Forskningsprosjektet Skogen – en arbeidsplass for alle? avdekket store kjønnsforskjeller i norsk skogbruk. Det kom blant annet fram at én av tre kvinner oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. 11 prosent oppgir at de har blitt utsatt for sjikane. En betydelig andel av kvinnene mener at menn får fordeler på arbeidsplassen i form av status, lønn og internrekruttering, mens de fleste menn mener at det er likebehandling.
Les mer om forskningsprosjektet her
– Vi gikk inn i prosjektet med et spørsmål om det er likestillingsutfordringer i skogbruket. Det fikk vi et klart svar på. Så da måtte vi stille spørsmålene om hvorfor det er slik, og hva vi gjør med det, sier førsteamanuensis ved Institutt for skog- og utmarksfag Hanne K. Sjølie. Hun ledet prosjektet, som var eid av skogbrukssamvirket Glommen Mjøsen Skog.
Diskuterer årsaker
Sammen med sine forskerkolleger ved Høgskolen i Innlandet, Deniz Akin (seniorforsker ved Østlandsforskning) og Tonje Lauritzen (Instituttleder og leder Utvalget for likestilling og mangfold ved HINN), har Sjølie nylig publisert artikkelen Gender differences in job experiences and satisfaction in the forest sector i Canadian Journal of Forest Research.
Her har de en sosiologisk tilnærming til funnene fra undersøkelsen, og ser på bakenforliggende årsaker og dynamikken på arbeidsplassene:
– Vi fant blant annet ut at de som har jobbet lenge i skogbruket, rapporterer i større grad om problematiske forhold enn yngre. Forholdene er blitt betydelig bedret mange steder, men vi vet ikke om dette også skyldes at de yngre ikke har rukket å gjøre seg like mange erfaringer, sier Sjølie.
Hun forteller at noen kvinner fortalte at de hadde måtte vise at de var like tøffe og kunnskapsrike som gutta for å bli akseptert, og noen hadde lært seg måter å håndtere en tøff omgangsform på.
– Men alle synes ikke at dette er greit, og det betyr at næringen kan går glipp av talenter som ellers kunne tenke seg å jobbe der, sier Sjølie.
– Dessuten kom det fram at de som hadde ubehagelige opplevelser, ikke sa ifra, men holdt ting for seg selv for ikke å lage bråk. At slik informasjon ikke når ledelsen, kan utvikle seg til å bli en kostnad for den enkelte og for arbeidslivet, påpeker hun. Hun understreker at undersøkelsen viste at kvinner generelt trives godt i skogbruket, men at menn trives bedre.
Kursopplegg for ansatte i næringen
Basert på forskningsfunnene, kom prosjektgruppa fram til at bevisstgjøring om holdninger og væremåte kan bidra til bedre trivsel og likebehandling. De utarbeidet derfor et kursopplegg, som skulle løfte disse spørsmålene. Det ble testet av Glommen Mjøsen Skog for ett år siden.
– Og så? Hva gjør dere nå med kunnskapen fra undersøkelsen og erfaringene fra kursopplegget, Glommen Mjøsen Skog?
– Det var kjempeverdifullt å få være med på dette for oss. Evalueringen etter kurset var ganske klar på at folk opplevde kursserien som svært relevant og viktig for å sette i gang tanker som hver enkelt ønsket å bringe videre inn i arbeidshverdagen. I høst var kultur og holdninger et sentralt tema på vår store strategisamling for alle medarbeidere. I vinter har vi jobbet fram det i kaller våre kulturbyggeklosser, som vi kommer til å lansere denne våren, forteller HR-leder Silje Ludvigsen.
Kultur inn i HR-strategien
Selskapet har også iverksatt en ny HR-strategi, hvor kultur nå er definert som et hovedsatsningsområde, i tillegg til ledelse og kompetanse.
– Og i den årlige medarbeiderundersøkelsen stiller vi nå konkrete spørsmål om mangfold, trakassering og sjikane, sier Ludvigsen om hvordan de viderefører forskningsprosjektet.
– Det finnes jo mye forskning om kjønnsforskjeller, men når det ble forsket på dette i vår egen næring, ble det veldig nært og relevant. Vi har fått en mye større bevissthet rundt både hva som er en god kultur og hvordan vi kan legge til rette for mange typer mangfold, sier Ludvigsen.
Handler ikke om muskelstyrke
– Skogbruk har tradisjonelt vært forbundet med maskulinitet og muskelstyrke, men i det moderne skogbruket er det selvsagt ingen grunn til at kvinner ikke skal ha samme evner som menn til å utføre en god jobb, sier Hanne K. Sjølie og understreker betydningen av at også skogbruket, som alle bransjer, trenger et mangfold av kompetanse og mennesketyper, og bør speile samfunnet de er en dal av.
– Spesielt i en tid med større og større forventninger fra samfunnet til hvordan skogbruket skal operere, sier forskeren som er optimist etter prosjektet:
– Vi erfarer at skogbruksnæringen har tatt kunnskap fra dette prosjektet til seg. Vi har fått tilbakemeldinger på at det har vært en nyttig øyeåpner. Men det er komplekse problemstillinger, og det krever innsats, vilje og tid å endre strukturer og kultur, sier hun.
Kontakt
- E-post
- hanne.sjolie@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 69