– Ulven er alltid kontroversiell

Det er ikke bare i Norge ulven er et omdiskutert dyr, men ingen steder i Europa er striden så tilspisset som her i landet, sier HINN-professor John Linnell. 

Jeger ved skutt ulv

Det drives jakt på ulv i flere land i Europa, og mange steder er ulven er kontroversiell. Her en tispe som ble skutt etter lisensjakt i Hedmark (foto: Bård Løken/Anno Norsk skogmuseum).  

Årets ulvejakt er i gang, og med det går motstandere og tilhengere av jakten i strupen på hverandre igjen. Alle som har sett en tråd i sosiale medier om temaet vet hvor hardt ordskiftet er her i landet.

Det er jakt på ulv i mer enn 10 land i Europa. I takt med at ulv har kommet tilbake til mange plasser hvor den har vært borte i mange tiår, har konfliktene økt i flere land, sier professor John Linnell.

Linnell har konflikter og sameksistens mellom mennesker og ville dyr som sitt forskningsfelt og er nyansatt ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi på Evenstad. Han er også seniorforsker ved NINA. 

John Linnell
John Linnell forsker på blant annet rovdyr og hvordan mennesker og ville dyr lever sammen. Nå har den erfarne forskeren nylig blitt ansatt ved Høgskolen i Innlandet. 

– Ulven er alltid kontroversiell. Det er alltid en utfordring å dele et landskap med ulv, det er få av de som får ulven som nabo som roper «halleluja». Jeg bor selv i Østerdalen og jeg forstår at mange folk blir ubekvemme når de plutselig har ulv som nabo, og at de har lyst til å jakte på ulv for å få noe kontroll over sitt nabolag, sier britiskfødte Linnell.

Mange flere ulv i Europa

Ulven ble utryddet midt i forrige århundre over det meste av det europeiske kontinentet, med unntak av område helt i sør og øst. På 1970-tallet ble det et mål å bevare ulven, og så har den sakte men sikkert etablert seg på nytt.

I dag er det 17 000 ulver i Europa. I Tyskland, for eksempel, har det på få år blitt mer en 150 ulveflokker, mens Norge har satt en grense på 4 til 6 flokker.

Vi står egentlig midt i et eksperiment: Det er noe helt nytt for oss vestlige europeere å skulle leve med ulven.

– I tusenvis av år har vi kjempet mot ulv og de andre rovdyr, så vi har begrenset erfaring med hvordan vi skal finne en bærekraftig sameksistens med ulv. Vi har aldri tidligere vært der vi er nå, og det krever feiling og prøving. Det krever også forskning så vi kan lære av våre felles erfaringer, sier Linnell.

På dette Europakartet er områder med fast tilstedeværelse av ulv markert med mørk blå, mens områder der ulven oppholder seg mer uregelmessig er markert med lys blå (kilde: studie utført for The AGRI committee, Europaparlamentet.)

Mange likheter mellom landene

Han mener ulvedebatten i bunn og grunn handler om det samme i alle land. De samme argumentene går igjen. Det dreier seg om tap av husdyr og jaktmuligheter, det dreier seg om frykt for at ulven skal angripe mennesker eller hunder.

Og – selv om det er delte meninger om ulvespørsmålet både i bygd og by – mener Linnell det også dreier seg om maktforhold mellom distrikter og byer og sosiale motsetninger i samfunnet.

– Ulven er blitt et symbol i denne maktkampen mellom bygd og by i Europa, om avgjørelsene skal tas lokalt, i hovedstaden eller i Brussel og om hvordan fremtiden for forholdet mellom mennesker og natur skal se ut.

Til tross for utfordringer, finner folk en eller annen måte å tilpasse seg til den nye virkeligheten, mener forskeren. Jakt på ulv kan være en av disse tilpasninger.

Jeger ved død ulv
Det drives ulvejakt i flere land. Her fra jakt i Hedmark i 2018 og jaktleder Arne Sveen med ei ulvetispe fra Julussareviret (foto: Bård Løken/Anno Norsk skogmuseum). 

Norge i en særstilling

Ulvedebatten er mer høylytt i Norge enn i noe annet land, mener Linnell, og det til tross for at vi har færre ulver enn mange andre land.

I Norge er målet fire til seks ulveflokker, noe Linnell mener er veldig lavt i forhold til det potensiale som Norge har.

– Ingen andre land har valgt en slik tilnærming. Jeg kjenner faktisk ikke til at noe land har valgt en såpass restriktiv tilnærming til noen rovdyrart.

Ulven er en politisk sak her i landet, hvor alle partier har en mening om ulv. Det har blitt en identitetsmarkør, der for eller mot ulv er med å definere hvem du er som person.

– I Norge har bygdene stor politisk innflytelse. Det har resultert i et kompromiss som er ulikt alle andre land. Et ganske ekstremt kompromiss.

Men er det ikke bra at motstanden her i landet blir hørt, mens den i en del andre land kanskje ligger under overflaten?

– Jo, og jeg forstår hvorfor det er slik det er i Norge. Andre land har en annen virkelighet, en annen maktstruktur, sier professoren ved Høgskolen i Innlandet.

Advarer mot pekefingeren

Han mener likevel debatten i Norge i dag er låst og uheldig for alle parter – både for ulven, bygdene og naturvernerne.

– Kampen mot ulven tar fokus vekk fra mange andre ting som er mye viktigere for distriktene. Om all ulv blir borte, hva da? Da har du for det første fortsatt bjørn, jerv og gaupe. Og nærbutikken, lensmannskontoret og grendeskolen er fortsatt truet eller nedlagt, sier forskeren, som selv bor i en liten kommune i Østerdalen.

Han mener følelser og underliggende sosiale motsetninger må bli tatt på alvor. 

– De som kommer med enkle svar på rovdyrkonflikten, har ikke forstått hvilke kompliserte spørsmål som ligger her. Det nytter ikke å komme med en moralsk pekefinger. Det handler om hvordan vi kan bygge et samfunn hvor vi har plass til folk som har ulike meninger og hvordan vi snakker sammen. 

– Er det noen vei ut av dette, da?

– Jeg synes rett og slett vi alle skal ta et par steg tilbake og heller snakke om noe annet enn ulv! Det er en lang liste med langt viktigere problemer – både innen miljøvern og når det gjelder hvordan det er å leve på bygda. Kanskje vi skal legge ned et forbud mot å snakke om ulv i fem år fra nå, sier ulveforskeren med et smil.

Kilder:

John D. C. Linnell, Arie Trouwborst og Floor M. Fleurke: When is it acceptable to kill a strictly protected carnivore? Exploring the legal constraints on wildlife management within Europe’s Bern Convention. Nature Conservation, 2017.

John D. C. Linnell, Benjamin Cretois: The revival of wolves and other large predators and its impact on farmers and their livelihood in rural regions of Europe. Research for AGRI Committee, 2018.

Kontakt: 

Bilde av John Linnell
Professor
E-post
john.linnell@inn.no

Ulvejegere i skogen
Ulvejegere i skogen under lisensjakta på Osdals- og Julussarevirene i januar 2018 (foto: Bård Løken/Anno Norsk skogmuseum). 

 

Emneord: ulv, ulvejakt, ulvedebatt, rovdyrekspert, rovdyr, rovdyrprofessor Av Erlend Moe
Publisert 15. des. 2021 15:16 - Sist endret 15. des. 2021 17:32