English version of this page

Birgit Nordtug

Professor

Professor i psykologi

E-post: birgit.nordtug@inn.no
Telefonnummer: +47 61 28 81 57

Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk
Enhet for forskningsadministrasjon
Studiested Lillehammer

Kort om

Birgit Nordtug har i over 30 år arbeidet med fransk psykoanalyse. Hun har spesielt fordypet seg i Jacques Lacans Encore hvor han presenterer sine fire diskurser: Mesterens diskurs, Hysterikerens diskurs, Universitetets diskurs og Analytikerens diskurs. Nordtug har kombinert ideer hos Lacan (og også hos Julia Kristeva) med ideer i semiotikken, først og fremst hos Roland Barthes og Charles Sanders Peirce. I de siste 20 årene har Nordtug også fordypet seg i Emmanuel Levinas' Otherwise than Being - et verk som av mange er lest med og mot ideer hos Lacan, noe også Nordtug har gjort og i tillegg supplert analysene med ideer hos Peirce.

Disse perspektivene er både hver for seg og i kombinasjon med hverandre, anvendt i arbeidet med psykologiske grunnlagsspørsmål om subjektivitet, kropp, språk og kunnskap. I den kliniske forskningen har grunnlagsspørsmålene blitt undersøkt empirisk gjennom kvalitative intervju med personer som har strevd med spiseproblemer, og behandlere og forskere i spiseforstyrrelsesfeltet, og kvalitative intervju med personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, og etterlatte etter selvmord. Temaet kunnskap har hun også undersøkt i ikke-klinisk forskning gjennom kvalitative intervju med utdanningsforskere, kvantitative og kvalitative innholdsanalyser av utdanningsforskning og kvalitative intervju med brukere av denne forskningen.

Nordtug startet yrkeskarrieren i psykiatrien, dels heltid og dels deltid i perioden 1984-1992. Siden har akademia vært arbeidsplassen. Først ved Universitetet i Trondheim/NTNU fra høsten 1992 til sommeren 2001 ved Psykologisk Institutt og Pedagogisk Institutt. Så ved Høgskulen i Sogn og Fjordane/Sogndal med undervisning i psykologi ved Avdeling for Samfunnsfag fra høsten 2001 til høsten 2009. Deretter har Høgskolen på Lillehammer/Innlandet vært arbeidsplassen med undervisning og veiledning ved ulike utdanninger, først og fremst relatert til to felt: (1) psykisk helse og (2) vitenskapsteori & anvendt kunnskapsteori.

I sin kommende bok "Kunnskapsansvar. Spiseforstyrrelser som kasus" kombineres de to undervisningsfeltene både gjennom tradisjonell fagformidling og i samtaler med tre fagpersoner. Det er pioneren i det norske spiseforstyrrelsesfeltet psykolog Charlotte Buhl med mer enn 40 års erfaring med behandling av spiseforstyrrelser, spesialist i barne- og ungdomspsykologi Per Are Løkke med mer enn 35 års erfaring med behandling av barn og ungdom, og professor i psykologi og kvalitative metoder Svend Brinkmann som i mange år har forsket på diagnosenes funksjon i vårt moderne kunnskapssamfunn. Etterordet er skrevet av professor i helsefagvitenskap og kroppsøving Gunn Engelsrud som har vært en viktig læremester og samarbeidspartner for Nordtug i mange år. I 2017 mottok Nordtug og Engelsrud en pris for tiårets beste artikkel i Tidsskrift for Kjønnsforskning. Artikkelen har tittelen: "Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter: Kunnskap og helse", og kan lastes ned her: https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2017-04-06

Prosjekter

Kunnskap om spiseforstyrrelser - muligheter og begrensninger

Nordtug, Birgit & Steinnes, Jenny Elise (2022). Spesialpedagogen – i samfunnets knutepunkt og skjæringsfelt? En psykoanalytisk invitasjon til spesialpedagogisk aktivisme. I Thuen, Harald; Myklestad, Synnøve & Vik, Stine (Red.), Pedagogikkens idé og oppdrag. Fagbokforlaget. ISSN 9788245040883. s. 94–110. doi: DOI:10.55669/oa010306. Vis sammendrag
Dette kapittelet løfter fram psykoanalytiske perspektiver for å vise at spesialpedagogikk som fag og felt kan plasseres og identifiseres som faglig knutepunkt og/eller skjæringsfelt. Inspirert av det som blir presentert som det ubevisstes aktivisme, kan spesialpedagogen åpne seg for andre logikker enn den enkle lineære årsak–virkningstenkningen som formidles i programmer og andre generelle problemløsninger i fagfeltet. Det gjelder også logikker som bryter med individ–system-dikotomien, slik det ubevisstes aktivisme gjør ved å overskride denne dikotomien. Ved hjelp av tre teoretikere: Simon Critchley, Slavoj Zizek og Bernard Stiegler, forsøker forfatterne å løfte fram spesialpedagogikk som et skjæringsfelt; som et åpnende område inn mot den uendelige samfunnsstrukturen, slik sett en samfunnsstruktur som alltid må spørresettes og utfordres og gjenskapes. I dette ligger også spesialpedagogens like uendelige individuelle ansvar, på siden av så vel som innenfor samfunnsinstitusjonene.
Engelsrud, Gunn; Rugseth, Gro & Nordtug, Birgit (2021). Taking time for new ideas: learning qualitative research methods in higher sports education. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. 28(3), s. 239–252. doi: 10.1080/13573322.2021.2014804. Vis sammendrag
Even though qualitative research methods are considered important and have become more commonplace in research related to the sport sciences, there is little insight into the efforts made by sport science students to learn qualitative research methods. In this article, the authors use a course on qualitative methods inspired by a phenomenological approach to higher education in sport as a case study to examine students’ learning efforts. The data is based on qualitative interviews conducted with six students. Analysis of the interviews reveals the challenges in learning to think from a phenomenological perspective in an institutional context that emphasises quantitative methods. The study shows that it is challenging for students to shift from a linear, cause-and-effect approach to a more social, inter-body and subjective approach to learning and knowledge production. This becomes apparent both in the students’ views on the framework of the course and in their responses to teacher feedback. Our research indicates that the students’ previously established learning methods involved receiving unambiguous instructions and definitions from their teachers, but that they had not been taught to include themselves in the meaningmaking process. Since phenomenological language has not yet become an embodied part of the students’ academic language, their experiences of the course are marked by preconceived ideas about teaching and research. The students’ experiences provide feedback on the quality of teaching and indicate that teachers are not sufficiently aware of how unfamiliar students are with the ideas and perspectives they are teaching, and
Nordtug, Birgit & Grimsgaard, Cathrine (2021). On the Care of Children Entrusted in our Hands: Reflections on the Position of Knowledge in Ethics-Based Practices . I Knizek, Birthe Loa & Klempe, Sven Hroar (Red.), Foundation of Ethics-Based Practices. Springer. ISSN 978-3-030-83665-8. Vis sammendrag
How is it possible to help children with parents suffering from mental disorders and/or drug abuse issues so serious that they have difficulty providing good enough care? Currently, conversation groups with a psychoeducational approach are a popular initiative. In this paper, the authors question the relevance of this initiative when it comes to meeting children’s basic human need for care and their desire to be taken seriously as meaning-making subjects. The authors argue for a change of approach from psychoeducation to an ethics-based practice inspired by the ideas of French psychoanalyst Jacques Lacan and the hermeneutics of German philosophers Hans-Georg Gadamer and Martin Heidegger. The empirical basis of the argument is the second author’s narratives about different interactive situations in seven conversation groups for children with parents suffering from mental disorders and/or drug abuse issues (mostly alcoholism) over a period of two years. The data material for the narratives consists of about 200 hours of observation and dialogues with group leaders and children. Keywords: Child neglect, psychoeducation, care, Lacan, Gadamer, Heidegger
Nordtug, Birgit; Thaulow, Benedikte & Engelsrud, Gunn Helene (2021). Den Ene og den Andre. Betraktninger om forskningsbaserte stillbilder av kjønnsforskjeller og andre forskjeller i skolen. Prismet. ISSN 0032-8847. 72(1), s. 67–76. doi: 10.5617/pri.8735. Fulltekst i vitenarkiv
Nordtug, Birgit & Løkke, Per Are (2020). Når det er tallene som teller. Kunnskap om ungdom og psykisk helse i et byråkratisk positivistisk landskap. . Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 13(1), s. 89–95.
Nordtug, Birgit & Steinnes, Jenny Elise (2020). «DU SKAL IKKE MOBBE» : En psykoanalytisk revolusjon i tilnærmingen til mobbing? . Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. ISSN 2387-5739. 6, s. 32–47. doi: 10.23865/ntpk.v6.1580. Vis sammendrag
Hva innebærer det å ta psykoanalysens ide om det ubevisste på alvor i tilnærmingen til mobbeproblemet i skolen? Artikkelen undersøker problemstillingen i en todelt analyse som er inspirert av psykoanalytikeren Jacques Lacans diskursive typologi og filosofen Jacques Derridas behandling av to verdibegreper: rettferdighet og gjestfrihet. I del 1 undersøkes meningsskapende strukturer og prosesser som er på spill i mobbingen og i kampen mot mobbing med utgangspunkt i Lacans fire idealtypiske diskurser. Analysen viser at både mobbingen og kampen mot mobbing skriver seg inn i diskurser som gjenfinnes i en rekke sammenhenger, noe som synes å bidra til status quo i mobbefeltet. Det argumenteres derfor for å flytte oppmerksomheten fra å implementere tiltak i eksisterende diskurser til å ønske velkommen en praksis som rokker ved selve grunnlaget for at diskurser kan oppstå og opprettholdes; en praksis som dermed ikke kan presenteres i en diskurs. I del 2 undersøker forfatterne muligheten av et slikt fokus-skifte i lys av Derridas begrepspraksis knyttet til rettferdighet og gjestfrihet. Psykoanalysens prinsipp om det ubevisste forbindes her med et nådeløst ansvar (Derrida, 2002b, s. 38). Denne praksisen vil være basert på et annet grunnlag enn det som mobbingen og kampen mot mobbing tradisjonelt baseres på; nemlig etablerte diskurser. Forfatterne betegner dette andre grunnlaget som en revolusjonær ansvarlighetspraksis.
Engelsrud, Gunn; Øien, Ingvil & Nordtug, Birgit (2018). Being present with the patient : a critical investigation of bodily sensitivity and presence in the field of physiotherapy. Physiotherapy Theory and Practice. ISSN 0959-3985. 35(10), s. 908–918. doi: 10.1080/09593985.2018.1460431. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This article advocates integrating ideas from phenomenological theory regarding the body with a psychoanalytical theory of language to enrich our understanding of the meaning of bodily presence in the practice of physiotherapy. The authors use this theoretical framework to explore bodily presence as a source for physiotherapists’ professional development. They are using research on children as moving and meaning-producing subjects1 to illustrate the relevance of their perspectives. They argue that the perspectives might contribute to a physiotherapeutic practice that incorporates bodily presence in the professional language in addition to specific methods and techniques. Understanding bodily presence involves the physiotherapist recognizing the Other (i.e., the patient/child) in the present moment and trusting her/his own capacity to become aware of her/his own bodily presence. The authors assert that being aware of one’s own bodily presence enables therapists to develop an appreciation of their own bodies and the bodies of their patients as they are and move in mutual relation to each other. Applying the article’s theoretical framework, the authors consider the body as the starting point for speech,2 and suggest that introducing a richer professional language encourages practitioners to become more aware of the dialectic between body and language: how the body is the anchor for speech and how language influences the experience of the body.
Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2017). Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter : kunnskap og helse :. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 41(4), s. 262–278. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2017-04-06.
Engelsrud, Gunn; Nordtug, Birgit & Øien, Ingvil (2016). Kroppens subjektivitet – glemt eller anerkjent i fysioterapifaget? Fysioterapeuten. ISSN 0016-3384. 84(9), s. 16–20. Vis sammendrag
Innledning: Artikkelens hensikt er å belyse at faglige begrep om kroppen er grunnleggende for fysioterapifaget. Fysioterapeuter har til felles at de berører og berøres av andre menneskers kropper. Hvilke(n) kroppsforståelse(r) fysioterapeuter har felles, må dermed avklares. Barnekroppen brukes som case for å belyse relevansen av teori om kroppen. Hoveddel: Fysioterapeuter kan merke og fornemme den andres og egen kropp slik kroppene er og uttrykkes i bevegelse og berøring. For å gjøres faglig relevant må denne innsikten teoretiseres og gyldiggjøres innenfor fysioterapeutens faglige forståelse. Artikkelen presenterer teori som støtter opp om allerede etablerte forståelser av kroppen i fysioterapi. Avslutning: Ved å kombinere teori om kroppen med forskning om barnet som subjekt, bidrar artikkelen med innsikter som viderefører sentral forskning og litteratur om kroppen som er relevant for fysioterapi.
Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2016). Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter: Kunnskap og helse. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 40(3/4), s. 151–167. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2016-03-04-02. Vis sammendrag
Sykt flinke jenter – hvordan ble det sånn? Og blir de flinke jentene mindre «(p)syke» hvis de får mer kunnskap om psykisk helse i skolen? Første del undersøker hvordan koblingen mellom flinke jenter og psykiske problemer har oppstått, blitt legitim og opprettholdes. Fokuset er på hvordan forskerne som har påvist en kraftig økning i jenters stress og psykiske problemer i de siste årene, samtidig har bidratt til å frembringe denne koblingen gjennom sine spørsmål, metoder og kunnskapssyn. I andre del utforskes spørsmålet om hvorvidt mer kunnskap om psykisk helse gir bedre helse for de sykt flinke jentene. Forfatternes analytiske synsvinkel er inspirert av fransk psykoanalyse og kroppsfenomenologi, og med bruk av illustrasjoner fra terapirommet. Analysen viser at kunnskapen mot sin hensikt kan virke begrensende i jentenes arbeid med egen helse, noe forfatterne relaterer til språkets begrensninger som uttrykks- og erkjennelsesmåte. I artikkelen beveges analysen mot andre mulige måter å merke og erkjenne seg selv på, med fokus på ulike former for kroppslig utfoldelse og muligheter som kroppsøvingsfaget åpner for.
Nordtug, Birgit (2015). Levinas's ethics as a basis of healthcare - challenges and dilemmas. Nursing Philosophy. ISSN 1466-7681. 16(1), s. 51–63. doi: 10.1111/nup.12072.
Nordtug, Birgit (2013). "The welcoming of Levinas in the Philosophy of Education : At the cost of the Other?". Theory and Research in Education. ISSN 1477-8785. 11(3), s. 250–268. doi: 10.1177/1477878513498174. Vis sammendrag
This article focuses on the turn towards the philosopher Emmanuel Levinas’s (1906 – 1995) ethical perspective in educational philosophy, which many theorists promise can promote an educational practice that is more sensitive of the diversity of teaching and learning, and the uniqueness of students and teachers. I call this into question by asking for whom is the Levinasian ethics for the better? In the article I discuss this question in the light of Levinas’s insistence on the deposition of the autonomous and knowing subject, and his embracing of a subject which is always-already for the Other and which welcomes the Other before any assessments of the Other and of one’s own capabilities of being responsible for the Other. The article is divided into two parts. The first part explores what has been welcomed in the welcoming of Levinas through a critical reading of some educational philosophical publications on Levinas’s ethics. I argue that Levinas’s idea of welcoming the Other in many cases has been displaced to a welcoming of Levinas. This shift appears to have created a reception context where Levinas’s uncritical approach to the Other has been transferred to an uncritical approach to Levinas’s ethics. Thus, it seems as this lack of critical commentators has caused a lack of attention to other subjects and other Others who Levinas does not see. The second part focuses on possible costs of the welcoming of Levinas for these other subjects and other Others. The discussion adopts a stance inspired by semiotics and French psychoanalysis. Keywords Levinas’s ethics, philosophy of education, Biesta, Säfström, Todd, semiotics, French psychoanalysis
Nordtug, Birgit (2009). "Sykdom, semiotikk og kommunikasjon". Tidsskrift for Norsk Psykologforening. ISSN 0332-6470. 46(8), s. 776–777.
Nordtug, Birgit (2007). Education as Subjectivity: Three Perspectives on the Construction of Subjectivity and the Position of Knowledge. I Gur Ze'ev, Ilan & Roth, Klas (Red.), Education in the Era of Globalisation. Springer Publishing Company. ISSN 978-1-4020-5944-5. s. 169–184.
Nordtug, Birgit (2004). Subjectivity as an unlimited semiosis: Lacan and Peirce. Studies in Philosophy and Education. ISSN 0039-3746. 23(2), s. 87–102. doi: 10.1023/B:SPED.0000024434.67000.36. Vis sammendrag
ABSTRACT. The discussion on subjectivity is based on the psychoanalyst Jacques Lacan's understanding of subjectivity as constructed in and through language, and the philosopher Charles Sanders Peirce's general ideas of signifying construction as an unlimited sign-exchanging process: the idea of the unlimited semiosis. The article advocates combining Lacanian subjectivity and Peircean semiosis in a model of the formal structure of the semiosis of Lacanian subjectivity. In the light of this model the article claims that Lacanian subjectivity opens to a process of subjectivization within the semiosis of subjectivity, whereby that which is other is made our own.Two researchers different arguments on subjectivity, both of which refer to Lacan's ideas on subjectivity, are used as discussion partners in the exploration of the semiosis of Lacanian subjectivity. While the one researcher claims that subjectivity is an ideological construction, the other maintains that subjectivity is a free play of signs.The article claims that neither of these two researchers in ever consider that there may be a process of subjectivization in the semiosis of subjectivity. Thus the one researcher can claim that subjectivity is constituted outside of itself, and theother can maintain that the subject is doomed to perpetual exile from itself in the construction of her or his subjectivity.
Nordtug, Birgit (2002). Den Andre i det samme og den Andre i den andre. Impuls : Tidsskrift for psykologi. ISSN 0801-2911.

Se alle arbeider i Cristin

Aasen, Petter; Nordtug, Birgit; Ertesvåg, Sigrun K. & Leirvik, Birgit (2002). Atferdsproblemer. Innføring i pedagogisk analyse. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 8202217946. 261 s.

Se alle arbeider i Cristin

Nordtug, Birgit (2024). Empowerment more as something that comes into being in sport than as a product of sport.
Gedde-Dahl, Siri & Nordtug, Birgit (2023). Forsker i dobbeltrolle. Vis sammendrag
Siri Gedde-Dahl Jorun Gaarder Caroline Drefvelin Ola Strømman Publisert fredag 15. desember 2023 - 18:55 Sjefredaktør Kyrre Breivik i det vitenskapelige psykologitidsskriftet Ungsinn, som rangerer skoleprogrammer, er styremedlem i Olweus Group AS. Olweus Group selger antimobbeprogrammet Olweus i utlandet. Breivik er også betalt av dette selskapet for faglig rådgivning. Samtidig leder han altså tidsskriftet Ungsinn, som har en sentral rolle når det gjelder å evaluere norske skoleprogrammer. Også resten av Ungsinns redaksjon har koblinger til programmer som vurderes av Ungsinn.
Nordtug, Birgit; Engelsrud, Gunn & Steinnes, Jenny Elise (2023). Legitimering av mobbeprogram i barnehage og skule . Utdanningsnytt.no.
Nordtug, Birgit & Thaulow, Benedikte (2022). Erfaringer av overskridelse. Betraktninger med utgangspunkt i Per Are Løkkes «Ungdommens transformasjoner». Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. ISSN 2387-5739. 8, s. 448–456.
Løkke, Per Are & Nordtug, Birgit (2022). Kritisk blikk på tradisjonell selvmordsforebygging. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. ISSN 0332-6470. 59(9), s. 842–847.
Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn Helene (2020). Ikke til stor skade om flere kommuner gjør som Trondheim: exit Ungdata. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
Nordtug, Birgit (2019). Kjønnsseminar.
Johansen, Ravneng, Henrik & Nordtug, Birgit (2019). Measuring body-experience in eating disorders - measuring what?
Nordtug, Birgit (2019). Det blir ofte banalt når psykologer skal forklare kjønn og følelser i offentligheten. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
Løkke, Per Are & Nordtug, Birgit (2018). Fire "vrangforestillinger" om ungdom og psykisk helse. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2018). Mennesket er ikke oppdelt i "fysisk" og "psykisk". Fysioterapeuten. ISSN 0016-3384. 85(3), s. 12–13.
Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2018). Begrepsforståelse i og for fysioterapi – hva er «psykisk» og hva er «fysisk» helse? Fysioterapeuten. ISSN 0016-3384. 85(3), s. 30–33. Vis sammendrag
Forståelsen av at fysisk aktivitet og psykisk helse er atskilte variabler, der den første virker på den andre utfra en enkel årsak-virknings-tenkning, synes å bli tatt for gitt i den pågående debatten om barn og ungdoms manglende fysiske aktivitet og dårlige psykiske helse. Er det en god forståelse? Vi setter forståelsen på prøve. Og utfallet går i retning av at det ikke er det. Mer forskning med utgangspunkt i denne forståelsen, vil sannsynligvis ikke gi et bedre handlingsgrunnlag – slik debatten etterlyser. Vi inviterer isteden til å ta i bruk en fenomenologisk forståelse, der den enkelte gis rom til å utforske den iboende meningen som ligger i det å bevege seg, å oppleve, føle, tenke og gjøre seg erfaringer. For fysioterapeuter er kroppen selve forankringen i faget, og en fenomenologisk forståelse er slik mer i tråd med fysioterapeuters oppgave: å støtte opp under, holde ved like eller bedre menneskers kroppslige, opplevde funksjon og tilstand.
Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2017). Fysisk aktivitet for bedre psykisk helse – noen betraktninger. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 29(4), s. 28–33. Vis sammendrag
Ungdoms psykiske helse er for tiden gjenstand for stor oppmerksomhet. Flere har tatt til orde for fysisk aktivitet som et psykisk helsetiltak. Men den forsknings-baserte kunnskapen som brukes som belegg for ungdommens psykiske tilstand, er mangelfull.
Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2016). Er alle kvinner fortapt i kroppshat? Det kunne være opplysende med noen kritiske spørsmål, Skårderud. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2016). Tull med tall om globalisert kroppshat. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
Nordtug, Birgit (2016). Nytemeningen – noen lacanianske refleksjoner.
Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2016). Retusjering i kampen mot kroppspresset. Dagsavisen. ISSN 1503-2892. Vis sammendrag
Snakkingen, skrivingen og tiltakene som er ment å bekjempe kroppspresset, blir en del av problemet. Kronikken ble også publisert i Trønder-Avisa 23. juli.
Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2016). Retusjering i kampen mot kroppspresset. Trønder-avisa. ISSN 0805-4045.
Nordtug, Birgit (2016). "Reflections on Userparticipation in the light of Jacques Lacan's discourses".
Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2016). Jenter og gym - ingen krise. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983.
Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2016). Presset på kroppspresset.
Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2016). Presset på kroppspresset.
Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2016). Vi må slutte å prate om kroppspresset. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
Nordtug, Birgit; Birkvad, Søren & Servoll, Johanne Kielland (2015). Samtale om filmen "Min lille søster".
Nordtug, Birgit & Cederstrøm, Madeleine (2015). Spiseforstyrrelser. [Radio]. NRK, P1. Vis sammendrag
https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hedmark-og-oppland/DKOP02018815/22-09-2015
Nordtug, Birgit (2015). Mat og spising som språk om å takle det vanskelige.
Nordtug, Birgit (2015). Some critical reflections on user participation in research on mental health.
Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2015). Fra forskning til politikk. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 18–18.
Nordtug, Birgit & Engelsrud, Gunn (2015). Utvendig og innvendig forståelse. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 18–18.
Engelsrud, Gunn & Nordtug, Birgit (2015). La oss glemme kroppen! Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 38–39.
Nordtug, Birgit & Andersen, Susanne (2015). Spiseforstyrrelser og overvekt - to sider av samme sak? En samtale med to kliniske psykologer, to forskere og en journalist.
Nordtug, Birgit (2014). Spiseforstyrrelser og autonomi - språklige utfordringer i behandlingen.
Nordtug, Birgit & Andersen, Susanne (2013). "Utfordringer i møte med personer med spiseforstyrrelser".
Nordtug, Birgit (2013). "Etikk som fagidentitet og legitimering av fagets status".
Nordtug, Birgit (2013). "Levinas as a critical voice against the increased pressure for uniformity in education – an academic gesture to heighten the status of pedagogy as a scientific discipline?".
Nordtug, Birgit (2012). "Kunnskap om spiseforstyrrelser : muligheter og begrensninger".
Nordtug, Birgit (2012). "Ethical Anarchy : Challenges and Dilemmas in the area of Education".
Nordtug, Birgit (2012). "De kunnskapsrike pasientene". Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 132(9), s. 1122–1124. doi: 10.4045/tidsskr.11.0597.
Nordtug, Birgit (2011). "De nye pasientene i skiftende diskursive posisjoner".
Kvernbekk, Tone & Nordtug, Birgit (2011). Evidence Based Practice, predictability and the value of randomness . Vis sammendrag
Our point of departure is the need for all practical education to create a certain measure of predictability in its processes, for the good of both teachers and students. Among other things, achievement of predictability implies minimization of randomness – the unforeseen, the uncontrollable, the “noise” in the process. However, we make it our business to argue that randomness may not only be a good thing; it can even be seen as a necessary ingredient in the process of learning. Today, EBP and the “what works” agenda may be seen as attempts at eliminating randomness completely from the processes of education and learning. The probability of goal attainment is sought maximized by excessive use of assessment, measurement, mapping and documentation. This onslaught against randomness may have its down side, we argue. First, the world is contingent and a teacher will always meet something new, something that is randomly present, something that s/he risks doing violence to if it is overlooked or subsumed under already existing categories. Second, we shall argue that creativity also hinges on some degree of randomness. Thus, if randomness is eliminated, our pathways to the new will be blocked.
Kvernbekk, Tone & Nordtug, Birgit (2011). A plea for randomness. Vis sammendrag
Abstract This is a paper in the philosophy of education. We discuss the current international educational trend of eradicating randomness from education processes, thereby truing to maximize the probability of attaining predetermined goals. We argues against this that minimizing the space for randomness is neither possible nor desirable, since randomness is a precondition of the new.
Nordtug, Birgit & Utheim, Marit Eide (2010). "Kjønnet danning i tekst og kontekst".
Nordtug, Birgit (2010). "Spiseforstyrret subjektivitet: Kunnskap, ansvar for andre og diskursive posisjoner. Fra et psykoanalytisk-semiotisk ståsted".
Nordtug, Birgit (2010). Opponent ved disputas på dr.polit, Ingrid Lunds avhandling "'Listening to Shy Voices'. Shyness as an Emotional and Behavioral Problem in the Context of School" 27.08.2010.
Nordtug, Birgit (2010). "Reading desire of femininity as a symptom in context".
Nordtug, Birgit (2010). "Questions of methodology" (discussant).
Nordtug, Birgit (2009). "The Levinasian ethical turn in Education and Health Sciences - a turn for whom?".
Nordtug, Birgit (2009). "Når kroppen tenker". Impuls : Tidsskrift for psykologi. ISSN 0801-2911. 62(3), s. 112–113.
Nordtug, Birgit (2008). "Innsatt og utsatt i språket - subjektivitet og spiseforstyrrelser".
Nordtug, Birgit (2008). Symptomer som tegn - semiotikk og helse.
Nordtug, Birgit (2008). "Om språkets muligheter og begrensninger i erfaringen av oss selv og vår omverden - fra et psykoanalytisk-semiotisk ståsted".
Nordtug, Birgit (2008). "Kjønnsteoretiske perspektiver på spiseforstyrret subjektivitet".
Nordtug, Birgit (2003). "Kropp og språk".
Nordtug, Birgit (2002). "Spiseforstyrrelser, terapeutisk språk og selvforståelse".
Nordtug, Birgit (2002). The Other of the same and the Other of the other. A discussion of the concept of Otherness from the view of Jacques Lacan and Emmanuel Levinas.
Nordtug, Birgit (2002). Subjectivity as an unlimited semiosis: Lacan and Peirce.
Nordtug, Birgit (2001). A discussion of Anthony Giddens understanding of the self as a reflexive project from the view of Jacques Lacans psychoanalytic theory of the subject and Julia Kristevas theory of the signifying process.
Nordtug, Birgit (2000). Ambisiøst om spiseforstyrrelser. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
Nordtug, Birgit (1998). Dummere av å se på TV? Trønder-avisa. ISSN 0805-4045.
Nordtug, Birgit (1998). Selvkonstruksjon i det refleksivt moderne.
Nordtug, Birgit (1998). En diskusjon av forholdet mellom ulike analysenivåer i forskningen på spiseforstyrrelser.
Nordtug, Birgit (1997). A discussion of different constructions of the phenomenon eating disorders from the veiw of modern systems theory and critical structuralist approach.
Nordtug, Birgit (1997). Kropp og identitet i vår refleksiv moderne samtid.
Nordtug, Birgit (1997). En diskusjon av ulike konstruksjoner av fenomenet spiseforstyrrelser i lys av Luhmanns systemteori.
Nordtug, Birgit (1996). Subjektets posisjon i Potters diskursanalyse.
Nordtug, Birgit (1996). Postmodernisme og det kliniske subjekt.
Nordtug, Birgit (1996). Refleksjoner rundt skillet mellom biologisk og sosialt kjønn.
Nordtug, Birgit & Leirvik, Birgit (1995). Endring gjennom dialog - en studie av svensk utdanningsforskning.
Nordtug, Birgit & Leirvik, Birgit (1995). Dialogen mellom Skolverket og forskersamfunnet.
Nordtug, Birgit (1995). Challenges in the use of theoretical research on practical educational questions.
Nordtug, Birgit (1994). Challenges in using cognitive psychological approaches in the research on understandability in the media.
Nordtug, Birgit (1994). Samfunnet i kroppen og helseopplysningens paradoks.
Nordtug, Birgit (1993). Utfordringer ved bruk av resepsjonsanalyse i evalueringen av informasjonsmateriale om spiseforstyrrelser beregnet på ungdom.
Nordtug, Birgit (1992). Når forandringer i omgivelsene oppleves som en trussel mot oss selv.
Nordtug, Birgit & Kraft, Kirsti (1989). Naive mediaoptimister i kirken. Vårt land. ISSN 0805-5424.
Nordtug, Birgit (2008). Spiseforstyrret subjektivitet i det refleksivt moderne. NTNU-trykk. ISSN 9788247185131. Vis sammendrag
Avhandlingen har en samtidsdiagnostisk innfallsvinkel relatert til betegnelsen refleksiv modernitet, hvor fruktene av det moderne opplysningsprosjektet og informasjonssamfunnet utgjør et sentralt tema. Samtidsdiagnosen tegner et bilde av ei tid hvor forskningsbasert kunnskap (ekspertkunnskap) har blitt så tilgjengelig at vitenskapens og forskningens begreper og perspektiver nå er blitt en del av det språket, som vi erfarer oss selv og andre i ¿ på godt og ondt. De samtidsrelaterte analysene av subjektiviteten er i hovedsak relatert til to stemmer som uttrykker denne tosidigheten mellom godt og ondt. Mens den ene framholder det positive ved at forskningsbasert kunnskap er vevd inn i subjektiviteten, er den andre opptatt av de negative sidene ved det samme, og lanserer en alternativ tilnærming. De to stemmene forbindes i avhandlingen med sosiologen Anthony Giddens¿ kunnskapsbaserte subjektivitetsperspektiv og hans kritiske altera pars: sosiologen Zygmunt Baumans kunnskapsløse og ansvarsorienterte alternativ. Giddens¿ analyser av spiseforstyrrelser og subjektivitet viser at forskjellen mellom ekspertene og de symptombærende subjektene som ekspertene er eksperter på, ikke lenger er like markant hva angår besittelse av ekspertkunnskap. I kliniske sammenhenger snakkes det i den forbindelse om de nye pasientene. Det er pasienter som er belest i sykdomslitteraturen, som surfer på Internett, bruker utdanningssystemet, media og andre kanaler for å holde seg oppdaterte på forskning om egen sykdom og veier til forbedret helse. Psykoanalytikeren Julia Kristeva er opptatt av hvilke terapeutiske utfordringer disse pasientene representerer. Hun peker på at selv om de nye pasientene har mye kunnskap om sine plager, sliter en del med å gjenkjenne kunnskapen i plagene. Kristeva har tro på at det terapeutiske arbeidet kan bidra til å skape forbindelser mellom den allmenne sykdomskunnskapen som de nye pasientene besitter i rikt monn, og den spesifikke kunnskapen som symptomene bærer på. I avhandlingen argumenteres det for at denne tosidigheten mellom den spiseforstyrredes allmenne sykdomskunnskap og den spesifikke kunnskapen som symptomene formidler, mangler i Giddens¿ analyser av spiseforstyrret subjektivitet. Giddens fokuserer bare på ekspertkunnskapens subjektivitetskonstituerende funksjon. Det argumenteres for at Bauman ser tosidigheten, men at han ikke øyner at det kan skapes forbindelser, slik Kristeva gjør. Giddens¿ framstilling av subjektivitet og spiseforstyrrelser og Baumans kritikk og alternative tilnærming utdypes og problematiseres både ad grunnlagsteoretisk og empirisk vei. De grunnlagsteoretiske analysene vektlegger problemstillinger av meningsteoretisk og subjektteoretisk karakter, der det trekkes veksler på filosofen Charles Sanders Peirces semiotikk og på psykoanalytikeren Jacques Lacans og filosofen Emmanuel Levinas¿ ulike språkorienterte tilnærminger til subjektiviteten. I diskusjonen anvendes også begreper hos Kristeva. De teoretiske resonnementene blir anvendt og utprøvd i forhold til ulike sider ved spiseforstyrret subjektivitet. Analysene understøttes av empiriske eksempler
Kvernbekk, Tone & Nordtug, Birgit (2002). The many faces of philosophy of education : traditions, problems and challenges : conference proceedings : International Network of Philosophers of Education, 8thBiennial Conference, August 8-11, 2002. Akademika forlag. ISSN 82-569-5999-1.
Aasen, Petter; Nordtug, Birgit & Leirvik, Birgit (1995). Skolverkets forskningsprogram 1993 - 1995. Oppfølgingsrapport nr. 1. Senter for samfunnsforskning/Allforsk.
Aasen, Petter; Nordtug, Birgit & Leirvik, Birgit (1995). Skolverkets forskningprogram 1993-1996:Oppfølgingsrapport nr.2. ALLFORSK, Senter for Samfunnsforskning (SESAM).
Nordtug, Birgit (1992). "Det var akkurat som han snakket tankene mine." En kvalitativ studie av hvordan lyttere og seere som har vært igjennom en livskrise, opplever, tolker og bruker radio- og fjernsynsprogrammer som omhandler slike kriser. Psykologisk institutt, Universitetet i Trondheim.
Nordtug, Birgit (1988). Selvmord i Norge i lys av kjønn, bosted og yrke. Universitetet i Oslo.
Nordtug, Birgit (1987). Stress i helsevesenet - et case studie. Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i Cristin

Adresser

Postadresse

Høgskolen i Innlandet
Postboks 400 Vestad
2418 Elverum