Audun Engelstad

• Engelstad, Audun (2025). Looking at Norway—Netflix Originals and Regional Identity. I Spicer, Andrew; Barton, Ruth & Genders, Amy (Red.), The Politics of Place.Space and Locality in the European Screen Industries. Palgrave Macmillan. ISSN 9783032067807. s. 317–341. doi: 10.1007/978-3-032-06780-7_13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This chapter will discuss a selection of Norwegian drama series, commissioned by Netflix, known as Netflix Originals, regarded as productions in which Netflix’s ambitions and strategies are most clearly manifest. The Norwegian Netflix Originals selected for this chapter are discussed through examining Netflix’s self-promotion as an investor in local content, analysing the extent to which the series identify themselves as distinctly local by tapping into ideas of Norwegian-ness. Although these series arguably have a distinct local sense to them, nevertheless, it is equally relevant to state that they offer a generic version of localness in which actual space-specific markers are erased. As such, the series offer an idea of Nordic-ness aimed at an international audience. In an international catalogue, these titles stand out as exotically local, which might constitute their marketing ‘hook’ for audiences. The chapter follows the trend of SVOD scholarship, as exemplified by Amanda Lotz and Ramon Lobato (2023), by being positioned at the intersection of textual analysis and media industries studies.

• Engelstad, Audun (2024). Frontkjempere. De passive eventyreres fortelling. I Langås, Unni & Torjusen, Henrik Martin Hansen (Red.), Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202855666. s. 137–158. doi: 10.23865/cdf.232.ch7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For mange er lokal-TV usynlig. Likevel finnes det et titalls lokale TV-stasjoner i Norge også i dag. Formålet med denne artikkelen er å undersøke lokal- og kabel-TVs situasjon, samt deres næringsmessige og sosiale rolle i dag. Materialet er samlet ved hjelp av intervjuer med redaktørene og tilgjengelig statistikk. I tillegg er det gjennomført en innholdsanalyse av en ukes sending. Undersøkelsen viser at stasjonene varierer en del med hensyn til både økonomisk omsetning og bemanning. De fleste har annen audiovisuell aktivitet i tillegg til drift av den lokale TV-stasjonen. Programprofilene er nokså forskjellige, men alle lokale TV-stasjoner konsentrerer sendingene om et bestemt geografisk område og bringer hovedsakelig egenprodusert lokalt stoff. De lokale TV-stasjonene er i liten grad vaktbikkjer som avslører kritikkverdige tilstander i lokalsamfunnet og kritisk overvåker lokalpolitikk. De inntar heller rollen som identitetsbyggere i sitt geografiske område.

Se alle arbeider i NVA

• Engelstad, Audun (2026). A Doll’s House through the lens of Ingmar Bergman. doi: https:/www.ds.uzh.ch/en/tagungen/ibsen.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2026). «Friends» skapte en drøm som få lever ut: – Det har alltid vært et element av idealisering. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  «Friends» gjorde vennegjengen til den nye familien. Nesten 30 år senere lever idealet videre. Men hvor realistisk er det?

• Engelstad, Audun (2025). Nora (almost) goes to Hollywood - according to the Selznick files. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2025). Phd opposisjon for Katrine Bouschinger Christensen. doi: https:/komm.ku.dk/kalender/2025/faelles-fiktionsfortaellinger/. Fulltekst i vitenarkiv
• Puijk, Roel & Engelstad, Audun (2025). Curating film streaming interfaces in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi har undersøkt øyeblikksbilder av hva sju strømmetjenester presenterte på sine hjemmesider og filmtilbude på kinoene i Oslo i uke 43 og 47. Tar vi strømmetjenestene under ett så viser det seg at halvparten av det som ligger i utstillingsvinduet er amerikanske filmer. Europeisk film har samlet sett litt over 41 % av de filmene som er vist fram, derav 10 % norske. Særlig film fra det globale sør og eldre film har dårlige vilkår på disse strømmetjenestene. Tallene varierer mellom de ulike strømmetjenestene. Vi har skilt ut seks framhevelsesteknikker som de ulike strømmetjenestene i varierende grad har tatt i bruk. I vår analyse afinner vi at framhevelsesteknikkene ikke ble brukt på norsk film i særlig omfang. Tallene for kinovisning i Oslo viser en relativ klar polarisering i dette norske kinomarkedet. Filmer fra Norge og USA utgjør cirka 54 % av de aktuelle filmtitlene, og hele 87 % av alle visninger. Norske filmer sto for 45 %. Norske filmer var tilgjengelig på samtlige kinoer i Oslo.

• Engelstad, Audun (2025). Nora (almost) goes to Hollywood - according to the Selznick files. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2025). Frontkjempere. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun & Puijk, Roel (2025). Norsk film har gode kår på kino, men må kjempe en hard kamp på strømming. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2024). Nora (almost) goes to Hollywood. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2024). Hvorfor ser vi alltid de samme julefilmene? [Radio]. NRK P1 Innlandet. doi: https:/radio.nrk.no/serie/nrk-innlandet/sesong/202512/DKIN02024825?utm_source=nrkradio&utm_medium=delelenke-ios&utm_content=prf%3ADKIN02024825#t=2h11m39s. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2024). Ingmar Bergman's 'Wretched script' - A close-up of A Doll's House. doi: https:/nordmedianetwork.org/nordmedia-conference/nordmedia2025/. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2024). «Ahhh!»: Om David Bordwells begeistringsevne og kinofilmpoetikk. [Journal]. Rushprint. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  «Jeg kan ennå se han for meg, der han sitter midt på første rad, kliss opp i lerretet, som om han ikke kunne komme nærme nok.» Den uvurderlige filmprofessoren David Bordwell er gått bort. Her minnes han av Jon Inge Faldalen og akademiske kolleger Audun Engelstad, Anne Gjelsvik, Asbjørn Grønstad, Gunnar Iversen, Erlend Lavik og Bjørn Sørenssen.

• Engelstad, Audun (2024). David O. Selznick: «A Doll’s House» (1947-48) – historisk-biografiske spekulasjoner. I Faldalen, Jon Inge (Red.), Fabelaktig! En feiring av professor Ove Solum. Universitet i Oslo. ISSN 9788230364123. s. 164–173. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2024). Undecided focalization in Joachim Trier’s Thelma. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2024). "Selznick, Bergman and the Abandoned A Doll's House". Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2024). Stabilt flytende – sjanger og film. Med film noir som eksempel. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Audun (2024). Seriedrap som underholdning. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Puijk, Roel & Engelstad, Audun (2025). Mangfold i hjemmemarkedet for film : Hva strømmetjenester og Oslo-kinoene byr sine brukere. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805246. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digital filmdistribusjon over internett har gitt konsumentene tilgang til en stor mengde filmer. Dette er filmer innenfor alle sjangre, fra hele verden og fra alle filmhistoriske perioder. I dette prosjektet har vi undersøkt strømmetjenestene utstillingsvinduer – hvilke filmer de viser fram på sine hjemmesider for film. Strømmetjenestene stiller ut en rekke filmer gjennom filmplakater, som brukeren kan klikke på for å få tilgang til. Vi har undersøkt øyeblikksbilder av sju strømmetjenester slik de var i uke 43 og 47. Vi vet lite om strømmetjenestenes totale tilbud – de er antakelig mye større enn det som vises fram. Den skjulte delen av tilbudet –det vil si det som ikke stilles ut på hjemmesiden – kan vi ikke si noe om. Ikke desto mindre er selve utstillingsvinduet interessant å undersøke fordi den gjør noen filmer godt synlig. Dermed blir de lettere valgt. Tar vi strømmetjenestene under ett så viser det seg at brorparten av det som ligger i utstillingsvinduet er amerikanske filmer. Halvparten av filmene som strømmetjenestene viste fram på sine nettsider har USA som hovedprodusentland. Noen av disse filmene er coproduksjoner med kapital og kompetanser fra andre land. Og en del filmer fra andre land har USA som co-produsent. Europeisk film har samlet sett litt over 30 % av de filmene som er vist fram – om man inkluderer norsk film er det samlete tilbudet 41 %. Men vi fant også forskjeller i filmtilbudet mellom de ulike strømmetjenestene. Også når det gjelder andre parametere er det forskjeller mellom de ulike strømmetjenestene. Generelt er tendensen at utstillingsvinduet domineres av nyere amerikansk film. Særlig film fra det globale sør og eldre film har dårlige vilkår på disse strømmetjenestene. Norsk film har en forholdsvis beskjeden plass i utstillingsvinduet. I snitt ligger andelen norske filmer på under 10 %. Også her varierer de ulike strømmetjenestene en del. Vi har skilt ut seks framhevelsesteknikker som de ulike strømmetjenestene i varierende grad har tatt i bruk. Sett i lys at norsk film, i likhet med amerikansk film, er forholdsvis populær på kino skulle man tro at norske filmer ville fremheves ekstra godt i utstillingsvinduet. I vår analyse av hvordan framhevelsesteknikkene ble brukt på norsk film, finner vi at de ikke er brukt i særlig omfang. Vi har i tillegg sett på filmtilbudet på kinoene i Oslo i samme perioden. Tallene for kinovisning i Oslo viser en relativ klar polarisering i dette norske kinomarkedet. Filmer fra Norge og USA utgjør cirka 54 % av de aktuelle filmtitlene, og hele 87 % av alle visninger. Norske filmer sto for 45 % av alle visninger i Oslo de undersøkte dagene. Norske filmer var tilgjengelig på samtlige kinoer i Oslo, gjennom hele dagen. Det er verd å merke seg at det ikke ser ut til at de norske filmene erstatter hverandre i utpreget grad, men heller eksisterer side om side så lenge det lar seg gjøre. Filmer fra andre steder i verden har vanskelige kår på kinoene. De fleste filmene utenfor Norge og USA har to eller færre visninger. I prosjektperioden fremstår posisjonen til norske filmer i Oslos kinomarked, i motsetning til det vi fant hos strømmetilbydere, som solid. Det understrekes at denne konklusjonen er basert på tilbudsside (antall titler og visninger), og ikke på brukertall eller markedsandeler (seertall eller solgte billetter). Her kan forholdene være nokså forskjellige. Det må understrekes at perioden ikke er representativ for hele året og vår undersøkelse gir bare et øyeblikksbilde. For kinoens del er dette er en periode med spesiell høy aktivitet for norske filmer med mange premierer.

Se alle arbeider i NVA