Asbjørn Kårstein

• Røhnebæk, Maria; Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2026). Digital transformations in public welfare services: risks and benefits of digital co-production. Public Management Review. ISSN 1471-9037. doi: 10.1080/14719037.2026.2703750. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digital technologies have the potential to transform public services by enabling digital co-production. This paper presents an illustrative case study set in the Norwegian Labour and Welfare Services (Nav) to explore how these transformations can be conceptualized and theorized. The study contributes by building an integrative framework that can be used to guide research and decisionmaking on digital co-production across diverse public service sectors. The framework explicates the underlying dilemmas, benefits and risks – and, consequently, the value conflicts and trade-offs involved in digital transformations centred on co-production of services.

• Tømte, Cathrine Edelhard; Enochsson, Ann-Britt; Buskqvist, Ulf & Kårstein, Asbjørn (2015). Educating online student teachers to master professional digital competence: The TPACK-framework goes online. Computers & Education. ISSN 0360-1315. 84, s. 26–35. doi: 10.1016/j.compedu.2015.01.005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article we study how online teacher education programmes may enhance innovative ways of teaching and learning with Information and Communication Technology (ICT). We explore how online teachers are practising professional digital competence, in general and within subject areas, and to what extent they encourage student teachers to develop their own professional digital competence. Based on online teacher education programmes at two distinct higher education institutions (HEIs), we applied mixed method design including quantitative and qualitative approaches to illuminate the aims and the scope. Our study revealed that even if online teacher education programmes represent good avenues for stimulating teachers and student teachers to develop digital competence for pedagogical purposes, this aspect is poorly integrated within the actual programmes, although some interesting examples were demonstrated. By looking at the origins of the discourses on online education and on digital competence, we found that they derive from different stakeholders: while the discourse on online education originated from the management side at both HEIs, the discourse on digital competence derived from certain teaching staff at the two HEIs. Our study indicated that there is still some way to go to innovative solutions and to develop the potential of professional digital competence in online teacher education programmes.

• Kårstein, Asbjørn (2010). Stumbling blocks on the Hydrogen road in Norway. Proceedings of the Institution of Civil Engineers : Urban Design and Planning. ISSN 1755-0793. 163(DP4), s. 177–184. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Røhnebæk, Maria; Hermanrud, Inge; Stamsø, Mary Ann; Myklebø, Sigrid; Kårstein, Asbjørn & Olaniyan, Oyeniyi Samuel (2026). Digital transformation of welfare-to-work services. Fulltekst i vitenarkiv
• Røhnebæk, Maria; Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2024). Digital transformations in public welfare services​ – Rationales and controversies of digital co-production​. Fulltekst i vitenarkiv
• Hermanrud, Inge; Kårstein, Asbjørn; Myklebø, Sigrid; Olaniyan, Oyeniyi Samuel; Røhnebæk, Maria & Stamsø, Mary Ann (2024). Consequences of digitalization of public welfare services – An integrative review. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2024). Digital co-production of welfare services – rationales and controversies. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Bjørn T.; Hole, Åse Storhaug; Kårstein, Asbjørn; Malasevska, Iveta & Lund, Per Olav (2020). Evaluering av krisehåndteringen i HINN under Covid-19-krisen våren 2020. Fulltekst i vitenarkiv
• Lauritzen, Tonje & Kårstein, Asbjørn (2019). Slipp kvinnene til i idretten! Fulltekst i vitenarkiv
• Lauritzen, Tonje & Kårstein, Asbjørn (2019). Slipp kvinnene til i idretten! Fulltekst i vitenarkiv
• Kårstein, Asbjørn & Carlsten, Tone Cecilie (2013). Evaluering av internship-ordningen ved Universitetet i Tromsø. Presentasjon av hovedfunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard; Kårstein, Asbjørn & Olsen, Dorothy Sutherland (2013). En lærer må kjenne sin IKT! Klassekampen. ISSN 0805-3839. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard & Kårstein, Asbjørn (2012). Presentasjon av foreløpige funn: Nettskolen Nordland. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard & Kårstein, Asbjørn (2012). Presentasjon av foreløpige funn: Følgeevaluering av nettstøttet grunnskolelærerutdanning ved Høgskolen i Telemark. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard & Kårstein, Asbjørn (2012). Muligheter og utfordringer for dialog i nettbasert undervisning. Fulltekst i vitenarkiv
• Kårstein, Asbjørn (2009). Stumbling blocks on “the Hydrogen road in Norway”. Fulltekst i vitenarkiv
• Kårstein, Asbjørn (2008). Fra utopi til realitet: Drøft i hvilken grad HyNor var en suksess i forhold til å identifisere kritiske læringsfaktorer for teknologipolitikk i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Kårstein, Asbjørn (2008). Lager vei - mangler biler. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Kårstein, Asbjørn (2005). Down "The Hydrogen Road": Social learning in the Hydrogen Economy. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordhagen, Inger C.; Misje, Ingvild; Høibjerg, Gard Ringen & Kårstein, Asbjørn (2025). Mer læring for flere? Hovedfunn følgeforskning om fleksibel opplæring og innovativ læringsteknologi ved Helsfyr VO. ideas2evidence. ISSN 9788284410784. doi: https:/www.ideas2evidence.com/nb/publications/mer-fleksibel-voksenopplaering-med-laeringsteknologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ideas2evidence har undersøkt hvordan ulike typer læringsteknologi kan bidra til mer fleksibilitet og læring for voksne innvandrere

• Gram, Ida; Amrani, Saliha El; Misje, Ingvild; Nordhagen, Inger Karin & Kårstein, Asbjørn (2025). Evaluering av nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring. Sluttrapport - Proba Samfunnsanalyse. Proba Samfunnsanalyse AS. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Problemstillinger: Oppdraget er både en kartlegging av hvordan tilbudet brukes og en følgeevaluering av hvordan det fungerer. Kartleggingen omfatter kommunenes bruk og erfaringer med de digitale kursene de har anskaffet via tilbudet, samt deres vurdering av hvem kursene passer for. Evalueringen belyser hvilke justeringer nasjonale myndigheter kan eller bør gjøre i det nasjonale tilbudet, for eksempel om målgruppen bør utvides. Videre undersøker den hvordan kommuner og deltakere oppfatter sammenhengen mellom de digitale kursene og kommunenes øvrige norskopplæringstilbud. Evalueringen har ikke sett på innholdet i de digitale kursene. Den belyser heller ikke deltakernes resultater og effekter av den digitale norskopplæringen. Følgeevalueringen innebærer at det har blitt lagt fram resultater i løpet av prosjektperioden, slik at oppdragsgiver og andre berørte aktører har kunnet justere tilbudet underveis.

• Kårstein, Asbjørn; Lundhaug, Kristine; Bern, Aleksander & Wold, Lisa Knatterud (2025). Tilstandsrapport for operasjonalisering og implementering av regionale planer innen folkehelse og universell utforming i Rogaland. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805307. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er resultatet av en evaluering av hvordan Rogaland fylkeskommune operasjonaliserer og implementerer sine regionale planer innen folkehelse og universell utforming. Formålet har vært å vurdere fylkeskommunens innsats på disse områdene, både som offentlig myndighet, pådriver, samfunnsutvikler og tjenesteleverandør. Evalueringen bygger på dokumentgjennomgang, intervjuer og analyse av arbeidsmetoder, måloppnåelse og organisatoriske forutsetninger. Arbeidet med rapporten har vært et samarbeid mellom forskere ved Østlandsforskning og en rekke informanter fra fylkeskommunen, kommuner, regionale og statlige aktører, kunnskaps- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører. Rapporten gir en helhetlig oversikt over status for universell utforming og folkehelse i Rogaland og peker på områder der det er behov for styrket innsats. Den inneholder også anbefalinger for hvordan fylkeskommunen kan videreutvikle sitt arbeid, blant annet gjennom bedre politisk forankring, tverrsektoriell samordning og tydeligere mål og oppfølgingsrutiner. Konklusjonen er at Rogaland fylkeskommune har spilt en viktig rolle i å fremme folkehelse og universell utforming gjennom sine hovedroller, og evalueringen viser at det er gjort mange positive tiltak som har bidratt til økt bevissthet, bedre samordning og konkrete forbedringer innen tilgjengelighet og folkehelse. Samtidig gjenstår utfordringer knyttet til koordinering, politisk forankring og implementering av tiltak på lokalt nivå.

• Buhl, Mie; Dille, Maria Hvid Bech & Kårstein, Asbjørn (2023). Morgendagens arbeidsliv i den digitale omstilling - NLL. Nordisk ministerråd. ISSN 9789527140857. doi: https:/nll.org/rapporter/morgendagens-arbeidsliv-i-den-digitale-omstilling/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er hovedbudskapet i den nye forskningsrapporten Morgendagens arbeidsliv i den digitale omstilling. Rapportens fem anbefalinger er basert på en kvalitativ undersøkelse av små og mellomstore industribedrifter i de fem nordiske land. Medarbeidere med og uten fagbrev, samt deres ledere har blitt intervjuet.

• Kårstein, Asbjørn; Tholstrup, Line Marie & Lauritzen, Tonje (2023). Samskaping og sosial innovasjon i Program for folkehelsearbeid: Evaluering av Vestfold og Telemark fylkeskommunes rolle som utviklingsaktør. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283804300. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Følgeevalueringen har hatt som mål å identifisere faktorer som påvirker samskapende sosial innovasjon og fylkeskommunenes rolle som støttespillere for kommunenes folkehelsearbeid. Sentrale spørsmål inkluderte karakteristika ved fylkeskommunenes innsats, hvordan denne innsatsen støttet innovasjonsprosesser, og hva som fremmet eller hemmet samskaping og sosial innovasjon. Evalueringen viser at kompetanseheving har spilt en sentral rolle i å fremme samskaping og sosial innovasjon i programmene. Innovasjonsprosessene ble tilrettelagt gjennom bruk av ulike verktøy og metoder, inkludert tverrfaglig samarbeid og inkludering av erfaringsbasert kunnskap. Evaluering har vært sentralt i programmene, med vekt på metodisk tydelighet og egenevaluering. Implementering og spredning av prosjekter og arbeidsmetoder har vært en kompleks prosess som krever god kommunikasjon og vilje til å opprettholde innovative tilnærminger. Erfaringene fra prosjektet viser viktigheten av forutsigbarhet, handlingsrom, og deling av erfaringer. Programmene har bidratt til organisasjonslæring, endret planleggingsmetoder, og oppmuntret til samarbeid og innovasjon. Konklusjonen er at programmene har hatt en positiv innvirkning på folkehelsearbeidet, spesielt gjennom samskaping og kompetanseheving. Fylkeskommunen har spilt en viktig rolle som støttespiller for kommunenes programarbeid, og deres rolle som "oversetter" har vært avgjørende for suksessen.

• Buhl, Mie; Dille, Maria Hvid Bech & Kårstein, Asbjørn (2022). Livslang lærings rolle i den digitale transformation: Hard to reach citizens. Nordisk ministerråd. ISSN 9789527140802. doi: https:/www.norden.org/no/node/86328. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Beskrivelse In 2020–2022, a research project was conducted that aimed at identifying extant Nordic challenges and contribute to the development of joint Nordic solutions that support learning for everyone in an increasing digital society.Concretely, this entails solutions that support the development of digital competences of adults with a special emphasis on citizens that are hard to reach. The project has been inspired by design-based research (DBR) which means that it contributes to theory through the production of recommendations for policymakers and practitioners involved in work that concerns digital inclusion as well as toolkit for conversation. The toolkit is accessible on the website NVL Digital (insert link). Furthermore, working with inspiration from DBR also means to work collaboratively with different stakeholders – throughout all the research phases. In the current project, these include citizens, professionals, middle and senior managers within the public sector as well as the civil society, but also members of the network NVL Digital.Below, you will find the beforementioned recommendations, that materialized as a result of the research process throughout the year of 2021. The recommendations are presented in sequence addressing respectively a macro- (society), meso- (organization) and micro-perspective (individual/group).The first two recommendations primarily address the macro-level, illustrating ways of conceptualizing the citizens’ encounter with a digital society. The third recommendation targets the meso-level and organizational prioritizations framing the collaborations with the citizens. Recommendation four and five address the micro-level, and thus the interactions between citizens and professionals in their collaborations around digital inclusion.

• Kårstein, Asbjørn; Sønderskov, Mette; Olsvik, Vigdis Mathisen & Lauritzen, Tonje (2020). Menn i helse. En statusoppdatering. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801903. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten omhandler statusen på det nasjonale prosjektet «Menn i helse». Menn i helse er et komprimert utdanningsløp for menn mellom 25-55 år på egnet NAV-ytelse, med mål om å få fagbrev som helsefagarbeider. Statusrapporten bygger videre på anbefalingene fra følgeevalueringen Østlandsforskning gjennomførte i perioden 2016-2018 på oppdrag fra KS. Hensikten med denne rapporten er å vurdere hvordan Menn i helse har jobbet med å videreutvikle prosjektet i tråd med anbefalingene. I tillegg ønsker KS svar på ulike problemstillinger knyttet til utdanningsmodellen, måloppnåelse og effekter. Datainnsamlingen ble gjennomført våren 2020. Totalt 21 informanter fordelt på tre fylker ble intervjuet.

• Alnes, Per Kristian; Kårstein, Asbjørn & Lundhaug, Kristine (2019). Folkehelse og levekår i Oppland- Resultater fra folkehelseundersøkelsen 2018. Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater for folkehelse- og levekårsundersøkelsen som ble gjort i Oppland fylke i 2018. Av fylkets 26 kommuner var det kun Lunner som ikke deltok. Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2014. Av alle opplendinger mellom 18-85 år i de deltakende kommunene ble det trukket et representativt utvalg på rundt 24000 personer som ble invitert til å bidra. Nesten 6000 av de spurte valgte å delta, det vil si en responsrate på 25 prosent. Rapporten presenterer resultatene på fylkes-, region- og kommunenivå, men det gjøres kun analyser på fylkes- og regionnivå. Lav svarinngang fra flere kommuner gir høye feilmarginer på dette nivået, og kommunetallene presenteres derfor kun i vedleggstabeller. Folkehelse- og levekårsundersøkelsen er gjort i perioden februar 2018 til juni 2019.

• Alnes, Per Kristian; Kårstein, Asbjørn & Lundhaug, Kristine (2019). Folkehelse og levekår i Oppland - resultater fra folkehelseundersøkelsen 2018. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801163. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Østlandsforskning har i 2018/19 gjennomført en stor folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland. Sist det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i fylket var i 2013/14. Bakgrunnen for undersøkelsen i 2018/19 er at Oppland fylkeskommune ønsker å få oppdatert kunnskap om hvordan det er å leve og bo i Oppland. Av alle opplendinger over 18 år ble det trukket et representativt utvalg på 24 000 personer som ble invitert til å bidra i en spørreundersøkelse. 6 000 av de spurte valgte å delta, det vil si en responsrate på 25 prosent.

• Lauritzen, Tonje & Kårstein, Asbjørn (2019). Kunnskapsgrunnlag om likestilling i idretten i Innlandet. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801408. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne publikasjonen presenteres et kunnskapsgrunnlag om likestilling i idretten, med fokus på idretten i Hedmark og Oppland. Kunnskapsgrunnlaget er en del av Prosjekt Likestilling 2018-2025 som Hedmark idrettskrets har i samarbeid med Oppland idrettskrets, Høgskolen i Innlandet, Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Senter for Praksisrettet Idrettsvitenskap – Nettverk og Nyskaping (SPINN), Norsk Tipping og Likestillingssenteret. Prosjektet har som mål å skaffe til veie kunnskap og utvikle konkrete tiltak som kan bidra til en mer kjønnsbalansert innlandsidrett. Prosjekt Likestilling 2018-2025 er delt inn i et forprosjekt og et hovedprosjekt. Kunnskapsgrunnlaget inngår i forprosjektet og er gjennomført som et samarbeid mellom Hedmark idrettskrets, Hedmark fylkeskommune og Høgskolen i Innlandet. Hensikten er å avdekke hvilke hindringer og utfordringer som ligger til grunn for at ikke flere kvinner blir engasjert i sentrale lederroller og som trenere i idretten i Hedmark og Oppland. Kunnskapsgrunnlaget baserer seg på litteraturstudier, resultater fra «Treneren i norsk idrett – en nasjonal kartlegging av trenere og trenerrollen», og intervjuer med kvinner og menn i idretten i Hedmark og Oppland. Kartleggingen ble gjennomført vår/sommer 2019. Vi vil takke informantene som stilte til intervju og fortalte om sine erfaringer og synspunkter på likestilling i norsk idrett.

• Stokke, Mona Helene; Kårstein, Asbjørn & Ellingsen, Winfried (2018). Entreprenørskap i de videregående skoler i Trøndelag. En kartlegging av forståelser, organisering og samhandling. Østlandsforskning. ISSN 9788273567819. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Trøndelag ser det ut til at det er en smal forståelse av entreprenørskap som respondentene mener er rådende i skolen, ikke en bred (pedagogisk entreprenørskap). Samtidig er det entreprenørielle arbeidsformer som har størst nedslagsfelt blant faglærere, noe som er naturlig da en bred tilnærming viser til en generell entreprenøriell metode og ikke det spesifikke verktøyet ungdomsbedrift. Mange faglærere opplever entreprenørskap i skolen som et tilleggsarbeid, særlig gjelder det opplegget med ungdomsbedrift. Respondentene opplever i liten grad at det er etablert praksisfellesskap omkring entreprenørskap i skolen. Det ser og ut til at respondentene fra de videregående skolene i Sør-Trøndelag vurderer lærernes kompetanse i entreprenørskap som noe høyere enn lærerne fra Nord-Trøndelag. Det kan se ut som at selv om lærerne har kompetansen, mangler de andre ressurser. Enkeltlærere synes å være den viktigste aktøren som stimulerer til entreprenørskap, deretter er UE, avdelingsledere og rektorer. Fylkeskommunen fremstilles som en utydelig aktør og strategidokumenter er lite kjent i skolen. Vi finner enkelte forskjeller mellom urbane og rurale skoler, og mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Det gjelder blant annet en større satsning på pedagogisk entreprenørskap ved urbane skoler og i Sør-Trøndelag

• Jenssen, Eirik S.; Haara, Frode Olav & Kårstein, Asbjørn (2018). Læring gjennom pedagogisk entreprenørskap. KS. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet «Læring gjennom pedagogisk entreprenørskap» er gjennomført på oppdrag fra KS. Bakgrunnen for prosjektet er at KS ønsket konkrete og praktiske eksempler på hvordan pedagogisk entreprenørskap kan komme til uttrykk i skolehverdagen, til bruk og inspirasjon i arbeidet med fagfornyelsen. Prosjektet en casestudie som tar utgangspunkt i to skoler i Indre Sogn som over tid har arbeidet med pedagogisk entreprenørskap og inkluderer det entreprenørielle i alle sider ved opplæringen. Rapporten bygger på et allsidig empirisk materiale. Vi har intervjuet rektorene, lærere og elever. Vi har lest og analysert plandokumenter og nettsider, og observert ulike undervisningsopplegg. I tillegg har vi gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse rettet til lærerne og rektorene ved caseskolene, og sammenholdt denne med en tilsvarende undersøkelse foretatt i prosjektet Klyngesamarbeid for ungdom og entreprenørskap i fjellområdene, initiert av Østlandsforskning. Vi har også foretatt en gjennomgang av tidligere forskning som omhandler elevenes omstillingsevne og vektlegging av kreativitet. På denne bakgrunn har vi beskrevet hva som kjennetegner læring, undervisning og ledelse gjennom pedagogisk entreprenørskap og vurdert hva som bør vektlegges i skoler som ønsker å prioritere en elevaktiv skole basert på dybdelæring. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet, studiested Sogndal og Østlandsforskning. Arbeidet er utført av Eirik S. Jenssen (prosjektleder) og Frode Olav Haara fra HVL og Asbjørn Kårstein fra Østlandsforskning.

• Stokke, Mona Helene; Kårstein, Asbjørn; Lundhaug, Kristine; Olsvik, Vigdis Mathisen & Willumsen, Tord (2017). Kartlegging og analyse av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Notatet omhandler kartlegging av UH-institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningen. Grunnlaget for notatet er en spørreundersøkelse angående organisering av støttefunksjoner for digitalisering av utdanningen. Undersøkelsen er rettet mot institusjonsnivået, fakultetsnivået/fagavdelingsnivået og ledelse av støttetjenester ved til sammen 24 UH-institusjoner i Norge.

• Lauritzen, Tonje & Kårstein, Asbjørn (2017). Evaluering av sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Videregående skoler i Oppland. Østlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Evalueringen av sosialpedagogisk rådgivningstjeneste er gjort på oppdrag av Oppland fylkeskommune. Datamaterialet er dokumenter fra fylkeskommunen, og intervjuer med rektorer og sosialpedagogiske rådgivere ved fire skoler, samt gruppeintervjuer med elever ved to skoler. Evalueringen viser at den sosialpedagogiske funksjonen ivaretas på ulike måter ved alle skolene. Arbeidsdelingen mellom aktører som inngår i den sosialpedagogiske ressursen er tydelig ved alle skolen, men det varierer hvordan arbeidet er delt mellom aktører i elevtjenesten. Samarbeidet i elevtjenesten ved skolene erfares som godt. Elevene opplever at tjenesten er god, men ønsker mer informasjon om tjenesten og økt tilgjengelighet slik at flere elever tar kontakt ved behov. Basert på funnene har Østlandsforskning kommet med anbefalinger relatert til kompetanse, samarbeid, informasjon, tilgjengelighet, og fysisk plassering på skolen.

• Kårstein, Asbjørn (2016). Bachelor-kandidater i PR, kommunikasjon og media ved Høgskulen i Volda. Møreforsking. ISSN 9788276923520. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hoved-datakilden for resultatene som presenteres i denne rapporten, er en elektronisk spørreundersøkelse rettet mot bachelorkandidater i PR, kommunikasjon og media som er uteksaminert ved Høgskulen i Volda i perioden 2013-2015, samt er studenter i 2016. Til sammen ble undersøkelsen sendt ut til 126 kandidater. Totalt kom det inn 62 svar, noe som tilsvarer 49 % av mottakerne av surveyen. Etter gjennomføringen av elektronisk surveyundersøkelsen, ble det foretatt telefonintervjuer med tre ferdig utdannede kandidater fra Bachelorutdanningen i PR, kommunikasjon og media, samt tre nøkkelpersoner fra utvalgte arbeids-/praksissteder. Det er en temmelig jevn fordeling av respondentene som oppgav å komme fra Vestlandet og Østlandet. For øvrig viser tabellen at et stort antall av kandidatene kommer fra enten Møre og Romsdal eller Oslo. Det ser imidlertid ut til å være en tydelig bevegelse fra vest mot øst og fra flere mindre til færre større steder, om en sammenligner bosted, og arbeidssted, for respondentene før og etter utdanning.

• Kårstein, Asbjørn (2016). Bachelor-kandidater i Planlegging og administrasjon ved Høgskulen i Volda. Møreforsking. ISSN 9788276923513. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hoved-datakilden for resultatene som presenteres i denne rapporten, er en elektronisk spørreundersøkelse rettet mot bachelorkandidater i Planlegging og administrasjon som er uteksaminert ved Høgskulen i Volda i perioden 2013-2015, samt er studenter i 2016. Til sammen ble undersøkelsen sendt ut til 222 kandidater. Totalt kom det inn 107 svar, noe som tilsvarer 48 % av mottakerne av surveyen. Etter gjennomføringen av elektronisk surveyundersøkelsen, ble det foretatt telefonintervjuer med tre ferdig utdannede kandidater fra Bachelorutdanningen i Planlegging og administrasjon, samt tre nøkkelpersoner fra arbeids-/praksissteder. Et stort flertall av respondentene, ca. 80 %, oppgav å være bosatt på Vestlandet generelt og Møre og Romsdal spesielt, før de startet på utdanningen i Volda. Denne fordelingen er i stor grad sammenfallende med hvor respondentene svarer at de er bosatt etter endt utdanning, og hvor de har sitt arbeidssted. Når det gjelder kandidatenes opplevelse av kvalitet på ulike aktiviteter i utdanningen oppgav 69,2 % og 57,7 % at de i «stor grad» eller i «svært stor grad» er tilfreds med kvalitet på henholdsvis arbeidskrav og forelesninger. Dette må anses som et godt resultat for utdanningen. Graden av tilfredshet er noe lavere når det gjelder diskusjoner og gruppearbeid, med henholdsvis 42,7 % og 33,6 %. På et supplerende spørsmål svarte så mye som 32 % av respondentene at de opplever at det er for lite gruppearbeid på utdanningen. Intervjuene med de tre utvalgte kandidatene, støtter i en viss grad dette synet. Dette er dermed et område som bør følges opp videre av utdanningen.

• Halvorsen, Lars Julius; Kårstein, Asbjørn & Bergem, Randi (2016). Fylkeskommunens ansvar og oppgaver i regionalt folkehelsearbeid. Møreforsking. ISSN 9788276923506. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er skrevet på oppdrag for Helsedirektoratet som ønsker å bruke rapporten inn mot fylkesmennene og fylkeskommunene. Planleggere og folkehelserådgivere er viktige målgrupper. Rapporten gir en oversikt over fylkeskommunens ansvar og oppgaver i regionalt folkehelsearbeid og hvordan fylkeskommunen arbeider med å fremme folkehelse og redusere sosial ulikhet i helse. Hovedfokuser er folkehelsearbeid gjennom fylkeskommunens rolle som planlegger og samfunnsutvikler, men rapporten viser også hvordan fylkeskommunen kan fremme folkehelse gjennom rollen som tjenesteprodusent. Analysen er basert på en gjennomgang av lovverk, plandokumenter og forskningslitteratur om folkehelse og folkehelsearbeid, og om arbeid med planlegging og samfunnsutvikling.

• Helgesen, Marit Kristine; Olsen, Dorothy Sutherland; Johannessen, Katja; Kvinge, Torunn; Skålholt, Asgeir & Kårstein, Asbjørn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). Kompetanse og rekruttering i kommunale helse- og omsorgstjenester: Kompetanseløftets effekter i kommunene. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283090369. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Last ned gratis Kompetanseløftet 2015 (K2015) er regjeringens kompetanse og rekrutteringsplan for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Evalueringen er et samarbeid mellom NIBR og NIFU. Den studerer kommunenes bruk, og deres oppfatning av nytteverdien av K2015. I dette notatet er det gjort analyser av konteksten for kommunenes rekrutteringsarbeid innenfor denne sektoren – studieplasser, antall studenter og antallet uteksaminerte på vgs og høgskolenivå, samt andelen som tar ulike typer videre- og etterutdanning. Det har ikke vært store endringer i dette de siste årene. Kommunene søker midler fra K2015 og de har en positiv oppfatning av nytten av kompetanse- og rekrutteringsplanen. Tilknyttet prosjekt Evaluering av kompetanseløftet 2015 i perioden 2013–2015

• Kårstein, Asbjørn & Caspersen, Joakim (2014). Praksis i helse- og sosialfagutdanningene: En litteraturgjennomgang. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272189982. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange studier har vist en rekke utfordringer knyttet til den eksterne, veiledede praksisen i helse- og sosialfagene. I denne rapporten har vi gått gjennom og diskutert både utfordringene, men også pekt på muligheter for god praksis, og hvilke kriterier som kjennetegner god praksis. Disse kan igjen være et godt grunnlag for å utvikle indikatorer på kvalitet i praksisstudier. Noe av utfordringen med alle deler av et slikt arbeid ligger i det store mangfoldet av utdanninger og institusjoner og praksisfelt som nødvendigvis blir involvert. Mange spesifikke trekk ved den enkelte utdanning og praksissted vil nødvendigvis spille inn, i tillegg til at det er forskjellige lovverk og dokumenter som styrer arbeidet i de forskjellige praksisfeltene, og ansvaret for tilrettelegging for praksis.

• Vabø, Agnete & Kårstein, Asbjørn (2014). Robuste fagmiljøer. En litteraturgjennomgang. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232700219. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En egen Stortingsmelding om forholdet mellom strukturen i høyere utdanning og kvaliteten i de studietilbud som tilbys der, planlegges utgitt våren 2015. I den anledning har Kunnskapsdepartementet gitt NIFU i oppdrag å lage et notat som sammenstiller en del av forskningslitteraturen om robuste fagmiljøer.

• Caspersen, Joakim & Kårstein, Asbjørn (2013). Kvalitet i praksis: Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272189067. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra Helsedirektoratet undersøker denne rapporten hva aktørene i praksisfeltet (praksisveiledere og koordinatorer) anser som viktig for å få til god kvalitet og riktig omfang i praksisstudiene i utvalgte helseutdanninger. Dette har blitt undersøkt gjennom syv gruppeintervjuer og ett supplerende personlig intervju, gjennomført i perioden november 2012 til januar 2013. Sammenlignet med tidligere undersøkelser peker rapporten mot en rekke faktorer som er med på å påvirke innhold og organisering, som samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksissted, kvalitetssikring av veiledning og utvikling av veiledningskompetanse. Dette er viktige momenter å ta med seg inn i videre utvikling av kvaliteten i praksisstudiene i helsefag.

• Tømte, Cathrine Edelhard; Kårstein, Asbjørn & Olsen, Dorothy Sutherland (2013). IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272189197. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å belyse hvordan lærerutdanningene bidrar til at lærerstudentene utvikler det som kan kalles profesjonsfaglig digital kompetanse. Med profesjonsfaglig digital kompetanse mener vi didaktisk bruk av IKT i undervisning og vurdering. I praksis innebærer det å kunne bruke IKT for å forberede undervisningsopplegg, pedagogisk bruk av IKT i egen undervisning, i eget administrativt arbeid og i evaluering og forskning. Oppdragsgiver er Senter for IKT i utdanningen.

• Kårstein, Asbjørn & Carlsten, Tone Cecilie (2013). Evaluering av Internship-ordningen ved Universitetet i Tromsø. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272189319. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av Internship-ordningen ved Universitetet i Tromsø, som særlig har omfattet studenters og virksomheters opplevde utbytte av ordningen. Hovedkonklusjonen i evalueringen er at ordningen fungerer godt og at den bør videreføres. På bakgrunn av funn i evalueringen er det noen generelle og noen mer spesifikke punkter som kan følges opp av Senter for Karriere og Arbeidsliv. Evalueringen bygger på Questback-data og intervjuer med til sammen tretten studenter, seks representanter fra Senter for karriere og arbeidsliv ved UiT, ni medlemmer av styringsgruppa for Internship, derav to faglige ansatte ved UiT, samt kontaktpersoner ved seks ulike virksomheter som er eller har vært med i ordningen.

• Kårstein, Asbjørn (2013). Grønn kompetanse i tjenesteyting. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgangspunktet for dette prosjektet var at Hovedorganisasjonen Virke ønsket å få mer systematisk kunnskap om hvordan tjenesteytende bedrifter arbeider med utfordringer knyttet til utvikling av «grønn» kompetanse og «grønne» praksiser. Samtidig ønsket Virke å få innspill til hvordan arbeidet med utvikling av grønne kompetanser kan styrkes.

• Tømte, Cathrine Edelhard & Kårstein, Asbjørn (2013). Nettbasert grunnskolelærerutdanning ved Høgskolen i Telemark: Rapport fra følgeforskning. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272189531. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra Høgskolen i Telemark har NIFU gjennomført et følgeforskningsoppdrag knyttet til innføring av nettbasert grunnskolelærerutdanning. Målet har vært å vurdere hvordan den nettbaserte grunnskolelærerutdanningen fungerer når det gjelder relevans, kvalitet og profesjonsinnretning både faglig og organisatorisk. Hovedkonklusjonen er at den nettbaserte grunnskolelærerutdanningen som tilbys ved Høgskolen i Telemark er velfungerende. Utdanningen når ut til et studentsegment ingen andre campus- og fleksible/nettbaserte grunnskolelærerutdanninger klarer å nå. Studentene er voksne, kvinner dominerer og de kommer fra hele landet. Både by og land er representert. De presterer like godt eller bedre enn campusstudentene ved HiT og frafallet er lavt. Felles er at de ikke ville studert dersom tilbudet om nettbasert grunnskolelærerutdanning – slik det er organisert ved Høgskolen i Telemark – ikke hadde eksistert.

• Gjerustad, Cay & Kårstein, Asbjørn (2013). Deltakerundersøkelsen 2013: Resultater av en spørreundersøkelse blant ansatte i skolen som har tatt videreutdanning i regi av strategien «Kompetanse for kvalitet». NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272189517. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenteres resultater fra Deltakerundersøkelsen 2013, en spørreundersøkelse rettet mot ansatte i skolen som har tatt videreutdanning i regi av strategien Kompetanse for kvalitet. Strategien Kompetanse for kvalitet har som mål å bedre elevenes læring. Metoden for å få til dette er å styrke lærernes faglige og fagdidaktiske kompetanse gjennom videreutdanning. Strategien innebærer at lærere kjøpes fri fra deler av sitt vanlige arbeid slik at de får anledning til å studere på deltid. I alt 22 utdanningsinstitusjoner inngår i strategien og tilbyr videreutdanning innenfor 24 ulike fag. Hensikten med rapporten er å undersøke hvordan de som har tatt videreutdanning opplever studiet de har fulgt, hvordan tilretteleggingen har vært på skolen de jobber, og hvilke endringer studiet har ført til i deres arbeid.

• Kårstein, Asbjørn & Aamodt, Per Olaf (2012). Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272188251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å belyse ulike forhold som påvirker kvaliteten i sykepleierutdanningene – nærmere bestemt søkning, opptak, opptakskrav, gjennomføring, kvalitetskrav, vurderingsformer, institusjonelle strategier og faglige utfordringer.

• Tømte, Cathrine Edelhard & Kårstein, Asbjørn (2012). Nettskolen i Nordland: Evaluering av nettstøttet videregående opplæring for voksne og vurdering av fremtidig organisering av nettundervisningen i Nordland. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272188329. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med prosjektet har vært todelt; for det første har vi evaluert Nordland fylkeskommunens tilbud til voksne om nettstøttet opplæring, gjennom Den Åpne Skolen (DÅS) og lokale studieverksted, samt det nettstøttede opplæringstilbudet for unge i utkantkommuner hvor samarbeid med arbeidslivet står sentralt; Lokalt Opplæringstilbud i Samarbeid med Arbeidslivet (LOSA). For det andre har vi vurdert samordning mellom DÅS og LOSA til det fylkeskommunen omtaler "Nettskolen i Nordland", med sikte på mer effektiv bruk av ressursene.

• Kårstein, Asbjørn & Spilling, Olav R (2012). Midtveisevaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272188657. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra en midtveisevaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen. Handlingsplanen ble lansert i 2009 av Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Den har som mål å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring på alle nivåer og fagområder i utdanningssystemet. I rapporten foretas en gjennomgang av de ulike tiltakene i handlingsplanen med vekt på tiltakenes relevans og hvordan de er fulgt opp.

• Kårstein, Asbjørn & Sørensen, Knut Holtan (2008). HyNor - den norske hydrogenveien? En studie av en stor tekno-politisk hybrid. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788247113615. Fulltekst i vitenarkiv
• Kårstein, Asbjørn (2005). Samfunnsvitenskapelig forskning om hydrogen: En bibliografi, STS-arbeidsnotat 4/05. Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Fulltekst i vitenarkiv
• Kårstein, Asbjørn (2005). Langs "Hydrogenveien i Norge": Om historien bak HyNor og en innledende kartlegging av prosjektet og dets deltakere, STS-arbeidsnotat 1/05. Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA