Pandemien er den mest omfattende nedturen reiselivet har vært igjennom til nå.
FN-tall viser at effektene av pandemien har kostet rundt 4 billioner dollar på verdensbasis. Den skal ha satt mer enn 100 millioner turismejobber direkte i fare.
Nå står bransjen foran en gjenoppbygging.
– Pandemien har fått turismeforskere til å forene seg bak to argumenter. For det første – turisme før pandemien kan ikke betegnes som bærekraftig. For det andre – noe må endre seg inn i fremtiden, sier Eva Duedahl, forsker på Høgskolen i Innlandet.
Duedahl disputerte 1. oktober. Utgangspunktet for doktorgraden hennes var å se på hvordan man kan fornye reiselivet eller turismen slik at den kan begynne å bidra til omstilling og bærekraftig utvikling.
Reiselivet er seiglivet
Gang på gang har reiselivet og turismen reist seg etter kriser. Hverken SARS, terrorisme, naturkatastrofer, økonomiske nedturer eller kriger har gitt varige mén.
– Etter SARS-utbruddet gjenopptok veksten i turismen seg etter bare fem måneder. Etter den globale økonomiske krisen i 2008 etter ti måneder. Over tid har turismen vist seg å være en av de mest motstandsdyktige aktiviteter som finnes, sier Duedahl.
Nå står vi foran en ny gjenoppbygging. Hva skjer da?
– Det er veldig viktig for meg å understreke at turismen ikke bare skal reise seg igjen eller gjøres mer motstandsdyktig. Den må omstilles og tenkes på nytt, sier Duedahl.
Små løsninger på store utfordringer
Duedahl mener å se at man kan være i ferd med å velge det første - å restarte reiselivet uten nødvendigvis noen krav om bærekraft.
– Hva er det egentlig vi sier når vi nå sier at reiselivet skal bli mer motstandsdyktig? Vi sier jo egentlig at de som bor der skal tåle enda mer lidelse eller miljøforringelse i fremtiden. Hvordan kan vi snu den tankegangen og i stedet identifisere og jobbe med noen av de underliggende problemene?
Problemene Duedahl snakker om er den overdrevne og ikke bærekraftige produksjonen og konsumeringen av turisme på et globalt plan.
De små miljøtiltakene man har sett til nå, monner ikke, tror forskeren på Høgskolen i Innlandet.
– Vi skal bruke håndklær flere ganger på hotell for å redde moder jord. Jeg sier ikke at slike initiativer ikke kan være med på å skape en viktig bevissthet, men vi ender veldig ofte opp med en rekke mikroløsninger til et makroproblem.
- Les også: Vil ikke tilbake til cruisebåter og masseturisme
- Les også: Forbyr enorme cruiseskip i Venezia
Turisme med andre – ikke for andre
Helt sentralt for Duedahls doktorgradsarbeid er det å utvikle turisme MED andre, ikke FOR andre.
– Hvordan gjør man dette?
– Man kan begynne med å se turismen som en integrert del av samfunnet og ikke som en isolert sektor. Å jobbe med turisme MED andre kan bidra til å skape overraskende eller alternative og kreative muligheter, forteller Duedahl.
Avhandlingen hennes er basert på fire års aksjonsforskning i Norge og Danmark. Aksjonsforskning er når forskeren aktivt sammen med andre forsøker å bygge bro mellom teori og praksis.
Målet er å komme opp med nye muligheter, løsninger og måter å gjøre ting på som kan brukes til å skape omstillinger til bærekraftig utvikling.
Hun har blant annet jobbet tett med lokale beboere, reiselivsaktører og turister rundt Mjøsa. Med den nye måten å jobbe på kom deltakerne opp med helt nye måter å forstå reiselivet i området på.
– I stedet for å ha som mål at de skulle bidra med penger til lokaløkonomien rundt Mjøsa, fant de sammen ut at suksesskriteriene i stedet kunne være: Hvordan kan vi bidra med tid, ansvar og omsorg for Mjøsa? Det endte med nye turforslag, nye samarbeidsformer og ikke minst en fundamental forandring i forståelsen av Mjøsa som noe felles for området, sier Duedahl.
Reiselivet mye mer enn reiseliv
Forskeren på Høgskolen i Innlandet er meget klar på at turisme og reiseliv er så veldig mye mer enn statistikker og et verktøy til å skape økonomisk vekst.
Hun mener den påvirker alt fra klima, natur og kultur, til hverdagsliv og livskvalitet.
– Jeg mener man må forstå turisme som en linse for å analysere dagens samfunn. På den måten kan vi konkludere med at pandemien har avslørt en svært ulik og urettferdig verden.
Et eksempel fra det siste året viser hvordan alt henger i hop.
– I januar kunne vi lese i nyhetene om at folk kunne kjøpe seg pakkereise til Dubai. Den kostet 50.000 amerikanske dollar og inkluderte en privat flyreise til Dubai der du kunne få en dose vaksine, 30 dagers overnatting, og en andre dose før du reiste hjem.
–Samtidig leser vi at mens vi i vestlige land har begynt å sette den tredje dosen så er det bare omkring 2-3 prosent av verdens doser som er gitt i Afrika.
- Les også: Reiselivsnæringen MÅ omstille seg
- Les også: Spår høyere flypriser og mindre "flyskam"
Den engasjerte forskeren mener tross dette at det er håp om at vi kan få til noe fremover.
– Jeg har opplevd en stor genuin interesse for hvordan turisme kan begynne å bidra til omstilling til bærekraftig utvikling. Forvirringen handler om hvordan man skal gjøre det, hvor man skal starte og når man skal slutte med det man driver med, avslutter Eva Duedahl.