English version of this page

Jordbruksutdanning i 100 år

5. november 1923 gikk de første elevene inn dørene på småbrukerskolen på Blæstad. I 2023 er det et levende og framtidsrettet studiested som ønsker velkommen til feiring.

Tre mennesker kommer vandrende over en høstlig, gul åker.

Publisert 24. okt. 2023 10:49 - Sist endret 24. okt. 2025 14:54

Studiested Blæstad ligger vakkert plassert i Innlandet, en mil fra Hamar.

100-årsjubileet markerer ikke bare en stolt historie, men også en æra med fremtidsrettet forskning og innovasjon som ønsker å bidra til å forme landbrukssektoren og hele planeten vår.

Med økt bevissthet om bærekraft, miljø og klimautfordringer er landbrukssektoren mer relevant enn noensinne, og Institutt for jordbruksfag mer sentralt enn noen gang.

Portrettfoto av Micael Wendell med hvitt hus i bakgrunnen. — *Det er med stolthet og ydmykhet jeg ser tilbake på 100 år med landbruksutdanning, samtidig som jeg ser spent frem mot de kommende 100 årene.* Micael Wendell, instituttleder ved Institutt for jordbruksfag, Blæstad

Historisk oversiktsbilde fra Blæstad i sort/hvitt.

Blæstad er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1520, men ble ryddet i vikingetida - kanskje så tidlig som i år 1000 etter Kristus.

Da småbrukerskolen ble etablert i 1923, ble hovedbygningen betydelig ombygd for å fungere til undervisning.

Det hvite hovedbygget på Blæstad i høstsol.

I dag finner vi undervisningsrom, laboratorier, verksteder og kontorer i alle bygg på den staselige gården.

Blæstad har 200 mål dyrka mark der studentene kan prøve ut det de lærer om i klasserommene i praksis.

Mari Reiten i undervisningssituasjon i klasserom med tilhørende studenter. — Mari Reiten er førsteamanuensis og underviser i husdyrfag. Hun har særskilt faglig interesse for husdyrhold, kanskje først og fremst storfe.

Mari har en doktorgrad med kalv som forskningsfelt fra Universitetet i Århus.

En smilende Hesam Mousavi ser rett i kamera. — Hesam Mousavi er stipendiat på Ph.d.-programmet "Anvendt økologi og bioteknologi".

Hovedfokuset for hans doktorgradsprosjekt er å undersøke effektene av ulike gjødselsregimer på avlinger. Med andre ord jordhelse; for eksempel biokjemiske funksjoner og biota.

I tillegg har Hesam også som mål å øke bærekraft/stabilitet i matproduksjonen og redusere utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren.

Anna Beata Seniczak sittende i en åker med gule blomster i forgrunnen. — Anna Beata Seniczak er professor på Blæstad.

Hun forsker på veldig små dyr; midd som lever i jorda og er gode bioindikatorer av jordhelse.

Midd er i gjennomsnitt bare 0,5 millimeter lang, men lever i stort mangfold (i en kvadratmeter av jord det finnes mange tusen midd, flere ulike arter). De er viktig i nedbrytning av jord, for organisk materiale og sirkulering av næring i jord.

Anna Beata bruker lyspærer i jobben med forskning på midd. — Den vanligst metoden å samle midd på, er utdrivning fra jordprøver med lyspære. Lyspæren varmer opp jorda, og dyrene trekker seg unna og nedover og ut av jorden. Utdrivningen av dyra tar ca. en uke. Etterpå kan de studeres under mikroskop.

Portrettfoto av Elisabeth Egelid med åker og vei i bakgrunnen. — Jeg fikk et behov for å bytte ut et hektisk arbeidsliv i dagligvarebransjen. Når jeg blir ferdig på Blæstad, føler jeg at framtida ligger åpen foran meg og at jeg har fått meg mange valgmuligheter. Elisabeth Egelid, 31 år, fra Kongsberg. Hun studerer agronomi.

Høgskoleanlegget på Blæstad rommer undervisning og forskning. Gårdens historie er over 1000 år gammel. Anlegget, slik det framstår i dag, er et autentisk gårdsmiljø der bygningene har fått ny funksjon og innhold.

Med ett unntak, festsalen i hovedhuset fremstår intakt når det inviteres til fest i slutten av oktober 2023.