemme den andres og egen kropp slik kroppene er og uttrykkes i bevegelse og berøring. For å gjøres faglig relevant må denne innsikten teoretiseres og gyldiggjøres innenfor fysioterapeutens faglige forståelse. Artikkelen presenterer teori som støtter opp om allerede etablerte forståelser av kroppen i fysioterapi. Avslutning: Ved å kombinere teori om kroppen med forskning om barnet som subjekt, bidrar artikkelen med innsikter som viderefører sentral forskning og litteratur om kroppen som er relevant for fysioterapi.

• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2016). Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter: Kunnskap og helse. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 40(3/4), s. 151–167. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2016-03-04-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sykt flinke jenter – hvordan ble det sånn? Og blir de flinke jentene mindre «(p)syke» hvis de får mer kunnskap om psykisk helse i skolen? Første del undersøker hvordan koblingen mellom flinke jenter og psykiske problemer har oppstått, blitt legitim og opprettholdes. Fokuset er på hvordan forskerne som har påvist en kraftig økning i jenters stress og psykiske problemer i de siste årene, samtidig har bidratt til å frembringe denne koblingen gjennom sine spørsmål, metoder og kunnskapssyn. I andre del utforskes spørsmålet om hvorvidt mer kunnskap om psykisk helse gir bedre helse for de sykt flinke jentene. Forfatternes analytiske synsvinkel er inspirert av fransk psykoanalyse og kroppsfenomenologi, og med bruk av illustrasjoner fra terapirommet. Analysen viser at kunnskapen mot sin hensikt kan virke begrensende i jentenes arbeid med egen helse, noe forfatterne relaterer til språkets begrensninger som uttrykks- og erkjennelsesmåte. I artikkelen beveges analysen mot andre mulige måter å merke og erkjenne seg selv på, med fokus på ulike former for kroppslig utfoldelse og muligheter som kroppsøvingsfaget åpner for.

• Nordtug, Birgit (2015). Levinas's ethics as a basis of healthcare - challenges and dilemmas. Nursing Philosophy. ISSN 1466-7681. 16(1), s. 51–63. doi: 10.1111/nup.12072. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2013). "The welcoming of Levinas in the Philosophy of Education : At the cost of the Other?". Theory and Research in Education. ISSN 1477-8785. 11(3), s. 250–268. doi: 10.1177/1477878513498174. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article focuses on the turn towards the philosopher Emmanuel Levinas’s (1906 – 1995) ethical perspective in educational philosophy, which many theorists promise can promote an educational practice that is more sensitive of the diversity of teaching and learning, and the uniqueness of students and teachers. I call this into question by asking for whom is the Levinasian ethics for the better? In the article I discuss this question in the light of Levinas’s insistence on the deposition of the autonomous and knowing subject, and his embracing of a subject which is always-already for the Other and which welcomes the Other before any assessments of the Other and of one’s own capabilities of being responsible for the Other. The article is divided into two parts. The first part explores what has been welcomed in the welcoming of Levinas through a critical reading of some educational philosophical publications on Levinas’s ethics. I argue that Levinas’s idea of welcoming the Other in many cases has been displaced to a welcoming of Levinas. This shift appears to have created a reception context where Levinas’s uncritical approach to the Other has been transferred to an uncritical approach to Levinas’s ethics. Thus, it seems as this lack of critical commentators has caused a lack of attention to other subjects and other Others who Levinas does not see. The second part focuses on possible costs of the welcoming of Levinas for these other subjects and other Others. The discussion adopts a stance inspired by semiotics and French psychoanalysis. Keywords Levinas’s ethics, philosophy of education, Biesta, Säfström, Todd, semiotics, French psychoanalysis

• Nordtug, Birgit (2009). "Sykdom, semiotikk og kommunikasjon". Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 46(8), s. 776–777. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2007). Education as Subjectivity: Three Perspectives on the Construction of Subjectivity and the Position of Knowledge. I Ze'ev, Ilan Gur & Roth, Klas (Red.), Education in the Era of Globalisation. Springer Publishing Company. ISSN 9781402059445. s. 169–184. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2004). Subjectivity as an unlimited semiosis: Lacan and Peirce. Studies in Philosophy and Education. ISSN 0039-3746. 23(2), s. 87–102. doi: 10.1023/SPED.0000024434.67000.36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT. The discussion on subjectivity is based on the psychoanalyst Jacques Lacan's understanding of subjectivity as constructed in and through language, and the philosopher Charles Sanders Peirce's general ideas of signifying construction as an unlimited sign-exchanging process: the idea of the unlimited semiosis. The article advocates combining Lacanian subjectivity and Peircean semiosis in a model of the formal structure of the semiosis of Lacanian subjectivity. In the light of this model the article claims that Lacanian subjectivity opens to a process of subjectivization within the semiosis of subjectivity, whereby that which is other is made our own.Two researchers different arguments on subjectivity, both of which refer to Lacan's ideas on subjectivity, are used as discussion partners in the exploration of the semiosis of Lacanian subjectivity. While the one researcher claims that subjectivity is an ideological construction, the other maintains that subjectivity is a free play of signs.The article claims that neither of these two researchers in ever consider that there may be a process of subjectivization in the semiosis of subjectivity. Thus the one researcher can claim that subjectivity is constituted outside of itself, and theother can maintain that the subject is doomed to perpetual exile from itself in the construction of her or his subjectivity.

• Nordtug, Birgit (2002). Den Andre i det samme og den Andre i den andre. Impuls : Tidsskrift for psykologi. ISSN 0801-2911. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nordtug, Birgit (2025). Kunnskapsansvar. Spiseforstyrrelser som kasus. Solum Bokvennen. ISBN 9788256031498. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasen, Petter; Nordtug, Birgit; Ertesvåg, Sigrun K. & Leirvik, Birgit (2002). Atferdsproblemer. Innføring i pedagogisk analyse. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202217945. 261 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nordtug, Birgit; Haugsbakk, Geir Olav; Kvernbekk, Tone & Thoresen, Wenche (2026). Kunnskapsansvar - Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  FORSKNINGSDAGENE 2026 Kunnskapsansvar Tid og sted: 16. september klokka 15-17, Studenten kaffebar, Storhove, Lillehammer. Hvem: professor i psykologi Birgit Nordtug, Universitetet i Innlandet, professor emeritus i pedagogikk Geir Haugsbakk, Universitetet i Innlandet, professor i pedagogisk filosofi Tone Kvernbekk, Universitetet i Oslo og filosof Wenche Thoresen, Universitetet i Innlandet. Kunnskap gjør noe med noe og noen. Tillit til kunnskap som er feil, kan få fatale konsekvenser. Mistillit til gyldig kunnskap kan bli et hinder for å gjøre noe med utfordringene vi har, både globalt, nasjonalt og i livene våre. Kunnskapsansvar er et mottiltak. Det handler om å undersøke om kunnskapen representerer det som den gir seg ut for å representere, om hvordan kunnskapen oppleves, tolkes og brukes av dem som kunnskapen handler om og av fagfolk som skal «gjøre noe med dem», og om hvordan aktører med ulike hensikter påvirker hva slags kunnskap som får status som gyldig på et gitt tidspunkt. To områder ble undersøkt på arrangementet: digitaliseringen av norsk skole, og det norske kunnskaps- og undervisningsfeltet om spiseforstyrrelser. Det ble supplert med et vitenskapsteoretisk blikk på kritisk tenkning og en samtale om å tenke kunnskapsansvar med Edith Stein. Foredrag : • Geir Haugsbakk: Digitalisering av norsk skole som eksempel på hvordan gjeldende kunnskap etableres i et stadig mer omfattende nettverk av politikere, offentlige teknologientusiaster, kommersielle aktører, akademikere og medier. • Tone Kvernbekk: Hvordan kan vi prøve ut og utfordre det som framstår som sant og selvfølgelig? • Birgit Nordtug: Spiseforstyrrelser som kunnskaps- og undervisningsfelt. • Birgit Nordtug i samtale med Wenche Thoresen: Fri og Båret – å tenke kunnskapsansvar med Edith Stein.

• Nordtug, Birgit (2026). “They are not of the world, just as I am not of the world” (John.17:16). Lacan, Levinas and responsibility. Abstract book . doi: https:/www.hvl.no/contentassets/53a9095ad5bb4aa181cc7747b41758a6/abstract-book-020626.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In his seminar, The Ethics of Psychoanalysis, the French psychoanalyst Jacques Lacan (1901-1981) gives attention to the socialization of the Christian maxim «Thou shalt love thy neighbor as thyself» (Lacan, 1999, p.76). Lacan analyzes how the child during socialization internalizes this transgenerational maxim, which then becomes a part of conscience. For many of us, this maxim has been related to an Almighty God, who punishes those who do not follow his will. Thus, it has become a master sign, which gives meaning to other signs in the meaning-making. Lacan (1988) highlights the function of the master sign in his famous statement: «The definition of a signifier [e.g. fear of not doing enough for the neighbour] is that it represents a subject not for another subject [the neighbour] but for another signifier [a master sign]» (p. 94). This charity approach differs from that of Emmanuel Levinas’ (1906–1995) to responsibility to the other. Levinas (1999) describes this responsibility as an ethical anarchy: a singular moment that is freed from ‘memory and desire’ to cite the famous statement of Wilfred Bion (1967), which Levinas relates to his idea of saying, which undoes the said in the unlimited responsibility for the other. In Otherwise Than Being or Beyond Essence, Levinas emphasizes that the relationship with my neighbour is “anarchically a relationship with a singularity without the mediation of any principle, any ideality” (Levinas, 1997, p.100). Thus, in the frame of Levinas, ethical anarchy seems to be a kind of relationship to the other that signifies beyond our conscience and habitual way of being in relations and society. In order to make things better for the future, is this a desirable way to be together? Lacan’s and Levinas’ diverse perspectives on subjectivity are used to explore the question.

• Vebenstad, Marit Aaby & Nordtug, Birgit (2026). Mener tvangsbehandling er et underbelyst kvinnehelseproblem | Kilden magasin. [Internet]. https://magasin.kildenkunnskap.no/nb/2026/06/mener-tvangsbehandling-er-et-underbelyst-kvinnehelseproblem. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvinner med spiseforstyrrelser er blant gruppene som oftest utsettes for tvang i psykisk helsevern. Forfatter av ny studie advarer mot behandlingsskader.

• Nordtug, Birgit (2025). Finn Skårderud maler over åndeligheten i vår tid, skriver professor Birgit Nortug. s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KROPP: Gud som realitet er malt over i Skårderuds bruk av Descartes. Det er også tilfelle i hans analyser av samtiden.

• Nordtug, Birgit; Kvernbekk, Tone; Engelsrud, Gunn Helene; Kollien, Karen M Nygaard & Østrem, Solveig (2025). Seminar "Kunnskapsansvar". doi: https:/www.facebook.com/solumbokvennen/posts/velkommen-til-boklansering-kunnskapsansvar-spiseforstyrrelser-som-kasusi-kunnska/1637696804349322/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Seminaret ble arrangert ved Solum Bokvennen i anledning lanseringen av boka "Kunnskapsansvar. Spiseforstyrrelser som kasus."

• Nordtug, Birgit (2025). Studenter er nettopp studenter, ikke pasienter. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når Øverland «tror det går til helvete», så er det grunn til å se nærmere på innholdet i det psykiske helsevernet.

• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn Helene (2025). Ukritisk, akselererende hyllest av Hartmut Rosa. s. 45–45. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tom Egil Hverven skriver i sitt essay 10. mai at han foretrekker sosiologen Hartmut Rosa fremfor filosofen Jean-Luc Marion – begge nylig i Oslo med foredrag ved Universitetet i Oslo (UiO), og Marion i tillegg på Slottet og Nasjonalbiblioteket. Det Hverven ikke nevner, er at begge kan relateres til den nyteologiske vendingen i akademia, der Gud ikke er hinsidig, dvs. en Gud som er «Gud, om alle mann var døde», som Petter Dass skriver, men i skapingen av liv og mening i godhetens navn. Det Hverven heller ikke nevner, er at i Rosas skaping i arbeidet med å vise vei ut av det resonansløse vekstsamfunnet, har vi alle blitt helt like: fremmedgjorte og resonansløse. Rosa bruker metaforen å løpe i nedadgående rulletrapper om livene vi lever i det senmoderne vekstsamfunnet. For mange av oss, er livet langt rikere og mangfoldig enn Rosas metafor konnoterer. Rosas nyskaping av oss fremstår som et speilbilde av hans eget travle liv og det oppdraget han har gitt seg selv med å finne en løsning på akselerasjonen i senmoderniteten. Hvervens manglende kritikk av Rosas portrettering av livene våre, deler han med de fleste som skriver om Rosa i norske aviser, eller formidler noe om han i andre medier (f.eks. i NRK-P2). Morgenbladet var først ute med å løfte fram Rosas ideer i 2009 under overskriften «Livet i hamsterhjulet». Artikkelen var relatert til Rosas deltakelse på en konferanse ved UiO med bl.a. Thomas Hylland Eriksen som vert, som i 2001 gav ut boka Øyeblikkets tyranni. I de påfølgende årene var interessen for Rosa beskjeden med null til åtte avisartikler i året. I 2023 økte det litt i forbindelse med at han igjen besøkte UiO. Etter 2024 har det imidlertid akselerert kraftig, og med Klassekampen og Vårt Land på førsteplass i antall artikler. De to som på 1970-tallet var uenige om det meste, er sammensmeltet i idealiseringen av Rosas ideer som noe helt nytt. Det er imidlertid noen få unntak. Åste Dokka i Vårt Land etterlyser mer integrering av teologien i Rosas analyser av «hvordan religion legger til rette for en annen tilnærming til det å leve enn vekstsamfunnet». Lars Bugge skriver i Klassekampen at «Det går over stokk og stein når Hartmut Rosa skal forklare hva det gode liv er». Eivind Tjønneland påpeker i Ny Tid at «Rosa mangler en filosofisk og psykologisk analyse av subjektet». Når noen blir så til de grader hyllet i akademia og i media som Rosa blir for tiden, er det noe som skurrer. Er folk i akademia og i media villige til å overlate sin livstolkning til Rosa, og til å presse seg inn i et fullstappet auditorium på samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiO og høre at de må lære å lytte til omgivelsene og gi slipp (på hva?), og at resonans ikke kan planlegges? Rosa fremstiller det «å lære å lytte» som noe ingen kan, men uten det hadde vi ikke overlevd. Det kan «alle» selv om det også er viktig å kunne «lukke ørene» og vende seg vekk. I kroppslig resonans ligger muligheten både til å vende seg vekk fra, og å nærme seg. Dette helt vesentlige poenget med å undersøke ikke bare det å lytte, men også hva hver og en lytter til, har blitt borte i Rosas prosjekt, der det ikke er noe skille mellom å lytte til black metal og salmer. Det krever lite å lytte til en professor med uhemmet ytringsfrihet som det gir kredibilitet å ha lyttet til. Det krever mer å lytte til dem som er fratatt retten til å ytre seg. Psykologen Johanne Rogndal oppfordrer til det siste i sin bok om sine erfaringer med tvungent psykisk helsevern https://www.dagbladet.no/bok/skremmer-vettet-av-deg/82518623. Den franske semiotikeren Roland Barthes skriver at «når autoriteten blir autoritær, avler den dumhet. Den eneste måten å verge seg mot dumheten på, er gjennom bevegelsen, ved å bryte opp fra den etablerte kunnskap». Det er kanskje å bryte opp fra den etablerte kunnskap Rosa ønsker, men da trengs det mer motstand og mangfold i resepsjonen av hans ideer.

• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn Helene (2025). Rosas himmelske resonans. 17.06.2025 Online(17.06.2025 Papirutgaven), s. 19–19. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.vl.no/meninger/rosas-himmelske-resonans/9807772

• Nordtug, Birgit (2025). Kunnskapsansvar i en tid med mye fake knowledge. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn Helene (2025). Rosas virkelighet. Klassekampen. ISSN 0805-3839. Lørdag 7. juni, s. 35–35. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aurora Evenshaug tar i sitt innlegg i Klassekampen 31. mai til orde for at vår lesning av Rosa er «psykologisk og selvhjelpsaktig». Påstanden synes å være rettet mot å underminere vår Rosa-lesning og å tilsløre at vårt innlegg belyste flere nivåer. Stikkord: den nyteologiske vendingen i akademia, dumhetens epistemiske vekstvilkår når en teoretiker idealiseres, Rosas underkommunisering av makt i sine analyser av relasjoner og hans manglende oppmerksomhet på ulike sider ved kroppslig resonans. Rosa bruker et vell av teoretikere, og mange av teoriene får han til å ligne på sine egne ideer. Et eksempel er Rosas påstand om at hans resonansteori har «very much sense of Emmanuel Levinas», men Levinas’ hovedbudskap om et ikke-gjensidig og uendelig ansvar for den andre, inngår ikke i Rosas teori. Det som er likt, preger også Rosas analyser av de ulike livene som leves i det senmoderne, som beskrives som likt med hans eget. Å belyse den enkeltes væren i verden ved hjelp av samtidsteori er utfordrende, og Rosas analyser er preget av en rekke nivåfeilslutninger, for eksempel fra samfunn til subjektivitet, og fra samfunn til teologi. Analyser av menneskelige erfaringer handler slik sett både om å ta hensyn til det særegne ved de ulike nivåene i virkeligheten og om å forstå hvordan nivåene henger sammen, og at mennesker lever i en sosial verden som den enkelte formes av, men også medvirker til å forme. Rosas samfunnskritikk fremstilles hos Evenshaug som et utvendig objekt som hindrer «oss» i å leve det gode liv. Vårt spørsmål er hvilke liv som inkluderes, og om det er måter å leve på som grenses ut av Rosa, og om hans bruk av begreper som ikke er avgrenset til et samfunnsnivå, fravrister begrepene den virkeligheten de representerer? Det er svært kritikkverdig å klassifisere alle mennesker under et «vi» og ikke åpne for å undersøke hvordan ulike mennesker lever og opplever sitt liv utenfor Rosas begrepsunivers.

• Nordtug, Birgit (2024). Masteroppgaven trenger ikke å fremmedgjøre studentene og utbytte praksisfeltet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det tar tid for studentene å utvikle et godt metodisk og teoretisk ganglag som kan bidra til at de utvikler nyskapende forskning. En buffet av vitenskapsteori og forskningsmetoder kan være mer hemmende enn fremmende i dette arbeidet.

• Nordtug, Birgit (2024). Empowerment: More as something that comes into being in sport, than as a product of sport. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit; Engelsrud, Gunn & Steinnes, Jenny Elise (2023). Legitimering av mobbeprogram i barnehage og skule. Fulltekst i vitenarkiv
• Gedde-Dahl, Siri & Nordtug, Birgit (2023). Forsker i dobbeltrolle. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Siri Gedde-Dahl Jorun Gaarder Caroline Drefvelin Ola Strømman Publisert fredag 15. desember 2023 - 18:55 Sjefredaktør Kyrre Breivik i det vitenskapelige psykologitidsskriftet Ungsinn, som rangerer skoleprogrammer, er styremedlem i Olweus Group AS. Olweus Group selger antimobbeprogrammet Olweus i utlandet. Breivik er også betalt av dette selskapet for faglig rådgivning. Samtidig leder han altså tidsskriftet Ungsinn, som har en sentral rolle når det gjelder å evaluere norske skoleprogrammer. Også resten av Ungsinns redaksjon har koblinger til programmer som vurderes av Ungsinn.

• Nordtug, Birgit & Thaulow, Benedikte (2022). Erfaringer av overskridelse. Betraktninger med utgangspunkt i Per Are Løkkes «Ungdommens transformasjoner». Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 8, s. 448–456. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Per Are & Nordtug, Birgit (2022). Kritisk blikk på tradisjonell selvmordsforebygging. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 59(9), s. 842–847. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn Helene (2020). Ikke til stor skade om flere kommuner gjør som Trondheim: exit Ungdata. Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravneng, Henrik Johansen, & Nordtug, Birgit (2019). Measuring body-experience in eating disorders - measuring what? Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2019). Det blir ofte banalt når psykologer skal forklare kjønn og følelser i offentligheten. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2018). Begrepsforståelse i og for fysioterapi – hva er «psykisk» og hva er «fysisk» helse? Fysioterapeuten. ISSN 0016-3384. 85(3), s. 30–33. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forståelsen av at fysisk aktivitet og psykisk helse er atskilte variabler, der den første virker på den andre utfra en enkel årsak-virknings-tenkning, synes å bli tatt for gitt i den pågående debatten om barn og ungdoms manglende fysiske aktivitet og dårlige psykiske helse. Er det en god forståelse? Vi setter forståelsen på prøve. Og utfallet går i retning av at det ikke er det. Mer forskning med utgangspunkt i denne forståelsen, vil sannsynligvis ikke gi et bedre handlingsgrunnlag – slik debatten etterlyser. Vi inviterer isteden til å ta i bruk en fenomenologisk forståelse, der den enkelte gis rom til å utforske den iboende meningen som ligger i det å bevege seg, å oppleve, føle, tenke og gjøre seg erfaringer. For fysioterapeuter er kroppen selve forankringen i faget, og en fenomenologisk forståelse er slik mer i tråd med fysioterapeuters oppgave: å støtte opp under, holde ved like eller bedre menneskers kroppslige, opplevde funksjon og tilstand.

• Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2018). Mennesket er ikke oppdelt i "fysisk" og "psykisk". [Journal]. Fysioterapeuten. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Per Are & Nordtug, Birgit (2018). Fire "vrangforestillinger" om ungdom og psykisk helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2017). Fysisk aktivitet for bedre psykisk helse – noen betraktninger. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 29(4), s. 28–33. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ungdoms psykiske helse er for tiden gjenstand for stor oppmerksomhet. Flere har tatt til orde for fysisk aktivitet som et psykisk helsetiltak. Men den forsknings-baserte kunnskapen som brukes som belegg for ungdommens psykiske tilstand, er mangelfull.

• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2016). Retusjering i kampen mot kroppspresset. s. 6–6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Snakkingen, skrivingen og tiltakene som er ment å bekjempe kroppspresset, blir en del av problemet. Kronikken ble også publisert i Trønder-Avisa 23. juli.

• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2016). Presset på kroppspresset. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2016). Nytemeningen – noen lacanianske refleksjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2016). Retusjering i kampen mot kroppspresset. s. 3–3. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2016). Vi må slutte å prate om kroppspresset. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2016). Tull med tall om globalisert kroppshat. s. 18–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2016). Er alle kvinner fortapt i kroppshat? Det kunne være opplysende med noen kritiske spørsmål, Skårderud. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2016). Jenter og gym - ingen krise. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2016). "Reflections on Userparticipation in the light of Jacques Lacan's discourses". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Andersen, Susanne (2015). Spiseforstyrrelser og overvekt - to sider av samme sak? En samtale med to kliniske psykologer, to forskere og en journalist. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2015). Fra forskning til politikk. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 18–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2015). Some critical reflections on user participation in research on mental health. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit; Birkvad, Søren & Servoll, Johanne Kielland (2015). Samtale om filmen "Min lille søster". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Cederstrøm, Madeleine (2015). Spiseforstyrrelser. [Radio]. NRK, P1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hedmark-og-oppland/DKOP02018815/22-09-2015

• Nordtug, Birgit (2015). Mat og spising som språk om å takle det vanskelige. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2015). La oss glemme kroppen! s. 38–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2015). Utvendig og innvendig forståelse. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 18–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2014). Spiseforstyrrelser og autonomi - språklige utfordringer i behandlingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2013). "Etikk som fagidentitet og legitimering av fagets status". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2013). "Levinas as a critical voice against the increased pressure for uniformity in education – an academic gesture to heighten the status of pedagogy as a scientific discipline?". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Andersen, Susanne (2013). "Utfordringer i møte med personer med spiseforstyrrelser". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2012). "De kunnskapsrike pasientene". Tidsskr nor legeforen. 132, s. 1122–1124. doi: 10.4045/tidsskr.11.0597. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2012). "Kunnskap om spiseforstyrrelser : muligheter og begrensninger". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2012). "Ethical Anarchy : Challenges and Dilemmas in the area of Education". Fulltekst i vitenarkiv
• Kvernbekk, Tone & Nordtug, Birgit (2011). A plea for randomness. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This is a paper in the philosophy of education. We discuss the current international educational trend of eradicating randomness from education processes, thereby truing to maximize the probability of attaining predetermined goals. We argues against this that minimizing the space for randomness is neither possible nor desirable, since randomness is a precondition of the new.

• Nordtug, Birgit (2011). "De nye pasientene i skiftende diskursive posisjoner". Fulltekst i vitenarkiv
• Kvernbekk, Tone & Nordtug, Birgit (2011). Evidence Based Practice, predictability and the value of randomness. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Our point of departure is the need for all practical education to create a certain measure of predictability in its processes, for the good of both teachers and students. Among other things, achievement of predictability implies minimization of randomness – the unforeseen, the uncontrollable, the “noise” in the process. However, we make it our business to argue that randomness may not only be a good thing; it can even be seen as a necessary ingredient in the process of learning. Today, EBP and the “what works” agenda may be seen as attempts at eliminating randomness completely from the processes of education and learning. The probability of goal attainment is sought maximized by excessive use of assessment, measurement, mapping and documentation. This onslaught against randomness may have its down side, we argue. First, the world is contingent and a teacher will always meet something new, something that is randomly present, something that s/he risks doing violence to if it is overlooked or subsumed under already existing categories. Second, we shall argue that creativity also hinges on some degree of randomness. Thus, if randomness is eliminated, our pathways to the new will be blocked.

• Nordtug, Birgit (2010). "Questions of methodology" (discussant). Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2010). "Reading desire of femininity as a symptom in context". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2010). "Spiseforstyrret subjektivitet: Kunnskap, ansvar for andre og diskursive posisjoner. Fra et psykoanalytisk-semiotisk ståsted". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Utheim, Marit Eide (2010). "Kjønnet danning i tekst og kontekst". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2009). "Når kroppen tenker". Impuls : Tidsskrift for psykologi. ISSN 0801-2911. 62(3), s. 112–113. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2009). "The Levinasian ethical turn in Education and Health Sciences - a turn for whom?". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2008). "Innsatt og utsatt i språket - subjektivitet og spiseforstyrrelser". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2008). Symptomer som tegn - semiotikk og helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2008). "Om språkets muligheter og begrensninger i erfaringen av oss selv og vår omverden - fra et psykoanalytisk-semiotisk ståsted". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2008). "Kjønnsteoretiske perspektiver på spiseforstyrret subjektivitet". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2003). "Kropp og språk". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2002). "Spiseforstyrrelser, terapeutisk språk og selvforståelse". Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2002). The Other of the same and the Other of the other. A discussion of the concept of Otherness from the view of Jacques Lacan and Emmanuel Levinas. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2002). Subjectivity as an unlimited semiosis: Lacan and Peirce. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2001). A discussion of Anthony Giddens understanding of the self as a reflexive project from the view of Jacques Lacans psychoanalytic theory of the subject and Julia Kristevas theory of the signifying process. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2000). Ambisiøst om spiseforstyrrelser. Klassekampen. ISSN 0805-3839. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1998). Selvkonstruksjon i det refleksivt moderne. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1998). En diskusjon av forholdet mellom ulike analysenivåer i forskningen på spiseforstyrrelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1998). Dummere av å se på TV? [Journal]. Trønder-avisa. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1997). Kropp og identitet i vår refleksiv moderne samtid. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1997). En diskusjon av ulike konstruksjoner av fenomenet spiseforstyrrelser i lys av Luhmanns systemteori. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1997). A discussion of different constructions of the phenomenon eating disorders from the veiw of modern systems theory and critical structuralist approach. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1996). Refleksjoner rundt skillet mellom biologisk og sosialt kjønn. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1996). Subjektets posisjon i Potters diskursanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1996). Postmodernisme og det kliniske subjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Leirvik, Birgit (1995). Endring gjennom dialog - en studie av svensk utdanningsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Leirvik, Birgit (1995). Dialogen mellom Skolverket og forskersamfunnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1995). Challenges in the use of theoretical research on practical educational questions. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1994). Challenges in using cognitive psychological approaches in the research on understandability in the media. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1994). Samfunnet i kroppen og helseopplysningens paradoks. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1993). Utfordringer ved bruk av resepsjonsanalyse i evalueringen av informasjonsmateriale om spiseforstyrrelser beregnet på ungdom. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1992). Når forandringer i omgivelsene oppleves som en trussel mot oss selv. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit & Kraft, Kirsti (1989). Naive mediaoptimister i kirken. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (2008). Spiseforstyrret subjektivitet i det refleksivt moderne. NTNU-trykk. ISSN 9788247185131. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avhandlingen har en samtidsdiagnostisk innfallsvinkel relatert til betegnelsen refleksiv modernitet, hvor fruktene av det moderne opplysningsprosjektet og informasjonssamfunnet utgjør et sentralt tema. Samtidsdiagnosen tegner et bilde av ei tid hvor forskningsbasert kunnskap (ekspertkunnskap) har blitt så tilgjengelig at vitenskapens og forskningens begreper og perspektiver nå er blitt en del av det språket, som vi erfarer oss selv og andre i ¿ på godt og ondt. De samtidsrelaterte analysene av subjektiviteten er i hovedsak relatert til to stemmer som uttrykker denne tosidigheten mellom godt og ondt. Mens den ene framholder det positive ved at forskningsbasert kunnskap er vevd inn i subjektiviteten, er den andre opptatt av de negative sidene ved det samme, og lanserer en alternativ tilnærming. De to stemmene forbindes i avhandlingen med sosiologen Anthony Giddens¿ kunnskapsbaserte subjektivitetsperspektiv og hans kritiske altera pars: sosiologen Zygmunt Baumans kunnskapsløse og ansvarsorienterte alternativ. Giddens¿ analyser av spiseforstyrrelser og subjektivitet viser at forskjellen mellom ekspertene og de symptombærende subjektene som ekspertene er eksperter på, ikke lenger er like markant hva angår besittelse av ekspertkunnskap. I kliniske sammenhenger snakkes det i den forbindelse om de nye pasientene. Det er pasienter som er belest i sykdomslitteraturen, som surfer på Internett, bruker utdanningssystemet, media og andre kanaler for å holde seg oppdaterte på forskning om egen sykdom og veier til forbedret helse. Psykoanalytikeren Julia Kristeva er opptatt av hvilke terapeutiske utfordringer disse pasientene representerer. Hun peker på at selv om de nye pasientene har mye kunnskap om sine plager, sliter en del med å gjenkjenne kunnskapen i plagene. Kristeva har tro på at det terapeutiske arbeidet kan bidra til å skape forbindelser mellom den allmenne sykdomskunnskapen som de nye pasientene besitter i rikt monn, og den spesifikke kunnskapen som symptomene bærer på. I avhandlingen argumenteres det for at denne tosidigheten mellom den spiseforstyrredes allmenne sykdomskunnskap og den spesifikke kunnskapen som symptomene formidler, mangler i Giddens¿ analyser av spiseforstyrret subjektivitet. Giddens fokuserer bare på ekspertkunnskapens subjektivitetskonstituerende funksjon. Det argumenteres for at Bauman ser tosidigheten, men at han ikke øyner at det kan skapes forbindelser, slik Kristeva gjør. Giddens¿ framstilling av subjektivitet og spiseforstyrrelser og Baumans kritikk og alternative tilnærming utdypes og problematiseres både ad grunnlagsteoretisk og empirisk vei. De grunnlagsteoretiske analysene vektlegger problemstillinger av meningsteoretisk og subjektteoretisk karakter, der det trekkes veksler på filosofen Charles Sanders Peirces semiotikk og på psykoanalytikeren Jacques Lacans og filosofen Emmanuel Levinas¿ ulike språkorienterte tilnærminger til subjektiviteten. I diskusjonen anvendes også begreper hos Kristeva. De teoretiske resonnementene blir anvendt og utprøvd i forhold til ulike sider ved spiseforstyrret subjektivitet. Analysene understøttes av empiriske eksempler

• Kvernbekk, Tone & Nordtug, Birgit (2002). The many faces of philosophy of education : traditions, problems and challenges : conference proceedings : International Network of Philosophers of Education, 8thBiennial Conference, August 8-11, 2002. Akademika forlag. ISSN 9788256959990. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasen, Petter; Nordtug, Birgit & Leirvik, Birgit (1995). Skolverkets forskningprogram 1993-1996:Oppfølgingsrapport nr.2. ALLFORSK, Senter for Samfunnsforskning (SESAM). Fulltekst i vitenarkiv
• Aasen, Petter; Nordtug, Birgit & Leirvik, Birgit (1995). Skolverkets forskningsprogram 1993 - 1995. Oppfølgingsrapport nr. 1. Senter for samfunnsforskning/Allforsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1992). "Det var akkurat som han snakket tankene mine." En kvalitativ studie av hvordan lyttere og seere som har vært igjennom en livskrise, opplever, tolker og bruker radio- og fjernsynsprogrammer som omhandler slike kriser. Psykologisk institutt, Universitetet i Trondheim. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1988). Selvmord i Norge i lys av kjønn, bosted og yrke. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordtug, Birgit (1987). Stress i helsevesenet - et case studie. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA