Tester det som kan bli framtidas gjødsel

Forskere ved Høgskolen i Innlandet tester ut gjødsel som kan gi store endringer i jordbruket og redusere klimautslipp. 

Forsker Thomas Cottis med den tyntflytende gjødselen på glass

Forsker Thomas Cottis med den tyntflytende gjødselen på glass (foto: Erlend Moe/HINN)

De første forsøksfeltene er etablert i gras og korn på Blæstad utenfor Hamar. Her skal forskerne fra Høgskolen i Innlandet måle størrelsen på avlinger og den nye gjødseltypens effekt på livet i jorda.

Det er selskapet N2 Applied som har utviklet og patentert gjødseltypen, som er basert på husdyrgjødsel. Se video lenger ned i teksten. Gjødselen kalles blant annet Neo og håpet er at den i framtida kan redusere jordbrukets behov for kunstgjødsel. Den såkalte «supergjødsla» har fått oppmerksomhet i både inn- og utland, blant annet i denne NRK-reportasjen i fjor. 

I tre år skal forskerne ved Høgskolen i Innlandet sammenligne avlinger, jordliv og klimaeffekter i forhold til vanlig husdyrgjødsel eller kunstgjødsel.

– Dette er veldig spennende og virkelig verdt å forske på. Potensialet er stort, sier høgskolelektor Thomas Cottis. 

 

Dette er ett av flere forskningsprosjekter ved Institutt for jordbruksfag som går på hvordan landbruket kan bli mer klimavennlig (se nederst).

Klimaeffekter

Målet for N2-Applied er at den kortreiste, organiske gjødselen skal produseres på hvert enkelt gårdsbruk i en relativt liten reaktor hvor møkk fra husdyr blandes med nitrogenoksider.

Klimaeffekten ligger i å erstatte kunstgjødselen, som når den framstilles krever fossil energi. Samtidig reduserer prosessen utslippene av ammoniakk fra husdyrmøkk. 95 prosent av de norske utslippene av denne klimagassen kommer fra landbruket.

Gjennom behandlingen dobles mengden av nitrogen i gjødsla og pH senkes så mye at tapene av ammoniakk fra husdyrgjødsla kan reduseres til et minimum.

På toppen av det hele skal det ifølge selskapet også bli lønnsomt for bonden, som kan redusere kostnadene til innkjøpt gjødsel.

Prosessen

Elektrisk kraft og luft er de viktigste råvarene under produksjonen av den nitrogenrike plasmaen som tilsettes husdyrgjødsla.

Mer i detalj (for dem som henger med på sånt): N2-plasmareaktoren henter nitrogen fra luft ved å splitte N2- molekylene i luften. Disse frie N-atomene reagerer så med oksygen og det dannes salpetersyre og salpetersyrling. Dette er sterke organiske syrer som raskt senker pH i flytende husdyrgjødsel eller biorest fra biogassproduksjon. Nitrogenet i salpetersyrene er gjødsel for planter.

Resultatet er altså det som N2 Applied kaller «supermøkk». Troen på «møkkaprosjektet» er stor blant investorer, og selskapet var ifølge Dagens Næringsliv verdt 245 millioner kroner i januar i år. 

De første maskinene skal ut i markedet til norske bønder i år, og prisen skal være «omtrent som en traktor».

I feltet

Tre av sju forsøksfelt er nå etablert. Når vi møter Thomas Cottis og kollegene er førsteslåtten nettopp unnagjort, og de gjødsler gras-prøvefeltet på ny med den tyntflytende gjødsla og de andre gjødseltypene. Forskjellene på prøvefeltene i korn begynner så smått å vise seg i den knehøye åkeren.

Det de kan se så langt er lovende, forteller Cottis, men fortsatt vet de lite om hvor godt gjødsla fungerer på plantevekst, klima og jordliv.

– Nå skal vi oppsummere kvalitet og avlingsmengde etter slåtten her på Blæstad og i de andre forsøksfeltene i Hokksund og i Trøndelag. Feltene skal ligge i tre år, først da vet vi effekten.

Tømmer møkk med kanne
Gjødslingen i forsøksfeltet foregår med kanner

NMBU og forsker Peter Dörsch foretar gassmålinger, og med resultatene derfra skal de beregne klimaeffektene.

Han understreker at han går inn dette med en nøytral innstilling, men så langt ser det svært lovende ut:

– Jeg må si jeg er overraska over Neo-gjødsla. Jeg hadde ikke trodd det skulle være så stor forskjell i veksten i feltene, sier han og peker utover kornåkeren. 

Lønnsomhet

Cottis er spent på om det kan bli en fornuftig lønnsomhet i gjødselproduksjonen for den enkelte bonde.

– Hovednøkkelen for at det skal lønne seg på en gård å investere i en slik maskin er strømforbruk, at maskinen kan produsere ganske kontinuerlig og at gjødsla kan lagres.

Så er spørsmålet om dette er starten på et industrieventyr som samtidig kan gjøre jordbruket mer klimavennlig. Forskningen som gjøres på Høgskolen i Innlandet de neste tre åra kan være med å gi svar på det.

Prosjektet "Plasmabehandlet husdyrgjødsel - gjødselvirkning, miljøpåvirkning og klimagassutslipp" har et totalbudsjett på 15 millioner kroner over tre år og er finansiert av Forskningsrådet med N2 Applied som prosjekteier. HINN og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har ansvar for hver sin arbeidspakke i prosjektet.

Kontakt: 

Thomas Cottis, høgskolelektor ved Institutt for jordbruksfag ved HINN:
E-post thomas.cottis@inn.no, telefon 62 54 16 16/905 59 796

Kåre Gunnar Fløystad, kommunikasjonsansvarlig N2 Applied:
E-post kare.gunnar.floystad@n2.no, telefon 951 80 221

 

Institutt for jordbruksfag ved Høgskolen i Innlandet på Blæstad bidrar til forskning på flere av de viktigste tiltakene i Landbrukets klimaplan: 

Fangvekster i korn

Fangvekstene som gras, kløver og andre plantearter som dyrkes sammen med eller etter korn kan bedre jordstruktur og binde karbon som blir værende i jorda. HINN samarbeider med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) om å dokumentere karbonbindingen av fangvekster i Norge. I tillegg utprøver Institutt for jordbruksfag forbedring i dyrkingsteknikker for praktisk korndyrking.

Biogass

Biogass av husdyrgjødsel gir karbonnøytralt drivstoff og det kutter utslipp av metan fra husdyrgjødsel. På Blæstad har HINN et eget testlaboratorium for biogass og i et tverrfaglig samarbeid  har forskere blant annet funnet at man kan få mer biogass ut av husdyrgjødsel ved å tilsette vombakterier fra elg.

Karbonbinding med biokull

Treflis og annet overskuddsmateriale fra skog omdannes til varme og biokull gjennom pyrolyse. Biokullet kan så spres på dyrket jord og bidra til bedre jordstruktur og høyere avlinger. 1 tonn biokull spredd på 1 dekar jord binder om lag 3000 kg CO2 i over 100 år. Forsøkene med biokull gjøres i samarbeid med selskapet Standard Bio.

Av Erlend Moe
Publisert 10. juli 2020 10:38 - Sist endret 13. jan. 2022 12:53