DHKO 2025: Infrastruktur og grensesnitt

Årets konferanse

Årets konferanse har temaet «infrastruktur og grensesnitt». Med dette ønsker vi å favne all humanistisk orientert forskning på, med og om infrastrukturer og grensesnitt. Fra visuell epistemologi, via digitale medier og materialer, til forskningsinfrastrukturer og organisering av kultur. Ikke minst arkiver, museer og biblioteker som infrastrukturer og grensesnitt for digital humaniora-forskning for fortid, nåtid, og fremtid.

Infrastructure is both relational and ecological—it means different things to different groups and it is part of the balance of action, tools, and the built environment, inseparable from them. It also is frequently mundane to the point of boredom, involving things such as plugs, standards, and bureaucratic forms. -- Susan Leigh Star (1999)

Alan Liu definerer videre digital humaniora som et felt som er unikt i sin evne til å konseptualisere, tolke og kritisere infrastruktur (Liu, 2018). Humaniora har i de siste årene hatt sin «infrastructural turn», med en gjenoppdagelse, men også fornyelse av, sin strukturtenkning. Innen digital humaniora og digital kulturforskning betyr dette et fokus på materialitet, forbindelser og de fysiske forutsetningene for digital kommunikasjon. Shannon Mattern (2014) definerer videre infrastruktur som: «The casting, staging and direction that determine what happens on the stage, and that allow it to function as a stage».

Digital forsknings og kulturinfrastruktur har i løpet av det siste året også fått fornyet politisk relevans. For bare to år siden kunne Poell, Nieborg og Duffy (2022) hevde at «an interest in the material structure of how apps and platforms operate in the background” var tilsynelatende langt viktigere å se på når denne infrastrukturen befant seg i Kina «than in discussions of Silicon Valley-born platforms». Dette er ikke lenger tilfelle, og DHKO ønsker med denne konferansen å åpne for nye tanker om både hvordan infrastrukturen strukturerer kultur og forskning (det teoretiske perspektivet) og hvordan best organisere kultur og forskning i et endret politisk landskap (det praktiske perspektivet). Vi lever i en samtid med infomediaries (Morris, 2015), og hvor det er mer enn noen gang viktig å forstå hvordan noe blir til, hva vi får se, hvordan vi ser det og når vi får tilgang. Samt hva slags data det gir oss tilgang til, og hvordan vi kan ta i bruk disse dataene og hva de kan gi oss av humanistisk innsikt. Mens infrastrukturer skaper og opprettholder systemene, er grensesnitt det som gir inngang til interaksjon med slike systemer.

Vi er i «a situation where the computer’s interface seemingly becomes omnipresent and invisible, and where it at once is embedded in everyday objects and characterized by hidden exchanges of information between objects…» (Andersen and Pold 2018). I den andre enden av digital kulturs materielle forutsetninger finner vi nemlig grensesnittet (og infrastrukturer skaper også grensesnitt), og i grensesnittet ligger det mye makt. Her har teknografiske mediestudier og human-computer-interactions (HCI) vært felt som bidrar til å forstå teknologien diskursivt gjennom studier av stedene menneske møter maskin.

Som Grant Bollmer (2018) påpeker: «Often, the goal of interface design is to make technologies invisible, blending into the everyday architechture of our lives. Yet we only interact with digital media based on the physical qualities of our technologies». De fysiske forutsetningene for digital humaniora og kulturorganisasjoner er dermed hovedfokuset for dette årets konferanse. Vi inviterer derfor årets deltakere til å studere noe som infrastruktur eller grensesnitt eller som del av en infrastruktur eller påvirket av grensesnitt, eller infrastrukturen eller grensesnittet i seg selv.

Vi inviterer til bidrag enten i form av presentasjon eller verksted. Overordnet er fokuset på infrastrukturer og grensesnitt, og særlig bruk av infrastrukturelle tilnærminger til studie av det menneskeskapte (kulturelle uttrykk og teknologi) og/eller metodologiske betraktninger knyttet til en eller flere av temaer relatert til dette.

Påmelding

Konferansen har ikke konferanseavgift, men deltakere må betale reise og opphold selv. Vi spanderer lunsj og konferansemiddag.

• Påmeldingen er stengt, men du er hjertelig velkommen innom for å høre på foredrag.

Program onsdag 15.10.

(klikk på rom for å få lenke til kart)

Program torsdag 16.10.

(klikk på rom for å få lenke til kart)

Plenumsforedrag infrastruktur: Jack Andersen - Organizing Information, Technological Change and Ideological Contestation

Jack Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon på Københavns Universitet. Han forsker blant annet på hvordan klassifikasjonspraksiser, spesielt innen digitale medier, påvirker kategorisering, forståelse og behandling av informasjon, individer og grupper i samfunnet. Andersen undersøker sosiale, kulturelle og politiske implikasjoner av disse klassifikasjonspraksisene, som strekker seg fra algoritmer til digital arkivering. Forskningen integrerer konsepter fra retorisk sjangerteori, klassifikasjonsteori, kulturelle teknikker, kommunikasjons- og medieteori, og kultur- og samfunnsteori.

Andersen er medredaktør for boken Exploring Contemporary Classification Practices som kom ut i år. Med utgangspunkt i dette holder han et hovedforedrag om klassifikasjonssystemer, medieteknologier og kulturelle institusjoner (som arkiver, biblioteker og museer) og hvordan de takler utfordringer som klassifikatorisk skjevhet, sannhet, nøytralitet, institusjonelle tradisjoner og teknologisk innovasjon. Med den digitale utviklingen har den akademiske diskusjonen om klassifikasjon og organisering av kunnskap utviklet seg fra et bibliografisk paradigme til noe langt bredere, siden metadata og klassifikasjon er avgjørende for både brukervennlighet og legitimitet. Økt bevissthet om klassifikasjonspraksiser i moderne kultur setter fokus på hvordan kategorisering både er en dagligdags oppgave og en sterkt kulturell og politisk aktivitet, med konsekvenser for både de som blir klassifisert og de som klassifiserer.

Plenumsforedrag grensesnitt: Jordan Magnuson -  Game Poems and Born-Videogame Poetics

Jordan Magnuson er en spilldesigner og mediekunstner som utforsker hvordan videospill kan uttrykke menneskelige erfaringer på poetiske og kulturelt resonante måter. Han er for tiden førstelektor i spill og mediekunst ved University of Southampton og var Fulbright-stipendiat i digital kultur ved Universitetet i Bergen i 2024–25.

Ideen om at videospill kan være dikt føles som et «overgrep mot anstendighet», for å sitere spillforsker Piotr Kubiński. Dikt er tross alt ord, mens spill består av 1-ere og 0-er og blinkende lys. Og går man nærmere, blir forskjellene bare tilsynelatende større: spill henger sammen med rask handling og objektorientert ytre opplevelse, mens poesi ofte er bundet til langsomhet, tvetydighet og utforskning av indre liv. Disse tilsynelatende motsetningene mener jeg stammer mindre fra medienes iboende egenskapene enn fra hvordan strenge taksonomier og forutinntatte forestillinger om likhet påvirker oss i møte med dem. Når vi leser noe som er merket «dikt», er vår oppmerksomhet formet av det; Når vi møter noe som er merket «videospill», er vår oppmerksomhet formet annerledes – og det blir vanskelig å forestille seg en sammenheng eller et rom imellom.

Mitt forslag er at det å se på dikt og spill som grensesnitt kan hjelpe oss med å bygge bro over disse antatte forskjellene. Dikt kan forstås ikke bare som grupperinger av poetiske ord, men som et grensesnitt mellom språk og subjektiv menneskelig erfaring. Videospill kan på samme måte forstås som et grensesnitt mellom kode og menneskelig erfaring. Hvis vi nærmer oss mediene på denne måten, er det ingen grunn til at spill ikke også kan fungere som poetiske grensesnitt, som formidler subjektiv opplevelse, metafor, rytme, tvetydighet og ritual gjennom spilling og interaksjon.

Ved å trekke på rammeverk fra lyrikkstudier, digital humaniora og datamedier, og se på eksempler fra lyrisk poesi, digital poesi og eksperimentelle videospill, vil jeg utforske hva som får “diktets grensesnitt" til å fungere, og undersøke hvordan de samme egenskapene kan fungere i videospill - selv i spill som ikke inneholder ord. Målet mitt er å vise hvordan grensesnittperspektiver kan "få kjente objekter til å være som om de ikke var kjente" (Percy Shelley) og skissere en videospillpoetikk som kan være nyttig for både forskere og utøvere innen digital kultur.

Praktisk informasjon

Det vil ikke være konferanseavgift, men deltakere må betale reise og opphold selv. 

Konferansen vil finne sted på Universitetet i Innlandet, studiested Hamar, som er i gangavstand fra Hamar togstasjon:

Hamar stasjon ligger på toglinje RE10 mellom Drammen/Asker og Lillehammer eller F6 mellom Oslo S og Trondheim, mindre enn en time nord for Oslo Lufthavn Gardermoen. For reiseinformasjon, se: VY.no eller entur.no

Det er flere hoteller innenfor gangavstand til konferanselokalene:

• Thon Hotell Victoria
• Scandic Hamar
• Clarion Hotell Astoria
• Vikingskipet hotell og spiseri

I tillegg finnes det hoteller i utkanten av Hamar, hvis man reiser med bil.

Temaer av særlig interesse

• Utvikling og bruk av verktøy for data-drevne studier av kultur
• Data-drevne studier av kultur som infrastruktur eller del av infrastruktur
• Bruk av digitale verktøy og/eller metoder for å studere humaniora, eller underliggende fagfelt
• ABM-institusjoner som formidlere av data og verktøy for DH-forskning (særlig tilgang, integrering og gjenbruk av data)
• Visuelle grensesnitt og visuelle epistemologier: Visualisering av data (inkl. bruk av GIS-teknologi)
• Datafeministiske eller teknografiske studier (f.eks. situerte data analyser) av teknologi og grensesnitt, særlig AI-teknologier
• Studier av infrastrukturelle vilkår for kulturelle fenomener
• Digital edisjonsfilologi
• Utfordringer og muligheter for bevaring, vedlikehold og kuratering av digital kultur (f.eks. spill og interaktiv litteratur) eller digitalisert kultur(arv).

For verkstedsbidrag er vi særlig interessert i verksted som tar for seg ulike programvarer og annen forskningsrettede brukergrensesnitt som kan tas i bruk av forskere og andre fagpersoner for å jobbe med digital eller digitalisert materiale.

Invitasjon til deltakelse

For mer informasjon, se: Call for papers DHKO 2025

Innsendte sammendrag skal være på maks 1600 tegn (ca. 300 ord). Det åpnes for to typer presentasjon. 20 minutters presentasjoner med 10 minutter for diskusjon, og kortere idépresentasjoner på 10 min med 5 minutter for spørsmål/diskusjon. Sammendrag bør spesifisere lengde på presentasjonen. Sammendrag for verksted skal også være på maks 1600 tegn (ca. 300 ord). Meld her inn ønske om lengde på verksted skal være 45min eller 2x45 min.

Fristen for innsending av abstract er 15. august 2025. Send inn ditt bidrag til: dhko2025@inn.no

Spørsmål?

• Ta kontakt med konferanseadministrasjonen

Om DHKO

DHKO er en løst organisert gruppe av akademikere som har interesse for og/eller befinner seg i digital humaniora, både i bred og smal forstand. Dette innebefatter:

• Humanistiske perspektiver på det digitale, digital teknologi og på digitalt materiale.
• Bruk av software og digitale metoder for analyse og tolkning i humanistisk orientert forskning.

Siden humanistisk materiale ofte har en tilknytning til arkiver, biblioteker og museer har nettverket en nær relasjon til ABM-feltet og det knytte forskningen opp mot, og med, kultur og informasjonsinstitusjoner. Med begrepet kulturorganisasjon mener vi det som innebefatter organisering, lagring, og tilgjengeliggjøring av kulturelle artifakter og kultur som data. Med andre ord; infrastrukturelle forhold.