English version of this page

På sporet av bjørnens hemmeligheter

Hvordan kan bjørnen legge seg i vinterdvale i inntil sju måneder og komme ut like frisk? Forskere henter bjørner ut av hi for å finne svar på gåten. Nå nærmer de seg svar som kan være med å løse noen av våre store folkehelseproblemer.

Den skandinaviske brunbjørnen ligger i dvale i seks til sju måneder i året.

Et menneske ville etter så lang tid i ro trolig ikke klare å stå på beina.

Men vår slektning bjørnen får verken muskelsvinn, diabetes, liggesår, blodpropp eller hjerte- og karsykdommer.

Hvordan er det mulig?

Dalarna i Sverige, februar 2023. Det er tidlig om morgenen. En gruppe internasjonale forskere er på vei ut på dagens tokt.

Et sted i denne skogen ligger bjørnen de skal finne. En tre år gammel binne uten unger. De skal bedøve den og dra den ut av hiet.

Professor Jon Arnemo har vært med på forskningsprosjektet siden starten. Han har vært med å hente ut mer enn 70 unge bjørner vinterstid.

Det er alltid spennende. Det hender at bjørnen våkner og kommer seg unna når vi kommer. Og bjørnen kan jo være et farlig dyr når man kryper inn i hiet til den.

Jon Arnemo, professor i anvendt økologi, Høgskolen i Innlandet

På kartet er det avmerket hvor den radiomerkede bjørnen ligger.

De søker etter bjørnen med radiopeiler.

Forskere fra institusjoner i Tyskland, Frankrike, Danmark, Sverige og Norge er med i gruppa som går i retning hiet.

Framme ved hiet bedøves bjørnen.

Det er en stor tre-åring på 74 kilo de har dratt fram.

Bjørnens dvale er fascinerende:

Den er ikke i dyp søvn og kroppstemperaturen er bare noen få grader lavere enn om sommeren.

Men hjertet slår bare ti ganger i minuttet. Bjørnen rører seg nesten ikke. Spiser og drikker ingenting. Har ingen avføring eller urin.

Gjennom opptil sju måneder tærer den på fettreservene den har skaffet seg gjennom høsten. Den sparer på kroppens ressurser og bruker svært lite energi.

Muskel- og knokkelmassen er nesten uendret når den går ut av hiet om våren.

Det er nærmest et mirakel. Bjørnen lever veldig usunt. Den spiser altfor mye sukker om høsten og blir feit. Så legger den seg i et halvt år. Likevel får den ingen livsstilssykdommer.

Jon Arnemo

Det store dyret i de skandinaviske skoger har mange hemmeligheter. Hemmeligheter som ingen forskere før har gått så grundig til verks for å avdekke.

Forskerne har lite tid: Bedøvelsen varer i omtrent en time.

Nå setter hele gjengen i gang med å ta prøver.

Av musklene i låret.

Av bjørnens størrelse.

Og ikke minst: Av blodet.

Forskningen på bjørnens dvale startet i 2010, som del av Det skandinaviske bjørneprosjektet. Forskerne har tatt prøver av de samme radiomerkede individene både vinter og sommer.

Helt fra starten var målet å bruke brunbjørnen som modellart for humanmedisinske studier, såkalt «translasjonsmedisin».

Drømmen: At bjørnen kan gi oss en «vidundermedisin» for noen av våre store folkehelseproblemer.

Etter 13 år har forskerne publisert 60 vitenskapelige artikler med ny kunnskap om bjørnens fysiologi.

Og nå har de fått et virkelig gjennombrudd.

Resultatene fra den internasjonale forskergruppa er nå publisert i topp-tidsskriftet Science, med norske Jonas Kindberg (NINA) og Alina Evans (HINN) som medforfattere.

I motsetning til mennesker får bjørner stort sett aldri blodpropper.

I blodprøvene fra bjørnen så forskerne at blodplatene ble mindre klebrige om vinteren, men de skjønte ikke hvordan dette skjedde. Etter tre års samarbeid med forskere ved Ludwig-Maximilians-Universität i München mener de nå å ha funnet mekanismen: Et såkalt hetesjokkprotein, HSP47, får blodplatene til å endre seg, utløst av at bjørnen ligger lenge stille. Dette hindrer dannelse av blodpropper.

Med utgangspunkt i bjørneforskningen har de nå påvist den samme mekanismen hos mus, griser, og faktisk også mennesker.

Forskerne mener funnene er lovende. Kanskje får vi i framtida en ny type pille mot blodproppdannelse, utviklet med kunnskap fra bjørneprosjektet?

Det var den danske kardiologen Ole Frøbert, professor ved Ørebro universitet og Aarhus universitet, som tok initiativet til undersøkelsene av bjørnens dvale.

Jeg er ekstremt glad for at vi etter alle disse årene, med alle utfordringene vi har møtt, har funnet svar som faktisk kan bli anvendt i humanmedisinen.

Ole Frøbert

Fremdeles er det mange spørsmål og få svar rundt hvordan bjørnen biokjemisk og fysiologisk kan tilpasse seg en så lang dvaleperiode. Og ikke minst hvordan dette kan overføres til et annet pattedyr – mennesket.

Kan kunnskap om bjørnens dvale som en dag kan gjøre menneskekroppen i stand til å gjennomføre den lange reisen til Mars?

Kan bjørnens fysiologi gi oss løsninger på et av vår tids store folkehelseproblemer; fedme og overvekt?

Forskerne er ferdige med å ta prøvene sine, bjørnens bedøvelse er i ferd med å gå ut og de bærer den tilbake til hiet.

Bjørnen legges forsiktig tilbake der den lå under en stor stein et sted i skogen i Dalarna.

En del av prosjektet er å undersøke hvordan bjørnene påvirkes av at forskerne forstyrrer vinterdvalen, og det gjøres kontinuerlige etiske vurderinger metodene. Studiene er godkjent av dyreetiske myndigheter i Sverige.

Det skandinaviske bjørneprosjektet, som ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), er et samarbeid mellom NINA, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Høgskolen i Innlandet (HINN) og en rekke andre forskningsinstitusjoner både i Skandinavia og Europa forøvrig.