Lederne bør legge seg mer borti!

Når en ansatt nærmer seg pensjonsalder, må nærmeste leder engasjere seg og snakke med den ansatte om mulighetene. Det kommer frem i ny rapport som ble lagt frem i dag.

Tre portretter av tre forskere satt sammen til et bilde

TRESPANN: (F.v.) Professor Rolf Rønning, professor Liv Johanne Solheim og førsteamanuensis Inger Marie Bakke har sammen utarbeidet delrapporten om overgangsfasen fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse. 

Høgskolen i Innlandet har i samarbeid med Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet nettopp avsluttet forskningsprosjektet «Veier ut av arbeidslivet. Senkarrierer og yrkesavgang» på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.

Her har man sett nærmere på hvordan overgangen fra yrkesaktivitet til et liv som pensjonist er.

De tre HINN-forskerne Inger Marie Bakke, Rolf Rønning og Liv Johanne Solheim har hatt ansvar for en av delene i rapporten. De har intervjuet 26 personer mellom 60 og 75 år om overgangen fra arbeid til pensjon. 

– Vi har funnet ut at å bestemme seg for yrkesavgang er en prosess som for mange strekker seg over år, hvor en trekkes mellom forhold som gjør at en vil slutte, og forhold som gjør at en ønsker å stå lenger. Samhandling med nærmeste leder i denne fasen er essensielt, sier Bakke på vegne av de tre forskerne. 

Hold tett kontakt!

De 26 intervjuobjektene var enten i sluttfasen av yrkeslivet eller pensjonister. En overvekt av dem kom fra offentlig sektor og over halvparten hadde utdannelse ut over videregående skole. 

Gjennomsnittsalderen for å slutte å jobbe var 65 år.

Inger Marie Bakke forteller at flere av respondentene som har jobbet i offentlig sektor avsluttet karrieren fordi de følte seg slitne som følge av de mange endringene som har vært de seinere årene.

– Summen av alle endringene fører til belastning, så de slutter selv om de kunne tenkt seg å stå lenger, sier Bakke. Derfor var det viktig å få mer innsikt i samhandlingsprosessen mellom lederne og de eldre arbeidstakerne i den siste fasen av arbeidslivet.

– Så hva bør en leder som har en ansatt på 65, som de vil beholde, gjøre?

– Du må ta kontakt! Dere må snakke sammen. Din ansatte må vite at du verdsetter kompetansen, at hen blir tatt med i betraktningen. Ellers kan en føle at man ikke har mer i arbeidslivet å gjøre, sier Bakke.

Aldring non grata

Forskerne fant at mange har regelmessige medarbeidersamtaler, men at aldring blir lite diskutert i samtalene. 

Det blir heller ikke i særlig grad lagt planer sammen med leder for hvordan trappe ned og avslutte. 

– Beslutningen om å slutte å jobbe blir bare meddelt fra ansatt til leder. Lederen blir ofte ikke involvert i vurderingene, sier Bakke.

Fire eldre trimer
For å få en god pensjonisttilværelse må man har et aktivt forhold til selve overgangen fra yrkeslivet til den nye tilværelsen. (Foto: Colourbox) 

Forskerne har i denne omgang ikke intervjuet lederne, men har likevel gjort seg noen refleksjoner.

– Det virker som om lederne tenker at avgang ikke er noe de skal legge seg bort i. Men vi vil oppfordre lederne til å legge seg borti det! sier Bakke. 

En god dialog og tilrettelegging i forhold til behovene som den enkelte har, kan gjøre at flere velger å stå lenger. 

Forskerne leser ut av intervjuene at en del ledere har holdninger til eldre arbeidstakere som bidrar til å dytte arbeidstakere ut av arbeidslivet. 

– De eldre arbeidstakerne kan være usikre på om deres kompetanse fortsatt blir verdsatt. Noen seniorer føler at de ikke blir inkludert. Så lederne må trekke dem med, og gi dem arbeidsoppgaver som viser at det de har å bidra med er viktig. Lederne kan også gjerne opprette alderssammensatte team, kompetansen til yngre og eldre vil supplere hverandre, forteller Inger Marie Bakke.

Viljen til å fortsette

Et annet funn som overrasket forskerne er hvor mange av dem som sluttet som ville fortsette å jobbe i pensjonisttilværelsen. Folk føler at de har kompetanse, og har lyst til å bruke den.

Fortsatt tilknytning til et arbeidsmiljø kan også være en viktig motivasjon til fortsatt å ha arbeidslivstilknytning.  

– Endringer i organisasjonen og manglende kontakt med leder er med på å dra folk ut av yrkeslivet, mens det sosiale fellesskapet er med på å holde folk inne. Våre intervjuer illustrerer hvor viktig arbeidsfellesskapet er for folk, sier Bakke.

Portrettbilde av Inger Marie Bakke
Førsteamanuensis Inger Marie Bakke har sammen med sine to kollegaer Rolf Rønning og Liv Johanne Solheim mange oppfordringer, blant annet til ledere, om hvordan man skal ta hånd om de som snart skal bli pensjonister. (Foto: Ole Martin Ringlund/HINN) 

– Hva ble du mest overrasket over i intervjuene?

– Det som fikk meg mest til å tenke, var hvor viktig arbeid er for folk.  Å arbeide og bidra til fellesskapet gir verdighet. Hvis verdigheten blir truet fordi utviklingen på arbeidsplassen går i en retning en ikke kan stå inne for, eller hvis samhandlingen med leder blir dårlig, så blir det viktig for den enkelte å ta vare på egen verdighet, sier Bakke. 

Å bestemme seg for å slutte, kan være et alternativ. I intervjuene med folk som har gått av, la de tre forskerne på Høgskolen i Innlandet særlig merke til hvor reflekterte folk er på den fasen av livet de er i ferd med å gå inn i. 

Pensjonister sier at det er godt å slippe klokka, men er også opptatt av verdien av arbeid og aktivitet. 

– Om man er pensjonist, så må man ha noe av verdi å drive med, ikke sette seg til, sier førsteamanuensis på HINN, Inger Marie Bakke. 

Og selv om mange kan grue seg til å gå av, finner de fleste ut av det.

– Det tar bare litt tid å vennes seg til en ny tilværelse, avslutter hun. 

Kontaktinformasjon:

Bilde av Inger Marie Bakke
Emeritus
E-post
inger.marie.bakke@inn.no
Telefon
+47 61 28 83 57
Bilde av Rolf Rønning
Professor emeritus
E-post
rolf.ronning@inn.no
Telefon
+47 61 28 82 21

 

 

Av Berit Solli (Senter for seniorpolitikk), Ole Martin Ringlund
Publisert 14. mars 2023 09:28 - Sist endret 14. mars 2023 10:40