– Skolene må gjøre seg klare til å ta imot flyktningbarna
- E-post
- thor.skrefsrud@inn.no
- Telefon
- +47 62 51 78 98
Mange av flyktningene som har strømmet over grensen til Ukrainas naboland kommer til å reise videre. Noen av dem til Norge. Hvor mange vet vi ikke, men forberedelsene er i gang, også blant lærere og på skolene.
Professor i pedagogikk Thor André Skrefsrud har forsket på mangfold i klasserommet og hvordan skolen best kan møte nyankomne barn som ikke kan norsk.
– For lærere handler det om kunne møte de forskjellige behovene som de ulike gruppene med elever har. Å få øst-europeiske elever i klassen vil være ganske annerledes enn å få nyankomne fra Syria eller Somalia. De fleste vil ha fullverdig skolegang. De er trolig vant til et strengere skolesystem enn det norske og vil ha forventninger til andre og mer formidlingsorienterte måter å drive undervisning på enn det som er vanlig i Norge.
Mangfoldskompetansen i norske skoler kan være varierende og avhengig av enkeltlærere.
– Elevene må ikke oppleve at de kommer til den norske skolen med blanke ark. De kan noe, og har med seg noe verdifullt av kunnskaper og kompetanse. Det handler om å trekke linjer mellom elevenes ulike livsverdener og sammenligne det elevene kjenner og vet fra før, med den norske skolehverdagen og å kunne skape meningsfulle møter for eleven både faglig og sosialt, sier Skrefsrud.
Trenger hurtigopplæring
- E-post
- lars.lien@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 02 85
En annen som er opptatt av hvordan vi skal ta i mot flyktningene fra krigen i Ukraina, er Lars Lien.
Han er psykiater og professor på høgskolen der han blant annet leder en traumeforskningsgruppe som har jobbet mye med mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser og som har opplevd kriser.
Professoren mener blant annet det er svært viktig å sette i gang hurtigopplæring av de som skal møte de ukrainske flyktningene i Norge. Og det må skje nå. – Det er viktig å være forberedt når det kommer folk til oss som har opplevd krig, sier Lien.
Lien har skrevet en lærebok om flyktningers psykiske helse og er også leder i Norsk Psykiatrisk forening.
Europas syke, syke mann
- E-post
- gjermund.rongved@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 80 09
Gjermund Forfang Rongved er førsteamanuensis i økonomisk historie og internasjonale studier ved Høgskolen i Innlandet.
I en kronikk i Minerva stiller Rongved spørsmålet om de økonomiske sanksjonene blir spikeren i kista for Putins russiske imperium.
Om Russland til slutt vinner krigen med en total seier over Ukraina, har Putin trolig skapt seg et mareritt, skriver førsteamanuensisen.
Og han skriver videre og svarer på sitt eget spørsmål: "Putin har skapt en situasjon hvor han – selv om han tilsynelatende skulle vinne militært eller via forhandlinger – ikke kan oppnå målene sine. Både en full militær seier og en fremforhandlet løsning peker mot en dyp svekkelse av det enorme russiske riket og Putins mulige fall."
– Maktpolitikk fra forrige århundre
- E-post
- marianne.riddervold@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 04 29
Marianne Riddervold er professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet og har forsket mye på forholdet mellom stormaktene med et særlig fokus på Europa og EUs utenriks- og forsvarspolitikk.
Hun sier Putins invasjon av Ukraina vil føre til varige endringer i forholdene i Europa.
– Dette endrer det sikkerhetspolitiske landskapet. Nå må man forholde seg til Russland som en aggressiv og uforutsigbar aktør som snakker et maktpolitisk språk som vi kjenner fra 1900-tallet. Jeg tror vi vil se store endringer framover, sa hun i NRK TVs direktesending 25.februar.
EU vil få en sentral rolle i tida framover som nærmeste nabo til Ukraina, mener hun.
Hun har også uttalt seg om at Putin egentlig ønsker en regimeendring. Det er hun intervjuet om i denne artikkelen på nrk.no.
I dette intervjuet med Nyhetsmorgen i NRK 3.mars snakker hun om muligheten for at flere land kan bli medlem i NATO.
– Snakk med barna
- E-post
- karin.boson@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 00 55
Krigen som nå foregår nært på oss kan virke spesielt skremmende på barn.
Førsteamanuensis Karin Boson ved Institutt for psykologi har jobbet mye med kriser og hvordan vi voksne kan hjelpe barn å håndtere dem.
– Barn behøver å vite at de kan snakke med de voksne, men de behøver ikke vite alle detaljer. Det er viktig at vi skjermer barn og unge, de trenger ikke ta del i den brutale voksenverdenen vi ser nå. Det er helt greit å skru av nyhetene og ta en pause, sier Boson i et intervju med NRK TV.
I et intervju på TV2.no gir Boson råd om at foreldre bør forholde seg til fakta og tilpasse ordbruken ut ifra barnets modningsnivå.
Boson ber oss også ta et ansvar for de vi møter som trenger støtte.
– Når vi er redde, har vi større behov for at noen tar kontakt og viser omsorg, skriver hun i en kronikk i GD og i et TV-intervju med NRK.
Hun har et klart råd til de av oss som kjenner noen som har slekt i Ukraina: vis omsorg.
– Det kan være så enkelt som at man bare tar kontakt og sier «jeg vet ikke om du vil prate med meg, men jeg vet at du har slekt i Ukraina, og jeg vil bare si at jeg bryr meg», forteller hun til nrk.no.
– Er Norge godt nok forberedt på nye kriser?
- E-post
- bjorn.bakken@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 05 12
Utviklingen i Ukraina og den internasjonale spenningen gjør at scenarioer som for kort tid siden var fjerne, ikke lenger er det.
Bjørn Tallak Bakken, forsker på samfunnssikkerhet og beredskap ved Høgskolen i Innlandet, mener nordmenn i altfor liten grad er forberedt på kriser. At vi kunne oppleve en pandemi, visste vi godt. Likevel var vi dårlig forberedt da den kom.
– Det som for kort tid siden var fjerne scenarioer, er ikke det lenger. Vi, og mange med oss, ble tatt litt på senga med pandemien. Nå står vi igjen i en situasjon der det er behov for å mobilisere beredskapen i sivilbefolkningen, sier Bjørn Tallak Bakken i denne artikkelen på inn.no.
Forskeren mener myndighetene må komme på banen og minne sivilbefolkningen på hvordan hver enkelt av oss kan forberede oss. Han nevner kjente «preppe-tiltak» som å tappe vann på kanner, bygge opp et lager av hermetikkmat, brensel og nødvendige medisiner.
Tallak Bakken uttaler seg også i en artikkel på nrk.no om tilfluktsrom i Norge. Han sier blant annet at parkeringshus som finnes under leilighetsbygg kan brukes.
– Russland vil lide
- E-post
- ole.gunnar.austvik@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 82 46
Professor i petroleumsøkonomi, Ole Gunnar Austvik, mener sanksjoner og mistro vil være skadelige for både Russland og Vesten, men verst for Russland. Det fordi den russiske økonomien er svært avhengig av inntektene fra olje og gass.
Russland vil lide økonomisk og EU-landenes vil forsøke å bli mindre avhengig av russisk olje og gass.
Han sier det er uvisshet hvordan krigen kan ramme flyten av olje- og gass til Europa.
– Hvis alt stopper opp, blir det ganske dramatisk. Men det er et stort spenn mellom ytterpunktene så langt, sier han til NRK.
– Sanksjoner er nesten det eneste vi kan stille med, fordi vi vil ikke inn i en væpnet konflikt direkte, sier han i denne artikkelen i VG.
Cyberangrep i Ukraina – forventet og antiklimaks
- E-post
- mass.lund@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 59
– Cyberangrepene vi ser i Ukraina nå er en del av den politiske konflikten, men ikke en del av den militære operasjonen.
Det skriver professor i cybersikkerhet på Handelshøgskolen – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap på Rena, Mass Soldal Lund, i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Soldal Lund, som har permisjon fra Forsvarets høgskole, har som forsker jobbet med cybersikkerhet i en militær sammenheng, og jobber nå spesielt med såkalt hybrid krigføring.
Han tror vi kan se mer og mer cyberangrep fra russisk side, men det er ikke gitt at det skjer, som noen later til å tro.
Det vi har sett til nå av cyberangrep mot ukrainske mål har vært små angrep og ikke særlig vellykkede angrep, mener Soldal Lund.
Folkerett og Ukraina
- E-post
- yuliya.chernykh@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 75 44
Yuliya Chernykh fra Ukraina er jurist og førsteamanuensis på Institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier på Høgskolen i Innlandet.
Hun forsker og underviser i internasjonal tvisteløsning og hennes fagfelt inkluderer ukrainsk rett, folkerett og internasjonal privatrett.
Hun forsker altså på svært relevante temaer for det som skjer i Ukraina nå.
Hellig krig i Ukraina?
Error: https://www.inn.no/finn-en-ansatt/vebjorn-horsfjord.html?vrtx=vcf does not exist
– Ukraina-krisen er ikke en religionskonflikt. Men uansett hvordan det utvikler seg, vil Putin og kirken fortsatt ha sammenfallende interesser.
Det skriver Vebjørn Horsfjord i en kronikk i Aftenposten. Horsfjord er professor i religion, livssyn og etikk og jobber på institutt for samfunnsfag og RLE.
HINN-professoren skriver i kronikken at det under overflaten av Ukraina-konflikten lurer en strid mellom to av verdens aller fremste kirkeledere, patriarkene av Moskva og Konstantinopel (Istanbul). Uenighet om kirkelig overhøyhet over Ukraina gir den mektige russisk-ortodokse kirken og Russlands president Vladimir Putin sammenfallende interesser, skriver Horsfjord.
– Vi ser at forholdet mellom president Putin og kirken er blitt tettere de ti siste årene. Putin har hevet seg på kirkens verdensoppfatning, om at det er en kamp mellom den russiske sivilisasjonen og et dekadent Vesten som går i oppløsning, sier Vebjørn Horsfjord i en reportasje i Aftenposten 13. mars.
Horsfjord er også intervjuet i Vårt Land – tittelen på den reportasjen er: Religionsforsker: – «Tradisjonelle verdier» har tatt evangeliets plass i Russland (må ha abonnement).
9. mars var han gjest på NRK P2s Ekko og snakket om disse temaene. Hele det intervjuet med han kan du høre her.
– Patriotisk presse under Krim-konflikten
- E-post
- oyvind.kalnes@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 80 52
Etter Russlands invasjon av Krim i 2014, studerte Øivind Kalnes norske mediers dekning av konflikten.
Kalnes er amanuensis ved Internasjonale studier på HINN.
I artikkelen «Cultures of anarchy: Images of Russia in the narrative of Norwegian mainstream news media during the Ukraine crisis 2014», skriver Kalnes sammen med Nina M. Bjørge fra NTNU om tre store norske aviser dekning.
«Norske mediers narrativ var relativt konsekvent i å framstille det som Russland velger en vei som leder bort fra å være en rival av Norge og Vesten, til å bli deres fiende.»
Analysen viser at pressen stort sett fulgte «patriotiske normer» og unngikk kritikk av regjeringen.
– Påvirker ikke reiselysten
Error: https://www.inn.no/finn-en-ansatt/veronica-blumenthal.html?vrtx=vcf does not exist
At det nå er full krig i et land på det europeiske kontinent gjør inntrykk på oss alle.
Reiselivsforsker Veronica Blumenthal tror ikke det som nå skjer vil påvirke vårt reisemønster.
Erfaringer fra andre kriser tilsier at en eventuell negativ reaksjon i markedet blir av kort varighet:
– Vi vil kanskje se at reiseaktiviteten til land som geografisk ligger i nærheten av Ukraina vil dempe seg noe, i alle fall frem til situasjonen er mer avklart. Generelt sett tror jeg imidlertid ikke at reiselysten blir redusert av det som skjer, sa forsker Veronica Isabel Blumenthal ved Høgskolen i Innlandet til flysmart24 i krigens første uke.
Kontakt forskningsformidlerne ved Høgskolen i Innlandet:
- E-post
- ole.ringlund@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 02 71
- E-post
- erlend.moe@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 80 28