Kvalitetssystem for utdanning

Kvalitetssystemet for utdanning ved Høgskolen i Innlandet omfatter alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet og undersøkelser blant tidligere studenter etter endt utdanning.

Studenter på Høgskolen i Innlandet i arbeid (Foto: HiNN)

Kvalitetssystemet for utdanning

Kvalitetssystemet skal bidra til at det arbeides systematisk med å sikre og utvikle kvaliteten i studietilbudene. 

Denne siden er en systembeskrivelse som gir en overordnet framstilling av kvalitetssystemet. Systembeskrivelsen omfatter kjerneprosessene i høgskolens kvalitetssystem og viser hvordan ansvar og oppgaver er fordelt.

Innledning 

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Innlandet (HINN) skal bidra til at det arbeides systematisk med å sikre og utvikle kvaliteten i studietilbudene. Kvalitetssystemet omfatter alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet og undersøkelser blant tidligere studenter etter endt utdanning.

Dette dokumentet er en systembeskrivelse som gir en overordnet framstilling av kvalitetssystemet.  Systembeskrivelsen omfatter kjerneprosessene i høgskolens kvalitetssystem og viser hvordan ansvar og oppgaver er fordelt. Fullstendig oversikt og komplett beskrivelse av alle deler av systemet (rutinebeskrivelser, mandater, maler og retningslinjer) finnes på høgskolens nettsted inn.no.

Kvalitetssystemet for HINN er utarbeidet med utgangspunkt i Universitets- og høyskolelovens §1-6. Her heter det at institusjonene skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Nærmere bestemmelser om system for kvalitetssikring er utdypet i Forskrift om kvalitet i høyere utdanning kapittel 2 og mer utfyllende beskrevet i Studietilsynsforskriften kapittel 4.

Kvalitetsarbeidet er forankret i styret og ledelsen på alle nivå, og institusjonen legger til rette for utvikling, avdekker sviktende kvalitet og sikrer dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Videre gjennomføres det periodiske evalueringer av studietilbudene, og representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksternt sakkyndige som er relevante for tilbudet, bidrar i disse evalueringene. Kriteriene er i tråd med De europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring I høyere utdanning (Standards and Guidelines for Quality Assourance in the European Higher Education Area).

HINNs kvalitetsarbeid er forankret i følgende dokumenter:

  • Høgskolens strategi. Beskriver langsiktige strategier høgskolen styrer etter. Det systematiske kvalitetsarbeidet ved HINN skal bidra til at HINN når målene i strategien.
  • Utviklingsavtalen med KD. Avtalen inneholder mål på prioriterte utviklingsområder, blant annet studiekvalitet. Målene skal bidra til å tydeliggjøre institusjonens profil og på sikt gi bedre arbeidsdeling i sektoren.
  • Årlig tildelingsbrev fra KD. Årlig brev fra KD som gir rammer og fastsetter overordnede langsiktige mål for sektoren.
  • Årlig rapport og planer. Høgskolen rapporterer om siste års måloppnåelse og beskriver kommende års planer ut fra egendefinerte virksomhetsmål. Fakulteter lager mer detaljerte virksomhetsplaner i tråd med høgskolens planer.

Kvalitetssystemet må ha en sterk forankring hos de som omfattes av systemet. Dette gjelder alle som jobber og studerer ved HINN, og sikres først og fremst ved at systemet – prosesser, roller og ansvar - er klart beskrevet og godt kjent. Kvalitetsarbeidet skal fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Utdanningskvalitet er et sentralt tema ved ulike arrangementer og møter for ansatte. I tillegg lyses det ut midler for utviklingsarbeid og Høgskolens utdanningskvalitetspris deles ut årlig.

Studentmedvirkning 

En kvalitetskultur bygges også på et godt samarbeid med alle studenter i høgskolen. Dette skjer gjennom direkte kontakt og tilbakemeldinger i undervisning og veiledning, og gjennom ulike evalueringsordninger. Det skjer også gjennom studentorganisasjonen og de studenttillitsvalgte. Her er studentene sentrale i kvalitetsarbeidet på alle nivåer, og særlig gjennom kvalitetsarbeidet på studieprogrammene. Høgskolen organiserer opplæring av tillitsvalgte og arbeider aktivt for god representasjon fra studentmiljøet i styre og utvalg. Det arrangeres ulike samlinger der studenter, ansatte og ledelse kan drøfte utdanningskvalitet. Blant annet arrangeres det et årlig studentseminar der studenttillitsvalgte møter høgskolens dekaner og rektorat og diskuterer utdanningskvalitet på fakultets- og høgskolenivå. Seminaret er et startarrangement for kommende studieårs arbeid med studentdemokrati og en oppsummering for studentene av hvordan fakultetene har fulgt opp siste års evalueringer med forbedringstiltak. Høgskolen har en samarbeidsavtale med studentorganisasjonen om blant annet studentmedvirkning.

Høgskolen i Innlandet er en institusjon med flere studiesteder, og med fakulteter som er studiestedsovergripende. Kvalitetssystemet er bygd opp slik at det studienære kvalitetsarbeidet skjer i de faglige enhetene. Nemlig studieprogrammene, instituttene og fakultetene. Med studiestedsovergripende fakulteter sikres det at kvalitetsarbeidet gjøres etter samme systematikk på tvers av alle studiesteder.

Om systembeskrivelsen 

Kvalitetssystemet bygger på følgende prinsipper:

  • Kvalitetsarbeidet tar utgangspunkt i åtte kvalitetsområder
  • Studieprogrammene er de sentrale kvalitetsenhetene
  • Fakultetene er ansvarlige for studieprogrammene
  • Studieprogramutvalg på hvert studieprogram er kjernen i det studienære kvalitetsarbeidet
  • Det er en tydelig ansvarsdeling mellom aktørene i systemet
  • Studentmedvirkning i alt kvalitetsarbeid
  • Kontinuerlig forbedring er en grunnleggende arbeidsform, og sikres blant annet gjennom systematisk bruk av tilbakemeldingssløyfer.

Denne overordnede systembeskrivelsen er ut fra dette delt inn i følgende hovedkapitler:

  1. Kvalitetsområdene – om ambisjonene på hvert av de åtte områdene
  2. Kvalitetssystem for utdanning
  3. Utvikling av studieporteføljen
  4. Avvikshåndtering
  5. Systemrevisjon
  6. Aktørenes ansvar og oppgaver

1. Kvalitetsområdene 

Arbeidet med utdanningskvalitet kan konkretiseres gjennom å beskrive sentrale kvalitetsområder. De åtte områdene brukes for å sikre at vi arbeider systematisk og bredt med utdanningskvalitet. Kvalitetsområdene er utgangspunkt både for evalueringer, undersøkelser, analyser og vurderinger. Særlig gjelder dette det studienære kvalitetsarbeidet, altså det som skjer på studieprogramnivå.

Figur 1  - HINNs kvalitetssystem. Kvalitetsområder.
Figur 1  - HINNs kvalitetssystem. Høgskolens kvalitetsområder.

Tre av kvalitetsområdene representerer faste innsatsfaktorer som skaper et grunnlag for at vi skal kunne gi høyere utdanning innenfor våre fagområder:

  • Fagmiljøenes faglige og pedagogiske kompetanse
  • Studentenes læringsmiljø
  • Utforming og ledelse av studieprogrammene

Tre andre kvalitetsområder tar for seg studentenes prosess fra studiestart til oppnådd læringsutbytte:

  • Studentrekruttering og studiestart
  • Undervisning og studiearbeid
  • Studentenes læringsutbytte

De to siste kvalitetsområdene skiller seg fra andre mer fagspesifikke læringsutbytter, og forutsetter gjerne felles ordninger på tvers av høgskolen. Begge disse kvalitetsområdene representerer en strategisk satsning for å oppnå et intendert læringsutbytte på tvers av utdanningene:

  • Studienes samspill med samfunn og arbeidsliv
  • Internasjonalisering

Rekkefølgen er ikke likegyldig. Fagmiljøet og læringsmiljøet utgjør et grunnlag for studentenes læringsprosess. Nye perspektiver skapes i møte med samfunn og arbeidsliv, og ikke minst i møte med andre kulturer og forestillinger. Alt dette knyttes sammen i utformingen og ledelsen av studieprogrammene.

HINN har følgende åtte kvalitetsområder:

  1. Fagmiljøenes faglige og pedagogiske kompetanse. 
  2. Startkompetanse og studiestart. 
  3. Undervisning og studiearbeid. 
  4. Studentenes læringsutbytte. 
  5. Studentenes læringsmiljø. 
  6. Studienes samspill med samfunn og arbeidsliv. 
  7. Internasjonalisering. 
  8. Utvikling og ledelse av studieprogrammene. 

Vi har definert mål og delmål for de ulike kvalitetsområdene, se den fullstendige målstrukturen for HINNs kvalitetssystem. 

Høgskolen arbeider systematisk for å oppnå sine målsetninger, men kvalitet i utdanning kan være både vanskelig å måle og kreve mange ulike tiltak for å utvikle. Kvalitetsarbeidet er derfor en kontinuerlig prosess som tar utgangspunkt i målsetningene, knyttes opp mot den samtalen som foregår i høgskolens ulike råd og utvalg og henter sitt kunnskapstilfang fra studiedata og ulike evalueringer.

Målstrukturdokumentet er derfor under kontinuerlig utvikling. I denne prosessen er det viktig å ikke miste hensikten med de ulike kvalitetsområdene av syne. Vi arbeider med de åtte kvalitetsområdene for å:

  • vurdere om fagmiljøet er tilstrekkelig robust
  • legge til rette for at studentene skal lykkes gjennom målrettede tiltak tidlig i studieløpet
  • stimulere våre studenter til effektiv og hensiktsmessig læring
  • vurdere utdanningenes effektivitet
  • vurdere hvordan høgskolens læringsmiljø bidrar til læring
  • vurdere hvorvidt våre utdanninger er tilpasset arbeidslivets behov
  • vurdere hvorvidt våre studieprogrammer er på et høyt internasjonalt nivå
  • vurdere hvorvidt våre studieprogrammer ledes effektivt, med tilstrekkelig medvirkning og med høy faglig kvalitet

Alt dette bygger opp om høgskolens hovedmål for kvalitetsarbeidet: «Vi forbereder våre studenter gjennom et mangfold av læringsformer for et samfunn i endring, basert på forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.»

2. Kvalitetssystem for utdanning 

Figuren under viser hvordan kvalitetssystemet i høgskolen er bygd opp. Ledelseslinja går fra emneansvarlig til studieprogramansvarlig og videre til instituttleder, derfra til dekan og opp til rektor og styret. Rapporteringslinja, periodisk studieprogramevaluering og styringsdialog (se også kapittel 2.7 nedenfor) er ledelsens ordninger for dialog og tilsyn med henholdsvis fakultet og studieprogram. Studentbidragene utgjør fundamentet i systemet. Dette skjer gjennom ulike evalueringer samt ved studentrepresentasjon i utvalgene (se kapittel 2.1 og 2.2). Utvalg, nemder og råd (se kapittel 2.4 nedenfor) er satt sammen av ledere, representanter for ansatte og studenter. Mandatene klargjør det enkelte utvalgs sammensetning, rolle og funksjon i systemet.

Det er satt en ramme rundt den delen av systemet som omfatter studieprogrammene. Dette skal illustrere at det studienære kvalitetsarbeidet (se kapittel 2.3), det som skjer på studieprogramnivå er et viktig utgangspunkt for arbeidet med utdanningskvalitet.  Samtidig skal linjene i figuren vise at det studienære kvalitetsarbeidet danner grunnlaget for sammenheng og helhet i kvalitetsarbeidet, og dermed sikrer at det skjer kontinuerlig forbedring.

Figur 2 Samlet kvalitetssystem for høgskolen (alle utvalg råd og nemder er ikke med i denne figuren (se figur 3). Det studienære kvalitetsarbeidet ved ph.d.-utdanningene har andre benevnelser)
Figur 2 - HINNs kvalitetssystem. Samlet kvalitetssystem for høgskolen (alle utvalg, råd og nemder er ikke med i denne figuren, disse finner du i figur 3 i kapitel 2.4.)

 

 

En viktig bestanddel som ikke tydeliggjøres i figur 2 er administrasjon og støttetjenester (se kapittel 2.8). Disse tjenestene spiller en viktig rolle i systemet ved å støtte opp under og drifte de ulike ordningene. Eksterne partnere i samfunn og arbeidsliv har en viktig rolle i utdanningene våre. Ulike studier og fagområder har ulike varianter av forhold til disse eksterne partnerne. Dette kan blant annet handle om praksis, bedriftsbesøk, partneravtaler, masteroppgaver og gjesteforelesninger. Eksterne partnere har en rolle i evaluering av studieprogrammene gjennom den periodiske studieprogramevalueringen, og gjennom representasjon i formelle organ (Råd for samarbeid med arbeidslivet og Fakultetsråd, se kapittel 2.4).

2.1 Studentevalueringer og nøkkeltall 

Studentevalueringer av ulike typer og et fast sett av nøkkeltall er grunnlaget for store deler av kvalitetsarbeidet. Dette er både subjektive og objektive data: Subjektive data får vi ved å innhente studentenes oppfatninger og synspunkter på ulike sider ved virksomheten. Objektive data innhentes ved å bruke tallmateriale – såkalte nøkkeltall – for sektoren som helhet, og for egen høgskole. Til sammen skal de ulike studentevalueringene og tilgjengelig tallmateriale brukes slik at det skal gi nødvendig informasjon om de åtte kvalitetsområdene i egen høgskole.  

Evalueringsordninger

Ulike evalueringer utgjør en sentral del av høgskolens kvalitetsarbeid. En rekke evalueringsordninger gir oppdatert informasjon om ulike deler av virksomheten. Informasjonen tilbakeføres til de som har ansvar for studiene, og videre til studentene. Informasjonen brukes for å sikre og videreutvikle studienes kvalitet.

Evalueringer på studieprogramnivå

  • Emneevaluering Det skal gjennomføres evaluering på alle emner. Studieprogramutvalget tar på første møte om høsten stilling til hvilken form for emneevaluering som skal brukes dette året. Det finnes en samling av forslag til ulike måter å gjennomføre emneevaluering på. Emnenes størrelse, varighet, undervisningsformer, mm vil avgjøre om det er hensiktsmessig å foreta midtveisevaluering og eller sluttevaluering, og i hvilken form. Emneansvarlig har ansvar for at evalueringen gjennomføres. Emneevalueringen skal oppsummeres i et enkelt dokument som skal gjøres tilgjengelig for studentene i høgskolens læringsplattform.
  • Periodisk evaluering av studieprogram Se kapittel 2.7 Dialog og tilsyn.

Andre evalueringer og undersøkelser

  • Studiestartundersøkelse Spørreundersøkelse til alle nye studenter (ikke ph.d.-kandidater) om studieinformasjon, rekruttering, søkeprosessen, kommunikasjon med høgskolen, oppstartsfasen og forventninger til studietiden. Gjennomføres av høgskolen i september hvert år.
  • Studiebarometeret Nasjonal årlig spørreundersøkelse til alle 2. og 5. års studenter. Gjennomføres av NOKUT i oktober hvert år, og følges opp av høgskolen, fakultetene og studieprogrammene i februar.
  • Underviserundersøkelsen Nasjonal spørreundersøkelse med noen års mellomrom til alle undervisnings- og forskningstilsatte. Gjennomføres av NOKUT og følges opp av høgskolen, fakultetene og instituttene.
  • Kandidatundersøkelser Spørreundersøkelser til uteksaminerte kandidater. NIFU gjennomfører slike, og høgskolen gjennomfører egne.

Evalueringer av spesielle områder og aktiviteter

  • Evalueringer knyttet til praksis, utenlandsopphold, mm. Høgskolen har spesielle evalueringsordninger for deler av studieprogrammet, som f.eks. praksis og internasjonal utveksling. Høgskolen har mange studier med praksis, regulert både gjennom nasjonale rammeplaner og andre typer av praksisordninger regulert gjennom studieplaner utviklet i høgskolen.
  • Interne eller eksterne avgrensede evalueringer. Enkelttiltak som kan iverksettes på høgskolens initiativ ut fra forhold som avdekkes og krever oppfølging. Det iverksettes også avgrensede evalueringer for kvalitetsutvikling som for eksempel fagfellevurdering av fagmiljøer knyttet til studieprogram.

Vi benytter også andre ordninger fra NOKUT i vårt lokale kvalitetsarbeid, så som:

  • Nasjonale deleksamener
  • Evalueringer av utvalgte fagområder

Nøkkeltall

I tillegg til data fra de ulike evalueringene, benyttes et sett med faste nøkkeltall som indikatorer for status på de ulike kvalitetsområdene. Nøkkeltallene blir også brukt som grunnlag for studieprogramevalueringer og andre dialogbaserte evalueringer, og for drøftinger i Utdanningsutvalget, Læringsmiljøutvalget og FoU-utvalget. Mange av nøkkeltallene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) og oppdateres hver høst og vår etter høgskolens rapportering. I tillegg hentes tall fra Studiebarometeret, høgskolens Studiestartundersøkelse og andre kilder. De fleste av disse nøkkeltallene er tilgjengelig i rapporten “Studieprogramledere” som er en del av UNIT sitt datavarehus STAR.  Rapporter fra studiestartundersøkelsen og andre relevante undersøkelser er tilgjengelig på høgskolens nettsider.

2.2 Studentmedvirkning 

Alle studenter og ph.d.-kandidater forventes å delta aktivt i arbeidet med å gjøre studier og læringsmiljø best mulig for seg selv og sine medstudenter. Deltakelse i evalueringer gjennom året er en måte å gjøre dette på. Oppslutning om ordningene for studentmedvirkning er en annen.

Studentorganisasjonen representerer studentene overforHINN og organiserer de ulike delene av den strukturerte studentmedvirkningen ved høgskolen. Dette gjelder fra tillitsvalgt på studieprogrammenes årskull til høgskolestyret. Høgskolen tilrettelegger for virksomheten og arrangerer bl.a. tillitsvalgtopplæring.

Studentsamskipnaden. Samskipnaden arbeider for å gi alle studenter et godt velferdstilbud som bidrar til et helhetlig læringsmiljø.

Les mer om studentmedvirkning.

2.3 Det studienære kvalitetsarbeidet 

Studietilbudene i høyere utdanning er delt inn i tre sykluser. Første syklus er bachelorutdanninger, andre syklus er masterutdanninger, og forskerutdanningen utgjør tredje syklus.

Kvalitetsarbeid på studieprogrammene

Studieprogrammene er sentrale i kvalitetsarbeidet. I studieprogrammenes kvalitetsarbeid inngår studieprogramutvalg med faste møter, emneevalueringer, emneansvarliges rapport og studieprogramansvarliges rapport som hovedelementer.

Disse ordningene utgjør en standardmodell som skal følges i kvalitetsarbeidet for det enkelte studieprogram. Modellen er i all hovedsak lik for alle studieprogram, men i enkelte program er det nødvendig med tilpasninger for å oppnå formålet for kvalitetsarbeidet. Dette gjelder for eksempel studier med praksis. Mandat og maler for alle ordningene finnes på kvalitetssystemets nettsider.

Les mer om det studienære kvalitetsarbeidet på studieprogrammene. 

Forskerutdanning – Ph.d.-program

HINNs kvalitetssystem skal også sikre og utvikle kvaliteten ved institusjonens forskerutdanninger. Som i første og andre syklus skjer kvalitetsarbeidet gjennom evalueringer, årlige rapporter, vurderinger og utviklingstiltak på studieprogram-, fakultets- og institusjonsnivå. Kvalitetsarbeidet samordnes i et ph.d.-utvalg (tilsvarer studieprogramutvalg). Siden studentene i noen grad følger mer individuelle studieløp, er det i tillegg utviklet noen elementer som er spesifikke for kvalitetssikring og utvikling av ph.d.-utdanningene. Disse ekstra elementene er nedfelt i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Innlandet som er basert på UHRs nasjonale anbefalte retningslinjer for forskerutdanning.

Les mer om kvalitetsarbeidet på forskerutdanningene

HINNs Ph.d.-håndbok, som er en samling av felles retningslinjer for ph.d.-utdanningene, gir ph.d.-kandidater, veiledere og andre som er involvert i forskerutdanningene, en utførlig beskrivelse av hvordan ph.d.-forskriftens ulike krav til ph.d.-utdanningen og ph.d.-kandidatene er integrert i høgskolens kvalitetsarbeid, fra rekruttering og opptak til gjennomføring og avslutning ved disputas.

Til forskjell fra første og andre syklus, hvor Utdanningsutvalget har sentrale oppgaver, er FoU-utvalget det organet sentralt i høgskolen som mottar og behandler de årlige studiekvalitetsrapportene fra ph.d.-leder. Utvalget skal bidra til at samarbeid, samordning og helhetstenkning ivaretas på tvers av fakulteter og studiesteder

2.4 Utvalg, nemnder og råd 

De ulike utvalgene har en viktig funksjon i arbeidet med utdanningskvalitet. Utvalgene har også ulike funksjoner i dette arbeidet.

Figur 3 Aktører i kvalitetsarbeidet
Figur 3  - HINNs kvalitetssystem. Aktører i kvalitetsarbeidet.

Studieprogramutvalg

Studieprogramutvalgene er et rådgivende organ for studieprogramansvarlig. Utvalget er en pådriver for videreutvikling av studiekvalitet. Studieprogramutvalgene følger opp evalueringer ved å identifisere og systematisere resultater og foreslå tiltak. Utvalgene ledes av studieprogramansvarlig, møtes til vanlig to ganger hvert semester og består av:

  • Studieprogramansvarlig
  • Emneansvarlig tilknyttet studiet
  • Studenttillitsvalgte fra alle årstrinn

Studieprogramutvalgene behandler følgende saker:

  • Planlegging og oppfølging av studentevalueringer på studieprogrammet og emnet
  • Oppfølging av større sentrale evalueringer på studieprogramnivå
  • Revisjon og utvikling av nye emne- og studieplaner
  • Undervisnings- og veiledningsformer på studiet
  • Sosialt miljø og sosiale tiltak på studiet
  • Studieprogramansvarligs årlige kvalitetsrapport til fakultetsledelsen
  • Andre saker som studenter og eller andre anser som viktige i arbeidet med studiekvalitet.

Referat fra møtene godkjennes av de tilstedeværende, både studenttillitsvalgte og ansatte. Studieprogramansvarlig har ansvar for at referat gjøres tilgjengelig for studentene og arkiveres.

Les mer om studieprogramutvalgene.

Utdanningsutvalget

Dette er det sentrale utvalget for styring og utvikling av kvalitetssystemet spesielt og utdanningskvalitet generelt på institusjonsnivå. Utvalget godkjenner studieplaner og etablerer studier på delegasjon. Utvalget behandler forslag til studieportefølje og skal ha et særlig blikk på studienes relevans og kompetanse for bruk i arbeids- og samfunnsliv. De gir innspill til kvalitetsrapport og andre aktuelle dokumenter og prosesser. Utvalget fremmer utdanningskvalitet generelt og initierer høgskolepedagogiske utviklingsarbeid.
Utdanningsutvalget ledes av prorektor utdanning og er satt sammen av prodekaner for utdanning (eller den dekan bemyndiger) ved samtlige fakulteter og to studentrepresentanter oppnevnt av studentorganisasjonen.

Les mer om utdanningsutvalget ved HINN. 

Ph.d.-utvalg

Hvert doktorgradsprogram har et ph.d.-utvalg med lignende funksjon og sammensetning som studieprogramutvalg har for andre studieprogram. Ph.d.-utvalget ledes av ph.d.-leder og har representasjon fra faglig tilsatte, kandidater og prorektor forskning på fakultet (eller den dekan bemyndiger).

Ph.d.-utvalget på fakultet skal være et rådgivende organ for dekan i faglige beslutninger generelt og for innholdet i ph.d.-utdanningene spesielt. Utvalget har ansvar for at opplæringsdelen i ph.d. – utdanningene sammen med avhandlingsarbeidet utgjør en utdanning på høyt faglig nivå og følger internasjonale standarder.

Utvalget har beslutningsmyndighet i henhold til forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Innlandet. Utvalget fungerer som et rådgivende organ for dekanene i høgskolens akkrediteringsarbeid.

Les mer om ph.d.-utvalgene ved HINN.

FoU- utvalg

FoU-utvalget er satt sammen av prodekaner for FoU (eller den dekan bemyndiger) fra alle fakultet, ph.d-ledere for alle doktorgradsutdanninger og representanter for studentene. Utvalget ledes av prorektor forskning. FoU-utvalget er et strategisk, samordnende og rådgivende organ for høgskolens forskningsvirksomhet, det kunstneriske og det faglige utviklingsarbeidet og ph.d.-utdanningene. Utvalget har som spesiell oppgave å bidra til å sikre kvaliteten på ph.d.-utdanningene. Dette skjer blant annet ved at FoU-utvalget har ansvar for å forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner for ph.d.-programmene, og behandle de årlige rapportene fra fakultetenes ph.d.-leder. FoU-utvalget skal og fremme tiltak som sikrer ph.d.-programmenes kvalitet og avgi årlige rapporter til styret om virksomheten foregående år og anbefale tiltak som bør iverksettes.

Les mer om FoU-utvalget ved HINN. 

Studiestedsutvalg

Hvert studiested har sitt eget studiestedsutvalg. Studiestedsutvalgene jobber etter samme mandat som læringsmiljøutvalget og fungerer som det lokale studiestedsnære tilknytningspunktet for arbeidet med læringsmiljøet. Studiestedsutvalgenes saker refereres i læringsmiljøutvalget og motsatt.
Læringsmiljøutvalg Utvalget er et rådgivende og koordinerende organ for å tilrettelegge og sikre studentene ved høgskolen et forsvarlig og inspirerende læringsmiljø. Det gjelder særlig innenfor områdene undervisningsforhold, psykososiale forhold med relevans for læringsmiljøet, fysiske forhold og velferds- og studentsosiale forhold. Læringsmiljøutvalget er satt sammen av 14 faste medlemmer, hvorav sju studentrepresentanter og sju ansatte-representanter. Studentsamskipnaden i Innlandet har møte- og talerett i alle møter. LMU har lovpålagte oppgaver. Disse er angitt i Universitets- og høyskoleloven §4-3 tredje ledd.

Les mer om studiestedsutvalgene ved HINN.

Fakultetsråd

Fakultetsrådene er sentrale fora for drøfting av større saker og perspektiver for det enkelte fakultet. Det er et rådgivende organ som behandler saker knyttet til fakultetenes strategi og faglige virksomhet. Rådet har representasjon fra fakultetets ledelse (dekan) og fagmiljø, studentrepresentanter, samt eksterne representanter fra arbeids-, samfunns- og næringsliv.
Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA)
RSA skal bidra til at høgskolens betydning for samfunns- og arbeidsliv blir videreutviklet og mer synlig. Rådet har bred representasjon fra rektoratet, to studentrepresentanter og sentrale aktører fra offentlig og privat arbeidsliv.

Arbeidet i rådet skal styrke og strukturere høgskolens samarbeid med arbeidslivet, sikre at forskningsaktivitet og studieportefølje utvikles i tråd med samfunnets behov, og at dette bygger på et relevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Les mer om fakultetsrådene ved HINN.

Klagenemnd

Klagenemnda er opprettet i tråd med universitets- og høyskolelovens § 5-1, og behandler klager over enkeltvedtak fattet av høgskolen. Styret har videre delegert til klagenemnda å fatte vedtak etter lovens §§ 3-7 (8), 4-7 - 4-10, til å fatte vedtak i andre klagesaker vedrørende studenter, (jf. Uhl §§ 5-1 (1) og 5-2 (5)), samt til å fatte vedtak etter Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning § 12.

Les mer om klagenemnda.

Skikkethetsnemnd

Nemnda har ansvar for særskilt skikkethetsvurdering av studenter i utdanninger der dette er pålagt. Skikkethetsvurdering er styrt av en Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Les mer om skikkethetsnemnda.

Redelighetsutvalg

Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet har et felles Redelighetsutvalg. Utvalget skal behandle saker knyttet til uetisk vitenskapelig praksis og forskningsfusk ved de to institusjonene.
Redelighetsutvalget skal behandle og uttale seg om innmeldte saker som tar opp mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer hvor ansatte ved høgskolene er involvert.

Les mer om redelighetsutvalget.

2.5 Ledelseslinja 

Emneansvarlig

Emneansvarlige har ansvar for gjennomføringen av studieemnet, kvaliteten på emnet, oppgaver knyttet til emneevaluering, emneansvarliges rapport og deltakelse i studieprogramutvalg.
Alle som underviser og veileder har ansvar for å bidra til at studentene får en god undervisning og gode studiemuligheter (faglig tilsatte, se også figur3). Underviserne bruker aktivt sin forskningsbaserte faglige og pedagogiske kompetanse til stadig å utvikle undervisningen og involvere studentene i aktivt faglig arbeid rettet mot de aktuelle læringsutbyttene.

Les mer om emneansvar her. 

Studieprogramansvarlig

Studieprogramansvarlige har overordnet ansvar for kvaliteten og kvalitetsarbeidet på hvert enkelt studieprogram. Studieprogramansvarlig leder Studieprogramutvalg, og leder dermed arbeidet med utvikling av studieplaner, følger opp evalueringer på programmet og skriver studieprogramansvarliges rapport.

Les mer om studieprogramansvar her. 

Instituttleder

Instituttlederne har personalansvar for faglig tilsatte knyttet til instituttet, ansetter disse og gjennomfører medarbeidersamtaler. De fleste instituttledere har ansvar for studier som er underlagt deres institutt. De har da ansvar for å sikre og utvikle god kvalitet i studieprogrammene som tilbys av instituttet, har ansvar for å følge opp rapporter fra studieprogramansvarlig og gi tilbakemelding på arbeidsutførelse i undervisning.

Dekan

Fakultetene har ansvar for studieprogrammene. Dette innbefatter analyse og forslag om utvikling av kvalitet i utdanningene, utvikling av studieporteføljen, utvikling av studieplaner, bemanning av fagmiljøene med rett kompetanse, gjennomføring av studiene, læringsmiljøet og samspill med omgivelsene. Fakultetets ansvar for dette ligger hos dekan. De fleste fakulteter har en prodekan for utdanning som har spesielt ansvar for fakultetets arbeid med utdanningskvalitet og utvikling av studieporteføljen. Tilsvarende har de fleste fakultetene en prodekan forskning med forskningsfaglig ansvar.

Rektor

Rektor har det overordnede ansvaret for å sikre og utvikle utdanningskvaliteten i høgskolen, og har ansvar for at høgskolen har et tilfredsstillende kvalitetssystem. Rektor skal ta initiativ til å ta opp aktuelle saker og forslag til kvalitetsforbedringer og legger fram høgskolens kvalitetsrapport for høgskolestyret. Rektor legger frem saker for styret som omfatter utvikling av høgskolens studieportefølje. Prorektor for utdanning leder høgskolens systematiske kvalitetsarbeid.

Høgskolestyret

Høgskolestyret har det overordnede ansvaret for utdanningskvaliteten i høgskolen. Dette innebærer at de vedtar de overordnede føringer, behandler aktuelle saker og overvåker informasjon om status. Høgskolestyret får hvert år fremlagt kvalitetsrapport fra rektor. Høgskolestyret vedtar høgskolens studieportefølje.

2.6 Rapporteringslinja 

Høgskolens rapporteringslinje går fra emnenivå til høgskolestyret. 

Årsrytmen er tilpasset høgskolens årsrapport til departementet.

Rapportering ivaretar behovet for dokumentasjon, og bidrar til refleksjon og utviklingsstøtte for enkeltpersoner og fagmiljø. Rapportene på ett nivå danner grunnlag for en sammenfatning og helhetslblikk på nivået over. Noen konkrete erfaringer, eksempler og tanker kan tas med på neste nivå, men i hovedsak er rapport på hvert nivå et ekstrakt og en sammenfattende analyse.

  • Emneansvarlig leverer rapport til studieprogramansvarlig etter hver emnegjennomføring.
  • Studieprogramansvarlig leverer rapport til instituttleder/dekan hvert år på høsten.
  • Instituttleders kan levere rapport til dekan hvert år på høsten.
  • Dekan leverer rapport til rektor hver høst om arbeidet med utdanningskvalitet i fakultetet. Rapporten baseres på studieprogramansvarliges rapporter og det som har vært gjort av evalueringer. Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget får også disse rapportene, og skal bruke dem i sine rapporter til rektor/prorektor.
  • Rektor leverer i januar høgskolens kvalitetsrapport om utdanning til høgskolestyret.
  • Høgskoleledelsen bruker kvalitetsrapporten som grunnlag for høgskolens årsrapport til departementet i mars. 

2.7 Dialog og tilsyn 

Styringsdialog

Høgskoleledelsen fører styringsdialog med fakultetene hver vår om viktige strategiske spørsmål, knyttet til høgskolens samfunnsoppdrag og strategi, og fakultetenes profil og særpreg. Styringsdialogen dreier seg om forsknings- og utviklingsarbeid samt kunstnerisk utviklingsarbeid, i tillegg til utdanning, formidling og innovasjon. Samtalen rammes inn av utfordringer og muligheter, høgskolens utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet og andre forventninger fra KD stillet til oss i tildelingsbrevet.

Arbeidet for utdanningskvalitet utgjør en naturlig del av dette. Styringsdialogen skjer i etterkant av styrets godkjenning av Kvalitetsrapport for utdanning, og samtalen vil ta utgangspunkt i denne for å høste erfaringer, tydeliggjøre anbefalinger og forventninger, og ved behov stille krav.

Periodisk studieprogramevaluering

Periodiske studieprogramevalueringer er et verktøy for styring av studieporteføljen. Evalueringene skal sikre at høgskolens studieprogrammer er i samsvar med gjeldende regelverk og høgskolens strategi.

Periodisk studieprogramevaluering er en systematisk gjennomgang og drøfting av ulike sider ved hvert enkelt studieprogram. Særlig er formålet å vurdere om studieprogrammet er tilpasset nåværende og fremtidige behov for kompetanse i samfunns- og arbeidsliv. Formålet er å identifisere utfordringer og utforme tiltak som utvikler kvaliteten på det enkelte studieprogram.

Høgskoleledelsen ber fakultetene utarbeide en plan for gjennomføring av periodiske evalueringer av fakultetets studieportefølje. Eksterne representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksternt sakkyndige som er relevante for studietilbudet skal bidra i evalueringene. Periodiske evalueringer skjer med maksimalt seks års mellomrom.
Mellom disse evalueringene kan høgskoleledelsen også gjennomføre andre gjennomganger av utvalgte studieprogram. Disse gjennomgangene kan ha ulike utgangspunkt, mål og fokus.

2.8 Administrasjon og støttetjenester 

  • Administrative ledere Administrative ledere har ansvar for at deres støttefunksjoner til høgskolens kjerneaktivitet ivaretas på en avtalt og optimal måte.
  • Studieadministrasjonen Studieadministrasjonen har ansvar for å bistå studenter og undervisere i alle faser av studieløpet, og er organisert slik at dette ansvaret kan dekkes både på institusjons-, fakultets- og studiestedsnivå.
  • Markedsføring, IT-tjeneste, HR og andre enheter. Kommunikasjon og marked har i kvalitetsarbeidet et særlig ansvar i rekrutteringsarbeidet, med utforming av markedsføringsmateriell og gjennomføring av markedsføringskampanjen hvert år. IT-tjenesten bidrar med grunnleggende teknologi på alle nivåer av utdanningsarbeidet. HR-avdelingen bidrar særlig i prosessene med rekruttering og tilsetting av ansatte, opprykk og merittering av faglig personale og ivaretagelse av tilfredsstillende arbeidsforhold. Andre enheter som eiendom og drift bidrar også med grunnleggende forhold for en god utdanningshverdag.
  • Biblioteket Biblioteket har en sentral rolle i støtte til studenter og fagmiljøer når det gjelder kildetilgang og informasjonskompetanse, og tilbyr et viktig fysisk læringsmiljø på studiestedene.
  • Seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet Høgskolen har et særskilt fokus på pedagogisk utviklingsarbeid. Her spiller Seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet en strategisk viktig rolle. Seksjonen bidrar aktivt til kompetanseutvikling og veiledning i undervisningsmiljøene.

3. Utvikling av studieporteføljen 

HINNs studieportefølje består av alle studieprogrammer på alle nivå ved alle seks fakulteter. Utvikling av studieporteføljen skjer på bakgrunn av politiske signaler og overordnet strategi om utvikling av høgskolens faglige profil. Behovet for utdanninger og studentrekruttering er andre viktige faktorer i en vurdering av studieporteføljen, sammen med evalueringer og undersøkelser.  
Krav i sentrale forskrifter for kvalitet og tilsyn styrer arbeidet med utvikling, godkjenning, akkreditering og revidering av høgskolens studieprogrammer. Prosedyre for studieporteføljeutvikling beskriver dette arbeidet, og det utdypes gjennom underliggende rutiner, veiledere og maler. Det er beskrevet prosedyrer for studieprogrammer hvor høgskolen er selvakkrediterende, og prosedyrer for studieprogrammer som må akkrediteres av NOKUT. Med dette gjennomgår alle høgskolens studietilbud de samme prosessene og er gjenstand for like høye krav til kvalitet. Alle disse kvalitetselementene omtales utfyllende på kvalitetssystemets nettsider. Arbeid med utvikling av studieporteføljen følger et årshjul med faste aktiviteter: 

Figur 4 Årshjul for utvikling av studieporteføljen
Figur 4 - HINNs kvalitetssystem. Årshjul for utvikling av studieporteføljen ved HINN.

 

 

 

Maler og sentrale dokumenter

NOKUT - Studietilsynsforskriften

NOKUT - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

4. Avvikshåndtering 

Avvikshåndtering handler om alle forhold som oppdages, påpekes eller på andre måter blir kjent og som avviker fra det som er bestemt, planlagt eller ønsket. Slike forhold skal behandles og følges opp på en sikker og hensiktsmessig måte, og høgskolen har ordninger som sikrer dette. Slike forhold kan bli kjent gjennom evalueringer, rapporter, faste møtefora eller ved at ansvarspersoner eller ledere blir gjort kjent med dem ved direkte kontakt. På alle disse punktene vil det være ansvarlige personer som skal sørge for at saken tas videre og løses.

Som en ekstra sikkerhet tilbyr vi studenter og ansatte en mulighet til å si ifra om uheldige forhold, sende inn forbedringsforslag eller melde fra om forhold de mener ikke kommer fram på andre måter. Dette inngår sammen med ordninger som er pålagt i HMS-lovgivingen i en samlet Si ifra-ordning. Dette er en ordning som kan brukes når studenter opplever at henvendelser i andre og mer ordinære kanaler, ikke fungerer. Ordningen er tilgjengelig på høgskolens nettsider.

5. Systemrevisjon 

Høgskolen i Innlandets kvalitetssystem for utdanning blir gjennomgått årlig for å identifisere og iverksette tiltak på områder med behov for oppfølging. Dette inngår i Utdanningsutvalgets mandat, og gjøres i ett av utvalgsmøtene i vårsemesteret etter at kvalitetsrapport og årsrapport er lagt fram. Strukturen i systembeskrivelsen brukes som utgangspunkt for gjennomgangen.

Nyttige lenker

Last ned HINNs kvalitetssystem slik det er vedtatt av høgskolestyret (pdf)